Å angre på å få barn

[AnonymBruker]

Er det noen er inne som har angret på at de fikk barn, som virkelig hater det? Begrunn hvorfor 

Anonymkode: a8fe1...6e8

[AnonymBruker]

NEI.

Anonymkode: 774c9...736

[AnonymBruker]

For noen år tilbake var det en mamma her som hadde ett barn på 4 år som angret hver dag på at hun hadde fått barn. Hun ønsket å gi barnet fra seg men faren til barnet ville ikke det. Stakkars barn som sikkert merker at mor ikke liker henne

selv har jeg aldri angret.

Anonymkode: 8c7fa...a00

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det noen som angrer på å ha fått barn. Det er naivt å tro at det ikke er det, og det er nok vondt nok for dem det gjelder. 🙂

Anonymkode: 15407...187

[AnonymBruker]

Det har vært mange tråder om dette. Det er tydeligvis ikke så tabu lenger å innrømme. 

 

Anonymkode: 4d8b4...a7e

[AnonymBruker]

Det er vondt når man føler at man aldri burde vært mor. Man har dårlig selvtillit og ikke strekker til. Savner ofte det livet og friheten jeg hadde før. Det å være en person og ikke bare mamma. Å disponere kvelden etter jobb akkurat som du ønsker. Vondt å føle på at man feiler i oppdragelse og at man egentlig ikke egner seg som mor. Har følt mye på dette de siste årene. Fikk to tette og en av de med spesielle behov. Det kjennes tungt med møter med barnehage, PPT osv. Vært gjennom utredning og sorgprosess over at barnet har spesielle behov. 
Ekteskapet tok nylig slutt. Livet som mor har stort sett vært beintøft, synes jeg. 

Anonymkode: b05ab...69a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vondt når man føler at man aldri burde vært mor. Man har dårlig selvtillit og ikke strekker til. Savner ofte det livet og friheten jeg hadde før. Det å være en person og ikke bare mamma. Å disponere kvelden etter jobb akkurat som du ønsker. Vondt å føle på at man feiler i oppdragelse og at man egentlig ikke egner seg som mor. Har følt mye på dette de siste årene. Fikk to tette og en av de med spesielle behov. Det kjennes tungt med møter med barnehage, PPT osv. Vært gjennom utredning og sorgprosess over at barnet har spesielle behov. 
Ekteskapet tok nylig slutt. Livet som mor har stort sett vært beintøft, synes jeg. 

Anonymkode: b05ab...69a

Uff fikk vondt av deg når jeg leste innlegget ditt. Kjente meg veldig igjen i dette med å føle en aldri strekker, sorg prosess osv. Førstemann har diagnose innen autisme spekteret, var alene om omsorgen. Tok meg 18 år før jeg fikk barn igjen, orket ikke tanken før det. Da to tette. Føler det ble bedre nå som jeg er eldre. Vet at tiden går fort og er istand til å nyte det på en annen måte. Å ha barn med spesielle behov setter en virkelig på prøve og krever alt en har og litt til. Håper du innser at du gjør så godt du kan, er god nok og at alle har feil her og der. En kan jo grine blod hvis en skal tenke på alt hele tiden, jeg overlevde ved å ikke ta sorgene på forskudd (får ikke skrevet de av uansett), ta tid til meg selv og ikke overtenke og gruble, ikke være så kritisk til seg selv. Man dømmer ofte seg selv hardest. 

Anonymkode: 56e67...f62

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff fikk vondt av deg når jeg leste innlegget ditt. Kjente meg veldig igjen i dette med å føle en aldri strekker, sorg prosess osv. Førstemann har diagnose innen autisme spekteret, var alene om omsorgen. Tok meg 18 år før jeg fikk barn igjen, orket ikke tanken før det. Da to tette. Føler det ble bedre nå som jeg er eldre. Vet at tiden går fort og er istand til å nyte det på en annen måte. Å ha barn med spesielle behov setter en virkelig på prøve og krever alt en har og litt til. Håper du innser at du gjør så godt du kan, er god nok og at alle har feil her og der. En kan jo grine blod hvis en skal tenke på alt hele tiden, jeg overlevde ved å ikke ta sorgene på forskudd (får ikke skrevet de av uansett), ta tid til meg selv og ikke overtenke og gruble, ikke være så kritisk til seg selv. Man dømmer ofte seg selv hardest. 

Anonymkode: 56e67...f62

Tusen takk for fine ord og at du deler ❤️ Det er en trøst at vi er flere der ute som har gått igjennom noe lignende. Skal ta til meg rådene dine, er veldig enig. 

Anonymkode: b05ab...69a

[AnonymBruker]

Tror fleste innimellom tenker tanken når ting er litt tøft jeg.

Jeg selv hadde en sterk fødselsdepresjon når jeg fikk min første, i et år handlet jeg kun på instinkt, men jeg ønsket virkelig ikke å sitte der jeg satt. Den dagen i dag er ungen sunn og frisk, kjærlig, omtenksom, smart og selvsagt glad i sin mamma.

Anonymkode: 6dc0e...650