Familien gir meg ikke noe annet valg enn og ignorere og blokkere dem. Soesielt foreldrene mine.

[AnonymBruker]

Tankelufting::::

Jeg er så dritt lei, og samtidig full av angst. De holder på og hersjer med meg som om jeg ikke er i stand til noen ting. Jeg har bodd alene i 15 år. 15 år!!! Og ellers hører man ingenting fra dem, med mindre jeg finner meg type, flytter, videreutdanner meg. Altså alt som utvikler et menneske. Da kommer de og forteller meg hvor dumm jeg er og hvor svak jeg er og hvor feil jeg tar tar etc.

Og om jeg ikke kutter det ut vil de ikke ha meg som endel av familien etc. Men om jeg oppnår noe, presterer noe bra som fagbrevet, eller gjør noe godt i livet. Da er de helt fraværende, det betyr ikke noe. Med mindre de mener det ikke betyr noe da sender de gjerne et ring om at jeg burde klare bedre enn dette. 

Jeg har flyktet fra dem og gått tilbake utallige ganger. NÅ ER DET NOKK.... 

Men de er så overbeviste om at de bestemmer over meg. Hvor jeg skal bo, hvordan jeg skal feire jul, hva jeg jobber med, hvordan jeg skal oppdra barnet mitt. Jeg er 30 år!!! Kan de ikke bare la meg være i fred. De har ikke noe med det, livet mitt. Det er mitt liv. Nå er de så desperate. De ønsker til og med å komme på besøk, noe de ALDRI gjør med mindre jeg gjør noe de er uenig i. De kommer for å kjefte å overtale meg. Det har de gjort før. Men aldri har dem kommet på et genuint besøk.. så jeg er jo fullt klar over hva de vil.  merkelig nok er bedre for meg, de valgene jeg tar selv, enn deres ønsker for meg. De tror de vet, men har ikke peiling. for jeg flytter tilbake der jeg var fri fra dem. Orker ikke mer. Jeg vil være voksen alene. Ikke voksen som hund i band. 

Men hele livet har de vært en angstriggere, og d er ikke noe annerledes nå.. jeg sliter så sykt med å stå opp i mot dem. Men jeg står enda.. de skal ikke få vippe meg av pinnen. Men det blir 2 måneder med tortur før det virkelig skjer. Friheten. tilbake til barnets venner og nettverk. Tilbake til livsglede og selvstendighet.. men jammen om de prøver å forhindre meg. dagens sukk, trengte å lufte tankene...

Anonymkode: af6a0...5f4

[AnonymBruker]

Det høres ut som foreldrene dine ikke vet hva ubetinget kjærlighet er. 

Vi skylder ikke foreldrene våre noe, selv om enkelte prøver å si det er sånn. 

Vær din egen forelder. Høres ut som du har oppnådd mye, og får til det du vil. Bare stå på! 

Anonymkode: 71442...2a6

[AnonymBruker]

Spør rett ut hva er problemet? Si at de trenger ikke mene så mye om deg og dine valg. Og ikke minst - slutt å fortell de ting. 

Anonymkode: c1eb5...16e

[Sunset90]

På 8.1.2020 den 11.26, AnonymBruker skrev:

Tankelufting::::

Jeg er så dritt lei, og samtidig full av angst. De holder på og hersjer med meg som om jeg ikke er i stand til noen ting. Jeg har bodd alene i 15 år. 15 år!!! Og ellers hører man ingenting fra dem, med mindre jeg finner meg type, flytter, videreutdanner meg. Altså alt som utvikler et menneske. Da kommer de og forteller meg hvor dumm jeg er og hvor svak jeg er og hvor feil jeg tar tar etc.

Og om jeg ikke kutter det ut vil de ikke ha meg som endel av familien etc. Men om jeg oppnår noe, presterer noe bra som fagbrevet, eller gjør noe godt i livet. Da er de helt fraværende, det betyr ikke noe. Med mindre de mener det ikke betyr noe da sender de gjerne et ring om at jeg burde klare bedre enn dette. 

Jeg har flyktet fra dem og gått tilbake utallige ganger. NÅ ER DET NOKK.... 

Men de er så overbeviste om at de bestemmer over meg. Hvor jeg skal bo, hvordan jeg skal feire jul, hva jeg jobber med, hvordan jeg skal oppdra barnet mitt. Jeg er 30 år!!! Kan de ikke bare la meg være i fred. De har ikke noe med det, livet mitt. Det er mitt liv. Nå er de så desperate. De ønsker til og med å komme på besøk, noe de ALDRI gjør med mindre jeg gjør noe de er uenig i. De kommer for å kjefte å overtale meg. Det har de gjort før. Men aldri har dem kommet på et genuint besøk.. så jeg er jo fullt klar over hva de vil.  merkelig nok er bedre for meg, de valgene jeg tar selv, enn deres ønsker for meg. De tror de vet, men har ikke peiling. for jeg flytter tilbake der jeg var fri fra dem. Orker ikke mer. Jeg vil være voksen alene. Ikke voksen som hund i band. 

Men hele livet har de vært en angstriggere, og d er ikke noe annerledes nå.. jeg sliter så sykt med å stå opp i mot dem. Men jeg står enda.. de skal ikke få vippe meg av pinnen. Men det blir 2 måneder med tortur før det virkelig skjer. Friheten. tilbake til barnets venner og nettverk. Tilbake til livsglede og selvstendighet.. men jammen om de prøver å forhindre meg. dagens sukk, trengte å lufte tankene...

Anonymkode: af6a0...5f4

Det minner meg litt om mit forhold til mine foreldre.

Var aldri noe snakk om følelser, det ble skyvet under et teppe.

Det var og holde en fasade som fremsto så fin og uproblematisk, relatiten er er helt annerledes.

Det var heller andri snakk om og høre på andres meninger, det var bare deres meninger og valg som telte.

Og ta en diskusjon med de om noe, har jeg lært i barndommen, at var ikke noe vits, det ga bare bråk og dårlig stemning.

Det vekker dårlige minner og tanker, jeg opplevde de som styrende kontrolerende og sta.

De gjør seg opp en mening om folk, uten og snakket med personen.

De har ikke øyne eller øre for og lytte eller se noen andre en seg selv.

vårt forhold er taust kleint, anspent, vi har lite og snakke om.

De irriterer seg over alt og ingenting.

For min egen del unngår jeg ha mest mulig med de og gjøre, da vi aldri har hat noe spesielt gått forhold.

det blir gnisninger, det kan jeg spare meg for, da jeg har lært og lære igjennom årenes løp

Overfladisk, falskt forhold

De er overbevist om at de har gjør en god innsats som "foreldre" korte stikkord er kontrollerende, styrende, autoritært

Jeg mener og tenker mye, men sier lite, for og unngå problemer, det er har vært den enkleste måten og overleve på.

 

 

Endret 14. januar 2020 av Sunset90

[AnonymBruker]

Jeg har gjort akkurat det samme for en tid tilbake. Meldt meg ut av hele familien, og blokkert de som kjefter og maser mest. Irker ikke mer drama. Vil bare ha fred og ro i hverdagen.

Anonymkode: eb21e...9a0

[AnonymBruker]

Det har blitt meget fredelig etter jeg stoppet kontakten. 

Anonymkode: af6a0...5f4

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til klubben!                  

At "blod er tykkere enn vann" er i alle fall bare tullball...                        

Anonymkode: 9afd8...699

Helt enig. Familie får man tildelt og venner velger man med omhu. 

Anonymkode: eb21e...9a0

[AnonymBruker]

På 14.1.2020 den 4.39, Sunset90 skrev:

Det minner meg litt om mit forhold til mine foreldre.

Var aldri noe snakk om følelser, det ble skyvet under et teppe.

Det var og holde en fasade som fremsto så fin og uproblematisk, relatiten er er helt annerledes.

Det var heller andri snakk om og høre på andres meninger, det var bare deres meninger og valg som telte.

Og ta en diskusjon med de om noe, har jeg lært i barndommen, at var ikke noe vits, det ga bare bråk og dårlig stemning.

Det vekker dårlige minner og tanker, jeg opplevde de som styrende kontrolerende og sta.

De gjør seg opp en mening om folk, uten og snakket med personen.

De har ikke øyne eller øre for og lytte eller se noen andre en seg selv.

vårt forhold er taust kleint, anspent, vi har lite og snakke om.

De irriterer seg over alt og ingenting.

For min egen del unngår jeg ha mest mulig med de og gjøre, da vi aldri har hat noe spesielt gått forhold.

det blir gnisninger, det kan jeg spare meg for, da jeg har lært og lære igjennom årenes løp

Overfladisk, falskt forhold

De er overbevist om at de har gjør en god innsats som "foreldre" korte stikkord er kontrollerende, styrende, autoritært

Jeg mener og tenker mye, men sier lite, for og unngå problemer, det er har vært den enkleste måten og overleve på.

 

 

Minner meg om deler av min familie. Og i tillegg ei venninne og! Bare å holde seg unna så godt man kan og beskytte seg selv. Eventuelt kutte kontakten helt ja. 

 

Kan man kalle disse beskrivelsene av personer for psykopati/ narsissisme eller noe lignende?

Anonymkode: 0547f...71c

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: 0547f...71c

[AnonymBruker]

På 1.2.2020 den 1.21, AnonymBruker skrev:

Dytter

Anonymkode: 0547f...71c

Hva dytter du innlegget mitt for? lurer du på en oppfølging? Lurer du på om flere står i samme situasjon og skal dele? 

Det er bare og gjøre dette innlegget til et felt "for oss som måtte"... hvis du lurer på noe jeg kan svare på så bare spørr i vei.

Anonymkode: af6a0...5f4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva dytter du innlegget mitt for? lurer du på en oppfølging? Lurer du på om flere står i samme situasjon og skal dele? 

Det er bare og gjøre dette innlegget til et felt "for oss som måtte"... hvis du lurer på noe jeg kan svare på så bare spørr i vei.

Anonymkode: af6a0...5f4

👍🏽

Anonymkode: 0547f...71c