Hvorfor kan ikke alenemødre satse på karriere og fremgang?

[AnonymBruker]

Jeg har «nylig» blitt alenemor og kjenner veldig på hvor slitsomt det er å være alene med barn. Jeg er 100% alene, uten hjelp fra barnefar. Han har kun samvær med meg i helgene. Selvom det er tøft med 100 % stilling og ha en liten en på 16 måneder alene, har jeg aldri vurdert overgangsstønad som ett alternativ. Føler jeg takler ansvaret ganske greit, selvfølgelig blir det lange dager for mini i barnehagen. Og ja, det blir barnemat på glass og smoothie fra butikken innimellom. Men føler at jeg har hode over vann, 95 prosent av tiden. 
 

Blir oppgitt av venner og familiemedlemmer som råder meg til å jobbe redusert, eller ta overgangsstønad. Er det det som forventes av meg som alenemor? Hvorfor er det feil å jobbe 100% ? Jeg har ikke lyst til å halvere inntekten min med å jobbe redusert. Selvom min venninne synes synd på barnet mitt som har en mor som jobber «så mye». 
 

Har flere her opplevd lignede? Flere alenemødre som ikke passer inn i «stereotypien»?   

Anonymkode: 0072b...f35

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange alenemødre og ingen av dem passer inn i stereotypen. Stereotypen er en myte og ikke alenemødre flest.

Anonymkode: 498c1...19a

[AnonymBruker]

Så hva er karriere og fremgang? Tror du virkelig du ble til i denne verden for å oppnå dette?

Anonymkode: e23d5...683

[AnonymBruker]

Velkommen til alenemorlivet der du blir kritisert uansett hva du gjør. Enten jobber man for mye og har barnet for mye i barnehage eller så er man en lat snylter. Du kan ikke vinne.

Anonymkode: 0c2f7...234

[AnonymBruker]

Vil tro de bare vil at du ikke skal slite deg ut og gå på en smell. Det er nok i beste mening. 

Anonymkode: fd6af...304

[Gjest Kvinne487]

Hei! Skjønner deg veldig godt!

jeg ble alenemor da mannen døde i april. Jeg var tilbake i full jobb i august og jeg merker hvor slitsomt det er. Har et barn på 3,5 år. 
 

Jeg er veldig heldig med at jeg bor i kort gangavstand til hele min familie. Jeg jobber i barnehage i gangavstand fra huset vårt og jeg fikk søkt over barnet mitt på den samme barnehagen for å få tiden til å strekke til. 
Turnusen min er ganske god egentlig fordi pedagogene jobber annenhver dag tidlig og sent. Dvs at jeg er ferdig 14.30 på tidligvakt og 16.45 på seinvakt. 
 

Barnet har akkurat like lange dager som meg,så han slipper å ha 9 timers dager, men hjelpes hvor alt går i et kjør fra vi går ut barnehageporten og til jeg slukker alle lys 22.30 på kvelden.

Jeg har ikke tenkt tanken på å jobbe reduser. Jeg synes vi har det greit økonomisk som det er og er ikke interessert i å gå ned i lønn. Synes vi fortjener å leve greit uansett om det betyr at det er travel hverdag. 
 

Vi har en god rutine i hverdagen. Jeg er også så heldig at barnets farmor henter han ca 1 gang i måneden for ha barnet på ukesferie det hun bor. Da får jeg litt tid til andre ting utenom jobb og barnet får tid med familien på farssiden og fri fra vår hektiske hverdag. 
 

Og helgene er hellig, for da kan vi sove lengre, finne på morsomme aktiviteter som lekeland,aketuren, besøke venner med barn, familien, osv. 
 

Og ja, jeg lager Toro tomatsuppe og kjøper ferdig smoothie 😂😊❤️

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner mange alenemødre og ingen av dem passer inn i stereotypen. Stereotypen er en myte og ikke alenemødre flest.

Anonymkode: 498c1...19a

Enig.

Anonymkode: b78d0...f84

[AnonymBruker]

Da jeg ble alene med mine barn, så var jeg svært glad for engangsstønaden. Jeg var hjelpepleier, og det fungerer svært dårlig da man er 100% alene med 2 små barn. Så jeg brukte engangsstønaden til å få meg en bachelorgrad. Og dermed få bedre arbeidstider, og høyere lønn. Noe jeg anser for å være et smart valg. For nå er det 12 år siden jeg ble alene, og har jo da vært i jobb i nesten 9 av de årene, og steget i gradene og i lønn. Jeg hadde jo aldri fått denne lønnen uten utdannelse.

