Angst/uro etter sosiale settinger.

[AnonymBruker]

Hver gang jeg er med folk, spesielt de jeg ikke kjenner så godt så kan jeg kjenne på en type angst eller uro i kroppen. Begynner å kvern tenke på ting jeg har sagt og gjort og analyserer alt jeg har sagt og gjort gjennom hele dagen og finner alltid et eller annet jeg har gjort/sagt feil. Og når jeg finner det, så får jeg helt panikk inni meg... rødmer for meg selv og blir kjempe stressa og klarer ikke å slutte å tenke på det. Kan gå alt fra noen dager til flere uker før det roer seg. Tankene er der ikke konstant, men de dukker opp flere ganger ila dagen. Ofte så er dette ting de andre ikke har tenkt over mest sannsynlig og forhåpentligvis, men i mitt hode føles det ut som at jeg rett og slett mangler sosiale antenner, selvom det føltes naturlig å si ditt og datt akkurat da i den settingen og det ikke var noen rare reaksjoner på det eller noe akkurat da jeg gjorde/sa det. Men jeg kommer på det etter sammenkomsten når jeg sitter for meg selv å grubler over det. Det er det samme om jeg har drukket eller ikke.. men føles som en fylleangst uansett. Jeg tenker at folk må tro jeg er helt blåst/uhøffelig/rar/dum osv..  Det kan være de minste ting som tonefallet jeg har brukt til et svar på noe, eller rett og slett noe jeg har sagt, eller måten jeg har bevegd meg på liksom. 

Er det flere enn meg her inne som har det sånn? 

Anonymkode: e7cb5...0d6

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn og har sosial angst. Ble mobbet veldig mye på ungdomsskolen og sliter litt med formulering av ord. Kan ofte si en setning som ingen skjønner noe av, bare fordi jeg ikke klarer å formulere meg rett.  Hører ofte min egen stemme når jeg prater med folk, overtenker alt jeg sier og er redd for hva folk tenker om meg. Kan komme hjem etter en vanlig dag og tenke over hva jeg egentlig har sagt, og tenke på hvor dum jeg er.

Anonymkode: da81f...9c3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det sånn og har sosial angst. Ble mobbet veldig mye på ungdomsskolen og sliter litt med formulering av ord. Kan ofte si en setning som ingen skjønner noe av, bare fordi jeg ikke klarer å formulere meg rett.  Hører ofte min egen stemme når jeg prater med folk, overtenker alt jeg sier og er redd for hva folk tenker om meg. Kan komme hjem etter en vanlig dag og tenke over hva jeg egentlig har sagt, og tenke på hvor dum jeg er.

Anonymkode: da81f...9c3

Jeg har vært mye hos psykolog og de nekter for at jeg har sosial angst.. fordi da ville jeg vært redd for å møte opp i sosiale settinger sier de. Og det er jeg ikke, jeg er veldig sosial og elsker å være rundt folk, men ikke ETTERpå... men det er vel flere grader av det? Venner og familie nekter også å tro at jeg har det, men jeg føler det jo sånn på en måte, en litt twista måte, for jeg tror ikke man kan se "sosialangsten" til vanlig for den er ofte ikke der "der å da" -ts 

Anonymkode: e7cb5...0d6

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Jeg definerer meg selv som introvert i alle fall. Kanskje det er noe sosial angst inne i bildet også? Ble mobbet i oppveksten. 

 

Anonymkode: 286a1...505

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det også sånn. Jeg definerer meg selv som introvert i alle fall. Kanskje det er noe sosial angst inne i bildet også? Ble mobbet i oppveksten. 

 

Anonymkode: 286a1...505

Jeg er ikke introvært for jeg er veldig sosial og elsker å være på fester og prater med alle jeg kommer over... har heller ikke blitt mobbet, men bodd i noen fosterhjem som var sånn at alt jeg sa og gjorde var feil...krops holdningen min var feil, ting jeg sa og gjorde var feil hele tiden... så tror det kan komme derfra kanskje. - ts. 

Anonymkode: e7cb5...0d6

[AnonymBruker]

Åh, så godt å høre at det er flere enn meg. Jeg har det akkurat på samme måte.

