Jeg er for brå og direkte, jeg trenger litt hjelp

[AnonymBruker]

Jeg har fått beskjed av andre at jeg er for brå og direkte. Jeg sier mine meninger, liker å holde meg til fakta og innrømmer gladelig om jeg tar feil. Jeg er glad i å lese og finner frem Google for å lete etter fakta i samtaler i stede for å diskutere en enkel ting frem og tilbake hvor informasjonen er lett tilgjengelig. Disse "kvalitetene" er lite verdsatt av de nærmest meg, mest sannsynlig pga måten jeg snakker på og at jeg engasjerer meg på mange områder. Det jeg ikke kan noe om hører jeg på andre og spør. 

Jeg har prøvd å dempe det litt, men ser ikke ut til at jeg har klart det. Noen gode råd og tips? 

Vennene mine er motsatt av meg. Har masse meninger, men grunner ikke det med fakta eller kunnskap der det er mulig. Har masse meninger uten å ha lest om det eller sitter med begrenset info de uttaler seg om. Men det gjelder jo såklart ikke alle temaer. Det irriterer meg litt, men har skjønt at jeg bare må overse det og si minst mulig slik at de ikke føler jeg tråkker på de. Men jeg føler det er urettferdig. 

I tillegg har jeg vansker med å forstå enkelte følelser andre sitter med. F.eks så forstår jeg at utroskap er vondt og smertefullt, men jeg forstår ikke at en person kan føle så mye om det etter 10 år siden utroskap en skjedde. Jeg har en formening om at enkelte vonde opplevelser er noe alle går igjennom og man kommer seg videre, men andre opplevelser er skadelig og vanskeligere å komme seg videre med. Når jeg gir råd og tips om måter å få hjelp på så blir dette avvist, så jeg har nå forstått at man skal ikke være behjelpelig med å finne en løsning, men bare lytte? 

Jeg har noen diagnoser på papiret, men ikke som forklarer hvorfor jeg sliter med disse tingene rundt andre. 

Noen råd og tips til å bli en bedre venn for de rundt meg og ikke provosere? 😊

Anonymkode: 9f5c6...757

[AnonymBruker]

Kanskje du har aspergers? Det høres litt sånn ut...🤔 

Anonymkode: 60467...991

[exictence]

Etter det du skriver, virker det som du tar hensyn til andre, og lar dem komme med meninger, uten at du kommer med "bevis/fasitsvar" og at du har rett. Tror du er en god venn.

Noe heter:

Si ikke alt hva du hører, 

Si ikke alt du vet.

Så sparer du mange bører, 

på sinn og samvittighet.

 

 

[Gjest loveli]

Man kan si mye dersom måten man sier det på er grei.

Jeg er selv veldig direkte, men folk rundt meg setter pris på det. Har ikke problemer med å få meg nye venner og har fått mange nye bekjentskaper som voksen. De sier at de merker at jeg sier min mening med kjærlighet og omtanke.

På KG er jeg nok veldig krass, men det er fordi jeg ikke går rundt grøten.

Litt morsomt, men jeg har fått advarsel for ordbruk her inne som er mildere enn den jeg ofte bruker IRL. Jeg tror det er fordi jeg smiler mye, og det vises ikke gjennom tastaturet. 😜

Endret 3. januar 2020 av loveli

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du har aspergers? Det høres litt sånn ut...🤔 

Anonymkode: 60467...991

Nei, har ikke asberger 😊

Anonymkode: 9f5c6...757

[AnonymBruker]

1 minutt siden, loveli skrev:

Man kan si mye dersom måten man sier det på er grei.

Jeg er selv veldig direkte, men folk rundt meg setter pris på det jeg sier likevel. De sier at de merker at jeg sier det med kjærlighet og omtanke.

Ja, jeg tror det kanskje er måten jeg sier det på som er feil. Jeg blir så engasjert og mener ingenting vondt med det. Noen ganger blir jeg jo også litt oppgitt desverre. Men aner ikke hvordan jeg skal endre på det. 

Ts 

Anonymkode: 9f5c6...757

[AnonymBruker]

Tror kanskje første bud er å begrense seg litt ifht å være veldig «på», tror mange kan oppfatte dette som påståelighet, uansett om man kan slå i bordet med kalde, harde fakta. Og så er det jo om man klarer å «lese rommet», er de du er med interessert i å diskutere slike ting?

Når det gjelder at du har formeninger om andres følelser, feks rundt utroskap - så tenker jeg at her kommer alle langt med å være litt taktfulle. Du er i din fulle rett til å mene ditt om det, men etterhvert som livet skrider frem - vil man gjerne oppdage at ting ikke alltid er så svart/hvitt som man kanskje trodde en gang. Spesielt hvis man opplever noe lignende selv. Men det betyr ikke at du kan ugyldiggjøre andres følelser rundt noe. For det er jo nettopp det; andres følelser og ikke dine.

