AnonymBruker Skrevet 5. januar 2020 #1 Skrevet 5. januar 2020 Hei. I skrivende stund sitter jeg ute med de to hundene våre. Vært ute i flere timer, med uteklær..så fryser ikke. Er faktisk fint å sitte i snøen med den kalde vinden. Det er null lyder enn elva som suser da jeg bor i bygda... jeg er 19 år og var nylig gått tur med hundene da jeg skulle inn igjen.(jeg er eneste som går tur med de) I døra hørte jeg moren min i stua slenge noe på bordet og sier surt ting som ikke er blitt gjort...som er søskene mine sin feil. Jeg er vokst opp slik, sur mor konstant. Iallefall helgene...jeg gjør mye av husarbeidet hjemme og må ha tid for meg selv...den tiden er når jeg sover, skolen og turer med hundene...jeg vil ikke inn, vet hva som møter meg...flytter til neste år, da jeg er ferdig på vgs da. Foreldrene mine sier at jeg er verdens flinkeste datter (eneste datter i hus). Men føles ikke slikt når moren min ofte er sur og misfornøyd med alt. Det suger ut all kreftene mine...jeg orker ikke mer... pappa stresser rundt og rydder, støvsuger, vasker og ber meg bare gå ut igjen fordi jeg har gjort altfor mye de siste dagene hjemme, at jeg fortjener litt fri. Han har jobbet, brøytet og de fleste dagene laget middag da...han er nok sliten selv. Moren min har en sykdom...som gjør at hun ikke kan gjøre så veldig mye... vet ikke hva jeg vil med dette innlegget...kanskje trøstende ord, andre erfaringer eller bare få det ut... Anonymkode: d6937...b59
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2020 #3 Skrevet 5. januar 2020 Hvor mange barn er dere? Kan det være at moren din er ulykkelig gift? Utbrent av familielivet generelt? Kanskje foreldrene dine burde vært skilt?, ikke godt å vite for utenforstående. Anonymkode: 4cdfa...6f9
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2020 #4 Skrevet 5. januar 2020 Moren din har en sykdom ja, kansje er det flere sykdommer du ikke ser også? Anonymkode: 6caee...729
Lacy Skrevet 5. januar 2020 #5 Skrevet 5. januar 2020 (endret) Jeg vil nok tro at det sure og klagingen nok er en dårlig måte å uttrykke frustrasjon over egen utilstrekkelighet. Jeg vet ihvertfall at jeg selv kan bli litt sutrete (stakkars mannen min) når jeg selv er sliten og føler meg utilstrekkelig.. Ellers er jeg vokst opp med en kronisk syk mor og kjenner meg igjen i en del av dette. Hadde jeg vært deg ville jeg nok arrestert henne litt på det, asså ift hvor udugelige hun mener dere er og hvor mye det er rimelig å forvente av hver enkelt i husstanden. Dersom du tør, kan du også spørre henne hva hun tenker om din fars rolle i dette, for har han for mange roller er risikoen at de ender opp som skilt i det øyeblikket dere barna har forlatt redet.. Det å være kroniker er veldig ensomt, men på en annen side blir det ikke fullt så ensomt om man selv evner å se med milde øyne på de rundt seg, selv om det kan være tøft. En annen ting som jeg vet andre gjør er å ha faste oppgaver hvor også den som uføre har sine oppgaver som er innenfor hva denne tåler. På den måten unngår man at enkelte familiemedlemmer blir overbelastet samtidig som dine brødre får det å bidra litt inn under huden 😊❤️ Det er ufattelig tøft å være barn i en familie hvor man må ta de voksnes ansvar ❤️❤️ Endret 5. januar 2020 av Lacy 2
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2020 #6 Skrevet 5. januar 2020 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Moren din har en sykdom ja, kansje er det flere sykdommer du ikke ser også? Anonymkode: 6caee...729 Hun er ufør og vil gjøre ting selv, men er kroppen som stopper henne. Trur det er derfor hun er sur... Anonymkode: d6937...b59
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2020 #7 Skrevet 5. januar 2020 2 timer siden, Lacy skrev: Jeg vil nok tro at det sure og klagingen nok er en dårlig måte å uttrykke frustrasjon over egen utilstrekkelighet. Jeg vet ihvertfall at jeg selv kan bli litt sutrete (stakkars mannen min) når jeg selv er sliten og føler meg utilstrekkelig.. Ellers er jeg vokst opp med en kronisk syk mor og kjenner meg igjen i en del av dette. Hadde jeg vært deg ville jeg nok arrestert henne litt på det, asså ift hvor udugelige hun mener dere er og hvor mye det er rimelig å forvente av hver enkelt i husstanden. Dersom du tør, kan du også spørre henne hva hun tenker om din fars rolle i dette, for har han for mange roller er risikoen at de ender opp som skilt i det øyeblikket dere barna har forlatt redet.. Det å være kroniker er veldig ensomt, men på en annen side blir det ikke fullt så ensomt om man selv evner å se med milde øyne på de rundt seg, selv om det kan være tøft. En annen ting som jeg vet andre gjør er å ha faste oppgaver hvor også den som uføre har sine oppgaver som er innenfor hva denne tåler. På den måten unngår man at enkelte familiemedlemmer blir overbelastet samtidig som dine brødre får det å bidra litt inn under huden 😊❤️ Det er ufattelig tøft å være barn i en familie hvor man må ta de voksnes ansvar ❤️❤️ Tusen takk for en så snill kommentar! Jeg skal snakke med mamma no, da vi har vært som bestevenner siden hun roet seg ned og jeg turte å komme inn igjen! Trur jeg og skal snakke om det med rolle og lage en ordning med fordeling av oppgaver i huset! Anonymkode: d6937...b59 2
Lacy Skrevet 5. januar 2020 #8 Skrevet 5. januar 2020 57 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for en så snill kommentar! Jeg skal snakke med mamma no, da vi har vært som bestevenner siden hun roet seg ned og jeg turte å komme inn igjen! Trur jeg og skal snakke om det med rolle og lage en ordning med fordeling av oppgaver i huset! Anonymkode: d6937...b59 Lykke til ❤️ stå i det, du er tøff 😊 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå