Ny venninne i voksen alder

[AnonymBruker]

For et par år siden ble jeg kjent med en som har barn i samme klasse som mitt barn går i. Det begynte med hyggelige samtaler her og der, det siste året har vi hatt masse kontakt og møttes ofte, jeg har begynt å regne henne som en god venninne. Vi kom nærme hverandre da vi gikk gjennom noe likt samtidig, og jeg følte at vennskapet var gjensidig. Vi har også vært en del sammen med barn+menn, kjempehyggelig hver gang! Før nyttår lurer jeg på om det kan ha blitt «for mye» for henne eller noe sånt, det gikk fra å være hyggelige SMSer til litt mer vanlige og jeg følte bare at hun distanserte seg litt fra meg. Jeg er ganske sikker på at det ikke er noe jeg har gjort, men blir redd for at jeg har vært litt too much eller noe.. det knuser meg litt for jeg har rukket å bli veldig glad i henne og vil gjerne beholde vennskapet. Jeg prøver å ikke være for på for å ikke skremme henne vekk, men kan jo ikke være for distansert heller - noen som har noen gode råd? Å få venner i voksen alder føles nesten som å date noen...

Anonymkode: d83fc...d19

[AnonymBruker]

Helt enig...! Innså for litt siden at selv om jeg har mange venninner, har jeg få virkelig nære. Kan vel si at de jeg trodde jeg kunne regne med, ikke var så nære viste det seg. Og er litt på utkikk etter en som jeg har kjemi med og som også har behov for en venninne. Det minner nesten litt om sjekking - er du ute etter det samme som meg, liker du meg osv Man må vise at man er interessert i vennskap, men ikke lage forventningspress.. Det er så stress at jeg ikke orker stresse, skjer det så skjer det. Som med dating 😏

Skjønner deg forøvrig godt. Håper det bare er fordi hun har det travelt eller trenger litt tid for seg selv. Gi henne litt tid i alle fall.

Brant meg på en i barselgrupper min. Hadde delt noen betroelser, vært endel i lag og barn og mann gikk fint sammen. Så døde min far brått og da fikk jeg etter noen dager en SMS med «kondolerer». Da innså jeg at det kun var et overfladisk vennskap tross alt. 
Har kontakt da men det blir ikke nært. Brant meg litt på det også så nå har jeg slått meg til ro med at det er OK som det er, dukker det opp noen jeg har kjemi med så skal jeg ikke ha noen forventninger.

Anonymkode: efbd8...55c

[Zienna]

Jeg forstår hva du mener.  Er der noen mulighet hvor du kan få avklart evt. misforståelser rundt dette? 

Selv har jeg fått to damer som nære venninner de siste 4-5 årene, og vi er alle over 60 år.  I motsetning til meg, som enda er i full jobb + er bestemor, har stort hus og hage, så er venninnene mine pensjonister med lettvinte leiligheter og barn/familie langt borte. 

Da jeg kjente et press på å delta på aktivitetene som venninnene mine gjorde, snakket jeg med dem.  Jeg fortalte hvor viktig vennskapet var for meg, men at jeg måtte ta vare på jobb, hus og hjem også.   Selvfølgelig forsto de. 

[AnonymBruker]

Kanskje hun ikke har det så bra om dagen?

Anonymkode: 89fd4...00f

[Dricka]

Du kan ikke ha sagt noe som hun ble fornærmet av da? Du har ikke en personlighet eller måte å være på som hun føler seg dårlig av igjen og igjen. De venninnene jeg ofte har vært god venn med har ofte vært ufine flere ganger og tilslutt så finner jeg meg ikke i det og går så lei at jeg kutter de ut gradvis.. Nå vet jeg ikke om det er tilfelle her da.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig...! Innså for litt siden at selv om jeg har mange venninner, har jeg få virkelig nære. Kan vel si at de jeg trodde jeg kunne regne med, ikke var så nære viste det seg. Og er litt på utkikk etter en som jeg har kjemi med og som også har behov for en venninne. Det minner nesten litt om sjekking - er du ute etter det samme som meg, liker du meg osv Man må vise at man er interessert i vennskap, men ikke lage forventningspress.. Det er så stress at jeg ikke orker stresse, skjer det så skjer det. Som med dating 😏

Skjønner deg forøvrig godt. Håper det bare er fordi hun har det travelt eller trenger litt tid for seg selv. Gi henne litt tid i alle fall.