Kanskje et tips til deg er å stille flere spørsmål til de rundt deg? Forsøke å være åpen, undrende og litt mer tilgjengelig for andre innfallsvinkler? Det betyr ikke at du skal være enig i alt, men en mer åpen holdning til omgivelsene tror jeg gjør de aller fleste mer spiselige 😊 Så gjelder det å velge sine kamper. Man trenger ikke diskutere ALT heller 😊

Anonymkode: 61771...caf

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen. Mener jeg vet hva som må gjøres og ikke, men så er det dette med å tenke før man snakker. Ikke alltid jeg klarer det.

Men det å være bevisst på det er jo en start:

Innse at av og til er det lurt å bare jatte med, man trenger ikke å si alt man mener, spesielt ikke hvis man er uenig med den man snakker med, det er ikke alltid folk vil ha en løsning, de vil ofte bare tømme seg, 

Anonymkode: 517bd...748

[AnonymBruker]

3 minutter siden, exictence skrev:

Etter det du skriver, virker det som du tar hensyn til andre, og lar dem komme med meninger, uten at du kommer med "bevis/fasitsvar" og at du har rett. Tror du er en god venn.

Noe heter:

Si ikke alt hva du hører, 

Si ikke alt du vet.

Så sparer du mange bører, 

på sinn og samvittighet.

 

 

Sant sant 😁 Har bare en sånn trang til å måtte si det jeg vet også sier jeg det kanskje feil 🙄 For meg er fakta og riktig informasjon viktig, men jeg ser jo at det ikke gjelder alle. 

Eks i lunsjen så kan 2 kollegaer diskutere hvor en by ligger i et land. I stede for å diskutere frem og tilbake tar jeg å Google det og viser på kartet.  Så slipper man masse frem og tilbake. 

Sånn er jeg med alt. Jeg er super nyskjerrig og søker heletiden etter ny info. Før Internett kom så brukte jeg leksikon eller bibliotek. 

Ts 

Anonymkode: 9f5c6...757

[Gjest loveli]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sant sant 😁 Har bare en sånn trang til å måtte si det jeg vet også sier jeg det kanskje feil 🙄 For meg er fakta og riktig informasjon viktig, men jeg ser jo at det ikke gjelder alle. 

Eks i lunsjen så kan 2 kollegaer diskutere hvor en by ligger i et land. I stede for å diskutere frem og tilbake tar jeg å Google det og viser på kartet.  Så slipper man masse frem og tilbake. 

Sånn er jeg med alt. Jeg er super nyskjerrig og søker heletiden etter ny info. Før Internett kom så brukte jeg leksikon eller bibliotek. 

Ts 

Anonymkode: 9f5c6...757

Dette ser jeg ikke noen problemer med, men de reagerte ikke negativt på det? Hvordan var måten du gjorde det på eventuelt?

[Hr. Aktiv]

Det er aldri morro når sannheten kommer å ødelegger ei god historie.

[AnonymBruker]

Du er en som alltid er opptatt av å ha rett!

Ja, dere er slitsomme. Det spiller ikke så stor rolle om dere har rett. Dere tramper på følelser og relasjoner. Dere er faktaorientert og tror at fakta er bare positivt og alltid noe som skal sies høyt. Selv om det sårer.

Det beste du kan gjøre er å stille dobbelt så mye spørsmål som du har faktautsagn. Spør andre om hva de føler, hva de tenker, hvorfor de ser sånn på det, hvilke opplevelser de har. Vær mer nysgjerrig på andre mennesker. Og mindre opptatt av «sannheten». Da vil du få et rikere, mer spennende og mer innholdsrikt liv.

Anonymkode: 7e547...726

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror kanskje første bud er å begrense seg litt ifht å være veldig «på», tror mange kan oppfatte dette som påståelighet, uansett om man kan slå i bordet med kalde, harde fakta. Og så er det jo om man klarer å «lese rommet», er de du er med interessert i å diskutere slike ting?

Når det gjelder at du har formeninger om andres følelser, feks rundt utroskap - så tenker jeg at her kommer alle langt med å være litt taktfulle. Du er i din fulle rett til å mene ditt om det, men etterhvert som livet skrider frem - vil man gjerne oppdage at ting ikke alltid er så svart/hvitt som man kanskje trodde en gang. Spesielt hvis man opplever noe lignende selv. Men det betyr ikke at du kan ugyldiggjøre andres følelser rundt noe. For det er jo nettopp det; andres følelser og ikke dine.

