Noen her som fikk det motsatte kjønnet av det man «passer til»?

[AnonymBruker]

F.eks. hvis du er en kvinne som alltid har vært veldig jente-jente, men så ente man opp med å få to eller flere gutter og fikk aldri det mor-datter forholdet man håpet på. Dette er min situasjon og jeg har i tillegg en gutt med spesielle behov som krever mye. 

Eller motsatt hvis man er mann/ guttete dame og fikk bare jenter.

Hvordan takler dere det?

 

Anonymkode: 34af0...84c

[AnonymBruker]

De fleste oppegående menneskene takler det flott, fordi de ser ikke på barnet sitt som et produkt eller tilbehør.

Anonymkode: c21ca...6c3

[Whistler]

Man takler dette ved å la det ligge i ro og aldri nevne for barna at de er født med "feil kjønn". Makan.

[AnonymBruker]

Jeg takler det ikke så godt. Venter min andre gutt nå og syntes det er tøft. Ikke på grunn av det jeg får, men på grunn av det jeg har «tapt» ( et mor datter forhold). 
 

Ekstra tøffe fordi jeg ikke kan snakke med noen om det. Bare vent å se hvor mye tyn som kommer i denne tråden😔

Anonymkode: 51f57...4d7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takler det ikke så godt. Venter min andre gutt nå og syntes det er tøft. Ikke på grunn av det jeg får, men på grunn av det jeg har «tapt» ( et mor datter forhold). 
 

Ekstra tøffe fordi jeg ikke kan snakke med noen om det. Bare vent å se hvor mye tyn som kommer i denne tråden😔

Anonymkode: 51f57...4d7

Så hva skjer nå? Skal du elske gutten mindre fordi han ikke ble som du hadde forventet deg?

Graviditet er ikke det samme som bestillingsvare. Man får det man får og skal være glad for at barnet er frisk, det er det aller viktigste.

Anonymkode: c21ca...6c3

[AnonymBruker]

Tja. Man kan like fullt få en datter og ikke ha et nært mor-datter forhold. Det kommer jo helt an på personligheten til hhv både mor og datter! Tullete å sørge over noe som kanskje aldri hadde eksistert uansett.

Anonymkode: 60a8c...5f6

[AnonymBruker]

Jeg er mamma uansett kjønn på mine barn, og de betyr like mye for meg uansett!!

Det er en velsignelse å få barn, du er heldig ts..husk det!!

Anonymkode: d0678...4a4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hva skjer nå? Skal du elske gutten mindre fordi han ikke ble som du hadde forventet deg?

Graviditet er ikke det samme som bestillingsvare. Man får det man får og skal være glad for at barnet er frisk, det er det aller viktigste.

Anonymkode: c21ca...6c3

Hvor i all verden har du det fra!? 
 

er det ikke det😱😱😱 jammen bra du fikk informert meg da. Tusen takk, nå løste alt seg for min del!

Anonymkode: 51f57...4d7

[AnonymBruker]

Om man kun er i stand til å oppdra ett kjønn, er man svært snever ig kanskje egentlig ikke godt egnet til å være mor - du har ingen garanti for at jenten du får er noen «jentejente» og hva da?

Anonymkode: c2b1d...824

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man kun er i stand til å oppdra ett kjønn, er man svært snever ig kanskje egentlig ikke godt egnet til å være mor - du har ingen garanti for at jenten du får er noen «jentejente» og hva da?

Anonymkode: c2b1d...824

Enig. Om man kun er i stand til å oppdra et skjønn - noe som enkelte tydeligvis har problemer med da de sørget i flere år over dette, bør de kanskje la vær å få barn. 
Alle barn har rett til å bli elsket for den de ER.

Anonymkode: c21ca...6c3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig. Om man kun er i stand til å oppdra et skjønn - noe som enkelte tydeligvis har problemer med da de sørget i flere år over dette, bør de kanskje la vær å få barn. 
Alle barn har rett til å bli elsket for den de ER.

Anonymkode: c21ca...6c3

Kjønn*

Anonymkode: c21ca...6c3

[AnonymBruker]

Tja. Jeg er ikke typisk guttejente, men jeg føler meg vel blant menn og gutter, liker dem og deres selskap. Jeg kan ofte klikke med menn fordi jeg er litt «mann» i hodet selv. I en forsamling kvinner blir ofte jeg den med mest «mannlig» oppførsel. Tar kanskje litt mer plass, tør å si fra og er ikke flink og stille pike. Er oppvokst med en mor som også tok den tradisjonelle mannsrollen. Hatet å leke med dukker, hæler ikke å ordne hår. Hater når folk kommenterer med fina og søta på FB f ex.