Anonymkode: aae60...069

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg ble alene med mine barn, så var jeg svært glad for engangsstønaden. Jeg var hjelpepleier, og det fungerer svært dårlig da man er 100% alene med 2 små barn. Så jeg brukte engangsstønaden til å få meg en bachelorgrad. Og dermed få bedre arbeidstider, og høyere lønn. Noe jeg anser for å være et smart valg. For nå er det 12 år siden jeg ble alene, og har jo da vært i jobb i nesten 9 av de årene, og steget i gradene og i lønn. Jeg hadde jo aldri fått denne lønnen uten utdannelse.

Anonymkode: aae60...069

Jeg har ikke noe imot overgangsstønad som en ordning, vet at den er gull verdt for mange som ikke har en utdanning eller jobb som er forenlig med livet som alenemor. Men nå har jeg allerede en mastergrad og en godt betalt jobb, som har gode arbeidstider også. Synes derfor ikke jeg har bruk for overgangsstønad, i mitt tilfelle vil den redusere inntekten min kraftig. 

Anonymkode: 0072b...f35

[AnonymBruker]

Jeg har alltid trodd at overgangsstønad er noe man kan søke om hvis man mangler utdannelse og/eller arbeid til å klare seg selv? En tidsbegrenset hjelp mens en blir i stand til å forsørge seg selv og barn?

Selv ble jeg alene med to på 8 og 13 år for en del år siden. Tenkte aldri på overgangsstønad. Men at det var slitsomt, ja selvsagt var det det. Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje det er enklere å få aksept for behovet for avlastning og hjelp når barna er mindre. Når barna er blitt så store som mine var, fikk jeg stadig høre "Så heldig du er, som har så store, flinke gutter til å hjelpe deg." Jeg syntes det hørtes helt merkelig ut. De var blitt revet ut av det livet de hadde kjent i mange år, skulle forholde seg til to hjem, forverret økonomi, en sliten mor - og så skulle de være "flinke gutter" ?

Vel, alt går. Og i dag har vi det veldig bra og jeg trives som alenemor.

Anonymkode: b39af...169

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor med barn på 19 mnd. Har ikke fått meg jobb enda (søker på absolutt alt av jobber, men ingen napp enda) og er derfor avhengig av overgangsstønaden for å klare oss. Likevel skjønner jeg deg. Jeg har planlagt å gå ut i 100% om jeg får det. 

jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noen problemer med at mor jobber 100%? Om dagene blir lange spør jeg venner eller ansetter en person som kan hente og være med barnet etter barnehagen så det får slappet av. Man kan finne løsninger på det meste, og jeg tror ikke barn har vondt å se mor ta vare på seg selv og økonomien.

Ifht overgangsstønad er det kriterier som utfylles, så det er ikke som at man kan si opp jobben og sitte på baken hjemme og motta penger. Det er et aktivitetskrav som må fylles og å si opp stillingen kan føre til karantene. Det som er er at overgangsstønad reduseres opp mot inntekten din slik at du får en mer romsligere overgang fra å være 2 til 1. Du kan også få støtte til barnetilsyn om det trengs.

Du velger iallefall helt selv hva du vil gjøre, og så lenge du klarer det og vil gjøre som du gjør det nå så stå på! Du er tøff, og jeg synes virkelig ikke at andres meninger skal ha for stor innvirkning i livet ditt og den lille 💪🏻❤️

Anonymkode: f5af3...093

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har «nylig» blitt alenemor og kjenner veldig på hvor slitsomt det er å være alene med barn. Jeg er 100% alene, uten hjelp fra barnefar. Han har kun samvær med meg i helgene. Selvom det er tøft med 100 % stilling og ha en liten en på 16 måneder alene, har jeg aldri vurdert overgangsstønad som ett alternativ. Føler jeg takler ansvaret ganske greit, selvfølgelig blir det lange dager for mini i barnehagen. Og ja, det blir barnemat på glass og smoothie fra butikken innimellom. Men føler at jeg har hode over vann, 95 prosent av tiden. 
 

Blir oppgitt av venner og familiemedlemmer som råder meg til å jobbe redusert, eller ta overgangsstønad. Er det det som forventes av meg som alenemor? Hvorfor er det feil å jobbe 100% ? Jeg har ikke lyst til å halvere inntekten min med å jobbe redusert. Selvom min venninne synes synd på barnet mitt som har en mor som jobber «så mye». 
 

Har flere her opplevd lignede? Flere alenemødre som ikke passer inn i «stereotypien»?   

