Jeg trenger mer enn han gir meg

[AnonymBruker]

I et par måneder nå har jeg gått og kjent på at jeg trenger med enn samboeren gir meg. Vi har vært sammen i noen år nå, men jeg merker at jeg utvikler meg i en annen retning enn han mentalt sett. Jeg tror vi har vokst fra hverandre, men vi har kjent hverandre siden vi var 13, vært bestevenner siden og jeg vil ikke at brudd skal ødelegge vennskapet vårt totalt. Men så er vi jo som venner som bor sammen på en måte, fordi vi har jo ikke sex mer og oppvartingen har vært borte en stund. Dessuten vet jeg at vi ønsker ulike ting for fremtiden, men ingen tør å gjøre noe med det så årene bare går og går. Jeg vil ikke å fortsette sånn, men det er så vanskelig å starte den samtalen... 

Her om dagen prøvde jeg å komme inn på temaet om forholdet vårt ved å spørre hva vi skal gjøre med fremtiden. Han sa at han var fornøyd med livet og bare ville reise, men jeg vet at han også ønsker mer. Jeg tror bare ikke vi ønsker så mye mer sammen. At vi kun er sammen fordi det er trygt og enkelt nå. Da han spurte meg tilbake spurte han om jeg vil ha barn - noe han vet jeg ikke vil. Det hele var bare veldig rart. 

Jeg er veldig, veldig glad i ham, men er det nok? Jeg har lenge følt at vi ikke er ment to be og jeg tror vi begge trenger å date andre. Men jeg klarer ikke å få meg selv til å ta det opp. Siden vi bor sammen og har en del greier på gang i livet så er det ikke bare-bare å gjøre det slutt og reise sin vei på dagen.

Noen som har noen gode råd?

Anonymkode: 0a53f...933

[AnonymBruker]

Feil forum? 

Anonymkode: df41c...79f

[AnonymBruker]

Sånn hadde jeg det også....og ble etterhvert forelsket i en annen, noe som for meg var et tydelig tegn på at det var på tide å gå videre. 

Det ble slutt mellom oss før noen av oss var utro og har beholdt et veldig godt vennskap i alle år etterpå.

Anonymkode: 47255...2c1

[Hr. Aktiv]

Det beste ville vel vært å tatt opp dette med ham på en skikkelig måte og lagt frem dine kinks og lyster. Kansje sitter han på gjerdet å tenker akkurat det samme? Ikke like lett for oss menn heller når vi føler vi ikke strekker til. 

Ser jo rundt om at mange velger å låne partner borti gata istedet for å bryte opp. De får også en mere avslappet forhold til hverandre der man vet at partner faktisk elsker dem, men gjør dette for spenningens skyld.  Eneste her er at man ikke kan være sjalu. 

Prøv så ser du kansje får du positiv tilbakemelding.

 

[Bamseklemmer]

Tror heller at dere har vært mere venner enn som kjærester med forelskelse...Forhold varer ikke livet ut lengre, man vokser som regel fra hverandre. I noen forhold skjer det ting som den andre ikke liker, eller gjør turn-off ting som dreper både kjærligheten og sexen. Det samme kan føles slikt hvis det mangler noe som du ikke har fått, det er nok en grunn til at du skriver innlegget.

Å bare være glad i han hjelper ikke, du må elske han. Hvis du ikke vil ha barn med han etter 13 års forhold, bør du heller gjøre det slutt. Det må være vanskelig å gjøre det slutt etter så mange år ja, det blir sårt uansett. Enda værre blir det hvis man venter i evigtid... Håper han er forståelsesfull nok til å ta det som en mann. Det er på det tidspunktet du ser hvilken god venn han er💚

Endret 6. januar 2020 av Bamseklemmer

[AnonymBruker]

Hva du trenger og hva du fortjener et to forskjellige ting.

Anonymkode: 15efc...92f

[MuffinStud]

Først og fremst: Et par måneder er ikke direkte lenge. Forhold kan bølge litt.