Brant meg på en i barselgrupper min. Hadde delt noen betroelser, vært endel i lag og barn og mann gikk fint sammen. Så døde min far brått og da fikk jeg etter noen dager en SMS med «kondolerer». Da innså jeg at det kun var et overfladisk vennskap tross alt. 
Har kontakt da men det blir ikke nært. Brant meg litt på det også så nå har jeg slått meg til ro med at det er OK som det er, dukker det opp noen jeg har kjemi med så skal jeg ikke ha noen forventninger.

Anonymkode: efbd8...55c

Er dette ene og alene begrunnelsen for at du brant deg? Mange synes det er vanskelig å vite hva en kan si og gjøre når dødsfall skjer. Mulig hun tenkte at hun at du trengte tid og rom, og derfor skrev etter noen dager. Hadde det vært din bestevenninne skjønner jeg du hadde reagert, men dette var jo et nytt vennskap. 

Anonymkode: 86805...dae

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så igjen i dette! Jeg har også fått en ny venninne som jeg setter utrolig stor pris på. Også kjenner jeg på mye av det samme som deg... for min del tror jeg også det har noe med at hun ikke er en «meldingsperson». Altså hun er kort og skriver ikke «dilldall» på snap og meldinger som jeg kan gjøre. Men blir fryktelig usikker innimellom. Skulle gjerne visst mer om hvor jeg hadde henne...0

Anonymkode: ecbc3...400

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun ikke har det så bra om dagen?

Anonymkode: 89fd4...00f

Jeg tenkte faktisk tanken, men har bare tenkt at det er noe med meg.. vil jo ikke at hun ikke skal ha det bra, men det hadde vært fint å vite at hun fortsatt «liker» meg (haha, høres ut som en tenåring). Vi skal sees snart i en større sammenheng men da får jeg prøve å legge merke til om hun virker til å ha det fint eller ikke..

Anonymkode: d83fc...d19

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg så igjen i dette! Jeg har også fått en ny venninne som jeg setter utrolig stor pris på. Også kjenner jeg på mye av det samme som deg... for min del tror jeg også det har noe med at hun ikke er en «meldingsperson». Altså hun er kort og skriver ikke «dilldall» på snap og meldinger som jeg kan gjøre. Men blir fryktelig usikker innimellom. Skulle gjerne visst mer om hvor jeg hadde henne...0

Anonymkode: ecbc3...400

Litt godt å høre at vi er flere! Skal det være så innmari vanskelig altså.. er vel noe med at det krever litt mer som voksen enn når man fikk venner på skole/studie, da var man liksom bare casually sammen. Nå må man jo være litt mer på for å i det hele tatt sees, men vanskelig å finne den balansen.. med barn og alt har man ikke en gang mulighet til å bonde over noen glass vin eller en tur på byen (litt satt på spissen) 😜

Anonymkode: d83fc...d19

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Dricka skrev:

Du kan ikke ha sagt noe som hun ble fornærmet av da? Du har ikke en personlighet eller måte å være på som hun føler seg dårlig av igjen og igjen. De venninnene jeg ofte har vært god venn med har ofte vært ufine flere ganger og tilslutt så finner jeg meg ikke i det og går så lei at jeg kutter de ut gradvis.. Nå vet jeg ikke om det er tilfelle her da.

Tror ikke det, men det kan man jo aldri vite.. jeg vet i alle fall at jeg absolutt ikke har sagt noe direkte ufint eller noe sånt, i så fall må det være noe som hun har tolket på en eller annen måte.. nei tviler egentlig

Anonymkode: d83fc...d19

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg forstår hva du mener.  Er der noen mulighet hvor du kan få avklart evt. misforståelser rundt dette? 

Selv har jeg fått to damer som nære venninner de siste 4-5 årene, og vi er alle over 60 år.  I motsetning til meg, som enda er i full jobb + er bestemor, har stort hus og hage, så er venninnene mine pensjonister med lettvinte leiligheter og barn/familie langt borte. 

Da jeg kjente et press på å delta på aktivitetene som venninnene mine gjorde, snakket jeg med dem.  Jeg fortalte hvor viktig vennskapet var for meg, men at jeg måtte ta vare på jobb, hus og hjem også.   Selvfølgelig forsto de. 