Selvfølgelig fikk jeg tre jenter. Og det gikk helt fint. Barn er først mennesker, så kjønn. Det verste var det med håret. En lokal frisørsalong arrangerte flettekurs for fedre forleden. Det kurset kunne jeg trengt, for å si det sånn, når jentene mine var små. 
 

Av de tre jentene mine er det ei som er mer feminin enn de andre, sånn i forhold til tradisjonelle kvinnelige sysler. Hårstil, baking ex. Hun har det ikke fra meg.

Anonymkode: 0b7be...c68

[AnonymBruker]

Jeg er jentete selv og tenkte jeg passet best til døtre, og ønsket meg det mest. Var derfor ekstra glad da første ble nettopp jente. Jeg likte veldig godt å ordne klær til henne og at hun likte å leke med det samme som jeg gjorde som lita. Kjenner meg veldig igjen i henne og hun er en liten meg. Med nr2 var ikke kjønn så viktig for meg fordi jeg liksom allerede hadde jenta, men det føltes tryggest med en jente til. Det ble gutt, og jeg må bare si at jeg kunne ikke ta mer feil av mine antakelser fra tidligere. Det er akkurat like stas og ikke noe anderledes i det hele tatt! Dette er jo en liten mini av mannen jeg elsker, men jeg kan også se mye av meg i han. Jeg syns det er gøy å få være med inn i hans gutteverden, se hvor stas han syns det er med gravemaskiner og traktorer! Så jeg har en av hver, og vil bare betrygge dere om at det ikke er noe anderledes når det kommer til kjærligheten eller nærheten:) Gutten min er mer kosete og mammadalt faktisk!

Anonymkode: a4a9f...aed

[Bokdamen]

Jeg har alltid tenkt jeg kom til å bli «guttemamma», så da nr 1 var gutt var det den mest naturlige ting i verden. Skal likevel innrømme at det stakk litt da jeg på TUL med nr 2 fikk beskjed om at det var en gutt. Og at jeg ble svært overrasket (og når sjokket la seg) oppriktig glad da det på OUL viste seg å være en jente.

Jeg ville elsket begge mine barn like mye uavhengig av hvilket kjønn de ble, og det er så mye som var viktigere da jeg var gravid. Men når jeg nå er så heldig å ha fått to fine friske barn, er jeg glad for at jeg får oppleve en av hver. Aner ikke hvordan de blir som personer eller hvilket forhold jeg får til dem, men jeg gleder meg til å finne ut av det underveis. 

Når det er sagt håper jeg at alle som kjenner på skuffelse den ene eller den andre veien, klarer å komme over det før barnet blir født og aldri lar barnet vite om disse følelsene.

Edit: kom kanskje ikke så tydelig frem, men jeg ville bare være å motvekt til de i tråden som synes man er helt idiot om man tenker på kjønn og ikke bare er takknemlig for å bli gravid

Endret 8. januar 2020 av Bokdamen

[AnonymBruker]

Jeg har alltid ønsket meg gutt og fikk først to gutter, så kom nr tre og det var ei jente. Jeg har nærmest forhold til guttene mine selv om mange jentemødre ikke klarer å tro på det. Men det er vel noe med "mamas boy og daddys litte girl" Det stemmer hos oss værtfall 🙂

Anonymkode: 47b46...858

[AnonymBruker]

Vi har jente, og venter ei til. Hun vi har er mest lik mannen når det kommer til personlighet. Hun er sosial, uredd og ganske praktisk anlagt, mens jeg er introvert, litt sjenert og skikkelig kløne (og lite interessert) når det kommer til praktiske ting.

Jeg leste nettopp en annen tråd her om et barn og en far med mye fantasi, som hadde mange morsomme leker sammen. Jeg leker slik med en gutt i familien, og syns det er kjempegøy. Mens datteren min ikke er så interessert i det. Nå er hun jo verdens beste uansett, jeg ville ikke byttet noen av egenskapene hennes med mer fantasi. Men jeg kan vel på en måte si at jeg har et barn jeg ikke helt "passer til", og at det handler om personlighet, ikke kjønn. Jeg er ganske lik moren min, og vi har et nært forhold. Jeg kommer ikke til å få samme type innhold i relasjonen med den eldste datteren, men jeg håper og tror at vi kan få en like nær relasjon likevel. Det er en del av greia med å få barn, tenker jeg. Noen ganger blir de veldig like oss, og lette å forstå og samhandle med, men det er ikke små versjoner av oss vi får. Det er lett å knytte dette opp mot kjønn. Men hvor mye vi kjenner oss igjen i barna handler om mange andre ting også. 

