Er det ok å overse faren min etter dette?

[Sirhelen]

VÆR SÅ SNILL LES HELE!
Jeg har hatt en sykt særlig barnedom, jeg vil aldri glemme hva foreldrene mine har gjort mot meg. 
disse er bare noen av de tingene han har gjort:

slått meg 

prøvd å kvele og henge meg, dette fordi:

vi var på besøk hos noen, jeg måte sove med barna der, men de hadde mange mus i huset som bråkte og mye rare lyder

som føltes ut som noen kom gående gjennom døra, barna som var sammen med meg frikka ut og spurte deres foreldre om å sove der

og sov der, (foreldrene mine var i samme rom) de lot søstera mi inn, jeg var veldig redd og ville inn, moren min kom ut for å ta meg inn, men faren min lot henne ikke å kjeftet på meg fordi jeg var redd, kjeftet på meg og slo meg hardt i ansiktet. Jeg ble igjen i stua fordi jeg ikke klarte å sove tilbake til det rommet som de barna forlot, mens jeg hørte alle disse lydene. Jeg klarte ikke å sove i sofaen uten noe dyne og ble der oppe til de andre våknet (5 timer +) sov deretter på morningen. Jeg var bare 13 / 12 år 😞 Jeg var jo bare redd som alle de andre som fikk sove hos dem. Jeg ble litt sur på moren min som ikke gjorde noen ting med dette selvom han stod i veien. Dette fikk meg til å føle meg verdiløs og jeg likte dem ikke, selvom jeg glemte halvparten av dagen da jeg stod opp. han har gjort mange ting gjentatte ganger, men jeg prøvde fortsatte og behandle han som en far med respekt og tillot han inni meg.

 

når jeg var 13 og halv år så var vi i kirken, etter kirka så tok folk meg mat som vi kunne spise der, 

på dette tidspunktet var jeg ute og prøvde å leke, faren min kom og sa til meg : Hei! Kom å få kake, følg meg’ 

jeg fulgte han, men da jeg kom til det rommet tok en man meg krafte ned så fort som mulig, jeg klarte ikke å bevege meg

han sa ‘ Gud få djevelen ut av henne, og det hun ser gjennom skjermen!’ Bare fordi jeg spilte spille spill på iPaden siden jeg kjedet meg

ofte så si annen hver dag fordi jeg ikke aktiviteter eller noe å gjøre, maks 2 timer hver dag. De sa jeg hadde en djevel inni meg, mannen  presset halsen min ned, jeg fikk så vondt i halsen, fikk ikke bevege meg eller halsen min, og de stod å bare så på det. Jeg huser at en dame kom å sa ‘ å spille spill er helt normalt, og det betyr ikke at man har djevel i seg’ fordi hun hørte på det de sa. Mannen skrek i øret mitt og spytta flere ganger. Moren min så på dette også, men var faren min sin idee. 
 

men jeg fortsatte å gi han flere sjanser,

de sa det er en tannlege time og at jeg måte bli med dem, når vi kom fremme, så hadde de egt bare bestilt time på legen

jeg kom inn i rommet sammen med dem, og da spør faren min legen ‘ Jeg tror det er noe galt med hjernen hennes, kan du sjekke at hun hun er frisk i hodet’ legen sjekket ikke å sa at det er normalt at ungdommer oppfører seg sånn av og til og ikke vil høre etter foreldre. De sa dette fordi de dømte meg hver dag at jeg skurket så mye på skolen, derfor er det lxm noe ‘galt med måten jeg tenker på’. jeg var så glad da jeg gikk inn på det rommet, lo og stolte på dem, men de sviktet meg veldig. Jeg vil aldri glemme dette, at de kunne gjøre sånt mot en 13 åring som bare hadde vansker hjemme, og ikke hadde noen å snakke om dette, de sa det på en negativ måte, de lyver mye til meg også. De passe aldri på mine følelser.

 

men nå er jeg 14 år og sett tilbake på alt han har gjort og kuttet konskt med han helt.og faren min måte flytte ut fordi moren min ikke orket han mer pga han truet henne mye, men han kommer her noen ganger fortsatt. Men her er spm mitt:

han spiller mye på min sannvitghet og prøver å gjøre slik at vi skal synes synd på han, men han syntes jo aldri synd på meg når han gjorde alle disse tingene mot meg, eller hadde ingen forståelse. Jeg har sakte meg sikkert kuttet han ut på Skype, jeg ønsker ikke å snakke med han eller at han kommer hit, men jeg har så stor sempati ovenfor andre at jeg får dårlig savithett når jeg overser han, men jeg har rett til det ikke sant? 
og det er ok å ikke ta telefoner ikke sant? Han har gjort mye mer som jeg ikke har nevnt her. Uten om det så dømmer moren min hver neste dag. Jeg føler bare at jeg har fått nok, jeg orker ikke mer 😞 Venter bare ril jeg er litt eldre, så lover jeg at jeg aldor kommer tilbake til dem! De har ødelagt selvtilliten min, jeg kan røre å skaffe venner eller være rundt mennesker etter alt de har kommentert om meg.

 

er det ok at jeg har kuttet konakt med han, er det riktig? Vil ha forståelse for alle, men han har fått for mange sjanser.

[Chiyo]

Du kan også vurdere å anmelde han for seriøse overgrep mot deg.

Endret 4. januar 2020 av Chiyo

[Forundret..]

Jeg synes at du skal ta kontakt med noen, for eksempel barnevernsvakta og be om en samtale med noen, si at du trenger å prate med noen som kan hjelpe deg å se situasjonen din ann. Fortell hva du tenker på og lurer på med tanke på fortiden, nåtid og valg i forbindelse med fremtiden. 

[Sirhelen]

Akkurat nå, Chiyo skrev:

Du kan også vurdere og anmelde han for seriøse overgrep mot deg.

Har ikke nok samvittigheten til det, dessuten vil han bare lyve det bort. 

[GulSitron]

2 minutter siden, Sirhelen skrev:

Har ikke nok samvittigheten til det, dessuten vil han bare lyve det bort. 

Hvis du får med deg mamman din som vitne da? 

[Chiyo]

1 minutt siden, Sirhelen skrev:

Har ikke nok samvittigheten til det, dessuten vil han bare lyve det bort. 

Samvittighet? Er du klar over hvor alvorlig disse tingene er? Han har mishandlet sitt eget barn, han fortjener å kjenne på konsekvensene av det. Mange ganger slipper slike kriminelle unna, fordi offeret tør ikke si noe, og de er redd for at ingen vil tro dem, men du har ingenting å tape på å si ifra.
Hvis du virkelig er 14 år, så kan du si ifra til en voksen på skolen og fortelle dem hvordan du har det.

[Sirhelen]

1 minutt siden, Forundret.. skrev:

Jeg synes at du skal ta kontakt med noen, for eksempel barnevernsvakta og be om en samtale med noen, si at du trenger å prate med noen som kan hjelpe deg å se situasjonen din ann. Fortell hva du tenker på og lurer på med tanke på fortiden, nåtid og valg i forbindelse med fremtiden. 

Har tatt kontakt med barnevernet, jeg og moren min og søstera mi fikk tilbud om å bo på krisesenteret til vi fant oss ett annet sted å bo, det gjorde vi, men fikk ingen nytt hjem. Han måte derfor flytte selv, og nå kommer han på besøk av og til. Han prøver å manipulere oss slik at han er på vårt team og at barnevernet egt prøvde å ‘ødelgge’ for oss. 
Etter at han flyttet har jeg fått en ro jeg aldri har fått, men vil ikke at han komme på besøk, noe han tror er en selvfølge siden han er lxm er ‘vår familie` moren min er for svak til å gjøre noe. Da vi ble sendt ril krisesenteret så orket ikke moren min mer, gråt fordi han truet henne og kjeftet mye. Men det virker som hun har glemt alt dette nå, siden det virker som hun ikke har problem mor han. Jeg har ihvertfall fått nok, tenke gjennom alle disse tingene han har gjort mot meg får meg til å ikke vil ha han nær meg noen sinne! Han prøvde ril å meg jage bort mine venner, si at de ikke bør leke med meg for ingen grunn, hvem forelder gjør sånt? Han prøvde å ta kontakt  med skolen også så de kunne ta fra meg min elskende katt, den enste jeg trolig elsket og betydde verden for meg. De fortalte meg dette mens han var i samme rom (foreldre møte).

[Sirhelen]

5 minutter siden, GulSitron skrev:

Hvis du får med deg mamman din som vitne da? 

