Fra prinsesse til monster.

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten, lei meg og skuffet . Min datter på 16 har blitt til et helvete. Jeg fatter ingenting. Frekk,obsternasig,manipulerende, rett og slett helt uspiselig! Jeg klarer snart ikke være i samme hus som henne. Vet at tenårene er en utfordring,men hun her drar jo det til nye dimensjoner. Er det et lite glimt av ro og fred så raserer hun det på 2 sek. Kjenner det går på helsa løs. Blir rett og slett deprimert. Vondt i hodet,nakke ,magen.  Hva fanken skal man gjøre?!

Anonymkode: 393f6...185

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så sliten, lei meg og skuffet . Min datter på 16 har blitt til et helvete. Jeg fatter ingenting. Frekk,obsternasig,manipulerende, rett og slett helt uspiselig! Jeg klarer snart ikke være i samme hus som henne. Vet at tenårene er en utfordring,men hun her drar jo det til nye dimensjoner. Er det et lite glimt av ro og fred så raserer hun det på 2 sek. Kjenner det går på helsa løs. Blir rett og slett deprimert. Vondt i hodet,nakke ,magen.  Hva fanken skal man gjøre?!

Anonymkode: 393f6...185

Kanskje hun har vært utsatt for noe ubehagelig og ikke klarer å si fra ? 

Anonymkode: a9c58...643

[eller]

Hent frem tålmodigheten du ikke visste du hadde og unngå å bli sint. Vær klar og tydelig, ikke la kommentarer påvirke deg. Det er noen år, så får du henne tilbake. Har hun et ok forhold til faren?

[Hr. Aktiv]

Du er nødt til å ta tak i situasjonen og sloss deg igjennom det. Være konsekvent og sette klare retningslinjer. Du må være rettferdig og rose det som er bra. Du vil få masse slosskamper der du må stå i stromen og ikke gi deg. Sagt er sagt. Sett klare krav og konsekvenser ved brudd på reglene. Inndraging av tv og internett/telefon er en fin ting. Sitte i gangen å furte er en annen fin ting. Hun må også delta på oppgaver hjemme ikke som straff, men for at det forventes av henne. 

[AnonymBruker]

Det er dessverre sånn mange jenter blir i den alderen. Ikke lett å gi noen gode råd, men tror du bare må prøve å prate med datteren din. Ikke sikkert hun vil høre på deg, men kan du alliere deg med faren? Sette grenser og forklare grunnen, ikke lett men fins nok ingen mirakelkur.

Anonymkode: 3c2a4...5e7

[AnonymBruker]

2 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Du er nødt til å ta tak i situasjonen og sloss deg igjennom det. Være konsekvent og sette klare retningslinjer. Du må være rettferdig og rose det som er bra. Du vil få masse slosskamper der du må stå i stromen og ikke gi deg. Sagt er sagt. Sett klare krav og konsekvenser ved brudd på reglene. Inndraging av tv og internett/telefon er en fin ting. Sitte i gangen å furte er en annen fin ting. Hun må også delta på oppgaver hjemme ikke som straff, men for at det forventes av henne. 

Takk for svar. Skal absolutt prøve en god del av de tiltakene der!

Anonymkode: 393f6...185

[dainty]

her kommer de frem. folk som spyr ut adjektiver uten å faktisk forklare hva som skjer. 

vær snill med folk. 

Endret 9. januar 2020 av dainty

[AnonymBruker]

3 timer siden, eller skrev:

Hent frem tålmodigheten du ikke visste du hadde og unngå å bli sint. Vær klar og tydelig, ikke la kommentarer påvirke deg. Det er noen år, så får du henne tilbake. Har hun et ok forhold til faren?

Takk💖 faren for absolutt å bryne seg på han og,men opplever begge at jeg er den som får de største vingeslagene

Anonymkode: 393f6...185

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er dessverre sånn mange jenter blir i den alderen. Ikke lett å gi noen gode råd, men tror du bare må prøve å prate med datteren din. Ikke sikkert hun vil høre på deg, men kan du alliere deg med faren? Sette grenser og forklare grunnen, ikke lett men fins nok ingen mirakelkur.

