Syns så synd på min mor

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg trenger å lufte noen tanker anonymt her.. for et par år siden mistet min mor mannen sin og bor nå alene. Jeg føler et enormt ansvar for henne da jeg er hennes eneste barn. Føler jeg bør ha kontakt minst annenhver dag og besøke henne med barna minst et par ganger i uken. Hun er i full jobb men har ellers lite nettverk og liker best å være alene. 

Jeg føler jeg skylder henne så mye, hun er min eneste omsorgsperson da min far var ganske fraværende i oppveksten. Nå har vi imidlertid fått god kontakt og er en del sammen pga felles interesser. Han er gift på nytt og jeg føler ikke samme ansvaret for han. 

Jeg syns det er «gøyere» å henge med pappa enn med mamma på en måte. Pappa er yngre til sinns og er en mye gladere og livligere person. Mamma har det med å snakke ned folk og sjelden er noe bra nok for henne (bortsett fra meg og mitt). Jeg er sikker på at mamma misliker og muligens er litt trist over at jeg henger en del med pappa, da det i bunn og grunn er hun som fortjener det mest på en måte. Hun var jo der for meg under hele oppveksten. 

Likevel tenker jeg mye på at jeg ikke vil bli som henne - hun er mye sur og snakker nedsettende om andre. Jeg får ofte også litt vondt inni meg når jeg har vært hos henne, mulig pga all negativiteten? Men ofte prater vi om koselige ting også og jeg vet at hun alltid er der for meg 100% og stiller alltid opp. 

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette.. jeg bare har en gnagende følelse angående min mamma som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. 

Flere som har et slikt forhold med son mor? 

Anonymkode: e3571...4c0

[AnonymBruker]

Oi, du tar på deg mye ansvar. 
 

Jeg skjønner at du besøkte/kontaktet moren din ofte i starten etter at mannen hennes døde. Men nå er det flere år siden. Om moren din ville utvidet nettverket sitt, kunne hun ha funnet seg en fritidsaktivitet/hobby der hun blir kjent med nye. Hun kan også finne på ting med kollegaer. Men ut i fra hva hun skriver trivest hun best alene. Da er det ikke ditt ansvar å underholde henne. Hun er ansvarlig for sin egen lykke. 
 

Du skylder heller ikke moren din noe. Det er ikke din skyld at faren din var fraværende i oppveksten. Min datter har også en fraværende far. Men skulle de få kontakt når hun blir voksen, og det er en positiv kontakt for henne, vil jeg bli glad for det. 
 

Det kan godt hende at moren din ikke har det så bra, at hun føler seg litt ensom mtp. lite nettverk. Kanskje bærer hun også fremdeles på en sorg etter mannen døde. Jeg tenker ofte at folk som er veldig negativ ikke har det 100% bra. Men da har hun et ansvar for å komme seg ut å møte folk, eller gå til psykolog for å snakke om følelsene sine. 

Anonymkode: ac466...d0c