Hun vil kjefte på meg om jeg sier dette ril politet. Dessuten har jeg ingen grunn til å anmelde han, vil ikke ha han i fengsel eller noe, eller putte han i trøbbel. Selvom han har vært en sykt dårlig far. Vil bare avslutte alt og leve videre.

[Sirhelen]

11 minutter siden, Chiyo skrev:

Samvittighet? Er du klar over hvor alvorlig disse tingene er? Han har mishandlet sitt eget barn, han fortjener å kjenne på konsekvensene av det. Mange ganger slipper slike kriminelle unna, fordi offeret tør ikke si noe, og de er redd for at ingen vil tro dem, men du har ingenting å tape på å si ifra.
Hvis du virkelig er 14 år, så kan du si ifra til en voksen på skolen og fortelle dem hvordan du har det.

Dette var gjort da jeg var 13 og når jeg var 13 og halv, nå bor han ikke her og kommer kun på besøk. De gangene han er på besøk er jeg ofte lukket på rommet mitt siden jeg ikke vil ha noe med han å gjøre.

 

husker han truet meg før da jeg sa at jeg hadde sagt det ril skolen, og kjeftet på meg. Han fant på historier, om at om jeg gjorde det så kom en mann og tar meg, deretter sender meg til en veldig iskald land, hos en kjerring som ikke har mat eller noe, at jeg skulle dø der. Men jeg sa det mot slutten. Jeg tror hun på barnevernet har melt han til politiet, pga moren min.

Endret 4. januar 2020 av Sirhelen

[Tallla]

Så trist å høre at du har opplevd dette. Finnes kontakttelefon for barn og ungdom som man kan ringe. Kanskje de vet råd? Hvor er foreldrene dine fra?

[AnonymBruker]

men i en annen tråd her gikk du på vgs? Og her er du 14 år? 

Anonymkode: b6d14...a6e

[Cinnamondiva]

Uff, dette er så trist å lese. Vel det beste er å si at du bare vil kutte ut familien din. Kanskje du kan overnatte hos ei venninne. Sender deg en stor trøsteklem❤️❤️

[AnonymBruker]

Jeg støtter deg i at de vonde følelsene faren din har gitt deg oppleves vanskelig for deg. Dine følelser er reelle for deg og vær tro mot deg selv. 

Det er ikke greit måten han har behandlet deg på. At mamman din har kastet han ut sier noe om hvordan hun har hatt det med han. 

Å ydmyke barna sine foran andre er et overgrep, samt fysisk vold. 

Når skolen begynner på igjen nå så kan du bestille en time hos helsesøster på skolen. Fortell henne om alt sammen, og hun vil gi deg råd om veien videre. Kanskje du trenger noen å snakke med for å bearbeide alt sammen og få det bedre inni deg. 

Du er sint på faren din, og det har du all grunn til. Ikke ha dårlig samvittighet for at du tar avstand fra han en periode nå. Hva framtiden vil bringe får tiden vise, men om du trenger avstand og kutte han ut en periode i livet ditt nå, så gjør du det. Det er din måte å ta vare på deg selv og sette grenser. ❤️

Anonymkode: bc0f2...1bd

[AnonymBruker]

jeg har heller ikke kontakt med foreldrene mine. Meldte de til barnevernet da jeg var 15. Prøvde litt kontakt i voksen alder, men orket ikke det mer. De ringer meg hele tiden, men jeg tar aldri telefonen. Har aldri angret på valget. Det kommer ikke du heller til å gjøre. Se på han som død og ikke eksisterende. Det hjelper. Mine foreldre er ikke noe som føles som foreldre skal være. Så for meg har de bare gitt meg livet og thats it.

Anonymkode: 9d0dc...655

[AnonymBruker]

Du kan helt klart kutte kontakten med ham. Det vil gjøre deg godt. Ikke ta telefonen, ikke skype, si til din mor at du ikke vil han skal komme på besøk. Om han likevel kommer, kan du trekke deg tilbake til rommet ditt når han er der. Hvis du må være i samme rom, så distansere deg fra ham ved å ikke prate med ham, ikke spør om noe, hvis han spør deg om noe så svar bare "vet ikke" eller noe til han slutter å spørre.

Kutt kontakten så mye du får til. Det er helt innafor når han oppfører seg så dårlig til deg.

Men - du bør også kutte skulkinga, satse på skolearbeidet og ta ansvar for fremtiden din.

