Stevnet av barnefar

[bebis80]

Dette blir et noe langt innlegg og jeg har full forståelse for at ikke alle ønsker å lese gjennom alt.

Min X og jeg har bodd fra hverandre i over 6 år. Vi har et barn sammen, en herlig gutt på ca 7 år. Min X er det man kan karakterisere som en manipulator/ sosiopat ( ja, jeg er klar over at dette kun er å regne som en påstand fra min side). Da jeg endelig klarte å komme meg vekk fra ham fortalte han meg klart og tydelig at han ikke kom til å gi seg før jeg lå «fem fot under jorda». Dette da ingen skulle gå fra ham. Jeg ble utsatt for mye vold både psykisk og fysisk under, gjennom og etter graviditeten. Jeg ble en av disse som det er lett å dømme, «svak personlighet som velger å bli istedet for å dra». Har nå i senere tid blitt diagnostisert med PTSD etter å ha gjennomgått mye dritt både under og etter dette samlivet.

For ca halvannet år siden startet det virkelige helvetet. Jeg valgte å ta imot hjelp i form av en frivillig innleggelse ved DPS etter et suicidalforsøk. Jeg er en av disse som utad fremstår samlet, kontrollert og sterk, men inni var det et evig kaos. I forbindelse med innleggelse og påfølgende poliklinisk behandling fikk jeg samlet nok styrke til å frivillig delta i jobben med å sende en bekymringsmelding vedrørende omsorgssituasjonen for vårt barn når han er hos far. Dette er en sammensatt problemstilling hvor ekstrem manipulasjon og bruk av frykt som våpen iblandet noe som jeg faktisk oppfatter som genuin kjærlighet mellom far og sønn er endel av landskapet. Barnet er ekstremt loyal overfor pappa og det skal han få lov til å være. Jeg ser samtidig at han står i en ekstrem konflikt. 

Barnevernet tar saken og etter mye undersøkelser av både far og meg så konkluderer de med at ingen av oss virker å ha svekkede omsorgsevner. Samtidig så avslår far de fleste tilbud om frivillige hjelpetiltak ( i form av kurs/ veiledning etc), mens jeg takker ja og gjennomfører. Fars avslag begrunne han med at «hos han er alt helt supert og han har rett og slett ikke behov for å reflektere over sin egen rolle». Jeg vil ubderstreke at bekymringsmeldingen som har blitt sendt forut for dette presiserer at mor (jeg) ikke ønsker å forhindre kontakt mellom far og sønn, ei heller å hindre dagens samværsordning (50/50). Jeg ser at på tross av fars hat mot meg så har han mange gode elementer i seg i forhold til sønnen, og jeg ser kjærligheten dem i mellom.

Det er også verdt å nevne at far allerede har stevnet meg for noen år tilbake, den gangen for å forsøke å presse gjennom en samværsordning som skulle gå ut på å la far bestemme akkurat når han ville ha barnet hos seg og ikke, fra dag til dag. Dette da det ville passe fint i forhold til hans jobbsituasjon. Det fikk han selvsagt ikke. Det endte med 50-50 kun fordi jeg satt barnets behov først og det var regelmessighet som var avgjørende for barnet.

Summen av å måtte jobbe trippelt i flere år og miste alt av sosial kontakt med andre for å kunne betale for advokatregninger pluss å være utsatt for en ekstrem psykisk terror fra far i flere år var altså det som gjorde at jeg til slutt ga opp og forsøkte å ta livet mitt.

 

Jeg har akkurat klart å stable meg sånn nogenlunde på bena igjen, så smeller det på nytt. Jeg har stor forståelse for at det å få bekymringsmelding mot seg er et hardt slag. Fars reaksjon er å få naboer av ham som ikke en gang vet hvem jeg er (!) til å skrive falske bekymringsmeldinger mot meg .De blir stilltiende gjennomskuet av barnevernet, altså ikke agert på etter undersøkelser. Deretter truer han barnet til å fortelle på skolen at jeg banker samboeren min (!). Og til slutt, når ikke det holder så fremsetter han påstander om at jeg slår barnet. Han manipulerer barnet slik at det i frykt ikke tør si annet enn at det vil bo hos far og mindre hos meg. Hjertet mitt blør for barnet som ikke har noen skyld i dette.

 

Nå har far stevnet meg på nytt, denne gangen med påstand om at det er livsfarlig for barnet å tilbringe tid med meg. Han har ingen støtte hos barnevern, helsevesen, skole eller barnehage i sine påstander, da disse opplever at barnet virker å ha det bra hos meg. Jeg har oppsøkt og betaler i dyre dommer for en dyktig psykologspesialist som er ekspert på traumebehandling og får god støtte i å stå oppreist i denne situasjonen. Jeg har en flott familie rundt meg som støtter og stiller opp.

