Hvor mye vil han egentlig si...?

[Thomasine]

Lillegutt har en klassekamerat som vi tror blir litt forsømt hjemme. Gutten forteller selv mye hjemmefra, men aldri direkte "farlige" ting. Han kan f.eks fortelle at de alltid legger seg sent og at det er grunnen til at han alltid (daglig!! :o ) kommer forsent til skolen. Han går litt for ofte i for store sko og klær ( etter storesøsken!), for lite kledt om vinteren og enda mindre om våren/sommeren. Han er den eneste som går i kortbukse når det er 12 grader!!! :-? Han fikk ikke sykkel før nå i 2.kl og vil ikke være med resten av guttene på turer da han ikke er særlig flink til å sykle enda.

Så, det jeg lurer på er hvorvidt det han forteller (kun etter at noen spør!) hjemmefra skal tas som et "rop om hjelp" eller om han faktisk synes han har det greit. Han er jo ikke vant til annet... han har det ikke vondt hjemme, men mor prioriterer anderledes enn andre, da sa jeg det pent...

Hun er aldri med på diverse aktiviteter, kommer alltid sent om det skulle være noe på skolen (om hun i det hele tatt dukker opp... :o ) og han er den som er tidligst på SFO og går alltid sist.

Lurer på om han om noen år vil tenke at "hvis bare noen hadde tatt affære dengang..." Har noen her inne vært i liknende situasjoer som små? Hva ville dere da at omverdenen skulle gjøre eller evnt ikke gjøre? Dette er vanskelig synes jeg... :-?

[sixx]

Kan ikke gi deg råd fordi jeg ikke kjenner situasjonen.

Men....det jeg kan si....er at hvis du har mulighet til å gi denne gutten litt av din tid...så vil han nok tenke "Hun hadde alltid tid til meg/Hun brydde seg om meg". Det vil kunne gi ham en følelse av å bety noe.

Lykke til...alltid så fint når noen bryr seg av godhet.

[Gjest Naboen]

Lurer på om han om noen år vil tenke at "hvis bare noen hadde tatt affære dengang..." Har noen her inne vært i liknende situasjoer som små? Hva ville dere da at omverdenen skulle gjøre eller evnt ikke gjøre? Dette er vanskelig synes jeg... :-?

Jeg har vært i lignende situasjon med en nabogutt da våre unger var små. Har angret på at jeg ikke leverte en bekymringsmelding til barnevernet, ja.

Vet ikke hvordan det har gått med gutten, men etter det jeg hørte i noen år etterpå, så burde noen ha gjort noe.

Det var situasjoner med vanskjøtsel, mor som forsvant på shopping og låste barnet ute for å leke (!!) (da var gutten 4 år.... :o ) Liten gutt som ringte på hos oss kl. ni lørdag morgen, og lurte på om han også kunne få litt frokost...... - joda, han hadde klær nok, og mor var hjemmeværende for å ta seg av barna (yeah, right!!), men det var mye som tydet på at gutten ble forsømt :cry:

[Gjest ghjest]

Sånt er jo vanskelig... For min egen del hadde jeg kanskje ikke reagert så mye på det materielle; i nabolaget vårt fikk ingen sykkel før.. i hvert fall etter at vi var sju-åtte. Dette var faktisk noe foreldrene hadde diskutert på forhånd, både av hensyn til trafikkfare, og fordi "hvis noen får, må alle ha". Dette er tjue år siden. Det er selvsagt annerledes nå, da. Men jeg mener fortsatt at de materielle tingene ikke betyr SÅ mye, selv om det er kjipt å føle seg annerledes når man er liten, er det nok ikke DETTE han tar mest skade av.

(dette sier jeg fordi jeg selv, som barnløs, ikke prioriterer gods og gull i særlig stor grad. Jeg ville nok ha fulgt en viss standard om jeg får barn selv, altså, men ikke nødvendigvis ANDRES standard)

Men jeg skjønner bekymringen din, og det at han legger seg seint og ikke blir fulgt opp med tanke på skole og aktiviteter ødelegger jo for læringsmulighetene hans, og for hvilke muligheter han har seinere i livet. Jeg vet jo ikke hvilke "andre" prioriteringer moren hans gjør, og jeg vet ikke om barnevernet vil ta affære i et tilfelle som dette. Kanskje det heller ikke er nødvendig. kanskje det går an å snakke med lærer, eller ta det opp med moren hans hvilke konsekvenser det har for sønnen hennes det du beskriver. For det har faktisk konsekvenser.

