Seksuelt frustrert i forhold

[AnonymBruker]

Typen min viser ikke interesse for å ha sex lenger. Jeg vil ha sex, prøve nye ting, trene på ting og rett og slett være aktiv. Endelig har jeg kommet dit i livet at jeg har skikkelig lyst til dette! Men nå har jeg ingen å dele det med. Jeg er ei attraktiv jente sies det, så jeg føler jeg går glipp av så mye nå som behovet er der. Jeg vil ikke være utro mot ham. Vurderer å avslutte forholdet for mange årsaker, men det er jo vanskelig det også. 

Noen som kan komme med noen råd? 

Anonymkode: 8c329...f85

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg. Men jeg respekterer mannen min for at han har en litt fraværende periode. Slik er det i lange forhold. Det som funker her er å gi de den tiden de vil ha og så plutselig er han påan igjen med sexlysten. Hos min er det mer som spiller inn, mye som skjer utenfor forholdet økonomisk og jobbmessig så jeg har forståelse for at lysten kommer og går 😊 gi det litt tid!
 

Er virkelig ikke alltid grønnere på den andre siden. Men er lett å lure på om det er noe gale med deg eller lete etter grunner for at de ikke vil. Men er ikke alltid det er noen annen grunn enn at lysten ikke er der. Og har sjeldent noe med deg å gjøre. 
 

klem til deg ❤️

Anonymkode: 928a4...055

[Bamseklemmer]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som kan komme med noen råd? 

Det virker som du er leken, nyskjerrig og har lyst på å få erfaring. Da er det ikke enkelt å ha det ønsket alene nei. Men takk for at du ikke velger å være utro, du får mere respekt og sympati da...

I de forhold der alt er gjordt for å øke sexlysten men ingenting hjelper, er det jo bare to muligheter. Fortsette uten å få utvikle sine seksuelle lyster eller bli i et sexløst forhold. Jeg har uten tvil valgt sexlivet, jeg har prøvd begge deler.

Det er bestandig vanskelig å forlate noen, men det er nok best å se ting i litt lengre perspektiv. Du vil nok uten tvil bli lykkeligere og få et rikere liv med en ny partner. Håper av hele mitt hjerte at du treffer noen som behandler deg godt❤️

Sex er ikke alt, men det er et helvette uten bruker jeg å si😉

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i samme situasjon som deg. Men jeg respekterer mannen min for at han har en litt fraværende periode. Slik er det i lange forhold. Det som funker her er å gi de den tiden de vil ha og så plutselig er han påan igjen med sexlysten. Hos min er det mer som spiller inn, mye som skjer utenfor forholdet økonomisk og jobbmessig så jeg har forståelse for at lysten kommer og går 😊 gi det litt tid!
 

Er virkelig ikke alltid grønnere på den andre siden. Men er lett å lure på om det er noe gale med deg eller lete etter grunner for at de ikke vil. Men er ikke alltid det er noen annen grunn enn at lysten ikke er der. Og har sjeldent noe med deg å gjøre. 
 

klem til deg ❤️

Anonymkode: 928a4...055

Tusen takk for hyggelig svar. ❤️ 

Sex er ikke det eneste som mangler i forholdet vårt, så at jeg vurderer å gjøre det slutt sitter dypere. At han virker som om han ikke har den fysiske interessen lenger føles som en bekreftelse for meg på at forholdet ikke funker mer. Han har alltid hatt stor sexlyst og jeg har heller vært demperen, derfor føles det veldig rart når jeg er så åpen nå, men ikke blir møtt. 

Jeg er fullt klar over at det ikke trenger å være noe grønnere på den andre siden. Samtidig føler jeg vi også utvikler oss i ulike retninger mentalt sett. Vi vil ikke de samme tingene og vi har vidt forskjellige prioriteringer og fokus. Det føles urealistisk at vi vil holde ut sammen og det er noe jeg har kjent på lenge.

Samtidig er jeg ganske sikker på at noe plager ham. Han vil ikke dra på jobb for tiden og han tilbringer mye tid for seg selv. Jeg har prøvd å få ham til å åpne seg noen ganger, men han unngår det. Jeg blir omtrent bekymra... 