Pga. det blir jeg helt tappet når det kommer til sosiale settinger. Én tur på byen tapper meg for sosial-kontakt-energi i flere dager, av og til uker. Jeg tenker og tenker og tenker, ting jeg skulle ha gjort annerledes, sagt annerledes, tenkt annerledes. Tenker på hva andre tenker om meg... Hender også i hverdagen, hvis noe spesielt/uvanlig har skjedd.

Men jeg har lært meg å leve med det. Jeg har angst, og har alltid hatt det. Jeg vet at det er dumme tanker som hverken er særlig nyttig, viktig eller sanne, og jeg vet at det vil gå over over tid. Noen ting henger fortsatt i veldig, f.eks. situasjoner som skjedde for over et år siden rødmer jeg når jeg tenker på... Men jeg vet også at de vil gå over med tid.

Jeg ser på det som et slags batteri som må fylles opp ved at jeg er i trygge settinger, Jeg slapper av, uten mye bekymringer, og det fylles opp. Når det er ferdig ladet er jeg klar for sosiale ting igjen. Deretter tømmes det i sosiale settinger. Jeg blir sliten, og tankene gnager inni meg. Når de slutter å gnage, vil batteriet mitt fylles opp igjen. Deretter er jeg klar på nytt.

Anonymkode: e668f...369

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åh, så godt å høre at det er flere enn meg. Jeg har det akkurat på samme måte.

Pga. det blir jeg helt tappet når det kommer til sosiale settinger. Én tur på byen tapper meg for sosial-kontakt-energi i flere dager, av og til uker. Jeg tenker og tenker og tenker, ting jeg skulle ha gjort annerledes, sagt annerledes, tenkt annerledes. Tenker på hva andre tenker om meg... Hender også i hverdagen, hvis noe spesielt/uvanlig har skjedd.

Men jeg har lært meg å leve med det. Jeg har angst, og har alltid hatt det. Jeg vet at det er dumme tanker som hverken er særlig nyttig, viktig eller sanne, og jeg vet at det vil gå over over tid. Noen ting henger fortsatt i veldig, f.eks. situasjoner som skjedde for over et år siden rødmer jeg når jeg tenker på... Men jeg vet også at de vil gå over med tid.

Jeg ser på det som et slags batteri som må fylles opp ved at jeg er i trygge settinger, Jeg slapper av, uten mye bekymringer, og det fylles opp. Når det er ferdig ladet er jeg klar for sosiale ting igjen. Deretter tømmes det i sosiale settinger. Jeg blir sliten, og tankene gnager inni meg. Når de slutter å gnage, vil batteriet mitt fylles opp igjen. Deretter er jeg klar på nytt.

Anonymkode: e668f...369

Der er jeg litt motsatt, klarer ikke sitte alene og tenke på det.. går helt i fleng i hodet av å sitte alene å gruble.. så jeg må møte noen eller gjøre noe eller kanskje snakke med de personene jeg har sagt noe til som lager uroen, for å skjekke ståa på en måte, uten å nevne noe om akkurat dét. Men når jeg kommer hjem igjen da, så er det jo like ille og kanskje noe nytt jeg har fått angst over da... 

Anonymkode: e7cb5...0d6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hver gang jeg er med folk, spesielt de jeg ikke kjenner så godt så kan jeg kjenne på en type angst eller uro i kroppen. Begynner å kvern tenke på ting jeg har sagt og gjort og analyserer alt jeg har sagt og gjort gjennom hele dagen og finner alltid et eller annet jeg har gjort/sagt feil. Og når jeg finner det, så får jeg helt panikk inni meg... rødmer for meg selv og blir kjempe stressa og klarer ikke å slutte å tenke på det. Kan gå alt fra noen dager til flere uker før det roer seg. Tankene er der ikke konstant, men de dukker opp flere ganger ila dagen. Ofte så er dette ting de andre ikke har tenkt over mest sannsynlig og forhåpentligvis, men i mitt hode føles det ut som at jeg rett og slett mangler sosiale antenner, selvom det føltes naturlig å si ditt og datt akkurat da i den settingen og det ikke var noen rare reaksjoner på det eller noe akkurat da jeg gjorde/sa det. Men jeg kommer på det etter sammenkomsten når jeg sitter for meg selv å grubler over det. Det er det samme om jeg har drukket eller ikke.. men føles som en fylleangst uansett. Jeg tenker at folk må tro jeg er helt blåst/uhøffelig/rar/dum osv..  Det kan være de minste ting som tonefallet jeg har brukt til et svar på noe, eller rett og slett noe jeg har sagt, eller måten jeg har bevegd meg på liksom. 

