Hvorfor har ikke stemor lov å si høyt ting hun synest er vanskelig?

[AnonymBruker]

Eller stefar for den del, hvorfor heksejakt med en gang steforeldre opplever stefamiliesituasjoner vanskelig og ønsker råd eller lufte tanker? 
Hva er greia med at «du valgte dette selv» kommentarer på slike innlegg? 
 

Ja man velger så klart dette selv, jeg kan bare snakke for min egen del når jeg sier at jeg viste faktisk ikke hva jeg gikk til. Hvordan kan man vite det når man aldri har vert eller opplevd noe lignende? Dette har jeg også forstått på andre, følelsene og problemene er jo noe som kommer etter hvert og ikke noe man kan forutse når det ofte er så mange involverte parter. 
 

Det er faktisk ikke alltid bare bare og bo med noen andres barn, det kan faktisk være vanskelig nok med sine egne barn til tider.

Man kan ikke like alle, ser både på mine egne barns venner og andre barn at klart jeg kommer over ens med noen bedre en andre! Slik er det med stebarn også! Men det er lov å lufte tanker man synest er vanskelige? 
Eller betyr det automatisk at man er en ond steforeldre om aldri burde vert steforeldre? 
Kan kan bli sur og irritert på mitt eget barn også om han ikke oppfører seg, det er ok, men gud forby om jeg er det på stebarn?

De fleste gjør nok så godt de kan på sin måte, noen bedre en andre naturlig nok. 
 

Som en i svigerfamilien sa, det hadde ikke falt han inn at han skulle involveres i xkona sin nye manns xkones type for å få ferien med sine egne barn til å gå rundt! 

Anonymkode: 19cee...866

[AnonymBruker]

Det er lov å føle alt mulig! 
Det som også er lov er å minne seg selv på at JEG er den voksne som har valgt partneren min, disse barna har ikke valgt noe av dette. Og de trenger voksne som bryr seg om dem. Uansett personlighet og vaner/uvaner. 
 

Om du irriterer deg over stebarna er det faren deres du må ta det med, så må dere finne ut hvordan dere løser det. 
 

Koordinering med x, y og ellers æ, ø og å må man bare venne seg til. Noen ganger er det jævlig irriterende, men dersom man ikke gjør det er det barna det går utover. 
Hilsen stemor.

(Håper forresten at de vil benevne med som bonus, da jeg prøver å være et pluss og ikke et minus i livet deres.)

Anonymkode: bbd8c...d91

[AnonymBruker]

Du som skrev konfirmasjonsinnlegget?

Anonymkode: 4fc10...ca9

[AnonymBruker]

Hvorfor skal barna til kjæresten måtte bo med en som ikke liker dem engang? Det er jo faktisk du som valgte det selv.

Anonymkode: 6881d...064

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvorfor skal barna til kjæresten måtte bo med en som ikke liker dem engang? Det er jo faktisk du som valgte det selv.

Anonymkode: 6881d...064

Skrev hun at hun ikke liker dem?

Anonymkode: bded5...e65

[AnonymBruker]

Selvsagt kan hun det. Men du sikter til innlegget om konfirmasjon. Det innlegget har ingenting med steforeldre rollen å gjøre. Hun som skrev det har diverse selvdiagnostiserte «diagnoser», samtidig som hun er sjalu og med lav selvfølelse. Hun er i tillegg helt ekstremt selvopptatt og virker å ha null tanker om at en konfirmasjon er barnets store dag. 
Hun får de tilbakemeldingene hun fortjener. 

Anonymkode: 43544...fd3

[Gjest O.G.]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller stefar for den del, hvorfor heksejakt med en gang steforeldre opplever stefamiliesituasjoner vanskelig og ønsker råd eller lufte tanker? 
Hva er greia med at «du valgte dette selv» kommentarer på slike innlegg? 
 

 

Anonymkode: 19cee...866

Fordi at som steforeldre så har man faktisk valget om å slå opp og flytte ut hvis det blir for mye. Det har ikke foreldrene.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skrev hun at hun ikke liker dem?

Anonymkode: bded5...e65

Ja. Hun skrev at man ikke kan like alle/komme overens med alle, og at det er slik med stebarn også.

Anonymkode: 6881d...064

[Gjest O.G.]

Man bør være forsiktige med å etablere forhold til mennesker med unger. Det gjelder både barnløse og folk med unger fra før.

[youcancallmejune]

Min mening er at steforeldre selvfølgelig har rett til et ord med i laget og skal tas hensyn til de også. Det gjelder jo deres liv og lykke like mye som de andre familiemedlemmenes. Avgjørelser som gjelder stebarna er det greit å overlate til foreldrene, men hvis disse påvirker deg også bør det tas hensyn til dine ønsker. Det er i barnas interesse at den nye stefamilien fungerer godt og det gjør den sjelden hvis steforelderen skyves ut over sidelinja og blir den som bare må godta alt de andre bestemmer. 

[AnonymBruker]

Det er ingenting som heter «synest».

Anonymkode: 7b0a9...6f9

[Sokkar]

3 minutter siden, O.G. skrev:

Fordi at som steforeldre så har man faktisk valget om å slå opp og flytte ut hvis det blir for mye. Det har ikke foreldrene.

Men er det å ha behov for å lufte ting, eller det å like egne barn bedre enn stebarn ensbetydende med at man synes det er for mye? 

Jeg har ofte sukket og akket meg over sønnen til eksen min. Daværende stesønn, altså.

Jeg fikk ikke et svangerskap, stebarnstid og barnetid til å bli kjent med et stort barn på. Jeg måtte bli kjent med en gutt med mye mindre grenser og "oppgaver" enn jeg gir til mine egne barn i dag. 

Men det betyr ikke at han ble for mye. Det betyr bare at av og til var det tøft. Av og til hadde jeg lyst å klikke. Slik mine barn av og til gir meg lyst til å klikke. 

Som den steheksen jeg var, møter jeg min eks sitt barn oftere enn eksen min gjør. 

[AnonymBruker]

Hadde ikke det føltes som et naturlig samarbeid med mine,dine samt exer,  så hadde jeg holdt meg unna. 

Har tatt min plass i mitt hjem som en voksen person og det ansvaret som følger.

Barna våre som ikke er felles som bor hos oss må innrette seg etter voksne sine regler. 

Forskjellen her er at jeg oppdrar ikke hans barn og han oppdrar ikke mitt. Når slike situasjoner skjer så trekkee den ene seg ut å gir den andre plass til å oppdra.

Men uavhengig av hva barna får av de andre foreldrene så får de likt av oss her hjemme. Da er det ingen som eier mest, rett på mest osv.

Det er såklart frustrerende å være steforeldre, men det er det å være biologisk også...

Anonymkode: 4fc10...ca9