Anonymkode: c332e...10a

[Ulrikke]

Jeg fikk ei jente, og hun er mye mer "jentete" enn jeg har vært. Samtidig er hun real, åpen, tøff og praktisk - altså en salig blanding. 

Jeg har tre stebarn, ei jente og to gutter. Forholdet jeg har til dem alle tre er veldig godt, men jeg er mer nær noen enn andre, og det går på personlighet og ikke på kjønn. Tror hvilket menneske man er har ekstremt mye mer å si enn hvilket kjønn....

[Mt3]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takler det ikke så godt. Venter min andre gutt nå og syntes det er tøft. Ikke på grunn av det jeg får, men på grunn av det jeg har «tapt» ( et mor datter forhold). 
 

Ekstra tøffe fordi jeg ikke kan snakke med noen om det. Bare vent å se hvor mye tyn som kommer i denne tråden😔

Anonymkode: 51f57...4d7

Du savner tanken/drømmen om ett mor-datter forhold, selv om du hadde fått en datter så ville det ikke kunne garantert noe godt forhold dere to i mellom. Men at det kan være tøft å måtte gi slipp på den drømmen, det skjønner jeg godt.

En må bare gjøre det beste en kan, ut i fra den situasjon en er i. En kan jo få en veldig god relasjon med sine sønner også, og ikke minst få oppdra de godt. Så kommer de kanskje hjem en dag med en herlig svigerdatter 🤗 for det finnes faktisk gode svigermor-svigerdatter forhold. (Bare ikke på KG😉🤣)

[AnonymBruker]

Da jeg ble gravid så trodde de at det var jente, men de var ikke 100% sikker. 
Ut kom det en gutt. Jeg hadde planlagt jentenavn og hadde laget små senario i hodet mitt hvordan jenta vår kom til å bli. 
Hadde alltid sett for meg å bli mamma til ei jente. 
Det var litt sårt. 
Men følelsen gikk over da jeg elsket gutten min overalt i hele verden. Jeg er mamma til en nydelig og bestemt liten herremann. Ser megselv i han hver dag han vokser. 
Om jeg noen gang får en jente vet jeg ikke, men det får skjebnen bestemme. 
Elsker barnet mitt høyt uansett hvilket kjønn. 
 

Måtte tilpasse meg litt med å interessere meg for tingene han liker. Fotball, biler og spill. Han elsker at mamma deltar på alt. Spiller spill sammen med han og kompisene er litt sjalu for deres mødre ikke er like engasjert og tøff 😂👍

Nå får han snart en lillebror og han har en stebror også. Så her er det overflod av testosteron i huset 🤣😆 jeg sier til mannen min at nå må vi jevne det litt ut snart 🙋‍♀️ Men ikke alle får begge kjønn. 
Har en onkel som har 5 døtre 🙋‍♀️

Anonymkode: b7b24...327

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg ble gravid så trodde de at det var jente, men de var ikke 100% sikker. 
Ut kom det en gutt. Jeg hadde planlagt jentenavn og hadde laget små senario i hodet mitt hvordan jenta vår kom til å bli. 
Hadde alltid sett for meg å bli mamma til ei jente. 
Det var litt sårt. 
Men følelsen gikk over da jeg elsket gutten min overalt i hele verden. Jeg er mamma til en nydelig og bestemt liten herremann. Ser megselv i han hver dag han vokser. 
Om jeg noen gang får en jente vet jeg ikke, men det får skjebnen bestemme. 
Elsker barnet mitt høyt uansett hvilket kjønn. 
 

Måtte tilpasse meg litt med å interessere meg for tingene han liker. Fotball, biler og spill. Han elsker at mamma deltar på alt. Spiller spill sammen med han og kompisene er litt sjalu for deres mødre ikke er like engasjert og tøff 😂👍

Nå får han snart en lillebror og han har en stebror også. Så her er det overflod av testosteron i huset 🤣😆 jeg sier til mannen min at nå må vi jevne det litt ut snart 🙋‍♀️ Men ikke alle får begge kjønn. 
Har en onkel som har 5 døtre 🙋‍♀️

Anonymkode: b7b24...327

Så fint å høre at du trives som guttemamma. Jeg trives også, og elsker gutta mine. Av og til drømmer jeg litt om en datter, men det blir stort sett glemt i hverdagen 🙂 

Takker for alle andre svar her også.

TS

Anonymkode: 34af0...84c