Klem tilbake. ❤️

Anonymkode: 8c329...f85

[AnonymBruker]

3 timer siden, Bamseklemmer skrev:

Det virker som du er leken, nyskjerrig og har lyst på å få erfaring. Da er det ikke enkelt å ha det ønsket alene nei. Men takk for at du ikke velger å være utro, du får mere respekt og sympati da...

I de forhold der alt er gjordt for å øke sexlysten men ingenting hjelper, er det jo bare to muligheter. Fortsette uten å få utvikle sine seksuelle lyster eller bli i et sexløst forhold. Jeg har uten tvil valgt sexlivet, jeg har prøvd begge deler.

Det er bestandig vanskelig å forlate noen, men det er nok best å se ting i litt lengre perspektiv. Du vil nok uten tvil bli lykkeligere og få et rikere liv med en ny partner. Håper av hele mitt hjerte at du treffer noen som behandler deg godt❤️

Sex er ikke alt, men det er et helvette uten bruker jeg å si😉

Hei! Takk for hyggelig svar. ❤️

Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Jeg har jo tatt han med på å bestille prøvepakker kondomer så vi har "flere" grunner til å ha sex, kjøpt inn nye leketøy, gitt han direkte pekepinner på tegn som viser ham at jeg er klar for action, direkte tips til hva jeg liker osv... Han forfører meg ikke lenger. Det er leenge siden han gjorde det. Han har pleid å bare si: "Blowjob?" "Runk?" "Sex?", men jeg har ikke den akutte knappen for sexlyst som han har. 😛 Jeg ønsker å forføres, bli kost og oppvartet bittelitt. Kysset på halsen, teaset litt. Han sier han ikke "vet" hvordan han gjør det, noe som er tull fordi han gjorde det jo tidligere i forholdet og han har som sagt fått direkte, enkle tips. Så jeg føler jo jeg har gjort mye. Jeg har til og med vært initiativtakeren de siste gangene vi har hatt sex, men siden han er har avvist meg en del har jeg sagt at jeg kommer ikke til å ta initiativet neste gang. 

Jeg trodde at det at jeg fikk bedre libido skulle være en drøm som gikk i oppfyllelse for ham, men det er det visst ikke... Jeg vet ikke jeg. Hele greia får meg til å tenke at dette er en bekreftelse på at vi ikke er kjærester verken fysisk eller mentalt sett lenger. Jeg har alltid trodd at han er den eneste som kan elske og like meg som den jeg er, men jeg tror ikke det lenger. Og jeg tror vi har vokst i hver vår retning. Men det er jo veldig sårt, så klart. Det som gjør det ekstra vanskelig nå er at jeg tror han går gjennom noe greier han også som han ikke forteller meg om. Han drar f.eks ikke på jobb mer. Jeg prøver å få ham til å åpne seg, men han unngår det. Kanskje vet han sånn som meg at forholdet er mer vennskapelig, men er redd for forandring. Jeg vet ikke. 

Tror også det er en stor sjanse for at jeg forblir singel om jeg forlater ham. Det er både en luksus og en kjip ting. 😅

- TS

Anonymkode: 8c329...f85

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Typen min viser ikke interesse for å ha sex lenger. Jeg vil ha sex, prøve nye ting, trene på ting og rett og slett være aktiv. Endelig har jeg kommet dit i livet at jeg har skikkelig lyst til dette! Men nå har jeg ingen å dele det med. Jeg er ei attraktiv jente sies det, så jeg føler jeg går glipp av så mye nå som behovet er der. Jeg vil ikke være utro mot ham. Vurderer å avslutte forholdet for mange årsaker, men det er jo vanskelig det også. 

Noen som kan komme med noen råd? 

Anonymkode: 8c329...f85

Vanskelig det der.. men viktig st dete kan snakke sammen om det. Jeg kjenner godt til situasjonen som mann.

Man kan holde ut en stund med dette men det er en viss fare for at problemet forverrer seg ved at begge blir mer frustrert på hver sin side. Alt med intimitet kan bli ganske kleint om man ikke kan snakke sammen, være rause og forståelsesfulle.

Uten en løsning eller god kommunikasjon vil jeg si du fort stør i faresonen for p være utro uansett hvor lite man syns om det. Folk sier de aldri kunne vært utro fordi de aldri har «vært der». Når du elsker noen, men mangler så mye. Det er ikke lett å dra da.

