Sorg og sekundær barnløshet

[AnonymBruker]

Vi har en nydelig sønn fra før. Han ble til på første forsøk, og svangerskapet var helt problemfritt. Nå har vi prøvd i over et år på barn nummer to, men jeg har ikke fått en eneste positiv test. Vet at det er mange som har det vanskeligere enn oss, men likevel oppleves det sårt og sorgfult for meg (oss). Jeg klarer ikke å la være i å spekulere om hva som kan være galt, selv om gynekologen sier at hun ikke kan finne en årsak. Mannen har også helt ideelle prøver. Vi er henvist til utredning for prøverør, men jeg føler meg så pessimistisk. Er det noen som kan komme med noen hjelpende ord? Skjønner at noen sikkert føler for å «sette meg på plass, og si at det ikke er lenge osv», men som sagt er dette vanskelig for meg..

Anonymkode: ab3d7...e3f

[AnonymBruker]

Har dere alderen på deres side går det nok bra til sist!

Sliter med det samme her, men er også mer eller mindre for gammel til å bli gravid igjen. 

Anonymkode: 1e752...708

[AnonymBruker]

Vi har tre barn. Første og siste kom på ppilla. Den i midten brukte vi 18mnd på å få.

Noen ganger er det bare slik. Kroppen er rar. Tenk på alle de som adopterer etter årevis med prøving, bare for å så brått bli gravide.

Anonymkode: 3d2f8...cd3

[AnonymBruker]

Sliter med det samme selv, så vet godt hvordan du har det! Har dessverre ikke så mye hjelpende ord å komme med, men av og til hjelper det å vite at man ikke er alene om å ha det slik❤️

Anonymkode: 2d66f...4aa

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere alderen på deres side går det nok bra til sist!

Sliter med det samme her, men er også mer eller mindre for gammel til å bli gravid igjen. 

Anonymkode: 1e752...708

Takk for svar ❤️ Vi er begge 27 år gamle, så vi har alderen på vår side. Krysser fingrene for deg. Så nettopp at Cameron Diaz fikk sitt første barn, og hun er 47. Så det kan jo gå.

Anonymkode: ab3d7...e3f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har tre barn. Første og siste kom på ppilla. Den i midten brukte vi 18mnd på å få.

Noen ganger er det bare slik. Kroppen er rar. Tenk på alle de som adopterer etter årevis med prøving, bare for å så brått bli gravide.

Anonymkode: 3d2f8...cd3

Oj, såpass ja. 18 mnd. Tror at at det var noen grunn til at det tok så lang tid? 

Ja, de er sant.. prøver å ikke tenkte for mye på det. Er redd for at kroppen skal merke at jeg stresser og blir lei meg.

Anonymkode: ab3d7...e3f

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med det samme selv, så vet godt hvordan du har det! Har dessverre ikke så mye hjelpende ord å komme med, men av og til hjelper det å vite at man ikke er alene om å ha det slik❤️

Anonymkode: 2d66f...4aa

Tusen takk ❤️ har dere prøvd i mange mnd?

Anonymkode: ab3d7...e3f

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn. Første tok 4-5 PP. Nummer to tok 3 år. Nummer 3 satt på første forsøk. Noen ganger har man bare uflaks. Men det var veldig frustrerende med den lange prøveperioden ja.

Anonymkode: a4511...48f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har 3 barn. Første tok 4-5 PP. Nummer to tok 3 år. Nummer 3 satt på første forsøk. Noen ganger har man bare uflaks. Men det var veldig frustrerende med den lange prøveperioden ja.

Anonymkode: a4511...48f

Takk for svar❤️ Jeg synes det er så vanskelig å «godta» at det bare er uflaks.. det må jo liksom være noe. Tenkte du slik?

Anonymkode: ab3d7...e3f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk ❤️ har dere prøvd i mange mnd?

Anonymkode: ab3d7...e3f

Har prøvd siden våren 2018. 

Anonymkode: 2d66f...4aa

[AnonymBruker]

Noen ganger finner man bare ikke noe galt. For oss var det motsatt. Vi fikk vår første med IVF etter nærmere 3 år, mens nr. to kom ganske greit uten hjelp. Hvorfor aner vi ikke. Det er heldigvis mye hjelp å få, selv om jeg kjenner til følelsen av frykt for at det kanskje ikke skal gå i det hele tatt.

Det kan føles ganske ugreit å ikke få noe svar på hvorfor. Det kan være vanskelig å se for seg hvordan et ukjent problem skal bli borte, mens det er lett å tenke at hvis man visste hva som var galt, kunne det kanskje fikses. Men vi fikk beskjed om at det at de ikke fant noe tross alt var et godt tegn. Dere har også alderen med dere. Masse lykke til på veien videre  

Anonymkode: 4300a...f97

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Førstemann, en fantastisk gutt, satt første gang vi prøvde. Trodde det skulle gå lett da vi bestemte oss for å prøve igjen, men det gjorde det ikke.

Ble henvist utredning/ ivf etter et år. I ventetiden ble jeg gravid, men mistet. Legene fant ikke noe galt hos meg eller mannen. Kom i gang med ivf, og etter fem runder (og flere aborter) senere, satt den endelig. Har termin om bare noen uker. Blir fem år mellom barna. Det har vært en sykt tung prosess å stå i, men jeg er helt sikker på at dere kommer til å lykkes og da er det så verdt alle de tunge stundene.

Men ja, det er et slag i magen når man innser at det ikke går så lett som man tror, og at det er et reelt problem å bli gravid. Ønsker dere masse lykke til. Hold motet oppe ❤

Anonymkode: fc4ac...5df

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger finner man bare ikke noe galt. For oss var det motsatt. Vi fikk vår første med IVF etter nærmere 3 år, mens nr. to kom ganske greit uten hjelp. Hvorfor aner vi ikke. Det er heldigvis mye hjelp å få, selv om jeg kjenner til følelsen av frykt for at det kanskje ikke skal gå i det hele tatt.

Det kan føles ganske ugreit å ikke få noe svar på hvorfor. Det kan være vanskelig å se for seg hvordan et ukjent problem skal bli borte, mens det er lett å tenke at hvis man visste hva som var galt, kunne det kanskje fikses. Men vi fikk beskjed om at det at de ikke fant noe tross alt var et godt tegn. Dere har også alderen med dere. Masse lykke til på veien videre  

Anonymkode: 4300a...f97

Tusen takk for svar ❤️ Får prøve å tenke at det er et godt tegn at de ikke finner noe galt, selv om det ikke er så lett. 

Anonymkode: ab3d7...e3f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Førstemann, en fantastisk gutt, satt første gang vi prøvde. Trodde det skulle gå lett da vi bestemte oss for å prøve igjen, men det gjorde det ikke.

Ble henvist utredning/ ivf etter et år. I ventetiden ble jeg gravid, men mistet. Legene fant ikke noe galt hos meg eller mannen. Kom i gang med ivf, og etter fem runder (og flere aborter) senere, satt den endelig. Har termin om bare noen uker. Blir fem år mellom barna. Det har vært en sykt tung prosess å stå i, men jeg er helt sikker på at dere kommer til å lykkes og da er det så verdt alle de tunge stundene.

Men ja, det er et slag i magen når man innser at det ikke går så lett som man tror, og at det er et reelt problem å bli gravid. Ønsker dere masse lykke til. Hold motet oppe ❤

Anonymkode: fc4ac...5df

Så fint å høre at ting gikk fint til slutt ❤️ lykke til med innspurten. Tok dere ivf privat eller offentlig?

Anonymkode: ab3d7...e3f

[AnonymBruker]

Var litt i samme situasjon selv, for noen år tilbake. Nr. 1 kom til etter noen måneders prøving. Så skulle vi prøve på en til, som satt på første forsøk, men jeg mistet i starten av andre trimester.. Ble nesten helt besatt på å bli gravid med en gang, men det gikk ikke. Var til gyn og det var ingenting i veien. Var til slutt så lei, da hadde det gått over 1 år, så jeg tenkte at nå driiter jeg i det og får legen til å henvise meg. Den måneden ble jeg gravid (tror det var prøveperiode 12 eller 13..). En måned jeg ikke trodde jeg kom til å gravid, da vi hadde kun et samleie 3 dager før eggløsning. Så jeg vet hva du går gjennom. Lykke til  