Kanskje et tips til deg er å stille flere spørsmål til de rundt deg? Forsøke å være åpen, undrende og litt mer tilgjengelig for andre innfallsvinkler? Det betyr ikke at du skal være enig i alt, men en mer åpen holdning til omgivelsene tror jeg gjør de aller fleste mer spiselige 😊 Så gjelder det å velge sine kamper. Man trenger ikke diskutere ALT heller 😊

Anonymkode: 61771...caf

Takk for gode råd og tips 😊

Når det kommer til å forstå følelser så har jeg hatt et svært vanskelig liv ikke alle klarer å sette seg inn i. Så hvis en klager over utroskap etter 10 år så evner jeg ikke å ha sympati, jeg tenker heller at personen er heldig som ikke har opplevd verre ting. Men står personen oppi det nå, så har de full sympati fra meg og det skal ikke mye til før jeg feller en tåre med dem. Har de opplevd traumatiske hendelser så er det noe annet. Men dette plager visst vennene mine og er kanskje vanskelig å forstå for andre? 

Ts 

Anonymkode: 9f5c6...757

[AnonymBruker]

6 minutter siden, loveli skrev:

Dette ser jeg ikke noen problemer med, men de reagerte ikke negativt på det? Hvordan var måten du gjorde det på eventuelt?

Jo, det er blant flere av tingene folk reagerer på. Men  sikker basert på hele bildet og hvordan jeg er? 

Ts 

Anonymkode: 9f5c6...757

[Gjest theTitanic]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sant sant 😁 Har bare en sånn trang til å måtte si det jeg vet også sier jeg det kanskje feil 🙄 For meg er fakta og riktig informasjon viktig, men jeg ser jo at det ikke gjelder alle. 

Eks i lunsjen så kan 2 kollegaer diskutere hvor en by ligger i et land. I stede for å diskutere frem og tilbake tar jeg å Google det og viser på kartet.  Så slipper man masse frem og tilbake. 

Sånn er jeg med alt. Jeg er super nyskjerrig og søker heletiden etter ny info. Før Internett kom så brukte jeg leksikon eller bibliotek. 

Ts 

Anonymkode: 9f5c6...757

Lite er mer irriterende enn en som alltid vet best og alltid skal dobbeltsjekke ting man sier. Å være direkte er en sak, men dette er slitsomt. Jeg forstår at du ikke mener noe vondt med det og bare er litt nøye med at alt skal være helt korrekt, men likefullt slitsomt. Snev av adhd kanskje? 

[Gjest theTitanic]

8 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Det er aldri morro når sannheten kommer å ødelegger ei god historie.

Det er riktig. Det er faktisk ikke så viktig alt alt blir 100% riktig. Ofte kan en liten vri gi god latter. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode råd og tips 😊

Når det kommer til å forstå følelser så har jeg hatt et svært vanskelig liv ikke alle klarer å sette seg inn i. Så hvis en klager over utroskap etter 10 år så evner jeg ikke å ha sympati, jeg tenker heller at personen er heldig som ikke har opplevd verre ting. Men står personen oppi det nå, så har de full sympati fra meg og det skal ikke mye til før jeg feller en tåre med dem. Har de opplevd traumatiske hendelser så er det noe annet. Men dette plager visst vennene mine og er kanskje vanskelig å forstå for andre? 

Ts 

Anonymkode: 9f5c6...757

Kanskje det er dette det koker ned til; du kan ikke sammenligne dine traumer med andres. Det er som å si at noen ikke kan være lei seg for å ha mistet mormoren sin fordi du har mistet barnet ditt og det er jo MYE verre.. Man kan ikke sammenligne vonde følelser eller traumer. Alle har ulike utgangspunkt og er ulike som mennesker. Det gjør at det ikke finnes noen «rett» måte (eller feil måte) å føle ting på.. Utenifra kan man se og tenke at man er «heldig som ikke har opplevd verre», men om skilsmissen er det verste et menneske har opplevd, så bør man jo få lov til å føle det slik? 😊

Anonymkode: 61771...caf

[AnonymBruker]

Høres ut som at du sliter litt med å tåle uklarhet og har stort behov for kontroll og ha rett? Kombinert med redusert mentaliseringsevne og impulskontroll?

Har du alltid vært slik?

Ønsker du å endre deg?

Når du googler for å finne konkrete svar på spørsmål folk bruker som en måte å holde en samtale gående på, parkerer du faktisk hele samtalen. Blir som et hyperaktivt og impulsivt barn som bryter inn og stopper andre barns lek, fordi barnet ikke klarer å lese situasjonen ved å observere først, og så bidra til leken istedenfor å stoppe den.

Anonymkode: 3e4b9...43c

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg, men har funnet en håndfull mennesker som setter pris på meg likevel. Orker ikke bry meg med resten

Anonymkode: 51b34...f9c

[AnonymBruker]

30 minutter siden, theTitanic skrev:

Det er riktig. Det er faktisk ikke så viktig alt alt blir 100% riktig. Ofte kan en liten vri gi god latter. 