Men hvis dette er varige ting, så kan man vel vinkle det eventuelle bruddet positivt og si at dere er så nære at det var naturlig å teste hvorvidt dere passet sammen som par. Og høres ut som om det nå er mere rom-kamerater enn et de facto par. 

Men du må nok være forberedt på at det kan bli sjalusi inn i bildet dersom dere skal holde i vennskapet og etablere nye forhold hver for dere. Om ikke dere er sjalu på hverandre, så kan nye kjæreste(r) synes at dere er litt vel mye dus med eks'en. 

Men dette er et seksualitetsforum. En slik overskrift pleier å enten bety at du vil vekke opp sexlivet, at du vil ventilere ut seksuell frustrasjon eller at du vil lufte tanken på sidesprang. 

[AnonymBruker]

Hvor stor er han?

Kanskje du kan foreslå at han bruker en sleeve? Det vil ikke gi han så mye, men du vil fylles opp. Om du ikke liker sleeve og vil kjenne en ekte penis, så må du nesten bare slå opp med han eller hvis du er heldig og han er cuckold og tenner på å se at du ligger med større menn.

Anonymkode: 5b647...5da

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke nok å bare være glad i noen.  

Anonymkode: 9133e...e84

[Jasmine9]

Høres ut som om dere trenger hjelp til å snakke sammen.

Endret 6. januar 2020 av Jasmine18

[AnonymBruker]

12 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Det beste ville vel vært å tatt opp dette med ham på en skikkelig måte og lagt frem dine kinks og lyster. Kansje sitter han på gjerdet å tenker akkurat det samme? Ikke like lett for oss menn heller når vi føler vi ikke strekker til. 

Ser jo rundt om at mange velger å låne partner borti gata istedet for å bryte opp. De får også en mere avslappet forhold til hverandre der man vet at partner faktisk elsker dem, men gjør dette for spenningens skyld.  Eneste her er at man ikke kan være sjalu. 

Prøv så ser du kansje får du positiv tilbakemelding.

 

Har prøvd det. Sexlivet vårt er dødt. Har prøvd å foreslå alt fra å se porno sammen, til å kjøpe nye leketøy, prøve ulike kondomer, ha sex andre steder... Han møter meg ikke på halvveien, noe jeg synes er merkelig fordi han har jo klaga på at vi ikke har hatt ok sex i alle år. 

Jeg kunne gjerne hatt et åpent forhold på dette tidspunktet, men tror ikke han hadde gått med på det. Han er veldig sjalu.

Anonymkode: 0a53f...933

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor stor er han?

Kanskje du kan foreslå at han bruker en sleeve? Det vil ikke gi han så mye, men du vil fylles opp. Om du ikke liker sleeve og vil kjenne en ekte penis, så må du nesten bare slå opp med han eller hvis du er heldig og han er cuckold og tenner på å se at du ligger med større menn.

Anonymkode: 5b647...5da

Dette innlegget handler ikke om sexlivet vårt. Jeg var uheldig å la det i feil sjanger. 

Anonymkode: 0a53f...933

[Hr. Aktiv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd det. Sexlivet vårt er dødt. Har prøvd å foreslå alt fra å se porno sammen, til å kjøpe nye leketøy, prøve ulike kondomer, ha sex andre steder... Han møter meg ikke på halvveien, noe jeg synes er merkelig fordi han har jo klaga på at vi ikke har hatt ok sex i alle år. 

Jeg kunne gjerne hatt et åpent forhold på dette tidspunktet, men tror ikke han hadde gått med på det. Han er veldig sjalu.

Anonymkode: 0a53f...933

Jeg vet hvordan du har det. Hadde det slik selv. Men hun var utro da istedet for å bruke meg. 

Nei da er det vel bare å ta hatten sin å gå da. Du er jo ikke alene om dette problemet. Tinder er full av folk etter brudd ser jeg. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, MuffinStud skrev:

Først og fremst: Et par måneder er ikke direkte lenge. Forhold kan bølge litt.