Anonymkode: 73956...bce

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Var litt i samme situasjon selv, for noen år tilbake. Nr. 1 kom til etter noen måneders prøving. Så skulle vi prøve på en til, som satt på første forsøk, men jeg mistet i starten av andre trimester.. Ble nesten helt besatt på å bli gravid med en gang, men det gikk ikke. Var til gyn og det var ingenting i veien. Var til slutt så lei, da hadde det gått over 1 år, så jeg tenkte at nå driiter jeg i det og får legen til å henvise meg. Den måneden ble jeg gravid (tror det var prøveperiode 12 eller 13..). En måned jeg ikke trodde jeg kom til å gravid, da vi hadde kun et samleie 3 dager før eggløsning. Så jeg vet hva du går gjennom. Lykke til  

Anonymkode: 73956...bce

Takk for svar ❤️ Så bra dere lyktes! De fleste jeg er hos sier at det er nok mye pga at jeg stresser med det. Men synes det er vanskelig å bare legge det bort. Men det er kanskje det som skal til 🤞🏻

Anonymkode: ab3d7...e3f

[lillemeg90]

Forstår frustrasjonen og sorgen din TS! Her også satt første på første forsøk. 

Når vi skulle prøve igjen ble jeg igjen gravid på første forsøk. Vi følte oss så heldige! Mistet dessverre to uker etterpå. Det gikk så 10 mnd før jeg ble gravid og mistet igjen. Ble da henvist til gynekolog da fastlegen mistenkte endometriose. 

Hos gynekolog ble jeg satt opp til lap for å se om jeg hadde endo men fikk beskjed vi ikke fikk hjelp for sekundær infertilitet før det hadde gått 1 år siden siste SA eller at jeg mistet igjen. Da hadde vi blitt utredet for habituell abort. Jeg gikk rett i bakken fordi jeg var så sliten og lei av hele greia. Sluttet å "prøve" og hadde bare sex en gang den måneden. Tok så tilfeldigvis en test siden jeg skulle drikke alkohol, jammen meg var jeg gravid babyen er 8 mnd nå. 

Jeg fikk hele tiden høre at jeg var heldig som hadde fått et barn. Og jeg var selvfølgelig utrolig takknemlig for det, men ønsket om et søsken ble likevel ikke mindre. Det hjalp heller ikke at folk vi ikke kjente maste om når nr 2 kom. 

Ønsker dere lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Ikke gi opp håpet. Vi var i omvendt situasjon. Vi brukte over 1 år på førstemann, mens nummer to satt på tredje forsøk. Noen ganger tar det bare litt tid.

Anonymkode: ba315...1ff

[AnonymBruker]

5 timer siden, lillemeg90 skrev:

Forstår frustrasjonen og sorgen din TS! Her også satt første på første forsøk. 

Når vi skulle prøve igjen ble jeg igjen gravid på første forsøk. Vi følte oss så heldige! Mistet dessverre to uker etterpå. Det gikk så 10 mnd før jeg ble gravid og mistet igjen. Ble da henvist til gynekolog da fastlegen mistenkte endometriose. 

Hos gynekolog ble jeg satt opp til lap for å se om jeg hadde endo men fikk beskjed vi ikke fikk hjelp for sekundær infertilitet før det hadde gått 1 år siden siste SA eller at jeg mistet igjen. Da hadde vi blitt utredet for habituell abort. Jeg gikk rett i bakken fordi jeg var så sliten og lei av hele greia. Sluttet å "prøve" og hadde bare sex en gang den måneden. Tok så tilfeldigvis en test siden jeg skulle drikke alkohol, jammen meg var jeg gravid babyen er 8 mnd nå. 

Jeg fikk hele tiden høre at jeg var heldig som hadde fått et barn. Og jeg var selvfølgelig utrolig takknemlig for det, men ønsket om et søsken ble likevel ikke mindre. Det hjalp heller ikke at folk vi ikke kjente maste om når nr 2 kom. 

Ønsker dere lykke til ❤️

Takk for svar ❤️ For en slitsom «reise».. utrolig fint å høre at det gikk bra til slutt. Og helt enig i det du skriver.. man ønsker jo så veldig et søsken ❤️

Anonymkode: ab3d7...e3f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke gi opp håpet. Vi var i omvendt situasjon. Vi brukte over 1 år på førstemann, mens nummer to satt på tredje forsøk. Noen ganger tar det bare litt tid.

Anonymkode: ba315...1ff

Takk❤️ Så rart men kroppen.. men det er nok bare slik at det tar tid uten at det trenger å være noe

Anonymkode: ab3d7...e3f