Eyesickle Skrevet 7. januar 2020 #1 Skrevet 7. januar 2020 Hvordan takle demens i nær familien? Hvordan takle undertrykte følelser? 1
Sliten&kjørt52 Skrevet 7. januar 2020 #2 Skrevet 7. januar 2020 (endret) Kan jeg spørre om bosituasjonen hans nå. Det kan være ekstremt slitsomt å leve med en dement. Kan "male en nesten i stykker", -etter som årene går... Hvis hjemmeboende, be om hjelp, -avlastning så tidlig som mulig, søk om dagsenter, -alt dere kan få -tidlig. God dialog med fastlege, Hjemmesykepleie, m.fler... Hør tidlig om muligheter for sykehjem. Uansett hvor mye man vil hjelpe går det en grense... Se også her: Demens og rettigheter - helsenorge.no Støtteordninger og rettigheter - Nasjonalforeningen Google f.eks: Rettigheter demens, Demens "komunenavn" o.l. Mer... Ikke ta sorgene på forskudd..! Mamma levde "godt liv" i mer enn 6,5 år etter att pappa døde, hun hadde vert "surrete" flere år før det, Var i godt humør til det siste. a. Endret 7. januar 2020 av Sliten&kjørt52 2
AnonymBruker Skrevet 7. januar 2020 #3 Skrevet 7. januar 2020 Ta kontakt med demenskoordinator i den aktuelle kommunen, og be om veiledning. Eller ring "Demenslinjen". Anonymkode: 2c82c...587
AnonymBruker Skrevet 7. januar 2020 #4 Skrevet 7. januar 2020 https://nasjonalforeningen.no/tilbud/demenslinjen/ Anonymkode: 2c82c...587
Gjest Blue Moon Skrevet 7. januar 2020 #5 Skrevet 7. januar 2020 13 timer siden, Eyesickle skrev: Hvordan takle demens i nær familien? Hvordan takle undertrykte følelser? Hvilken demensdiagnose har han? Når diagnosen er satt tar det vanligvis ikke lang tid før familien blir satt i kontakt med kommunens Demenskoordinator, og hjemmetjenesten er ofte med på møte med dem for å kartlegge hjelpebehov. Ellers anbefaler jeg sterkt å delta på demensskolen, de dere får mye informasjon, og ikke minst får snakket med andre pårørende i samme situasjon.
Sliten&kjørt52 Skrevet 8. januar 2020 #6 Skrevet 8. januar 2020 (endret) 10 timer siden, Blue Moon skrev: Når diagnosen er satt tar det vanligvis ikke lang tid før familien blir satt i kontakt med kommunens Demenskoordinator, og hjemmetjenesten er ofte med på møte med dem for å kartlegge hjelpebehov. Hørte aldri noe om noen "kommunens Demenskoordinator" jeg, -men afaik tok politiet ut offentlig tiltale mot hjemmesykepleien her, -en bydel i Oslo øst, -som endte i en særskilt granskning hos Fylkesmannen i Oslo, -når det toppet seg for meg... Til TS: Ikke dra deg selv for langt, det er Jævelig slitsomt å passe på en dement, over flere år. -Sove "med ett øye oppe", over år. Krev hjelp tidlig, er mitt råd. Alle i en sånn situasjon trenger hjelp, og ett "hvileskjær" innimellom, -om man ikke er en tegneseriefigur ala. "Supermann". -Det går en grense for alt... a. Endret 8. januar 2020 av Sliten&kjørt52 For å passe på de vi elsker, må vi også passe på oss sjøl. Jeg feilet der, etter ? -8,5 år. ... a. 1
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2020 #7 Skrevet 8. januar 2020 Dette er min hjertesak nr 1. Takk for at du tar det opp Jeg jobber med demens daglig og vil at dere skal henvende dere. Hvordan er situasjonen i korte trekk? Folk som er helt på felgen fortjener hjelp. Anonymkode: ee4dc...d87
Eyesickle Skrevet 9. januar 2020 Forfatter #8 Skrevet 9. januar 2020 Situasjonen har endret seg nå, det skal sies at jeg er 20 og mangler denne slags livserfaringen, både for å vite hva man gjør og for å "takle" dette på en rolig måte. Han har blitt hjulpet, men det skal sies at han er svært sta og dette er ikke pga sykdommen, men blir jo da forverret. Han har vært boende på omsorgsbolig frem til sykepleierne kom frem til at noe må ha endret seg med han. Jeg, som nærmeste pårørende føler meg overkjørt av helsetjenesten der han nylig var på utredning. Jeg fikk ikke noe beskjed om dette før jeg selv tok kontakt med de som håndterer han daglig. Jeg bor en del mil unna og det er ikke lett å komme meg frem og tilbake for hver gang noe går dårlig. Men jeg har tatt meg tid til å besøke han oftere enn jeg egentlig har muligheten til, for jeg håper jo på at dette kanskje på mirakuløst vis skal gjøre en forbedring. Og man blir spist opp ja, fortvilelse, skuffelse, frustrasjon og sorg er jo det man sitter igjen med etter et besøk.
Sliten&kjørt52 Skrevet 16. januar 2020 #9 Skrevet 16. januar 2020 På 8.1.2020 den 1.44, AnonymBruker skrev: Dette er min hjertesak nr 1. Takk for at du tar det opp Jeg jobber med demens daglig og vil at dere skal henvende dere. Hvordan er situasjonen i korte trekk? Folk som er helt på felgen fortjener hjelp. Anonymkode: ee4dc...d87 Mener ikke noe gæli... Men det er en, -av mange ting som er Dritt, -med AB funksjonen her... Jeg kan jo ikke kontakte noen som er AB... _Bare ville si det. a.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå