AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #1 Skrevet 4. januar 2020 Her er baby 8 mnd og vi er så uenige. Krangler om småting som vi aldri har kranglet om før. Uff. Kranglet dere mye? Anonymkode: 197ab...3b3
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #2 Skrevet 4. januar 2020 Åja, jeg syntes han var en dust som ikke hjalp til nok og han syntes jeg var ei sur kjerring. Gikk heldigvis over 😅 Anonymkode: aa628...efb 12
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #3 Skrevet 4. januar 2020 Krangling? Nei mest hormoner. Som da jeg gråt fordi han ikke fylte på vannflaska mi eller sjekka om jeg skulle på do før han skulle ut et par timer 😅 vi ler av det nå 🤪 Anonymkode: c5afb...cb9 2
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #4 Skrevet 4. januar 2020 Med nr 1 var det litt gnisninger, men innså da at vi ikke passet ilag å gikk fra hverandre etter 1 år. Fikk ny mann og 2 barn rett på rappen (under året mellom dem), og babytiden her har vært fantastisk. Vi fikk et mye bedre forhold, samspill og forståelse for hverandre. På mange måter ble vi enda nærere hverandre å flinke på å se hverandre, og trå til der det trengs. Denne perioden varer ikke evig så for oss er barna i fokus og vi nyter denne tiden❤️ Faktisk så er hverdagen med 3 små barn født på 4,5 år mye bedre enn den før med bare oss to. Anonymkode: 7f22b...233
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #5 Skrevet 4. januar 2020 Krangler av og til ja om dumme ting. Vi er slitne og har vært i underskudd på søvn i noen år. Har tre barn under 4 år. Minste er 10 mnd og det er han som knekker oss for tiden mtp søvn. Men vi har vært sammen i 12 år så det skal mye til at vi går fra hverandre. Har invistert altfor mange år i hverandre til å bare gå pga omstendighetene. Anonymkode: 0b151...fb4 1
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #6 Skrevet 4. januar 2020 Følte vi var for opptatt til å krangle. Vi fikk tvillinger da, og jeg følte vel mer at jeg og mannen ikke fikk snakket ordentlig sammen på et år. Alt bare gikk i ett. Anonymkode: 83a3b...4a9 1
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #7 Skrevet 4. januar 2020 Nei, lite krangling. Litt sure miner om natten har det vært, men ikke så ofte, og det er jo ikke hverandre eller unger vi er sur på, men vi er trøtt. Anonymkode: 691ec...9b9
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #8 Skrevet 4. januar 2020 Ja. Plutselig ble det veldig tydelig at jeg gjorde alt og at han var en lat faen. At han i tillegg var deprimert og hissig gjorde det ikke akkurat bedre. Han var en idiot. Anonymkode: 955f9...86a 5
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #9 Skrevet 4. januar 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Krangling? Nei mest hormoner. Som da jeg gråt fordi han ikke fylte på vannflaska mi eller sjekka om jeg skulle på do før han skulle ut et par timer 😅 vi ler av det nå 🤪 Anonymkode: c5afb...cb9 Dette 😂 Et par hormonelle, helt håpløse, runder fra min side. Som vi ler godt av nå. Vi har vært sammen lenge, og forholdet var mer enn stabilt nok. Så han jattet med, la seg flat, og ga meg helt rett i enhver påstand 😅 Anonymkode: 47c8c...41d 1
addict Skrevet 4. januar 2020 #11 Skrevet 4. januar 2020 Nja jo vi kan kjefte litt mer nå som vi driver med ammeslutt på natt og begge går litt i koma. Korte i lunta. Bortsett fra de periodene hvor nettene er tunge så har vi det utrolig bra 🥰
Gjest Albbas Skrevet 4. januar 2020 #12 Skrevet 4. januar 2020 Lite krangling, men med første var det litt gnisninger, jeg merket at han var i dårlig humør med jevne mellomrom. Vi snakket om det og det skyldtes at han savnet oss på en måte, han syns overgangen til liv med barn var litt tøff. Samtidig syns han det var vanskelig at han var litt "ubrukelig" på noen områder (amming etc). Men samarbeidet oss mellom var det aldri noe problem med. Med andremann har det ikke vært noen utfordringer for parforholdet, nå var vi så vant til å nedprioritere "oss". Tror også det var lettere for mannen denne gang fordi han denne gang kunne ta mye ansvar for førstemann, og slik ikke følte seg overflødig eller ensom. Hadde mannen min vært mer lik meg hadde vi nok kranglet mer. 🙈
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #13 Skrevet 4. januar 2020 Vi hadde det helt topp frem til hun slutta å sove ved 7-8 mnd. Da begynte vi å krangle og. Rett og slett fordi vi var så sliten. Mest meg. Det er jeg som plutselig eksploderer, for jeg prøver så godt jeg kan å ikke ta de småtingene som egentlig ikke betyr noe. For å ikke konstant hakke på han. Men så samler alle de små tingene seg opp og en dag sier det bang. Men han er stort sett flink til å avvæpne og sender meg ut så jeg får lufta hodet og får alenetid. Anonymkode: 18587...c79 2
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #14 Skrevet 4. januar 2020 Har ikke født ennå (høygravid) , men ser ikke for meg at vi kommer til å krangle. Vi er flink til å være løsningsorienterte og snakker greit sammen. Ofte uenig og diskuterer, men krangler aldri. Anonymkode: f304d...3b0
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #15 Skrevet 4. januar 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har ikke født ennå (høygravid) , men ser ikke for meg at vi kommer til å krangle. Vi er flink til å være løsningsorienterte og snakker greit sammen. Ofte uenig og diskuterer, men krangler aldri. Anonymkode: f304d...3b0 Bra for dere. Sånn tenkte vi og før vi fikk 2 barn på rappen. Det er utrolig hva langvarig søvnmangel gjør med en. Vi krangler dog ikke men gnisninger det blir det. Anonymkode: 730af...627 22
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #16 Skrevet 4. januar 2020 Ja! Masse. Begge var trøtte, og da unner man ikke den andre så mye. Det er vel unntakstilstand for et parforhold frem til barnet er 2. Hold ut:) Anonymkode: b7cff...8df 2
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #17 Skrevet 4. januar 2020 43 minutter siden, AnonymBruker skrev: Bra for dere. Sånn tenkte vi og før vi fikk 2 barn på rappen. Det er utrolig hva langvarig søvnmangel gjør med en. Vi krangler dog ikke men gnisninger det blir det. Anonymkode: 730af...627 Ouch! Det kommer til å svi når du blir mor. Kjenner knapt et par som ikke kranglet i babytiden. Anonymkode: b7cff...8df 9
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #18 Skrevet 4. januar 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Har ikke født ennå (høygravid) , men ser ikke for meg at vi kommer til å krangle. Vi er flink til å være løsningsorienterte og snakker greit sammen. Ofte uenig og diskuterer, men krangler aldri. Anonymkode: f304d...3b0 Ikke gå så hardt ut, det kan slå helt om😂😂 Anonymkode: 7f22b...233 17
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #19 Skrevet 4. januar 2020 MASSE! Herregud, som vi kjekla. Vi fordeler alt 50/50 så godt det lar seg gjøre, men likevel ble det mye dumme krangler. Man er sliten, usikker, lei, savner alenetid, aldri uthvilt, ingen hobbyer eller date nights (vi har ingen som kan sitte barnevakt). Og vi hadde en enkel baby, ingen kolikk, bra sovehjerte, spiste bra, frisk, aktiv...ingenting å klage på. Likevel mister man jo seg selv første året, iallefall når man er vant til å ha fullstendig frihet - plutselig kan man ikke engang dra på butikken sammen eller gå en tur på kvelden. Begynner å gå seg til nå som barnet er 1 år, men må innrømme jeg til tider lurte på om vi kom til å klare det. Anonymkode: 37d67...ce7 2
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2020 #20 Skrevet 4. januar 2020 Minste her er også 8 mnd. H*n sover ekstremt dårlig om nettene, er vi heldige sover h*an 2 timer i strekk, men som regel våken hver time, og gjerne lenge om gangen. Jeg har mye våkenetter og generelt lite og oppstykket søvn. Ingen til å være barnevakt. Mannen reiser mye i jobben. Vi krangler mye om småting, og begge er trøtte. Noen ganger lurer jeg på om det aldri noensinne skal bli bedre. Føler meg helt ødelagt og kaputt. Anonymkode: 94fff...765 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå