Fra 2 til 3 barn - hvor stor er overgangen ?

[AnonymBruker]

Dere som har gått fra 2 til 3 barn , hvor stor var overgangen ? 

Var den mye større enn fra 1 til 2, eller var det lettere å gå fra 2-3 enn 1-2?

ønsler generelt å høre om hvordan dere opplevde å gå fra 2 til 3 barn  

Anonymkode: db9c7...fc1

[atropos]

0 til 1 var definitivt mest vanskelig, men 2 til 3 var også merkbart. Mest fordi det ble litt tett mellom nr 2 og 3 og tredjemann er en propell uten like. Kombinert med jobbpendling og to 100% jobber merker vi at vi er mer stressa enn før. Men absolutt verdt det altså! Ville ikke vært foruten nr tre 🥰

Endret 7. januar 2020 av atropos

[AnonymBruker]

Kommer vel an på alderforskjellen mellom barna. 

Her var det enorm forskjell. Følte jeg ikke fikk fulgt opp de eldste like godt, på grunn av yngste. Og det merket de også. Negativt for ungenes del synes jeg, min mor syns nå det var helt ok, hun syns jeg duller for mye med ungene mine. Men mellomste var bare 3 når siste kom.. 

Anonymkode: d9c39...05b

[AnonymBruker]

For min del var overgangen fra 2-3 mykje større enn fra 1-2.

Når me hadde 2 ungar, så kunne me ta ein kvar når det var noko. Etter me fekk tre, så vart dei plutselig i overtalig 😅når dei skulle på kvar sin aktivitet, så var det plutselig ikkje berre å reisa lengre. Var alltid ein baby som måtte vera med ein av oss, og måtte ta hensyn til den.

Det skal seiast at det er tettare mellom nr 2 og 3, kun to år. Så det har jo sjølvsagt litt å sei.

veldig travelt med tre synst eg, men mykje moro. Og har aldri angra:-)

Anonymkode: 88159...1b3

[AnonymBruker]

Nå er minsten bare 3 måneder foreløpig, men jeg må si at det har gått veldig mye bedre enn alle advarte om. Fikk veldig mye sånne «nå mister dere kontrollen» «nå blir det galskap»-kommentarer i graviditeten som gjorde meg litt nervøs. 
 

For meg var den største overgangen fra 0 til 1 barn. Etterhvert som vi har fått flere har vi fått mer rutine, blitt mer samkjørte som foreldre og langt mer selvsikre. Det tar bort veldig mye av stresset som vi hadde med nr 1. Nå lar vi oss ikke vippe av pinnen av litt trass eller grining, men klarer å være rolige og tålmodige. Det gjør også igjen at det blir mindre trass og grining, og da har vi mer overskudd til å være tålmodig osv. Slik er vi i en god spiral nå. (Kan se for meg at det går an å havne i motsatt spiral...) 

 

Så foreløpig har vi fin barsellykke her. Men er åpen for at det blir mer slitsomt senere. 😅

Anonymkode: cc2e6...64d

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har gått fra 2 til 3 barn , hvor stor var overgangen ? 

Var den mye større enn fra 1 til 2, eller var det lettere å gå fra 2-3 enn 1-2?

ønsler generelt å høre om hvordan dere opplevde å gå fra 2 til 3 barn  

Anonymkode: db9c7...fc1

Vil si 1-2 var verst, 2-3 var merkbart, men første halvår egentlig stort sett kos. Etter det var det merkbart travlere enn noen gang... har nok med aldersforskjell og hvor aktive barna er å gjøre. Tredjemann her i huset er den mest aktive og travle så sikkert derfor det føles veldig hektisk😆

Anonymkode: 7ba9b...87c

[AnonymBruker]

3 barn er mye. Sørg for å ha familie tilgjengelig slik at du og partner får egentid. Det er vanskeligere å få barnepass til 3 enn til 1 eller 2. 
For oss har 3 barn bydd på problemer i parforholdet. Men så klart er det verdt det, man elsker alltid sine barn mer enn noe.

Anonymkode: 5bef4...084

[Arkana]

0 til 1 var den største overgangen. Etter det har man allerede lagt livet til rette for barn så 1 til 2 og 2 til 3 var barnemat i sammenligning. Våre barn kom også tett (tre stk på fire år). Vi har heller ikke nevneverdig familie i nærheten og har så godt som aldri barnevakt, så det er ikke slik at man må ha hjelp for å klare tre barn uten at det går på forholdet løs.   Men dette visste vi selvsagt da vi valgte å få barn så mye har med innstilling å gjøre. Vi har merket en overgang etterhvert som barna har begynt på skolen, for det er mer å gjøre med skolebarn enn barnehagebarn, men ikke verre enn at man klarer det fint altså. Synes tre barn er helt fantastisk og de har et så godt forhold til hverandre.

[FantasDick]

0-1 og 2-3 var størst overgang. De minste er 2 og 4 år og det er krisetilstander her i huset noen ganger! 😂 

Fordelen er at det er trippelt av kjærlighet, lykke og morsomme og koselige stunder. ❤️

[AnonymBruker]

Overgangen 0 til 1 var definitivt størst. Nummer tre var jo bare ei pølse i slaktetida. 

Våre er ikke tette, 5 år mellom eldste og minste. 

Det er jo konstant liv i heimen, men det hadde det også vært med ett barn mindre. 

Eneste merkbare forskjellen er at det er ett mer barn enn jeg har hender til, eller armkroker til på natta. Å gå på julemarked ol med tre små uten å kunne holde alle er travelt, og en blir jo avvist om alle vil ligge i mors armkrok på natta. 

Men dette er problematisk kun en kort fase av livet. 

Anonymkode: 02987...451

[Vera Vinge]

Hos oss syns jeg overgangen fra 2 til 3 barn gikk bra, til tross for at den yngste har slitt mye med refluks, noe som påvirket søvn, matinntak og generell trivsel hos babyen til han var 1,5 år. Da han var baby måtte han f.eks. bæres mye og han gråt en del, men heldigvis ikke sånn full kolikkgråt flere timer hver dag. Nå var det fire år mellom nr to og tre, og seks år mellom nr en og tre, og det hadde jo mye å si. Syns sånn sett det var enklere enn å ha to år mellom barna, som med de to eldste, det føltes litt som å ha to babyer samtidig på et tidspunkt. Nå er alle barna i barnehage/skole, og syns ikke per nå det er tydelig med stress enn da vi hadde to, eller i så fall har det skjedd så gradvis at vi ikke har merket det. Jeg syns samtidig alt er enklere når den yngste nå er blid og fornøyd for det meste, selv om nettene fortsatt er veldig varierende. Jeg kjenner hvertfall ikke på den kaosfølelsen flere mener "alle" med tre barn opplever.

[Gjest UglerIMosen]

Den hardeste overgangen var fra å være uten barn til å få nummer en. Fra to til tre har vært den «enkleste» overgangen. For vår del føltes etterhvert én som én, og to som ti, men vi «merket» lite til overgangen til tre.