Anonymkode: 3c2a4...5e7

Jeg og min mann har et godt samarbeide sånn sett,men akkurat nå så er det som å temme en villhest 😬

Anonymkode: 393f6...185

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun har vært utsatt for noe ubehagelig og ikke klarer å si fra ? 

Anonymkode: a9c58...643

Spurt henne om det ,men sier selv hun har det fint. Få men nære venner og opplever at relasjonen den imellom er ok. Men gudene vet. Kan jo skje mye som jeg ikke får med meg. Men så var det å få en ørsters i tale da 

Anonymkode: 393f6...185

[AnonymBruker]

Jeg er 21, og jeg var ikke noe bedre selv. Var ikke manipulerende, men jeg var jævlig drittunge. Jeg vokste det av meg, og det tror jeg nok datteren din også kommer til å gjøre. Du bør ta en prat med hun og spørre om det går bra, eventuelt om det har skjedd noe. Det kan hende det er et rop om hjelp, selv om det ikke virker sånn i det hele tatt. Var sånn selv! Hvis dette begynner å bli en del av personligheten hennes, råder jeg deg å sjekke henne. Det er ikke sunt å leve i hus med noen som suger ut energien din, selv om det er datteren din og du elsker henne. Håper det ordner seg❤️🥰 

Anonymkode: 9d23b...4e9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er 21, og jeg var ikke noe bedre selv. Var ikke manipulerende, men jeg var jævlig drittunge. Jeg vokste det av meg, og det tror jeg nok datteren din også kommer til å gjøre. Du bør ta en prat med hun og spørre om det går bra, eventuelt om det har skjedd noe. Det kan hende det er et rop om hjelp, selv om det ikke virker sånn i det hele tatt. Var sånn selv! Hvis dette begynner å bli en del av personligheten hennes, råder jeg deg å sjekke henne. Det er ikke sunt å leve i hus med noen som suger ut energien din, selv om det er datteren din og du elsker henne. Håper det ordner seg❤️🥰 

Anonymkode: 9d23b...4e9

Tusen takk for svar! Skal absolutt ta en prat med henne igjen 💖💖💖💖 

Anonymkode: 393f6...185

[ntrane]

opplevde selv min mor som ulogisk, autoritær og hyklersk i tenårene.

selv tror jeg at man må holde en rasjonell, oversiktelig og riktig bane for å håndtere slike tenåringsjenter.

tenåringsjenter er svært opptatt av å være sååå voksen. hadde forholdt meg til sakens kjerne og konfrontert henne når nødvendig. forklare hvorfor man gjør slik og slik og få henne til å forstå.

min søster flyttet ut av huset som 16 åring. kan forstå begge parter, hun en dritunge og min mor som nevnt autoritær og av og til latterlig. det tok bokstavelig talt rundt 15 år før de ble litt mer omgjengelige. mest pga barn.

[absinthia]

Da setter du deg rett og slett ned og tenker deg godt om når det gjelder hva du synes er vanskeligst. 
 

Er det slik at hun forlanger at du skal gjøre ting for henne - f.eks klager over at du ikke har vasket yndlingsklærne - gi henne ansvar for å vaske klærne selv. 
 

Synes du at hun snakker ufint til deg i visse situasjoner? - La oss si at du f.eks har kjørt og hentet henne et sted og at hun ofte klager over at du ikke straks legger alt til side for å hente henne her og der.

 Si fra på en veldig saklig måte når det samme skjer i den samme situasjonen. Du skal ikke påføre henne skam eller legge det frem på en slik måte at hun virker som et dårlig menneske, men være  helt ærlig og f.eks si: Jeg blir faktisk i dårlig humør av at du snakker til meg på en slik måte. Når du ringer for å bli hentet, så er det ofte at jeg driver på med noe annet som jeg må gjøre ferdig og nå er du såpass voksen at du klarer å vente ti minutter ekstra. Dersom jeg skal være nødt til å forberede meg på å bli kjeftet på, når jeg gjør deg en tjeneste, så tror jeg at jeg slutter å kjøre deg hit og dit, når det ikke er noe svært viktig som skal foregå. 
 

