Munchausen by proxy?

[AnonymBruker]

Vi har et vennepar som har et barn med spesielle behov. Han er en herlig liten gutt på tre år som er født uten en av hjernehalvdelene. (Husker ikke hvilken) 

Super smart, han går og prater og forstår alt, men motorikken er veldig sen pga hjerneskaden. 

Denne gutten er selvsagt foreldrenes verden. Det som plager meg er at foreldrene synes å mene at han skal være alles verden. Når vi har barna våre med på besøk så leker de alltid i bakgrunnen for ikke å forstyrre prinsen. Og foreldrene til prinsen ser bare sitt barn, og mener at vi også skal gi han vår fulle oppmerksomhet. 

 

Det som plaget meg her er at alt som feiler gutten blir blåst så vanvittig opp! Om jeg klager på vanskelig legging av vår minstemann så må hun alltid ha det verre. Om jeg ler av at vårt barn er så liten av vekst, så er hennes enda mindre. 

Prinsen har alltid vært så utrolig flink til å spise og smake på alt mulig, men etter de fant ut at vår minstemann er kresen, så har prinsen også blitt det. 

Det er akkurat som om de lever av og nyter det vanskelige...? Jeg tror ikke for fem flate øre at de skader eller forgifter han slik som man ofte hører om med mbp, men kan det likevel være? 

Vi har et barn med alvorlig allergi som kan føre til sjokk og hjertestans. For en uke siden var vi sammen en liten gjeng. Da spurte en av damene om hvordan det gikk med barnet vårt og allergien. Før jeg fikk svart så hoppet venneparet vårt inn med info om at sønnen deres nå har fått skeeter syndrom og at de også må passe på mtp anafylaktisk sjokk. Faren satt lenge på telefonen for å finne det verste bildet av sønnen etter et myggstikk. 

Jeg kjenner at jeg rett og slett blir sliten av at de alltid skal konkurrere, jeg ville gladelig gitt dem min sønn sin allergi om vi kunne blitt kvitt den. Har ingen behov for å konkurrere på hvem som har det verst, men trenger av og til å ha et øre å klage til jeg også. 

Jeg måtte bare lesse av litt. Noen som skjønner hvor jeg vil? 

Anonymkode: f790a...9a0

[AnonymBruker]

Dette er ikke munchausen by proxy.

Anonymkode: d26a5...954

[minister-mio]

Han mangler halve hjernen? 

[AnonymBruker]

Hva er egentlig problemet ditt eget ts? Er du sjalu? 

Anonymkode: 18b4e...0de

[AnonymBruker]

Lett å identifisere barnet. Å bli født med kun en hjernehalvdel er svært sjeldent.

Anonymkode: e35ef...d3e

[AnonymBruker]

Tror ikke man kan leve uten den ene hjernehalvdelen, nei. 

Anonymkode: b4117...35f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener, er ikke den sykdommen de foreldrene har. Men og trenge og klage litt gjør vi alle iblant, og da kan det bli slitsomt med noen som alltid skal ha det være. Jeg er kronisk syk, og hver gang jeg klager til familien, forteller de selv om akuratt samme problemene og hvor jævlig de har det. Men allikevel reiser de på turer i hytt og pine som jeg aldri hadde klart. Noen mennesker bare er sånn, må nok bare finne noen andre og klage til. 

Anonymkode: 30d85...69f

[AnonymBruker]

De tar mye plass, skjønner jeg. Jeg orker ikke tilbringe mer tid enn nødvendig med folk av den typen.

Anonymkode: 67565...316

[Gjest Petra35]

Født uten en av hjernehalvdelene? 
 

Hva mente du egentlig, TS? 

[Maaaddepaaadde]

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke man kan leve uten den ene hjernehalvdelen

Om du ikke kan det, kan du da forklare meg åssen noen klarte og leve uten 2? 😊

https://www.tv2.no/a/5966727/

 

 

Endret 5. januar 2020 av Maaaddepaaadde

[AnonymBruker]

Han mangler neppe halve hjernen. 

Anonymkode: 00d39...e35

[AnonymBruker]

Sjansen for at både mor og far har denne diagnosen er så liten at det er usannsynlig. Da må de ha møttes på et forum for foreldre med diagnosen for å si det slik. 

Det er mulig å leve med kun en halv hjerne. Google it. 

Anonymkode: 7ab09...4e3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han mangler neppe halve hjernen. 

Anonymkode: 00d39...e35

det er mulig å leve med, google det

Anonymkode: 7ab09...4e3

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bare droppe spekulasjonene, og heller ta et kjapt googlesøk. Jo, det er mulig å leve uten halve hjernen. Det er ikke dette tråden handler om.

Anonymkode: 67565...316

[AnonymBruker]

 

Noken folk tar berre enormt mykje plass enn andre.