Anonymkode: 0072b...f35

Det er ikke sånn at man bare kan «få» overgangsstønad det er en rekke betingelser man må fullføre for å få det. Med det skriver her så hadde du uansett mest sannsynlig ikke fått OS, med mindre du plutselig mistet jobben.

Anonymkode: 498c1...19a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid trodd at overgangsstønad er noe man kan søke om hvis man mangler utdannelse og/eller arbeid til å klare seg selv? En tidsbegrenset hjelp mens en blir i stand til å forsørge seg selv og barn?

Selv ble jeg alene med to på 8 og 13 år for en del år siden. Tenkte aldri på overgangsstønad. Men at det var slitsomt, ja selvsagt var det det. Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje det er enklere å få aksept for behovet for avlastning og hjelp når barna er mindre. Når barna er blitt så store som mine var, fikk jeg stadig høre "Så heldig du er, som har så store, flinke gutter til å hjelpe deg." Jeg syntes det hørtes helt merkelig ut. De var blitt revet ut av det livet de hadde kjent i mange år, skulle forholde seg til to hjem, forverret økonomi, en sliten mor - og så skulle de være "flinke gutter" ?

Vel, alt går. Og i dag har vi det veldig bra og jeg trives som alenemor.

Anonymkode: b39af...169

Barna dine er uansett for gamle til at du hadde fått OS. Yngste barnet må være under 8 år. Selv fikk jeg OS en liten periode da jeg ble alene med barnet som da var 3 uker. Da permisjonen min var slutt fikk jeg ikke bhg plass og måtte flytte på meg noen mil for å få bhg plass og derfor også ny jobb. OS reddet meg den perioden. 

Anonymkode: 67c84...ee7

[Gjest Tutte]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har «nylig» blitt alenemor og kjenner veldig på hvor slitsomt det er å være alene med barn. Jeg er 100% alene, uten hjelp fra barnefar. Han har kun samvær med meg i helgene. Selvom det er tøft med 100 % stilling og ha en liten en på 16 måneder alene, har jeg aldri vurdert overgangsstønad som ett alternativ. Føler jeg takler ansvaret ganske greit, selvfølgelig blir det lange dager for mini i barnehagen. Og ja, det blir barnemat på glass og smoothie fra butikken innimellom. Men føler at jeg har hode over vann, 95 prosent av tiden. 
 

Blir oppgitt av venner og familiemedlemmer som råder meg til å jobbe redusert, eller ta overgangsstønad. Er det det som forventes av meg som alenemor? Hvorfor er det feil å jobbe 100% ? Jeg har ikke lyst til å halvere inntekten min med å jobbe redusert. Selvom min venninne synes synd på barnet mitt som har en mor som jobber «så mye». 
 

Har flere her opplevd lignede? Flere alenemødre som ikke passer inn i «stereotypien»?   

Anonymkode: 0072b...f35

Det er vel ikke mange som tør å si ifra seg en 100% stilling og jobbe redusert for å motta overgangsstønad istedenfor. Overgangsstønad er kun en midlertidig ytelse, og det er jo ingen selvfølge at man får 100% stilling igjen heller når OS er ferdig. Det er gambling.

[tirben]

Jeg var alenemor til to,  men jobbet hele tiden 100%. Ja,  det var tøft til tider, men det kunne ikke falt meg inn å jobbe redusert! Det hadde jeg ikke hatt råd til. Jeg ville jo også tilby mine barn en ok levestandard. Dessverre går småbarnsperioden så altfor fort.  Det er hektisk mens det står på,  men så begynner de på skolen,  og plutselig skal man arrangere konfirmasjon!! 😄 

Har alltid likt jobben min,  og hadde nok syntes det hadde vært kjedelig å gå hjemme med barna.  Men har heldigvis hatt lange ferier hvor vi har kost oss masse sammen,  og det har også barna satt stor pris på. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan vi det. Jeg er alenemor, er ansatt ved et universitet og tar for tiden en doktorgrad. Har blant annet i løpet av  de to siste årene tilbragt et halvt år i USA som besøkende forsker. Det var en ganske kul opplevelse for både meg og barnet. 

Det eneste som er litt vanskelig er konferanser, det er liksom ikke bare og bare å få reist på det når man er alene 😕

Anonymkode: 43db6...8e2

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner mange alenemødre og ingen av dem passer inn i stereotypen. Stereotypen er en myte og ikke alenemødre flest.

Anonymkode: 498c1...19a

Nettopp! Kjenner ingen alenemødre som ikke jobber 100%. 

Anonymkode: c419f...968

[AnonymBruker]

Min teori er at dette har med kjønn å gjøre. Jeg møter mye av det samme som TS, selv om jeg er gift med faren til mine barn. Han får aldri den type kommentarer. Jeg får forslag om å gå ned i stilling, roe ned fritidsaktiviteter, at det er viktig at jeg «passer på å ikke slite meg ut» og liknende. Ingen har noen gang sagt noe tilsvarende til han. (Og for the record: jeg er ikke sliten, jeg har en vanlig jobb som jeg liker, og diverse hobbyer jeg driver med - lever i det store og hele et ganske normalt familietid.)

Jeg tror folk rundt meg mener det godt, men jeg blir ikke sliten av barn og jobb - bare av folk som nærmest klapper meg på hodet og forteller meg hvordan jeg burde leve.

Anonymkode: 16082...67f

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har «nylig» blitt alenemor og kjenner veldig på hvor slitsomt det er å være alene med barn. Jeg er 100% alene, uten hjelp fra barnefar. Han har kun samvær med meg i helgene. Selvom det er tøft med 100 % stilling og ha en liten en på 16 måneder alene, har jeg aldri vurdert overgangsstønad som ett alternativ. Føler jeg takler ansvaret ganske greit, selvfølgelig blir det lange dager for mini i barnehagen. Og ja, det blir barnemat på glass og smoothie fra butikken innimellom. Men føler at jeg har hode over vann, 95 prosent av tiden. 
 

Blir oppgitt av venner og familiemedlemmer som råder meg til å jobbe redusert, eller ta overgangsstønad. Er det det som forventes av meg som alenemor? Hvorfor er det feil å jobbe 100% ? Jeg har ikke lyst til å halvere inntekten min med å jobbe redusert. Selvom min venninne synes synd på barnet mitt som har en mor som jobber «så mye». 
 

Har flere her opplevd lignede? Flere alenemødre som ikke passer inn i «stereotypien»?   

Anonymkode: 0072b...f35

Overgangsstønad er kun en stønad som er ment i en periode for å sikre seg fast inntekt, fulltids jobb eller utdanning. Når du har full jobb og god inntekt, så er det mye bedre enn å redusere og motta litt overgangsstønad. Jeg mottok overgangsstønad da jeg ble alene da datteren min var liten. Jeg fikk fullført utdanningen min og fikk fast jobb med en gang. De årene med OS var helt greie, jeg fikk fullført utdanningen min, som sikret oss stabil inntekt senere, men det er en helt annen verden med en skikkelig inntekt. Det er ikke mye man sitter igjen med etter at faste utgifter er betalt når man har OS. Det er som sagt kun ment i en overgangsperiode. 
 

Jeg har i etterkant tatt master på deltid ved siden av 100% jobb. Jeg har også datteren min 100% alene uten noe avlastning. Mitt råd til deg: drit i hva alle andre sier, slutt å bry deg om hva andre mener. De er ikke i din situasjon. Og ikke godta at folk stigmatiserer alenemødre på den måten. 

Anonymkode: e48f7...2be

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min teori er at dette har med kjønn å gjøre. Jeg møter mye av det samme som TS, selv om jeg er gift med faren til mine barn. Han får aldri den type kommentarer. Jeg får forslag om å gå ned i stilling, roe ned fritidsaktiviteter, at det er viktig at jeg «passer på å ikke slite meg ut» og liknende. Ingen har noen gang sagt noe tilsvarende til han. (Og for the record: jeg er ikke sliten, jeg har en vanlig jobb som jeg liker, og diverse hobbyer jeg driver med - lever i det store og hele et ganske normalt familietid.)

Jeg tror folk rundt meg mener det godt, men jeg blir ikke sliten av barn og jobb - bare av folk som nærmest klapper meg på hodet og forteller meg hvordan jeg burde leve.

Anonymkode: 16082...67f

Tror du setter fingeren på noe viktig her. Jeg er visstnok en karrierekvinne, og det er veldig synd i meg og barna når jeg jobber så mye som jeg gjør (som da er vanlig 100% kontorjobb). Før når jeg var gift, var det også synd på mannen som da måtte trekke lasset mens jeg var på jobb  Han jobbet for øvrig akkurat like mye (eller lite alt ettersom) som meg, og gjorde ikke noe mer enn meg på heimebane.

Om noen sier noe så kan du jo alltids dra "jeg syns det er bedre å forsørge meg selv, enn å leve på staten"-kortet. For det er visstnok det aller verste av alt, så det er ikke feil å ikke gjøre det 😅

Anonymkode: 872f2...b4d