Men hvis dette er varige ting, så kan man vel vinkle det eventuelle bruddet positivt og si at dere er så nære at det var naturlig å teste hvorvidt dere passet sammen som par. Og høres ut som om det nå er mere rom-kamerater enn et de facto par. 

Men du må nok være forberedt på at det kan bli sjalusi inn i bildet dersom dere skal holde i vennskapet og etablere nye forhold hver for dere. Om ikke dere er sjalu på hverandre, så kan nye kjæreste(r) synes at dere er litt vel mye dus med eks'en. 

Men dette er et seksualitetsforum. En slik overskrift pleier å enten bety at du vil vekke opp sexlivet, at du vil ventilere ut seksuell frustrasjon eller at du vil lufte tanken på sidesprang. 

Forholdet vårt har vært turbulent i flere år. Det jeg mener med de siste par månedene er at følelsene mine har forandra seg og at jeg nå ser klarer at jeg kan være foruten ham. At alle tingene som har vært et problem i forholdet vårt ikke blir bedre og at han er mer som en venn. Men at jeg synes det er vanskelig å snakke med ham om fremtiden, fordi det kan riste hele tilværelsen vår. 

Jeg har tidligere alltid vært sikker på at jeg vil ha ham for meg selv fordi jeg ikke har orket tanken på han med noen andre. Men nå lengter jeg selv etter andre og er ikke like plaget av at han skal gjøre det samme. Det kan jo være at jeg reagerer om han faktisk gjør noe med det, men jeg er ingen veldig sjalu person av meg. Han derimot...

Jeg har sagt at jeg var uheldig med hvor jeg plasserte innlegget. Det skulle til relasjonsforumet. 

Anonymkode: 0a53f...933

[AnonymBruker]

12 timer siden, Bamseklemmer skrev:

Tror heller at dere har vært mere venner enn som kjærester med forelskelse...Forhold varer ikke livet ut lengre, man vokser som regel fra hverandre. I noen forhold skjer det ting som den andre ikke liker, eller gjør turn-off ting som dreper både kjærligheten og sexen. Det samme kan føles slikt hvis det mangler noe som du ikke har fått, det er nok en grunn til at du skriver innlegget.

Å bare være glad i han hjelper ikke, du må elske han. Hvis du ikke vil ha barn med han etter 13 års forhold, bør du heller gjøre det slutt. Det må være vanskelig å gjøre det slutt etter så mange år ja, det blir sårt uansett. Enda værre blir det hvis man venter i evigtid... Håper han er forståelsesfull nok til å ta det som en mann. Det er på det tidspunktet du ser hvilken god venn han er💚

Takk for en hyggelig og sympatisk melding! ❤️ 

Vi har alltid hatt et turbulent forhold. Det har nok vært vanskelig for oss å gå fra venner til kjærester og samboere - som du sier. Kanskje er vi fortsatt mest venner. Men samtidig har også det faktum at vi var venner først gjort at vi har holdt ut alle disse årene (snart 7 år). Vi er veldig glad i hverandre og har det moro sammen, men jeg ser ikke på han som kjæresten min omtrent, lenger. Det er vondt å innrømme, men jeg merker at mange ting forandrer seg i meg. At jeg trenger en del ting jeg ikke kjente like sterkt på før, både fysisk og psykisk.

Jeg føler han er barnsligere mentalt sett enn meg og tror ærlig tatt vi passer bedre med andre mennesker. Jeg synes jo han fortjener bryllup, barn og hvaenn annet han vil ha også om han fortsatt vil det. Jeg har alltid kjent på at jeg ikke vil ha det, men kanskje det handler om at jeg har feil fyr. Hvem vet...