Historier elsker jeg og da har jeg ingen behov for å finne fakta eller noe. Det er bare ren underholdning 😊

52 minutter siden, theTitanic skrev:

Lite er mer irriterende enn en som alltid vet best og alltid skal dobbeltsjekke ting man sier. Å være direkte er en sak, men dette er slitsomt. Jeg forstår at du ikke mener noe vondt med det og bare er litt nøye med at alt skal være helt korrekt, men likefullt slitsomt. Snev av adhd kanskje? 

 Jeg vet ikke alltid best og sier lite når det er ting som jeg ikke kan. Slike mennesker liker jeg ikke selv og hverken jeg eller mine venner mener jeg er slik og jeg håper inderlig det stemmer 😅. Er det ting jeg tror, så er jeg bevisst på å få frem at dette er noe jeg tror og ikke nødvendigvis er riktig. Jeg liker fakta der det er mulig. Omså andre kommer med det og jeg har ingen problem å innrømme feil.

Jeg har ikke Adhd 😊

 

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er dette det koker ned til; du kan ikke sammenligne dine traumer med andres. Det er som å si at noen ikke kan være lei seg for å ha mistet mormoren sin fordi du har mistet barnet ditt og det er jo MYE verre.. Man kan ikke sammenligne vonde følelser eller traumer. Alle har ulike utgangspunkt og er ulike som mennesker. Det gjør at det ikke finnes noen «rett» måte (eller feil måte) å føle ting på.. Utenifra kan man se og tenke at man er «heldig som ikke har opplevd verre», men om skilsmissen er det verste et menneske har opplevd, så bør man jo få lov til å føle det slik? 😊

Anonymkode: 61771...caf

Jeg har masse forståelse og empati når andre opplever vonde ting og feller fort en tåre da jeg virkelig føler med folk når de har det vondt og gjør vondt langt inn i hjerteroten å se mennesker lide. Omså noen er super sliten av jobben, har mistet hunden sin eller hva det måtte være blir jeg emosjonell og gir de en klem/trøst. 

Men, det er tidsperspektivet jeg sliter med når det kommer til vanlige ting de fleste opplever. Jeg klarer ikke å forstå at et utroskap, miste en 90 år gammel bestemor etc for 10 år siden preger et liv i så stor grad så lenge etterpå. Da tenker jeg at de er heldige som ikke har opplevd være ting. 

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som at du sliter litt med å tåle uklarhet og har stort behov for kontroll og ha rett? Kombinert med redusert mentaliseringsevne og impulskontroll?

Har du alltid vært slik?

Ønsker du å endre deg?

Når du googler for å finne konkrete svar på spørsmål folk bruker som en måte å holde en samtale gående på, parkerer du faktisk hele samtalen. Blir som et hyperaktivt og impulsivt barn som bryter inn og stopper andre barns lek, fordi barnet ikke klarer å lese situasjonen ved å observere først, og så bidra til leken istedenfor å stoppe den.

Anonymkode: 3e4b9...43c

Takk for forklaringen ang googlingen, det setter ting i perspektiv som jeg forstår. 

Jeg føler ikke jeg har et behov for å ha rett uansett hva, men at i mange tilfeller er fakta viktig. Kontrollbehov har jeg.

Jeg har alltid vært nogenlunde slik og hele familien min er slik. Alle sammenkomster med familien har vært diskusjoner, noe jeg synes var både gøy og lærerikt. 

Jeg ønsker å endre meg og bli litt "mildere" versjon av meg selv på dette området. 

 

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i samme situasjon som deg, men har funnet en håndfull mennesker som setter pris på meg likevel. Orker ikke bry meg med resten

Anonymkode: 51b34...f9c

❤️❤️ Jeg har en venninne som virkelig forstår meg og setter pris på de sidene ved meg. Hun er ganske lik meg og vi har aldri kranglet eller hatt en opphetet diskusjon. Men jeg har et stort ønske om å endre meg på dette området og bli en bedre versjon av meg selv da jeg føler dette overskygger den jeg egentlig er. 

 

Tusen takk for alle svar og jeg setter veldig pris på alle kommentarene selv om det også gjør litt vondt. Det jeg har tatt med meg fra kommentarene er:

Spørre mer og engasjere meg mer i andres meninger, ikke bry meg så mye om hva som er riktig og galt, jeg kan Google for å finne svar men trenger ikke å dele svaret med andre og lære meg å holde fakta/meninger for meg selv 😅 Da har jeg ihvertfall mye å jobbe med, men ikke umulig. Etterhvert så må jeg vel lærer meg andre måter å snakke om ting som engasjerer meg også. 

Ts 

Anonymkode: 9f5c6...757