Anonymkode: e95c5...609

[Yann]

Google ung.no.   Der kan du lese om Alarmtelefonen : 116 111.  Alarmtelefonen driftes av Barnevernvakta.  De svarer på telefoner, epost og sms fra hele landet og vil sikre at du skal få hjelp så nærme så mulig der du bor.. Du kan være anonym dersom du ønsker det.

Erfarne fagfolk som er gode til å lytte svarer hver dag mellom klokken 15.00 til 08.00 neste morgen.

I helgene er telefonlinjene åpne hele døgnet.  Så nøl ikke med å ringe 116 111. 

Og husk... ingen telefon er for dum...

 

[ikkevoksen]

Jeg håper du tar kontakt med barnevernet eller en helsesøster og forteller om hvordan du har det. Måten de har behandlet deg på er ikke normalt og i Norge så er det også ulovlig å slå barn, spytte på de osv som du har fortalt. Faren din trenger å bli straffet. Alle barn skal føle seg trygge hjemme. Det skriver jeg fordi det høres ut som at du kan være fra et land og kultur der dette kanskje ikke blir sett på som farlig. Men jeg lover deg at du kommer til å bli trodd og få hjelp her, om du søker det hos de rette personene og er ærlig om hva som har skjedd. Du har ALL rett til å ikke ville ha kontakt med ham. Man velger ikke sin familie og respekt må fortjenes. Faren din har ikke fortjent dette.

[Sirhelen]

På 4.1.2020 den 15.39, AnonymBruker skrev:

jeg har heller ikke kontakt med foreldrene mine. Meldte de til barnevernet da jeg var 15. Prøvde litt kontakt i voksen alder, men orket ikke det mer. De ringer meg hele tiden, men jeg tar aldri telefonen. Har aldri angret på valget. Det kommer ikke du heller til å gjøre. Se på han som død og ikke eksisterende. Det hjelper. Mine foreldre er ikke noe som føles som foreldre skal være. Så for meg har de bare gitt meg livet og thats it.

Anonymkode: 9d0dc...655

Den siste er så riktig. Når jeg spør om noe så sier de ‘ Gå få deg en jobb! Drittunge, ikke sitt her å mas på meg’ mens de kjefter for ingen grunn når jeg spør om mat eller klær, jeg er jo bare 14 og de snakker sånn til meg? Hvilken 14 åring skaffer seg jobb? Jeg burde ha tilgang til disse uten å spørre om de har nok penger.De kunne bare sagt nei, jeg har heller aldri mast, eller spurt for mye, har ikke fått nye klær i 2019/2018 og jeg har kun 2 bukser, en jeg sover med og en jeg går med, jeg blir så flau av å ha på meg samme klær i flere år på skolen 😞 gymer også med samme bukse, føler meg så ekkel og uhygienisk! Bare pga dem. Jeg må ha vært en uhell. De slår og dømmer meg hver dag! Ingen tvil om at de aldri skal få seg meg når jeg har flyttet ut, ikke at de bryr seg men.

Endret 5. januar 2020 av Sirhelen

[Sirhelen]

På 4.1.2020 den 16.01, AnonymBruker skrev:

Du kan helt klart kutte kontakten med ham. Det vil gjøre deg godt. Ikke ta telefonen, ikke skype, si til din mor at du ikke vil han skal komme på besøk. Om han likevel kommer, kan du trekke deg tilbake til rommet ditt når han er der. Hvis du må være i samme rom, så distansere deg fra ham ved å ikke prate med ham, ikke spør om noe, hvis han spør deg om noe så svar bare "vet ikke" eller noe til han slutter å spørre.

Kutt kontakten så mye du får til. Det er helt innafor når han oppfører seg så dårlig til deg.

Men - du bør også kutte skulkinga, satse på skolearbeidet og ta ansvar for fremtiden din.

Anonymkode: e95c5...609

Dette trengte jeg å høre, og alt du skrev føles riktig ut e9!

[Sirhelen]

På 4.1.2020 den 14.38, AnonymBruker skrev:

men i en annen tråd her gikk du på vgs? Og her er du 14 år? 

Anonymkode: b6d14...a6e

Jeg nei? Hvilken tråd? Snakker du om da jeg skrev ‘ jeg gleder meg til å begynne på VGs for da får jeg stipend’ ? Les før du kommenterer.

Endret 5. januar 2020 av Sirhelen