Jeg tror helt sikkert det finnes gode nok foreldre som likevel kan ha godt av en tilbakemelding på enkelte ting de kunne gjort annerledes. (her snakker jeg av erfaring fra min egen oppvekst)

Og hvis du føler at det ikke er aktuelt å involvere deg på denne måten er jeg enig med sixx

[mockinbird]

Det man skal ha i bakhodet er at barn er veldig lojale mot sine foreldre, så hva med alt han kanskje ikke forteller? Ikke for å skremme, men...

Uansett, hvis du lurer på om/hva du skal gjøre, kan du anonymt kontakte barnevern eller familierådgivningen der du bor. Fortell om situasjonen, uten å fortelle om hvem det dreier seg om. Hvis de reagerer med bekymring, og mener det her er grunn til å undersøke situasjonen, kan du oppgi navnet på familien. Hvis du ikke anser situasjonen for å være så bekymringsfull, er det kanskje nok at du "er der" for gutten, og gir litt av din omsorg til han.

[millemei]

Hvis det stemmer at gutten ofte er for sent på skolen er det "normalt" at skolen griper inn.

Kjenner til en sak der en mor er våken halve natten og surfer (hmm) og sover halve dagen. Guttungen kom ofte for sent. Skolen innkalte til møte, moren forsov seg (bombe) og dukket ikke opp. Da kalte skolen inn barnevernet.

[millemei]

Men.. hvis han nesten daglig kommer for sent på skolen, hvordan kan han da alltid være den første som kommer på SFO og den siste som går? :klø:

[Brunhilde]

Men.. hvis han nesten daglig kommer for sent på skolen' date=' hvordan kan han da alltid være den første som kommer på SFO og den siste som går? :klø:[/quote']

Jeg merket meg også denne ganske kraftige selvmotsigelsen...nå, over til spørsmålet.

Jeg pleirer å si at om man er så bekymret så ta kontak med hjelpeapparatet. Ta kontakt med skolen først og så med BV.

Man har faktisk PLIKT, selv som privatperson, til å melde fra til BV hvis man har sterk mistanke om omsorgssvikt i et hjem!

[mockinbird]

I alle saker der man er usikre, kan man ringe barnevernet anonymt, bare for å høre om situasjonen kan tolkes som bekymringsfull. Barnevernet har dessverre fått et "store, stygge ulven"- stempel, men realiteten er at barnevernet er mer interessert i å hjelpe en familie som helhet til selv å kunne klare barne-ansvaret bedre, f.eks med avlastning eller bare veiledning.

[Thomasine]

Men.. hvis han nesten daglig kommer for sent på skolen' date=' hvordan kan han da alltid være den første som kommer på SFO og den siste som går? :klø:[/quote']

:oops:

Han rekker aldri morgen-sfo fordi han alltid er sent ute...

Ellers så vet jeg læreren har vært i kontakt med mor om forsentkommingen, men det er tydelig at det ikke har hjulpet. Lillegutt forteller at han hver dag er sent ute... :-?

[Gjest Madam Felle]

Må han ha med seg morgen-sfo?

Men forstår fortsatt ikke hvordan han kan komme for seint til skolen, når han først kommer på sfo? SFO er jo før og etter skolen, og kommer han på sfo, men seint, så kommer han ikke for seint på skolen.

Spørs jo hva gutten selv mener med seint, for det kan jo være han ønsker å komme tidligere på sfo. Men det er faktisk ikke verdens undergang om barna ikke kommer til morgen-sfo.

Men er du så i tivl, ta kontakt med barnevernet, og la de se på saken. Kan godt være det ikke er så gale som du tror, men da har du gjort ditt for at han skal få det best mulig.

[Laila]

Jeg vet nå ikke helt jeg.

Synes saken var litt for tynn til å koble inn noe barnevern.

Det jeg reagerte aller mest på var at han går ute i shorts i 12 grader.

Akkurat den ville jeg reagert på ja.

Men hvis du er så usikker.Så¨ville jeg gjort som nevnt over her.Småprat litt med ham.Så ser du derfra.

Men saken er for tynn utifra det du har fortalt.

Jeg prøver ikke å forsvare moren,men vil vinkle det litt.

Er det en grunn kanskje til hvorfor hun ikke er så sosial?