Så bra at dere fikk snakket sammen! Jeg har vurdert å spørre henne, men så har jeg tenkt at hun da muligens kan oppfatte meg som enda mer pågående.. («hæ? Har du tenkt på det?» liksom). Men jeg er enig i at det aller beste er jo bare å være åpen om det! Skal sees snart og jeg ser an stemningen litt da, kommer til å spørre hvis det ikke endrer seg.. uff blir trist av å tenke på at vi kan ende med å gli fra hverandre.

Anonymkode: d83fc...d19

[Zienna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at dere fikk snakket sammen! Jeg har vurdert å spørre henne, men så har jeg tenkt at hun da muligens kan oppfatte meg som enda mer pågående.. («hæ? Har du tenkt på det?» liksom). Men jeg er enig i at det aller beste er jo bare å være åpen om det! Skal sees snart og jeg ser an stemningen litt da, kommer til å spørre hvis det ikke endrer seg.. uff blir trist av å tenke på at vi kan ende med å gli fra hverandre.

Anonymkode: d83fc...d19

Ja, se an stemningen..  Du høres klok nok ut

[AnonymBruker]

Hun hhar barn og mann. Sikkert mte på privaten nå for henne. Hun vil være din venn, men hun liker ikke at det blir for mye kontakt? 

Jeg har perioder jeg trekker meg unna mine venner fordi jeg MÅ ha den pausen og alene tiden. Jeg er bare på lading. Blir glad hvis folk godtar at jeg er slik. 

Mitt største marerirt er å få en ny veninne som ringer og maser hele tiden. Jeg syns det er nokk å treffe venner 1 gang i måneden eller  en gang vær andre måned. Telefon prat hater jeg. 

Dette er grunnen til at jeg ikke vil ha flere venner, fordi jeg er redd for å ikke bli godtat som jeg er.

Anonymkode: b4984...87e

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun hhar barn og mann. Sikkert mte på privaten nå for henne. Hun vil være din venn, men hun liker ikke at det blir for mye kontakt? 

Jeg har perioder jeg trekker meg unna mine venner fordi jeg MÅ ha den pausen og alene tiden. Jeg er bare på lading. Blir glad hvis folk godtar at jeg er slik. 

Mitt største marerirt er å få en ny veninne som ringer og maser hele tiden. Jeg syns det er nokk å treffe venner 1 gang i måneden eller  en gang vær andre måned. Telefon prat hater jeg. 

Dette er grunnen til at jeg ikke vil ha flere venner, fordi jeg er redd for å ikke bli godtat som jeg er.

Anonymkode: b4984...87e

Skjønner hva du mener, jeg er litt sånn selv. Men jeg har større kapasitet når det er noen jeg kommer veldig godt overens med og slapper av med, og det gjør jeg med henne. Det er nok delvis på grunn av det, at det rett og slett ble litt mye i en periode, men hun har selv tatt initiativ oftere enn det du beskriver så håper jo vi kan sees i hvert fall litt oftere enn annenhver måned.. 
 

Anonymkode: d83fc...d19

[AnonymBruker]

On 1/7/2020 at 11:20 PM, AnonymBruker said:

Er dette ene og alene begrunnelsen for at du brant deg? Mange synes det er vanskelig å vite hva en kan si og gjøre når dødsfall skjer. Mulig hun tenkte at hun at du trengte tid og rom, og derfor skrev etter noen dager. Hadde det vært din bestevenninne skjønner jeg du hadde reagert, men dette var jo et nytt vennskap. 

Anonymkode: 86805...dae

Nei, ikke alene, men det avgjørende.
Vet ikke hva du mener mener med nytt, men hadde jo kjent hverandre i fire år, og som sagt betrodd oss til hverandre gradvis. 

Og det du skriver er jo nettopp slik personer som ikke er nære, oppfører seg. Er man nære venninner vet man at man kan si at dødsfall er vanskelig, og at man kan skrive at «jeg er her om eller når du vil snakke/er klar». Jeg forventet ikke det, men jeg forventet litt mer enn «kondolerer». Som «så trist å høre, håper det går bra med deg og din mor». 

Men du og jeg har nok ulike forventninger til nære vennskap. Og det jeg ser etter er jo noen som matcher mine forventninger og behov i et nært vennskap (som jeg har hatt før, men som bor på andre siden av kloden i dag). 

Anonymkode: efbd8...55c