Er det flere enn meg her inne som har det sånn? 

Anonymkode: e7cb5...0d6

Dette kjenner jeg meg 100% igjen i. Kan sikker være mange grunner til det, men jeg har Aspergers og dette var et av spørmålene jeg fikk når jeg fikk diagnosen. Er så plagsomt at jeg lever helt isolert. Har også angst.

Men du har sikker ikke det hvis du ikke  kjenner deg igjen andre ting

http://autismesiden.no/userfiles/file/Brukerveiledning.pdf

Anonymkode: 48995...912

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kjenner jeg meg 100% igjen i. Kan sikker være mange grunner til det, men jeg har Aspergers og dette var et av spørmålene jeg fikk når jeg fikk diagnosen. Er så plagsomt at jeg lever helt isolert. Har også angst.

Men du har sikker ikke det hvis du ikke  kjenner deg igjen andre ting

http://autismesiden.no/userfiles/file/Brukerveiledning.pdf

Anonymkode: 48995...912

Har ikke asbergers eller noen andre diagnoser. Og er fullt oppegående med utdannelse og fast jobb i helse osv. Har gått hos psykolog siden jeg var liten og jeg har foreslått både det ene og det andre for dem, men nei, har visst ikke noenting. Jeg kjenner en med asbergers og det er veldig far of fra hvordan jeg er.. jobber også med folk med den slags diagnoser blandt annet så er godt kjent til det. 

Jeg var gjennom omsorgssvikt som liten og har vel derfor traumer på en måte.. men ingen spesifik diagnose. 

Anonymkode: e7cb5...0d6

[AnonymBruker]

. 

Anonymkode: e7cb5...0d6

[AnonymBruker]

Jeg har det likt som der ts. Kan ha en slags fylleangst uavhengig om jeg har drukket eller ikke, og tenker at det beste ville vært om jeg holdt meg hjemme alene. Selv om jeg elsker å være sosial. Analyserer det jeg har sagt, og får helt panikk om jeg tenker at jeg har sagt noe dumt eller teit. 
 

Det er utrolig fælt når jeg kommer på noe jeg har sagt som jeg ikke burde ha sagt, men jeg tviler på at jeg har sosial angst. Har en generell uro innimellom, og jeg har fått tilbakemelding på at jeg reagerer sterkere på ting jeg har gjort/sagt/ikke gjort enn mange andre mennesker. Og det trenger ikke å ha noe med sosiale sammenhenger å gjøre. Så kan kanskje ha sammenheng med det. 
 

Det viktigste for meg, som jeg har blitt flinkere på i det siste, er å jobbe med mine egne tanker når denne uroen/reaksjonen dukker opp. Men det er veldig vanskelig innimellom. 

Anonymkode: 1adaa...93a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det likt som der ts. Kan ha en slags fylleangst uavhengig om jeg har drukket eller ikke, og tenker at det beste ville vært om jeg holdt meg hjemme alene. Selv om jeg elsker å være sosial. Analyserer det jeg har sagt, og får helt panikk om jeg tenker at jeg har sagt noe dumt eller teit. 
 

Det er utrolig fælt når jeg kommer på noe jeg har sagt som jeg ikke burde ha sagt, men jeg tviler på at jeg har sosial angst. Har en generell uro innimellom, og jeg har fått tilbakemelding på at jeg reagerer sterkere på ting jeg har gjort/sagt/ikke gjort enn mange andre mennesker. Og det trenger ikke å ha noe med sosiale sammenhenger å gjøre. Så kan kanskje ha sammenheng med det. 
 

Det viktigste for meg, som jeg har blitt flinkere på i det siste, er å jobbe med mine egne tanker når denne uroen/reaksjonen dukker opp. Men det er veldig vanskelig innimellom. 