Er det dårlig råd som gjør at han ikke har fått sykkel før nå?

Skal det da bli et moment for å kalle inn barnevernet?Jøss :o

[Thomasine]

Jeg prøver igjen...

Jeg skrev feil første gang, han er ALDRI på morgen-sfo fordi han forsover seg! Om han må det?! Nei, for all del. Hadde jeg kunnet holde min hjemme slik at han slapp sfo morgen og ettermiddag hadde jeg gjerne gjort det.

Poenget mitt var bare at han ALDRI er der om morningen og kommer forsent på skolen daglig fordi han forsover seg!

Og, jeg ønsker ikke melde mor til barnevernet. Tror egentlig ikke det er det som trengs heller. Han har det nok ikke vondt hjemme, men jeg tror han kanskje ikke får alt det han burde fått! Oppfølging, f.eks.

Mor er hyggelig, men priorterer jobb framfor alt. Hun jobber ofte så sent at gutten hennes ofte er med andre hjem. Og han er ikke med hjem fordi han eller andre alltid har lyst, men fordi mamman har avtalt det med andre foreldre.

[Gjest Lompa]

Tror kanskje du skal ta en lett prat med skolen først,og si at du ikke vil lage noe stort oppstuss, men i første omgang bare vil høre om det er andre enn deg som har reagert. Det KAN være at alt er helt greit der hjemme, men det KAN også være vanskjøtsel/mishandling inne i bildet.

Dessverre står skole og barnevern ganske hjelpeløse uten sterkt nok grunnlag,og da er det lite som kan gjøres. Her snakker jeg av personlig erfaring.

[Gjest ghjest]

Det med å prioritere jobb foran ungen - og enda ikke ha råd til å gi han feks nye klær eller sørge for at han kommer tidsnok på skolen, synes jeg vitner om at moren gir barnet for lite oppmerksomhet. Det er ikke bra for et barn å bli oversett. Jeg regner med at det er snakk om en eneforsørger ettersom du bare nevner moren.

Jeg har ikke så mye erfaring med barn, men har sett unger (jevnalderende og yngre) utvikle ganske store atferdsproblemer etter hvert fordi foreldrene ikke er til stede og setter grenser og korrigerer. Og selvsagt fordi de ikke får dekt voksenkontaktbehovet. Foreldrene kan godt være snille og velmenende, men de gjør noe seriøst feil. Synes absolutt du bør ta opp dette med moren eller skolen, på en grei måte.

[Thomasine]

Synes absolutt du bør ta opp dette med moren eller skolen' date=' på en grei måte.[/quote']

Ja, men hva er en grei måte?

Vi er ikke omgangsvenner med denne moren og hun skader ikke barna sine fysisk (tror jeg...).

Hvordan går man fram, hva sier man konkret?

"Hør her, *** har ikke sykkel, men du bruker penger på lange utenlandsreiser, er ikke det en merkelig prioritering?"

Hun er jo i sin fulle rett til å ta sine egne valg etter egne prioriteringer...

Det at vi prioriterer anderledes er jo ikke forbudt.

Det er måten man legger det fram på som er vanskelig...

På samme måte som de som ikke tør si ifra til kollegaer som stinker på en eller annen måte... :-?

[Gjest Gjesten]

Eg reagerer ikkje på det økonomiske her- at ungen ikkje har sykkel, og har for store kle. Er det omsorgssvikt så har mine foreldre svikta grovt... Og det fordi vi ikkje hadde råd til nye ting, så eg arva frå søskenbarn. Eg tykkjer det verkar ryddig at ho har avtalt med andre foreldre at han skal bli med andre ungar heim, slik må det nesten bli av og til, og for eineforsørgarar ganske ofte kanskje? Mest truleg om ho er eineforsørgar for fleire born, (du skriv at *** arvar kle frå søsken) er kanskje ikkje økonomien så veldig god? Kanskje ho faktisk MÅ jobbe så mykje for å få ting til å gå rundt? Dersom mora ofrar så mykje for jobben er ho kanskje ikkje heime når ungen står opp og skal på skulen? Det er heller ikkje noko ille, eg klarte meg sjølv om morgonen frå 1. klasse.

Faktisk, det einaste eg tykkjer verkar ille her er at *** seier h*n legg seg seint. Dette er ikkje ei barnevernssak på det grunnlaget. Og om ein fryktar for at ungen skal bli mobba fordi h*n har arva utstyr så seier det meir om eit skremmande materialistisk samfunn og manglande verdiar enn noko anna. Det er i alle fall mi meining. Men har du ei kjensle av at noko er veldig gale så ta ein prat med læraren.

[Laila]

Til Trådstarter.

Jeg sier det igjen.Det er altfor tynt til at du i det hele tatt bør tenke tanken om barnevernet.

Jeg blir faktisk litt skremt av slikt.At han ikke hadde sylkkel før han gikk i andre klasse,vel sykler koster.SINNSYKT mye for en enslig med bare en inntekt.

Er gutten nedprioritert av den grunn?

Når det gjelder at hun nedprioriterer gutten framfor jobben,ja hva kan jeg si?For å holde på hus og hjem må det jobbes.En som har en ussel inntekt må stå enda mer på.

Absolutt alle kommer for kort i en slik situasjon.Mor og barn.

Hva vet vi,om hvor mange kvelder hun sitter å eventuelt gråter fordi hun ikke strekker til?

Og da tenkes det på barnevernet?

Det er langt i fra sikkert at det jeg sier er det reelle.Men utifra det lille du gav oss,så kan min vinkling være vel så reell som din.

Inviter ham hjem til deg en dag da,med barnet ditt.La dem leke og styre på.Og så vil du nok merke mer om det skulle være noe.

Det er bra folk er opptatt av barns ve og vel.Det er så mange som har blitt ignorert som burde fått hjelp.

Men vi må ikke gå i den fellen at vi ser ikke skogen for bare trær.

Ikke gjør noe forhastet.

[Litt Lost]

Jeg vil ikke si noe om hva du bør gjøre eller ikke gjøre. vil bare presisere en ting: barn trenger ikke ha det direkte vondt hjemme for at barneverntjenesten kan hjelpe situasjonen. Og skole er ofte for sent ute med bekymringsmeldinger.

[Thomasine]

Til Trådstarter.

Jeg sier det igjen.Det er altfor tynt til at du i det hele tatt bør tenke tanken om barnevernet.

Jeg blir faktisk litt skremt av slikt.At han ikke hadde sylkkel før han gikk i andre klasse,vel sykler koster.SINNSYKT mye for en enslig med bare en inntekt.

Er gutten nedprioritert av den grunn?

Når det gjelder at hun nedprioriterer gutten framfor jobben,ja hva kan jeg si?For å holde på hus og hjem må det jobbes.En som har en ussel inntekt må stå enda mer på.

Absolutt alle kommer for kort i en slik situasjon.Mor og barn.

Hva vet vi,om hvor mange kvelder hun sitter å eventuelt gråter fordi hun ikke strekker til?

Og da tenkes det på barnevernet?

Det er langt i fra sikkert at det jeg sier er det reelle.Men utifra det lille du gav oss,så kan min vinkling være vel så reell som din.

Inviter ham hjem til deg en dag da,med barnet ditt.La dem leke og styre på.Og så vil du nok merke mer om det skulle være noe.

Det er bra folk er opptatt av barns ve og vel.Det er så mange som har blitt ignorert som burde fått hjelp.

Men vi må ikke gå i den fellen at vi ser ikke skogen for bare trær.

Ikke gjør noe forhastet.

Hmm...

Er litt usikker på hva du mener min vinkling er... :klø:

Jeg har sagt at jeg IKKE tror barnevernet er det første stedet å gå. Har sagt at læreren har vært innom familien, så å gå til skolen igjen er vel ikke et stort poeng. Han er med lillegutten min hjem og der forteller han bare litt.

Så det jeg lurer på er hvorvidt han ønsker at jeg skal "grave" mere, eller om han ikke vil...??!!

Ikke bli skremt fordi jeg nevnte at han ikke hadde sykkel... Ikke noe å være redd for! Men jeg ser hva mor unner seg selv og hvordan han allerede i 1.klasse falt ut av det sosiale fordi han bla. ikke hadde sykkel. Selvfølgelig er ikke sykkel det viktigste, men har man råd til ferier og oppussning synes jeg kanskje man burde prøve å gi barna det som de fleste barn på den alderen har. Og håper nå ingen "flipper ut" fordi jeg sa "de fleste"!! I vårt nærmiljø vet jeg faktisk ikke om noen på deres alder som ikke har sykkel. Og vi kjøpte sykkel via www.finn.no så det er alltid mulighet for billigere løsninger...