9 år, plutselig engstelig for egen helse

[AnonymBruker]

Min sønn på 9 år har alltid vært en glad og aktiv unge, tar alt på sparket, utadvent, intelligent og harmonisk. Vi hadde en hendelse for ca 2-3 mnd siden der har var forkjølet i flere uker,  og kastet opp en gang pga slim i halsen. Etter det er ungen forandret. Han er livredd for å kaste opp. Snakker mye om slim i halsen, mandler, drøvel. Han sier det føles som han har noe i halsen, og han er redd for å kaste opp pga det. Vi har vært hos legen, og alt var bra.

Han spiser mye mindre, han alltid vært en storspiser og er svært stor for alderen (155 cm og 45 kg). Men nå har han blitt synlig tynnere (ikke veid han) og pirker i maten til alle måltider. Han drikker masse, skyller ned maten så godt han kan. Han har også sagt ved noen anledninger at han har hjertebank, og blir liggende lenge våken og kjenner hjertet sitt, være redd osv. Han griner lettere enn vanlig, og han er rett og slett ikke seg selv.

Vi har tatt tak i dette helt fra starten av,  og snakket mye med han. Prøvd å finne ut hva det er.  Trygget han på at halsen ser fin ut, at det ikke er farlig å spy osv. Vi har sett film om hvordan svelging foregår, strupelokk osv. Vi er en blanding av forståelsesfulle og litt strenge. Vi ber han spise noen biter uten å drikke, selv om han ikke vil. 

Dette blir langt, så jeg får avslutte. Men hva bør vi gjøre? Helsesøster? Lege? Bør vi snakke om dette, eller gi det minst mulig oppmerksomhet, slik at han kanskje glemmer det? Vi vil jo ikke ignorere problemene hans.  Men jeg føler egentlig at de blir større av at vi prater om det.

Anonymkode: 96a39...fba

[AnonymBruker]

Høres ut som han har fått litt angst/vegring stakkar:( ville snakket med legen hans, dette burde absolutt behandles 

Anonymkode: f63c1...349

[AnonymBruker]

Dette minner meg om meg selv når jeg var liten, angst for helse og død som ble utløst av en bagatell. Jeg fikk aldri noen hjelp og sliter med angst og helseangst i voksen alder også. Skulle ønske det ble tatt på alvor og at jeg fikk hjelp tidlig slik at jeg kanskje hadde sluppet å slite med dette nå. Hadde det vært mitt barn hadde jeg sendt han til psykolog. Anbefaler deg i hvert fall å minimum ta det opp med legen eller helsesøster. 

Anonymkode: d0d3d...7bd

[AnonymBruker]

Det er vel en form for angst, så vil tro psykolog vil være det rette stedet å gå. Var en sak på Vårt Lille Land på tv2 om en dame som feks kun spiste (silt) suppe fordi hun var så rett for å sette noe i halsen. Ikke helt det samme, men likhetstrekk. Anbefaler deg å se episoden om du har Sumo.

Anonymkode: 853bd...faf

[Ulrikke]

Jeg var akkurat sånn i 9-10-årsalderen. Jeg var mest redd for hjerneslag og kreft, aner ikke hvorfor. 

Det gikk over, men husker jeg måtte sovne med radio på for å tenke på noe annet og ikke høre min egen puls osv. Mamma måtte legge seg med meg noen ganger til jeg sovnet.... 

Tror det bare forsvant gradvis, fikk ihvertfall ikke noe hjelp utenfra. Nå er jeg over 40 og på ingen måte engstelig 😉

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar Planen foreløpig er å gi han mest mulig hyggelig tid sammen, og prøve å ikke ha så mye fokus på det. Servere mat som han syns det er lett å svelge, men ikke si noe om hvorfor vi spisser akkurat det. 

Han har blitt storebror, så har tenkt litt på om han føler at han har mistet meg litt, fordi jeg har vært så opptatt med babyen. Jeg har ikke lagt gutten på mange måneder. Men nå er babyen flyttet på eget rom, og i går dro jeg og gutten ut for å vaske bilen, og innom Mc Donalds og kjøpte milkshake. Vi fikk en fin samtale i bilen, og jeg tror dette var godt for han. Og så hadde jeg ansvaret for leggingen igjen.

Hvis han fortsetter å snakke om helseplager de neste ukene vil vi ta han med til fagpersoner. Far har selv slitt med angst, og er veldig redd for at sønnen hans skal få det. 

Svigermor fortalte meg om den samme episoden på TV, skal prøve å finne den

Ts 

Anonymkode: 96a39...fba