Angående invitasjoner og SU

[sixx]

Møtte også flere etter at invitasjonene var sendt ut' date=' som ikke nevnte de i det hele tatt. Men vi fikk svar etterhvert da.[/quote'] Merkelige greier det der.

Når jeg treffer brudepar eller disses foreldre før bryllupet....så har jeg da alltid takket for invitasjonen med en gang jeg ser dem. Hvis jeg vet vi kan komme...så sier jeg det da...eller jeg sier at jeg ennå ikke vet om vi kan komme, men at vi skal gjøre vårt beste og gi beskjed innen fristen.

Søren så rare folk er da. :o

[Gjest Gjesta]

Det eneste jeg kan forsvare det at man ikke nevner bryllupet eller invitasjonen når man treffer brudeparet er at man ikke er inne i "bryllupstankegangen" på samme måte - kanskje ikke folk kobler/tenker på det sånn som de det gjelder.

For oss som planlegger bryllup er jo det noe som står i hodet på oss hele tiden naturligvis, men det er jo ikke sikkert at alle kobler oss med bryllup når de treffer oss, har jeg tenkt...

Men at den nærmeste familien ikke takker og svarer, det er som sagt rart syns jeg.

Men jeg føler at jeg må prøve å finne årsaker til hvorfor det er sånn...

[smilepia]

Min søster takket aldri for invitasjonen, hun bare kommenterte på en skrivefeil i vedlegget. Og da jeg senere påpekte at hun ikke hadde svart på invitasjonen (mens hun selv klagde på at så få svarte på invitasjonen til konfirmasjonen de skulle holde), svarte hun bare at "jeg har jo kjøpt kjole så da må jeg jo gå"...

Mens derimot eldste bror til gommen tok alle for gitt at ikke komm, og de selv sa heller ikke noe.

Og toastmaster sa ja til å være toastmaster men glemmte å si ja til å komme i bryllupet - men det skjønnte jeg jo at hun skulle ;-)

Personlig mener jeg at man svarer, uansett hvor selvfølgelig det er at du kommer. om ikke annet så muntlig med et "så klart". Men tydeligvis tenker ikke alle likt.

Har noen ikke svart, må det være like lov å spørre om de kommer, som de har lov å anta at du vet svaret.

[Gjest Madam Felle]

Vi har ikke fått direkte svar fra nærmeste familie, og det hadde jeg ikke forventet heller. Selvfølgelig kommer foreldre og søsken, og om de nå ikke kan komme sier de i fra.

Jeg ser ikke på det som uhøflig, at de ikke svarer på samme måte som de andre gjestene.

[Gjest ugift]

Da jeg ble invitert i bryllupet til broren min og hans kone, svarte jeg faktisk ikke offisielt på ivitasjonen. Vi hadde riktignok en del kommunikasjon rundt hele greia, da, så de visste jo at jeg og samboern min kom. Så da tenkte jeg ikke noe særlig mer på det på en stund. Nevnte det også for dem en stund før bryllupet, etter at svarfristen var ute, og det var ikke noe "problem" at vi ikke hadde svart "ordentlig", for de tok det som en selvfølge:)

Men jeg skjønner jo at man gjerne vil ha en ordentlig bekreftelse på at man kommer; i hvert fall bør man si klart fra om man iKKE kan eller om man ikke vet sikkert før etter at fristen er gått ut.

[Blueberry]

Vi hadde SU via telefon. Mange som fikk invitasjonen personlig overlevert svarte der og da eller personlig kort tid senere. Men nærmeste familie har hele tiden vært en selvfølge for oss, og det er heller ingen tvil hos oss. Vi har også hatt en del venner som har sagt at "nå har vi kjøpt flybilletter/overnatting" eller "jeg må snart finne meg kjole til bryllupet deres" o.l. Selv om de ikke har svart skikkelig har jeg jo bare notert et ja på de, for da vet jeg jo at de kommer.

Synd hvis du er i tvil om noen av søskenene kanskje ikke kommer, og da er det klart at du må få et svar.

Det jeg har vært litt irritert over er folk som svarer via sms. Det synes jeg rett og slett ikke er riktig skikk og bruk. Vi har jo bare skrevet hjemmetelefonnummeret vårt i invitasjonene. Vi fikk mange personlige svar, 1 skriftlig svar i posten, 1 e-post, og noen telefoner. Men vi har i tillegg fått 3-4 svar på sms. Skriftlig svar i posten synes jeg er greit, i og med at det er nokså vanlig, men jeg trodde da at folk svarte på den måten som var "oppgitt" i invitasjonene. Er det bare jeg som tenker sånn?

Btw så hadde vi su på onsdag 1.juni, og alle svar via tlf/e-post/sms kom siste uka. Så folk kan drøye det ganske lenge også. Vi mangler fortsatt noen, men vil ikke begynne å mase før det har gått ei uke...

[Gjest fraggel`n]

Vi tar ingen svar for gitt - hverken når det gjelder familie eller andre. Hos oss har 4 stk enda ikke svart, 5 uker etter at SU gikk ut. Det er sløvt !!

Vi tar som en selvfølge at de ikke kommer. Skulle de mot formodning dukke opp, kommer jeg til å si noe slikt som at vi gikk ut fra at de ikke kom, da vi ikke har hørt noe fra dem.

[Arwen]

Jeg synes godt man kan ta en telefon å sjekke med de som ikke har svart jeg, kan jo være de har glemt det (og det er mennesklig å feile er det ikke ) Litt kjedelig å ha mange gjester for mye den dagen, ikke akkurat dagen man ønsker å få sure og ubehagelige situasjoner å tenke på.

En av mine tanter, som jeg snakker med en gang i året, svarte ikke, jeg fikk mamma til å ringe og hun hadde regnet med at jeg skjønte at hun kom :o

[Edie]

Jeg synes godt man kan ta en telefon å sjekke med de som ikke har svart jeg' date=' kan jo være de har glemt det (og det er mennesklig å feile er det ikke ) [/quote']

Eller få en slekting (foreldre) til å ringe og høre hvis de er nærmere den som er blitt bedt. Pappa ringte til fetteren min ang. om samboeren hans kom, fordi jeg hater å prate i telefon.