Hvordan vet man at man er helt ferdig med å få barn?

[AnonymBruker]

Hvordan kan man vite at man er ferdig, at man er HELT sikker på at man ikke ønsker flere?

Nå er minste her bare seks måneder, men lurer på om jeg ønsker en til på sikt. Har to til fra før, tre barn til sammen med samme far. Han er for øvrig veldig åpen for flere barn, mer enn jeg er. Men jeg blir så usikker på om jeg bare ønsker en ny runde med graviditet og barseltid. Er tydeligvis en av de rare som synes det er så koooselig å gå gravid og babytida. Vanskelig å vite om jeg bare ønsker en ny runde med det. For ja, jeg skjønner selvfølgelig at barna blir store en gang. Det er der mitt største usikkerhetsmoment her er ift flere barn, hvordan klarer man å følge dem godt nok opp med skole, fritidsaktiviteter osv? Samtidig er det jo flere familier med fire barn som klarer det...

Åååh...blir litt trist av å tenke på at jeg kanskje ikke skal oppleve det flere ganger.  Men jeg koser meg max med de tre vi har altså, bare så det er sagt! 🥰  

Anonymkode: d3994...cf3

[AnonymBruker]

Mine to siste var tvillinger. Deres første leveår kunne jeg tenkt meg flere, etter et år kjente jeg i hele kroppen at jeg var ferdig. Med bleier, mating, trass og alt. Gi det noen måneder, og kjenn etter på nytt

Anonymkode: 843f4...3d4

[ane_luise87]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan man vite at man er ferdig, at man er HELT sikker på at man ikke ønsker flere?

Nå er minste her bare seks måneder, men lurer på om jeg ønsker en til på sikt. Har to til fra før, tre barn til sammen med samme far. Han er for øvrig veldig åpen for flere barn, mer enn jeg er. Men jeg blir så usikker på om jeg bare ønsker en ny runde med graviditet og barseltid. Er tydeligvis en av de rare som synes det er så koooselig å gå gravid og babytida. Vanskelig å vite om jeg bare ønsker en ny runde med det. For ja, jeg skjønner selvfølgelig at barna blir store en gang. Det er der mitt største usikkerhetsmoment her er ift flere barn, hvordan klarer man å følge dem godt nok opp med skole, fritidsaktiviteter osv? Samtidig er det jo flere familier med fire barn som klarer det...

Åååh...blir litt trist av å tenke på at jeg kanskje ikke skal oppleve det flere ganger.  Men jeg koser meg max med de tre vi har altså, bare så det er sagt! 🥰  

Anonymkode: d3994...cf3

Jeg har det akkurat som deg. Tre barn og yngste er bare noen mnd. Kunne tenkt meg en til. Kjenner meg ikke ferdig. Synes det er vemodig å tenke på at dette er siste og at den tiden snart er fordi. Det går så altfor fort. Her er det mannen som sier stopp. Og da blir det sånn. 

[AnonymBruker]

Det vet man ikke før man vet det. På en måte. Jeg er bare 30 år. Men føler meg klar for sterilisering for sikkerhetsskyld. Er 100% sikker på at jeg ikke kommer til og ønske flere egne barn. Men tok meg et par år å bli helt sikker på det. det er noe man bare kjenner inni seg. Akkuratt som man føler at.. man virkelig elsker noen. Uforklarlig på mange måter. 

Anonymkode: 1e7b9...060

[AnonymBruker]

Tre barn her.(en stor og to små).Yngste er 10 mnd og vi er helt utslitte etter nok et søvnløst år. Hadde sikkert taklet mange barn om de bare sov natten gjennom før de ble 3 år. Synes det er vanskelig å fungere når jeg ikke har sovet en natt gjennom siden tidlig i 2016. Her blir det ingen flere barn, det er sikkert å visst. Hadde barna våre hatt gode sovehjerter så kanskje vi hadde hatt lyst på flere men vi skal jo leve oppi dette også. 

Anonymkode: 58c9b...98e

[AnonymBruker]

Jeg fikk to barn og det er et helt fotballag. Etter gutt nr. 2 bestemte jeg at jeg aldri i livet vil ha flere barn. Det har vært et helvete i perioder. 

Anonymkode: 8f4d5...370

[AnonymBruker]

Man kan jo ikke fortsette i all evighet heller? 

 

Anonymkode: 6203d...588

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn, følte meg ikke ferdig etter nr tre. Men mannen sa stopp. Tenkte at denne følelsen etter å få nr fire, blei å gå over med tiden, nå er yngste snart 8 år. Jeg har passert 30 og nei, det blir ikke flere. Savnet etter nr fire er noe jeg bare må leve med. Hadde han gått med på det, ville vi i dag ha hatt fire barn. 

Anonymkode: def40...fd0

[AnonymBruker]

Jeg var redd for at jeg aldri ville bli ferdig, at jeg alltid ville ha lyst på en til... 

Men etter det som ble sistemann kjente jeg at det var nok, nå var jeg helt ferdig. Koste meg med ham som baby, men det var ikke vemodig i det hele tatt å pakke ned vogna, skru ned babygrinda osv. Plutselig kunne jeg se nyfødte og tenke "Ååå så skjønn, men jeg er glad det ikke er min". Etter fem runder med småbarn var jeg rett og slett ferdig med å være småbarnsmamma, og helt klar for å gå over i neste fase med større og mer selvgående barn. 

Så det går an! Livet med større barn er for øvrig helt overkommelig. Travelt, men de klarer mer selv og vi foreldre sover bedre om natten!

Anonymkode: a192a...b1a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tre barn, følte meg ikke ferdig etter nr tre. Men mannen sa stopp. Tenkte at denne følelsen etter å få nr fire, blei å gå over med tiden, nå er yngste snart 8 år. Jeg har passert 30 og nei, det blir ikke flere. Savnet etter nr fire er noe jeg bare må leve med. Hadde han gått med på det, ville vi i dag ha hatt fire barn. 

Anonymkode: def40...fd0

Jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke har det ansvaret verken med 3 eller 4 barn.

Hilsen en ræva mor (veldig uperfekt og ikke mammaemne egentlig)

Anonymkode: 8f4d5...370

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke har det ansvaret verken med 3 eller 4 barn.

Hilsen en ræva mor (veldig uperfekt og ikke mammaemne egentlig)

Anonymkode: 8f4d5...370

Er så enig med deg selv om jeg ikke har følt meg som en ræva mor. Jeg har tenkt på fremtiden til barna, ikke hva jeg synes er koselig. Selvfølgelig er spedbarn både søte og nydelige og alt det vi foreldre føler, men å følge opp 3-4 ungdommer blir noe helt annet. Så min følelse om spedbarn og graviditetstiden, har vært styrt av barnas fremtid, noe jeg er glad for i dag.

Anonymkode: 7e572...828

[AnonymBruker]

Du merker når det er nok. Jeg kjente på et «kall» etter nummer 1 og nummer 2. Men etter nummer 3, da følte jeg overhodet ikke på «kallet» lenger, og grøsser ved tanken på flere gravidteter, fødsler, babytider 😅 noe jeg ser tilbake på med kjærlighet. Det er en tid for alt🙂 du merker når du er ferdig.

Anonymkode: 1e810...312

[Jadzia]

Da minste ble født, var jeg ikke sikker på om jeg var ferdig. Jeg hadde en liten drøm om en til. Da han var litt under et år, gikk jeg på et kjøpesenter og så to gravide kommende mot meg. FØrste tanken som slo meg var "takk gud det ikke er meg!". Da skjønte jeg at jeg var helt ferdig. Og nå som han snart er 4, så kjenner jeg enda mer på at det var rett å gi seg da vi gjorde. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine to siste var tvillinger. Deres første leveår kunne jeg tenkt meg flere, etter et år kjente jeg i hele kroppen at jeg var ferdig. Med bleier, mating, trass og alt. Gi det noen måneder, og kjenn etter på nytt

Anonymkode: 843f4...3d4

Mine siste to er tvillinger også. Tvillinger er den beste prevensjonen jeg kunne fått😄😄

Anonymkode: 1561e...8e3

[AnonymBruker]

Steriliserte meg etter 3 barn, 3 keisersnitt, da tenkte jeg at jeg ikke turte ta sjansen nok en gang på at alt skulle gå bra. Pluss at kroppen hadde vært gjennom nok. Så har mannen en til, så vi har 4 vi da ☺️ 

Akkurat nok, noen ganger litt mye og andre ganger så er det veldig, veldig verdt det 💗

Anonymkode: 96ea7...04d

[AnonymBruker]

Jeg bare visste. Etter nr to var jeg helt klar på at det var nok uten at det var noe jeg trengte å tenke over på noe vis. Jeg var bare ferdig. Så ferdig st jeg steriliserte meg et par år etter minste var født fordi jeg ikke ville ha noen uhell. 

Nå har jeg ikke hatt lette svangerskap og den siste barseltiden var fryktelig tung, så det har vel kansje en sammenheng. Det er nok lettere å føle seg helt ferdig når man uansett vet at man må sitte i rullestol flere mnd av svangerskapet og er veldig disponert for fødeslsdepresjon. 

Anonymkode: 70d6d...5f5

[Fru Uperfekt]

Jeg var 41 med siste så følte jeg var for gammel til å få flere.

 

[AnonymBruker]

Har i dag to ungdommer og takker høyere makter for at jeg ga meg der! 
 

babytid er koselig, men skolealder/fritidsaktiviteter/ungdomstid krever enormt 😅 

Jeg tror at fornuften bør være viktigere enn «følelsen» her.

Anonymkode: 49f75...605

[AnonymBruker]

Dette har jeg tenkt på mye i det siste.

Jeg har to barn, minste er snart 1.5 år. Jeg takler søvnmangel ganske dårlig og trenger mye egentid. 

Samtidig så oppdaget jeg at jeg trives mye, mye bedre som 2-barns mor enn til ett. Med én så ble det litt for altoppslukende å være mor. For meg (og eldste sikkert også) har det vært veldig sunt med søsken. Gøyere også.

Så er jeg 38, så alderen tikker jo avgårde. Litt redd for fødselsskader også, da jeg fikk fremfall med nr 2..

Så tja..

Anonymkode: fa070...3b7

[AnonymBruker]

På 8.1.2020 den 21.02, ane_luise87 skrev:

Jeg har det akkurat som deg. Tre barn og yngste er bare noen mnd. Kunne tenkt meg en til. Kjenner meg ikke ferdig. Synes det er vemodig å tenke på at dette er siste og at den tiden snart er fordi. Det går så altfor fort. Her er det mannen som sier stopp. Og da blir det sånn. 

Huff, det kan ikke være en god følelse ❤  Her er det mannen som er mest ivrig av oss, jeg er den som hele tiden har holdt tilbake litt. Sånn sett er jeg heldig. Men vanskelig avgjørelse likevel. 

Babytida går så altfor fort ja, vi får nyte hvert sekund. Klem ❤

Ts

Anonymkode: d3994...cf3