Anonymkode: b3049...4c7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

det er mulig å leve med, google det

Anonymkode: 7ab09...4e3

Lærte noe nytt nå. 

Men isåfall er det så ufattelig sjelden at denne tråden vil være lett gjenkjennelig. Når ts forteller at hennes sønn har alvorlig allergi, er det også lett å skjønne hvem hun er. 

Dette kan bli flaut for deg, ts. 

Anonymkode: 00d39...e35

[AnonymBruker]

Å ha et kronisk sykt barn er veldig vanskelig. Det blir altoppslukende og ofte MÅ man dobbeltsjekke, ta hensyn eller unngå ting som andre familier ikke trenger. Bekymringene er mange og de er der hele tiden. Hele livet. Det er hele barndommen til barnet. 

Foreldrene lever i et mørkt hull, men som de forsøker å finne lys i, likevel vil samtaletemaer om sykdom trigge samtaler i den retningen. Alltid! Enten det er allergi, plager eller andre sykdommer. Enten det er barnehagestart eller barneskole. Enten det er utredninger hit eller dit, så har de mest sannsynlig vært nødt til å ta stilling til det.

Å få et alvorlig sykt barn er en STOR omveltning. Å bli født med en hjerneskade berører MANGE aspekter av et barns liv. Du slår meg som et ganske smålig menneske, TS. Du virker hvertfall ikke mye sympatisk. Kanskje du skal forsøke å diagnosere deg selv før du diagnoserer andre.

Hilsen mamma til en med hjertefeil 

Anonymkode: d3c4e...ceb

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å ha et kronisk sykt barn er veldig vanskelig. Det blir altoppslukende og ofte MÅ man dobbeltsjekke, ta hensyn eller unngå ting som andre familier ikke trenger. Bekymringene er mange og de er der hele tiden. Hele livet. Det er hele barndommen til barnet. 

Foreldrene lever i et mørkt hull, men som de forsøker å finne lys i, likevel vil samtaletemaer om sykdom trigge samtaler i den retningen. Alltid! Enten det er allergi, plager eller andre sykdommer. Enten det er barnehagestart eller barneskole. Enten det er utredninger hit eller dit, så har de mest sannsynlig vært nødt til å ta stilling til det.

Å få et alvorlig sykt barn er en STOR omveltning. Å bli født med en hjerneskade berører MANGE aspekter av et barns liv. Du slår meg som et ganske smålig menneske, TS. Du virker hvertfall ikke mye sympatisk. Kanskje du skal forsøke å diagnosere deg selv før du diagnoserer andre.

Hilsen mamma til en med hjertefeil 

Anonymkode: d3c4e...ceb

Det handler mye om balanse. 

Selvom det er mange hensyn som bør taes, er det også viktig å ikke overstyre - og la barnet få en identitet som «den syke» og «det er hele barndommen til barnet». Det er ikke alltid nødvendig at barnet er det som det prates om - hele tiden. Man må kunne prate om andres sykdom og liv, uten at man blander inn eget barns sykdom. Jeg vet hva jeg prater om, da jeg har vært syk som barn selv. Mine foreldre ble så fokusert på min sykdom, at jeg i voksenalder ble sykeliggjort. Oppmerksomheten til andre barn ble helt glemt. Jeg synes det er leit.

Og til deg TS: Jeg synes det er en uting at du slenger ut diagnoser. 

Anonymkode: 5d5e7...13c

[AnonymBruker]

Det lyser jo i innlegget ditt at du misliker foreldrene og barnet, kalker han «prinsen» for å understreke poenget ditt. Tror du bør holde deg unna dem når du syntes det er så vanskelig at noen andre enn dine barn får oppmerksomhet. 
 

... og dette har ingenting med munchausen å gjøre. 

Anonymkode: 902a8...276

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler mye om balanse. 

Selvom det er mange hensyn som bør taes, er det også viktig å ikke overstyre - og la barnet få en identitet som «den syke» og «det er hele barndommen til barnet». Det er ikke alltid nødvendig at barnet er det som det prates om - hele tiden. Man må kunne prate om andres sykdom og liv, uten at man blander inn eget barns sykdom. Jeg vet hva jeg prater om, da jeg har vært syk som barn selv. Mine foreldre ble så fokusert på min sykdom, at jeg i voksenalder ble sykeliggjort. Oppmerksomheten til andre barn ble helt glemt. Jeg synes det er leit.

Og til deg TS: Jeg synes det er en uting at du slenger ut diagnoser. 

Anonymkode: 5d5e7...13c

Det er leit det gikk så langt for dine foreldre, men her må jeg legge til at det er forskjell på å være den som er syk og de som må ta vare på de som er syk, spesielt foreldre.

Anonymkode: d3c4e...ceb