Anonymkode: 1adaa...93a

Hvordan jobber du med dine egene tanker ? Jeg prøver liksom å tenke på hva jeg selv ville tenkt om den andre personen sa akkurat det samme som meg og kommer alltid frem til at jeg ikke ville syntes h*n var teit..også roer det seg i et minutt kanskje men så faller det bare tilbake igjen til uroen fordi jeg begynner å tenke så inviklede tanker som f.eks:  hva hvis personen syns jeg er rar i utgangspunktet, DA må jo det jeg sa ha gjort så jeg blir ansett som enda rarere... og jeg syns jo ikke den personen er rar i utgangspunktet så det er sikkert derfor jeg ikke hadde syntes h*n var rar om h*n sa det samme som meg osv osv....

får sånne anfall flere ganger om dagen med full fyr og panikk inni meg... inni meg så føler jeg meg som en hest som skvetter, steiler og vrinsker og klikker helt når dr settingene dukker opp i hodet mitt.. men utenpå er jeg jo rolig... sånn du er å? 

Anonymkode: e7cb5...0d6

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke introvært for jeg er veldig sosial og elsker å være på fester og prater med alle jeg kommer over... har heller ikke blitt mobbet, men bodd i noen fosterhjem som var sånn at alt jeg sa og gjorde var feil...krops holdningen min var feil, ting jeg sa og gjorde var feil hele tiden... så tror det kan komme derfra kanskje. - ts. 

Anonymkode: e7cb5...0d6

Det er veldig vanlig med en slik reaksjon du beskriver hvis man har blitt mobbet, eller fått pekt ut feil konstant. Litt de samme greiene. Jeg sliter også litt med dette, men jobber med det i behandling og det hjelper mye. Det må ikke alltid være sånn ❤️

Anonymkode: 6e470...734

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig vanlig med en slik reaksjon du beskriver hvis man har blitt mobbet, eller fått pekt ut feil konstant. Litt de samme greiene. Jeg sliter også litt med dette, men jobber med det i behandling og det hjelper mye. Det må ikke alltid være sånn ❤️

Anonymkode: 6e470...734

Føler det alltid må være sånn... er 26 år og det har enda ikke hjulpet med noe behandling. 

Anonymkode: e7cb5...0d6

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i mange fosterhjem med forskjellige oppdragelser, der det i det ene hjemmet hvor noe er riktig er totalt feil i det nye hjemmet osv... har måttet endre personlighet og væremåte, DIALEKTER, og klesstiler for alle stedene jeg har bodd for å bli akseptert i ny familie. Har måttet lære meg å spise på en ny måte, gå på en ny måte, snakke på en ny måte og være tullete,useriøs og brautende i det ene hjemmet til å oppføre meg som en prinsesse fra 1800 i det neste... jeg tar meg selv i å nesten ha flere personligheter omtrent fordi jeg aner jo ikke hvordan jeg skal være da ingenting noen gang har vært bra nok, fordi når jeg har tilvendt meg en type væremåte og oppdragelse, så har jeg måttet starte på ny fordi den akkurat nye tilvendte væremåten ikke et akseptabel i det nye hjemmet... har derfor blitt enten pirket på at jeg et for bybærte eller at jeg er for bondsk, for rak i ryggen eller for lut, for bred dialekt eller for fin, for brautende eller for fjong.... fra å ha frie regler og legge tider til å måtte legge meg kl 21.. fra å kunne ha med venner fritt hjem til å ikke få lov til å ha besøk.... osv osv osv.. kunne skrevet en bok om det, men nei.... har aldri fått lov til å være meg selv da, eller bare være den jeg er. Alt fokuset de hadde har gått på at jeg skal passe inn hos familien og at de skal være fornøyde med meg og ikke hva jeg egentlig slet med som oprinnelig kom fra et hjem med omsorgssvikt til de grader. 

Kan dette ha noe med angsten min å gjøre? - ts. 

Anonymkode: e7cb5...0d6

[AnonymBruker]

Tenker du dårlig om hva de andre har sagt og gjort i sosiale settinger? Garantert ikke, og det gjør ikke de av deg heller. 

Vet du? For en noen uker siden hadde vi jentekveld, mange kjente og noen ukjente. En av jentene som kjente bare halvparten av de, reiste seg opp under middagen og sa at det var noe hun ville fortelle oss. 

Hun skalv på hendene, hun skalv i stemmen, hun stammet og hun gråt. Hun fikk angstanfall mens hun fortalte. Hun fortalte at hun sliter med sosial angst og blir urolig i slike settinger, hun var glad i oss og tvang seg selv å komme. Hun har følt seg deppa og har isolert seg mye da det koster henne så mye å delta på jentekveldene. Hun ville at vi skulle vite det slik at det ble lettere for henne å delta. Hun sa; om jeg blir litt stille s er det ikke fordi jeg ikke er interessert under dere snakker om men jeg er usikker. Vi var 13 damer rundt bordet. 

Flere begynte å gråte og alle var ydmyke og takknemlig for at hun delte dette. Ingen av oss kunne ha en fjern anelse om at hun slet. Vi har snakket litt i ettertid og vi var alle enig om at hun er rå tøff som klarte å dele dette. Dette har ført oss enda tettere sammen. 

Ingen tenker dårlig om noen som sliter. Alle vil bare støtte og forstå. Være en god venn og få henne til å føle trygghet. 

I kveld inviterte hun oss jentene hjem til seg på jentekveld, det har hun aldri gjort før. Hun var så glad og det var så godt å se tryggheten hennes. Gjengen vår er enda nærmere hverandre. I kveld var det 3 andre som fortalte at de hadde slitt psykisk. 

 

Anonymkode: 5dc58...997

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du dårlig om hva de andre har sagt og gjort i sosiale settinger? Garantert ikke, og det gjør ikke de av deg heller. 

Vet du? For en noen uker siden hadde vi jentekveld, mange kjente og noen ukjente. En av jentene som kjente bare halvparten av de, reiste seg opp under middagen og sa at det var noe hun ville fortelle oss. 

Hun skalv på hendene, hun skalv i stemmen, hun stammet og hun gråt. Hun fikk angstanfall mens hun fortalte. Hun fortalte at hun sliter med sosial angst og blir urolig i slike settinger, hun var glad i oss og tvang seg selv å komme. Hun har følt seg deppa og har isolert seg mye da det koster henne så mye å delta på jentekveldene. Hun ville at vi skulle vite det slik at det ble lettere for henne å delta. Hun sa; om jeg blir litt stille s er det ikke fordi jeg ikke er interessert under dere snakker om men jeg er usikker. Vi var 13 damer rundt bordet. 

Flere begynte å gråte og alle var ydmyke og takknemlig for at hun delte dette. Ingen av oss kunne ha en fjern anelse om at hun slet. Vi har snakket litt i ettertid og vi var alle enig om at hun er rå tøff som klarte å dele dette. Dette har ført oss enda tettere sammen. 

Ingen tenker dårlig om noen som sliter. Alle vil bare støtte og forstå. Være en god venn og få henne til å føle trygghet. 

I kveld inviterte hun oss jentene hjem til seg på jentekveld, det har hun aldri gjort før. Hun var så glad og det var så godt å se tryggheten hennes. Gjengen vår er enda nærmere hverandre. I kveld var det 3 andre som fortalte at de hadde slitt psykisk. 

 

Anonymkode: 5dc58...997

Rørende.... men høres ikke ut som at hun sliter med det samme som meg. Jeg virker ikke usikker, er aldri stille, finnes ikke beskjeden og er en "kongen på haugen" person når jeg er i sosiale settinger. Har bedt 30-50 folk hjem til meg på fester flere ganger og har jentekvelder som tar kaka. Det er i etter tid av sosiale settinger jeg sliter som sagt. Og hadde ikke hatt problem med å fortelle noen at jeg har denne angsten.. tror alle som kjenner meg vet det, men de tror jeg bare tuller. 

Anonymkode: e7cb5...0d6

[Gjest Fallabella]

Jeg er også slik. Vet noen hva man kan gjøre med dette? Jeg jobber ikke, har aldri besøk og har ingen venner. I julen var jeg alene hele tiden utenom at barnet mitt hadde besøk av sin far.. 