Anonymkode: 644b5...3db

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig det der.. men viktig st dete kan snakke sammen om det. Jeg kjenner godt til situasjonen som mann.

Man kan holde ut en stund med dette men det er en viss fare for at problemet forverrer seg ved at begge blir mer frustrert på hver sin side. Alt med intimitet kan bli ganske kleint om man ikke kan snakke sammen, være rause og forståelsesfulle.

Uten en løsning eller god kommunikasjon vil jeg si du fort stør i faresonen for p være utro uansett hvor lite man syns om det. Folk sier de aldri kunne vært utro fordi de aldri har «vært der». Når du elsker noen, men mangler så mye. Det er ikke lett å dra da.

Anonymkode: 644b5...3db

Takk for forståelse.

Kommunikasjonsproblemene er verst. Det skaper problemer gjennom store deler av forholdet. Jeg forstår at det kan være fristende å være utro. Jeg skal ikke si at jeg "aldri kunne vært det". Jeg kjenner jo at fristelsen for å få oppmerksomhet og kos hos andre er der, MEN jeg skal ikke gjøre det. Jeg klarer jo å styre meg. 

Jeg hadde nok dratt for lenge siden om det ikke var for at vi har et så sterkt grunnlag som venner og er så låst og etablerte med mye ansvar. Men jeg lurer på hvor lenge jeg skal holde ut.

- TS

Anonymkode: 8c329...f85

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for forståelse.

Kommunikasjonsproblemene er verst. Det skaper problemer gjennom store deler av forholdet. Jeg forstår at det kan være fristende å være utro. Jeg skal ikke si at jeg "aldri kunne vært det". Jeg kjenner jo at fristelsen for å få oppmerksomhet og kos hos andre er der, MEN jeg skal ikke gjøre det. Jeg klarer jo å styre meg. 

Jeg hadde nok dratt for lenge siden om det ikke var for at vi har et så sterkt grunnlag som venner og er så låst og etablerte med mye ansvar. Men jeg lurer på hvor lenge jeg skal holde ut.

- TS

Anonymkode: 8c329...f85

Hvis kommunikasjon ikke virker over tid kan det hende det må noe drastisk til. Mange par som havner i denne situasjonen kan faktisk få det bedre etter utroskap om de kommer over det fordi traumet trigger lidenskapen igjen. 

Jeg anbefaler ikke å være utro, bare så det er sagt. Men du snakker om p holde ut, og da kan det nok hende at å gå for en periode er bedre for begge med større mulighet for forbedring en å fortsette i et dårlig spor.

Anonymkode: 644b5...3db

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis kommunikasjon ikke virker over tid kan det hende det må noe drastisk til. Mange par som havner i denne situasjonen kan faktisk få det bedre etter utroskap om de kommer over det fordi traumet trigger lidenskapen igjen. 

Jeg anbefaler ikke å være utro, bare så det er sagt. Men du snakker om p holde ut, og da kan det nok hende at å gå for en periode er bedre for begge med større mulighet for forbedring en å fortsette i et dårlig spor.

Anonymkode: 644b5...3db

Jeg skjønner hva du mener. Jeg er åpen for å ha et "åpent" forhold faktisk, men typen er nok ikke det. Han er veldig sjalu. Jeg vurderte tidligere å gi han et ultimatum om å bli med i terapi eller gjør det slutt, men jeg vet ikke helt om jeg vil lenger. Terapi altså. Har hørt på en podcast om parterapi. Det er mye sårt som dukker opp. Jeg vet ikke om jeg orker det der...

- TS

Anonymkode: 8c329...f85

[911]

Du må bare kommunisere med han selv om han ikke kan/vil. Om han ikke åpner seg og prater om de problemene han helt klart har, vurderer du å gå fra han. Han må ta tak i egne problemer og kommunisere bedre med deg. Kanskje dette vekker han. Lykke til. Jeg skjønner frustrasjonen din uten at jeg har noen fasitsvar.

[nomore82]

Vurdert å gå til noen profesjonelle og få pratet om dette og sett på løsninger?