Når mørket faller på ute og det nærmer seg natt så starter hjertet å slå og de vonde tankene å kverne. Vil sosiopaten klare å overbevise retten om at jeg er gal og uegnet som mor? Jeg er i full og ansvarsfull jobb og er så svært nedkjørt.

 

Til deg som har orket å lese så langt som dette; er det noen sjans for en liten grå mus som meg å vinne over sosiopaten i retten? Med vinne mener jeg å vinne en god og trygg hverdag for barnet slik han fortjener. Jeg ber deg om å ha som utgangspunkt at jeg er sannferdig og ikke ute etter sympati. Å henvende seg her er desperasjon i en jungel det er vanskelig å se enden på. Takk💜

 

 

[AnonymBruker]

Å, jeg føler sånn med deg. All ære til deg for at du står oppreist og ikke gir opp og at fokuset ditt er på barnets beste.

Så håper jeg du har en utrolig dyktig advokat som kan komme med råd og tilbakemeldinger til deg. Det beste for barnet ville nok ha vært å være mindre hos faren, men trolig vil det ta mange år før barnet vil være enig med deg i denne vurderingen... dessverre. Jeg tenker likevel du har gode kort som gjør at faren ikke vil få gehør for sin påstand om redusert samvær med deg - så lenge du har disse til å vitne for deg. Jeg hadde nok forsøkt å få BV-tjenesten og andre til virkelig bekrefte at de vil vitne for barnet/deg, min erfaring tilsier at psykolog og BV-tjenesten trakk seg litt unna dette da det gjaldt. Her endte retten med å ta barnets perspektiv, men så hadde vi heller ikke noe 50/50 i forveien. 

Beklagerat jeg ikke kan være til mer hjelp, hold ut ❤

Anonymkode: 52e3b...da7

[AnonymBruker]

Kan ikke si så mye.. men stå på. 💗💗 husk igjennom det hele hvem du kjemper for, fokuser på det du kjemper for og ikke den du kjemper mot. Husk også at du er god nok, du er en god nok mor. 💗

Anonymkode: b70e3...700

[Hr. Aktiv]

Det jeg kan si her er at jeg skjønner din frustrasjon, men når det er såpass mange faktorer inn i bildet her så er det vanskelig å ta stilling til hvor feilene ligger og hvem av dere som er den beste. Personlig synes jeg det hadde vært bedre å tatt imot så mye hjelp som dere får til. Tviler på at løsningen ligger på forumet her.

[bebis80]

Takk skal dere ha for reflekterte svar💜 Det setter jeg stor pris på.

Til deg som synes det er vanskelig å ta stilling. Det forstår jeg godt da jeg i teorien kan skjønnmale meg selv og svartmale far. Jeg er ikke ute etter å være den beste, som sagt så ser jeg at også far har mange gode egenskaper i relasjon til sønnen. Jeg har søkt og tatt imot all hjelp jeg kan få, det er far som motsetter seg dette da han mener han ikke har behov for det. Og du har selvsagt rett i at den endelige løsningen ikke ligger på forumet her, jeg er ikke naiv. Men det er faktisk ekstremt vanskelig å navigere i denne verden når man møter denne formen for utfordringer, derfor søker jeg refleksjoner fra andre som kanskje kan se ting jeg ikke selv klarer å se😊

[bebis80]

Jeg har en dyktig og menneskelig advokat som tar barnets perspektiv og også sier meg imot om hun mener det er behov for det, så har full tillit til henne. Tror du har helt rett dessverre i at det er realistisk å forvente at barnet ikke kommer til å se faren for hvem han egentlig er i sin fulle bredde før på endel år. Jeg skal ikke være den som forteller ham det eller legger føringer i forhold til det.

[AnonymBruker]

Synes du legger for mye vekt på barnetsgode forhold til far. Om han virkelig har mishandlet deg fysisk og psykisk på den måten du beskriver burde du anmelde han og sørge for at han er milevis unna sønnen din. 

Anonymkode: 9d69e...ac1

[bebis80]

Ja AB, det er mulig du har rett. Nettopp dette er jo noe av det jeg har brukt mye tankeenergi på. Hva hvis jeg bare hadde anmeldt den gangen osv. Å anmelde nå et et enormt sjansespill i følge advokaten min. Fakta i vår historikk kan da raskt oppfattes som fiksjon fra min side for å sverte barnefar og skaffe meg selv sympati. Så er det også det at det er en stor inngripen i barnets liv dersom jeg velger å anmelde barnefar for vold mot meg. Jeg har ingen antagelse eller mistanke om at han utsetter barnet for denne type vold. Så skal også barnet måtte leve med at far er en dømt voldsmann når han kan slippe det. Er det det mest riktige? Jeg vet ikke for jeg får så motstridende impulser fra ulike hold og synes dette er utrolig vanskelig.

[AnonymBruker]

Så lenge du kan bygge opp dine påstander om far svertekampanje, vinner du lett.