Jeg ble mishandlet i oppveksten og langt opp i voksenlivet av mine foreldre.

Hater meg selv intenst etter å ha vært i kontakt med andre, gremmes over meg selv.. Det handler ikke om at jeg er sjenert, men at jeg er dum.

Noe må man da kunne gjøre for å endre det her...???

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme. Er skikkelig dritt og jeg ligger våken med disse tankene hele natten etter at jeg har vært på en sosial event

Du kan prøve å stille deg selv disse spørsmålene:

1) Hvilke bevis har jeg for at situasjonen ikke gikk bra?

2) Er det noen bevis for det motsatte?

3) Hva ville jeg fortalt en venn i en liknende situasjon

Så kan du prøve å skifte fokus til det som gikk bra i situasjonen til neste gang og bygge videre under dette ved følgende spørsmål;

1) Kan jeg tenke på noe som gikk greit eller bra?

2) Er det noe jeg burde forandre på til neste gang?

3) Er det noe jeg ikke kan forandre på?

Du kan jo prøve å skrive ned svaret på disse og kanskje gjøre noen kognitive øvelser i tillegg. Hvis du har gått i behandling, ts, så har du kanskje fått noen der?

Det vi sliter med kalles forresten "post-event processing", eller social hangover på folkemunnet

 

Anonymkode: f108e...bee

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med det samme. Er skikkelig dritt og jeg ligger våken med disse tankene hele natten etter at jeg har vært på en sosial event

Du kan prøve å stille deg selv disse spørsmålene:

1) Hvilke bevis har jeg for at situasjonen ikke gikk bra?

2) Er det noen bevis for det motsatte?

3) Hva ville jeg fortalt en venn i en liknende situasjon

Så kan du prøve å skifte fokus til det som gikk bra i situasjonen til neste gang og bygge videre under dette ved følgende spørsmål;

1) Kan jeg tenke på noe som gikk greit eller bra?

2) Er det noe jeg burde forandre på til neste gang?

3) Er det noe jeg ikke kan forandre på?

Du kan jo prøve å skrive ned svaret på disse og kanskje gjøre noen kognitive øvelser i tillegg. Hvis du har gått i behandling, ts, så har du kanskje fått noen der?

Det vi sliter med kalles forresten "post-event processing", eller social hangover på folkemunnet

 

Anonymkode: f108e...bee

Ingenting av øvelser eller tankesett hjelper meg.. 

Aldri hørt de utrykkene før eller visste ikke at det hadde et navn.. 

Noen ganger så kan det hjelpe å tenke på hva andre har sagt og gjort og sammenligne det med hva jeg selv sa og gjorde, men det hjelper bare en liten stund..

har en veninne som faktisk sier og gjør ekstremt dumme ting som gjør at folk blir helt satt ut noen ganger.. men hun blir ikke mislikt av den grunn og hun får ikke angst over det, hun vet selv hva hun har sagt som var teit, men hun bryr seg ikke og tenker på det i 2 sekunder også er det ferdig med den saken. Noen ganger hjelper det å tenke på henne for jeg syns ikke hun er dum eller grusom tiltross for alt det vanvittige som kan komme ut av henne og mye av det har gått uttover meg personlig tilogmed. Hun er bare korttenkt og "løsmunnet" men det blir akseptert. Hun får rekasjoner på det hun sier, men det blir glemt av folk innen et par minutter. Jeg får ikke reaksjoner eller tilsnakk sånn som henne engang men allikevel er det en forferdelig følelse og det føles som verdens undergang. 

Hun klarte blandt annet å si i en begravelse til en felles venn husker jeg når jeg fikk spørsmål om hva jeg skulle da jeg tok på meg jakka for å ta en røyk. Hun svarte for meg og sa: hun skal bare ut å drepe seg selv litt!!. Det sa hun forand alle den dødes pårørende... hun fikk litt sånn "shitt hva var det jeg sa?!!" I to sekunder, men så var det glemt fort av de andre... og ingen hater henne for det. Så hjelper litt å tenke på andres situasjoner. Hadde JEG klart å si det der så hadde jeg svimt av.. 

Anonymkode: e7cb5...0d6