Det er spesielt to ting jeg biter meg merke i. Først skriver du at han var seksuelt aktiv og "på" før, men da var ikke du det. Nå er du det, men ikke han. Jeg vil påstå at det er mulig at problemene dere nå opplever begynte allerede her. Ikke fordi du skulle legge deg på rygg hver gang han hadde lyst, men fordi det virker ikke som om dere tok tak i utfordringene allerede da og ble enige eller fant noe som fungerte for dere.

Det andre jeg biter meg merke i er at du beskriver en som sliter med noe mer. Å endre seg fra å være fysisk aktiv og i fast jobb, til å bli passiv hjemmesittende uten å ville gå på jobb er for meg et stort varseltegn en må ta tak i. Her trengs det hjelp til, om så bare noen å prate med for mannen din. Men jeg tror dere vil begge ha godt av å prate med noen sammen også.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, nomore82 skrev:

Vurdert å gå til noen profesjonelle og få pratet om dette og sett på løsninger?

Det er spesielt to ting jeg biter meg merke i. Først skriver du at han var seksuelt aktiv og "på" før, men da var ikke du det. Nå er du det, men ikke han. Jeg vil påstå at det er mulig at problemene dere nå opplever begynte allerede her. Ikke fordi du skulle legge deg på rygg hver gang han hadde lyst, men fordi det virker ikke som om dere tok tak i utfordringene allerede da og ble enige eller fant noe som fungerte for dere.

Det andre jeg biter meg merke i er at du beskriver en som sliter med noe mer. Å endre seg fra å være fysisk aktiv og i fast jobb, til å bli passiv hjemmesittende uten å ville gå på jobb er for meg et stort varseltegn en må ta tak i. Her trengs det hjelp til, om så bare noen å prate med for mannen din. Men jeg tror dere vil begge ha godt av å prate med noen sammen også.

Ja, jeg har tenkt mye på det. Har allerede foreslått et par ganger å gå i terapi sammen om vi vil jobbe med forholdet, men hver gang jeg har foreslått et har han nekta. Har vurdert å gi han et ultimatum. Men så vet jeg ikke om jeg vil lenger. Føler jeg lengter etter et hjem som er mitt alene og å være fri...

Jeg tror absolutt du har rett i at de fysiske problemene starta for lenge siden. Vi har aldri hatt et kjempeaktivt sexliv etter den første forelskafasen gikk over, men han har jo fortsatt å mase gjennom åra om mer aktivitet. Nå når han får det så virker han jo ikke interessert lenger.

Jeg er enig i at det må ligge noe ekstra bak. Jeg når bare ikke inn til ham. Og jeg skulle også ønske at han prøvd å nå inn til meg de gangene jeg har vært langt nede... Men ja, nå er jeg mentalt sett sterkere enn ham. Jeg skal fortsette å prøve å få han til å prate med meg. Jeg tror også vi begge hadde hatt godt av noen å snakke med. Noen utenforstående.

- TS

Anonymkode: 8c329...f85

[nomore82]

Da høres det ut som om det er verdt et forsøk. Men han må være med på det.

Problemet er at dersom han har begynt på en negativ spiral så er det ikke enkelt å bryte denne.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, nomore82 skrev:

Da høres det ut som om det er verdt et forsøk. Men han må være med på det.

Problemet er at dersom han har begynt på en negativ spiral så er det ikke enkelt å bryte denne.

Nettopp. Men nå som han unngår å dra på jobb og bare ligger hjemme har jeg jo flere grunner til å prøve å få han til å søke hjelp.

- TS

Anonymkode: 8c329...f85

[nomore82]

Men hvilken jobb har han egentlig som gjør at han kan velge å ikke jobbe? Påvirker ikke dette økonomien deres på en eller annen måte?

[AnonymBruker]

10 timer siden, nomore82 skrev:

Men hvilken jobb har han egentlig som gjør at han kan velge å ikke jobbe? Påvirker ikke dette økonomien deres på en eller annen måte?

Han skulle vært på jobb ja. Han har tatt seg ut sykedager fordi han er nedfor. Klarte å få han til å prate om SINE problemer i dag da... Men der stoppa det, gitt. Selv om jeg laga frokost, lot han ligge i fanget mitt og strøk han i håret mens jeg ba ham om å ventilere seg hos meg i håp om å gjøre det bedre. 

- TS

Anonymkode: 8c329...f85