Ikke kjeft eller sutre - bare si fra som en saklig og ærlig tilbakemelding om at dette ikke er ok. 
 

Ikke klag eller irettesette henne for absolutt all småfrekkhet og utakknemlighet - velg deg noen faste punkter.

Ellers - jobb med relasjonen deres på en positiv måte, gi henne tilbakemelding på alt det som er bra som hun gjør og ta dere gjerne en liten reise eller noe annet positivt i noen dager - bare dere to. 

I mens du jobber med dette kan det godt hende at hun plutselig har kommet over i en annen og mer fornuftig fase - jeg syntes at slikt begynte å gi seg etter at de nærmet seg omtrent 18 og hjernen hadde utviklet seg noen hakk. 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg var skikkelig ille! Foreldrene mine var sikkert utrolig slitne, og jeg gjorde ting som ikke var greit og som de sikkert visste om. Jeg kunne ikke snakke med dem følte jeg . De sa ihvertfall ikke det. De var bare negative til alt jeg gjorde (og det skjønner jeg jo)... 

En samtale hvor jeg bare kunne fortelle uten at det skulle bli noe greier, og de bare ville høre på meg uten å bli sinte, kanskje noe indirekte hjelp.. Det hadde hjulpet en del her. 

Anonymkode: 033a8...53f

[AnonymBruker]

Kanskje hun må få mer frihet under ansvar? Ta en prat med henne om hvordan hun ønsker at ting skal være, og hva hun vil bidra med for at det skal fungere. Det er lett å havne i et mønster med barneoppdragelse, og det er så mange glidende overganger at man som foreldre ikke alltid ser at barnet nå har begynt å bli mer voksent, og at man må endre på rutinene i heimen. Vi har en tiåring som plutselig ble kjempevanskelig å ha med å gjøre. Det hjelper litt å gi henne mer frihet, under forutsetning av at hun takler denne friheten på en ansvarlig måte.

Anonymkode: dc772...db1

[emilie123]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Skal absolutt prøve en god del av de tiltakene der!

Anonymkode: 393f6...185

Holdt ut, det kommer bedre tider.  Hadde selv et tenåringsmonster i noen år, men da hun ble rundt 18 så var den gode og fornuftige jenta tilbake.  Fortsett med å være tydelige og trygge foreldre (er kanskje det beste rådet jeg kan gi)

 

[eller]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk💖 faren for absolutt å bryne seg på han og,men opplever begge at jeg er den som får de største vingeslagene

Anonymkode: 393f6...185

Vi hadde noen tøffe år, tenåringsdatteren og jeg. En klok kvinne jeg kjenner sa til meg at jeg var heldig som hadde en datter som var så trygg på meg at hun kunne smelle med dørene uten å være redd for at forholdet mellom oss tok skade. Det var fint sagt, og viser at hvordan vi ser på en utfordring er avgjørende for hvordan vi løser den.

De er under ombygging, ungdommene, og mange jenter opponerer - spesielt mot mødrene.

[Edie]

Ryddet for forherligelse av lovbrudd, brukerdebatt og svar til dette.

Edie, adm.

[AnonymBruker]

På ‎08‎.‎01‎.‎2020 den 21.57, AnonymBruker skrev:

Jeg er så sliten, lei meg og skuffet . Min datter på 16 har blitt til et helvete. Jeg fatter ingenting. Frekk,obsternasig,manipulerende, rett og slett helt uspiselig! Jeg klarer snart ikke være i samme hus som henne. Vet at tenårene er en utfordring,men hun her drar jo det til nye dimensjoner. Er det et lite glimt av ro og fred så raserer hun det på 2 sek. Kjenner det går på helsa løs. Blir rett og slett deprimert. Vondt i hodet,nakke ,magen.  Hva fanken skal man gjøre?!

Anonymkode: 393f6...185

Ring politiet! Noen dager i glattcelle kan kanskje få henne til å bli snillere.

Anonymkode: cce82...6ad