Jeg synes bare det er så utrolig vanskelig å ta det opp. Han ligger borti sofaen her nært meg og jeg vil så gjerne prøve å få lagt frem på en fin måte at vi kanskje trenger ulike ting og at vi egentlig er enige om at følelsene og behovene ikke er der på samme måte mer, men jeg får ikke ut en lyd... Det er forferdelig skummelt for jeg aner ikke hvordan han reagerer, og da blir det jo et helvete å bo sammen til den vakre dagen jeg skulle klare å finne meg noe eget. Jeg har ikke så mange midler, så en flytteprosess blir vanskelig. Huff, ja. Nå rabler jeg...

- TS

Anonymkode: 0a53f...933

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg vet hvordan du har det. Hadde det slik selv. Men hun var utro da istedet for å bruke meg. 

Nei da er det vel bare å ta hatten sin å gå da. Du er jo ikke alene om dette problemet. Tinder er full av folk etter brudd ser jeg. 

Kjipt å høre at hun var utro mot deg. Selv om jeg er seksuelt og følelsesmessig frustrert kommer jeg ikke til å være utro mot ham. Det fortjener han ikke. 

Men det er jo akkurat der problemet er. Jeg kan ikke bare ta hatten og gå, for vi er så etablerte i dette hjemmet på mange vis at det vil ta lang tid før jeg kan flytte herfra. Og jeg har ikke noe sted å gå. Ikke noe sted å ta med hele livet mitt og det jeg holder på med. Jeg er stuck.

Prøvde å snakke med ham nå, men det går ikke. Han vil ikke snakke. Kanskje han er redd for hva jeg skal si... 

- TS

Anonymkode: 0a53f...933

[Bamseklemmer]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for en hyggelig og sympatisk melding! ❤️ 

Jeg tar meg alltids tid til noen som er hyggelig tilbake❤️ Selv om vi bare er en tekst på internet, synes jeg det er viktig å vise medmenneskelighet. Det kan fort bli min dag jeg trenger litt sympati eller litt råd på veien😊

Litt tubolent takler vi de fleste, men det sliter på kjærligheten over tid. Selv små hakk i livet kan virke som en selv ikke er en god person. Tipper du er full av omsorg som gjør at et eventuelt brudd gjør det vanskelig, uavhengig om du ikke har et sted å bo. Du viser hensyn, hinter litt men får ingen response. Kan også tenkes at han vet hva som kommer til å skje, men tviholder på noe trygt og godt sammen med deg.

Å være litt barnslig og leken er ikke så galt en gang i blandt, men da må han også være mann nok til å ta viktige avgjørelser og være seriøs når det trengs. Men jeg anbefaler bestandig at du må tenke mere på deg selv, enn å redde noe som kanskje ikke kan reddes. Det er ditt liv, din fremrtid, og tenk at selv om du er gift, så er det ingen som eier deg!

Nå skulle jeg skrive et råd om hvordan du bør gå frem, men klarer ikke gi noen konkret svar, jeg er redd for at det skal virke litt slemt. Håper du har forståelsesfulle venninner og familie som tar imot deg? Men uansett blir det ikke behagelig for noen av dere, da er det greit å ha en backup plan på bosted først?

I mellomtiden skal jeg tenke litt på deg og dine fremgangsmåter, vær sterk kjære Anonym🙄

[AnonymBruker]

Her inne på KG ser jeg få som gidder å være hyggelige, sympatiske og respektfulle, så jeg setter ekstra stor pris på de som er det! 😊 Det er en veldig fin tankegang du har, og veldig sann!

Ja, jeg er veldig omsorgsfull og prøver å være veldig hensynsfull også. Jeg er jo fullt klar over at "it takes two to tango". Jeg er ikke perfekt heller. Haha, jeg må innrømme du svarer meg i to forskjellige innlegg nå... Kanskje du ser likheten selv. Dette innlegget skulle egentlig i et annet forum. Var litt fjern da jeg la det ut... Men jeg tenker også en del på det du sier. Kanskje han har en anelse av hva som lurer og unngår å prate pga. det. Som du sier er jo å bli i forholdet "trygt" og "enklest". 