Anonymkode: 1e39e...ff2

[CMHuser]

Slik jeg tolker det, er far mer ute etter å ta deg, enn å tenke på barnets beste. Du sier selv at du har alle på din side, han har flere ganger gjort slike ting. Dette vil retten få med seg, så jeg hadde ikke vært bekymret 😊

[Gjest Blondie65]

Vet du TS, jeg synes du skal be barnevernet - en gang for alle - ta bekymringsmeldingene fra far alvorlig. Dvs. at de faktisk undersøker og skriftlig konkluderer med hvordan du er som mor. Dette for å vise for retten hva slags virkemidler far helt ubegrunnet bruker.

Så er det dessverre slik at det er svært vanskelig å bevise manipulasjon. Jeg tviler ikke et sekund på at du er utsatt for det, men med mindre du har andre hendelser i andre saker med vitner som du kan henvise til som konkrete eksempler blir dette for retten bare nok en mor og far som er uenige. Et eksempel på annen sak: Per og Kari går fra hverandre fordi Per har fått evig nok av sosiopaten Kari. De krangler om ungene der Kari forsøker å manipulere ungene for å få dem til å sverte Per. Før barnefordelingssaken kommer opp, skal det skiftes mellom dem. Heldigvis for Per kan han bevise at Kari har løyet om noen gjenstander som var hans - disse påstår Kari at Per har fått alt, men han finner dem til salgs på Finn. Mailen der Kari påstår at de ikke finnes i hjemmet sammen med FInn annonsen beviser at Kari er troendes til litt av hvert og politiet hjelper Per med å få gjenstandene ut etter at Per har anmeldt tyveriet (dette er en variant av en sann historie - bare sånn at det er sagt). Så kan du bevise tilsvarende oppførsel fra din eks?

Lykke til TS. Du har vært i kjelleren, men nå har du kommet til et sted der de fleste er på ditt lag. Det er også jeg - jeg er i heiagjengen din. Stor til deg!

[tirben]

Hei.  Veldig fint at du er samarbeidsvillig med barnevern og andre instanser,  og har tatt i mot all hjelp du kan få.  Dermed har du mange som går god for at du setter barnets behov først.  Synes det er imponerende at du greier å være så reflektert og også se barnets behov for far. Men hvis barnet blir så manipulert av far at han dikter opp historier om mishandling,  ville jeg absolutt bedt om at han får hjelp av noen.  Han trenger å snakke med en tredjeperson , for dette må være vondt for ham.  Men dette med falske historiene,  sier veldig mye om faren,  og jeg tror du lett vinner over far i retten. 

Endret 9. januar 2020 av tirben

[AnonymBruker]

Etter min erfaring så trenger du ikke å bekymre deg for din kontakt med barnet. Lykke til. 

Anonymkode: 61b73...077

[bebis80]

Takk til alle som har svart, jeg opplever at det er nyttig å høre deres synspunkter og erfaringer, også dere som ville løst dette annerledes enn hva jeg har gjort til nå. 

Ja, BV innkalles som vitne av min advokat og jeg har ingen ting å frykte i den forbindelse.

Barnet gikk gjennom barnesamtale med dommer og sakkyndig for kort tid siden og om kort tid skal vi ha første rettsforberedende møte. Barnesamtalen gikk fint og rolig for seg. De har også forøvrig notert seg at barnet blir urolig på slutten da han vil hjem til sin nye ******* (dyrt leketøy) som far har gitt ham samme dag. Jeg håper de har notert dette da de mener det kan være av betydning for saken. De har snakket med barnet i rundt en halvtime og kun skrevet et relativt kort resymé, så da tolker jeg det slik at det som står der er ting de opplever at kan ha betydning. Hva tenker dere andre om dette?

😊

[AnonymBruker]

Jeg tror at du kan ta dette helt med ro, og at det vil løse seg. Du har nok intet å vinne på å anmelde far nå, som advokaten din sier.

Kjenner til en lignende sak.
Jeg VET at far i den saken er psykopat/narsissist, og den saken endte med at mor (som i utgangspunktet var både frisk og oppegående) tok livet sitt... I ettertid har far gått hardt ut og svertet barnevernet, som han mener hjalp mor å fabrikkere falsk bekymring mot han som hun deretter ikke klarte å leve med og dermed tok sitt eget liv. Noen mennesker har altså ingen grenser for hvor langt de vil gå i egen narsissisme og behov for å selv fremstå som «den gode»... Han er såkalt antibarnevernsaktivist nå, tror det er en del narsissister der.. 

Nok om det, stå støtt slik du gjør nå, skaff hjelpen du trenger, husk at barnet ditt ALDRI får det bedre av at du forsvinner. Dette vil gå bra. Når barnet blir eldre kommer det til å skjønne mye mer, og du har gjort alt riktig ♥️

Anonymkode: 85fa5...fc7