Vi er veldig lekne, faktisk. Men jeg føler han også er litt mer barnslig for min smak. Vi er like gamle, men vi damer utvikler oss jo ofte litt raskere mentalt enn menn. En annen ting jeg merker er at jeg forstår tanker, følelser, scenarioer osv. bedre enn ham. Kanskje nettopp fordi jeg er en ganske reflektert og livserfaren kvinne allerede, men dette setter jo også kjepper i hjula og gjør at jeg ikke kan forvente at han møter meg i samtalene slik jeg skulle ønske. Han misforstår lett og blåser ting ut av proposjoner. Kommunikasjonsprob. har lenge vært et stort problem for oss.

Jeg er ikke gift, forresten. Hehe. Heldigvis! 

Jeg har gode venninner og en mor jeg prater med. Men jeg har ikke noe sted å dra fordi jeg er avhengig av å bo hjemme pga. at jeg driver jobben min herfra. Så det å evt. flytte vil være en lang og komplisert prosess. Det er derfor ekstra viktig å prøve å skilles som venner, da vi må bo sammen en stund enda til jeg får tilpasset ting til den nye hverdagen. Prøver å finne ut et annet sted å bo, men så er det jo det der med nok midler og muligheter og da. 🙄

Takk for sympatisk svar, nok en gang. ❤️ 

- TS

Anonymkode: 0a53f...933

[MuffinStud]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har sagt at jeg var uheldig med hvor jeg plasserte innlegget. Det skulle til relasjonsforumet. 

Beklager.

 

Ja, det er ikke uvanlig at når bruddet skjer, så er den kvinnelige part forlengst mentalt allerede ute av forholdet. Det virker jo som om du er der. 

Det kan jo hende at dette kommer som lyn fra klar himmel på han og at han plutselig vil kaste seg rundt for å redde noe som det er altfor sent å redde. Vi menn kan være nokså treige sånn sett. Da er det ofte med litt blandede følelser kvinnen forlater han. Ikke nødvendigvis at hun tenker på å nå skulle redde forholdet (hun er allerede mentalt ute), men kanskje dårlig samvittighet fordi hun lurer på om hun skulle vært tydeligere tidligere. 

Det kan også være litt vondt når den ene er mentalt inne og den andre er mentalt ute. Har en kompis som fremdeles sliter med hvordan kvinnen han bodde med plutselig ble en fremmed "over natta". Selv om bruddet nå er for to år siden. 

Det endrer ikke på at det er en prosess man må gjennom, men det kan være lurt å være bevisst på det. Det er ofte en vanskelig balansegang. Man vil gjøre bruddet skånsomt samtidig som man vil være klokkeklar på at bruddet er et faktum og man krever sin personlige sfære tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg merker at mentalt sett så beveger jeg meg mer og mer ut mot singellivet, ja. Men jeg får jo dårlig samvittighet. Selv om vi har snakka om å slå opp noen ganger iløpet av forholdet, virker det ikke som om han har det ønsket nå. Jeg vil jo ikke sette i gang et jordskjelv liksom. Å kunne prate på en måte hvor begge ser at forholdet er med vennskaplig nå og at vi kan få det bra hver for oss er det jeg ønsker å oppnå, men jeg vet ikke hvordan. Er så redd for det jordskjelvet...

Jeg forstår godt at man kan få litt panikkfølelse og ønske å redde forholdet når man hører at partneren er på vei ut. Det gjør jo det hele enda mer tragisk. Brudd er jo aldri trivelig uansett. Jeg vil ikke at han skal få en sånn reaksjon. Jeg tror innerst inne at han vet hvor dette går, men jeg tror også han tviholder på at vi skal være sammen fordi han liker idèen av det. 

Tror vi begge kjenner på at vi har sklidd fra hverandre og at ting ikke er de samme, men samtidig kan vi klemme, spoone, le og sånt som vanlig. Vanskelig situasjon.

- TS

Anonymkode: 0a53f...933