Mean Girls-tendenser i voksenlivet

[AnonymBruker]

Opplever med jevne mellomrom et fenomen jeg ikke vet helt hva jeg skal kalle, så døpte det Mean Girls-tendens i farten.

Det handler om å oppleve at andre jenter/kvinner oppfører seg tilnærmet fiendtlig mot en (meg = kvinne i slutten av tyveårene), uten at jeg helt klarer å se hva som er den bakenforliggende årsaken.

Eksempler: 

1) Jeg har en del nære venner av det andre kjønn. Når jeg henger med dem og møter kjærestene deres, blir det nesten uten unntak dårlig stemning, enten underliggende eller helt direkte. Indirekte kan være at de nærmest nekter meg å treffe kjæresten deres (altså folk som kan være min beste venn gjennom flere år), i hvert fall alene. Direkte kan være at jeg får meldinger, telefoner, eller direkte konfrontasjoner med beskjed om å holde meg unna og masse spørsmål om hva slags hensikter jeg har med å henge med vennen min (jeg blir helt satt ut, det kan være snakk om gutter og menn jeg har kjent i åresvis og har veldig nære og gode vennskap til). 

2) I sosiale situasjoner både på jobb og på fritid, i samlinger med andre kvinner. Ofte gjerne pene jenter/kvinner her sender nedlatende blikk, litt nedlatende kommentarer, eller forsøker å fryse meg ut på mer eller mindre disket vis. Får følelsen av at jeg irriterer de voldsomt, eller at de i hvert fall misliker meg av en eller annen grunn. 

 

Jeg synes dette er kjipt, da jeg som regel er oppriktig interessert i å bli bedre kjent med de dette gjelder. Og lurer veldig på hva det er ved meg som fremkaller den type oppførsel og reaksjoner. Jeg ser på meg selv som en ganske gjennomsnittlig og alminnelig person - gjennomsnittlig høy og normalt slank, har en ganske tradisjonell utdannelse og grei jobb, kler meg helt klassisk og enkelt og bruker ikke spesielt mye sminke eller er spesielt jålete (eller motsatt, spesielt uflidd). Tror jeg regnes som helt vanlig søt og pen (altså hverken smellvakker eller skrekkelig stygg). Ikke spesielt brautende som person, men heller ikke helt stille, grå mus. Altså en ganske alminnelig person..

Eneste jeg kan tenke meg skaper litt ubehag kan være at jeg er ganske introvert og ikke nødvendigvis er overivrig på tørrprat og kanskje er en mer lytter enn person som tar initiativ til og styrer samtaler, men jeg skaper ikke masse øyeblikk med pinlig stillhet akkurat heller.

 

Så hva er greia? Har forsøkt å lufte dette med noen venner, men de mener bare at det er sjalusi fordi "du er pen og skal ta kjæresten deres" eller noe, men dette kan ikke være greia (jeg mener helt oppriktig at jeg er en helt gjennomsnittlig person utseendemessig), og forklarer dessuten ikke hvorfor andre fremmede eller perifere jenter og kvinner også tidvis er fiendtlige mot meg. 

Noen andre som har kjent på det samme fenomenet?

Anonymkode: 051eb...fad

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hva er greia? Har forsøkt å lufte dette med noen venner, men de mener bare at det er sjalusi fordi "du er pen og skal ta kjæresten deres" eller noe, men dette kan ikke være greia (jeg mener helt oppriktig at jeg er en helt gjennomsnittlig person utseendemessig), og forklarer dessuten ikke hvorfor andre fremmede eller perifere jenter og kvinner også tidvis er fiendtlige mot meg. 

Noen andre som har kjent på det samme fenomenet?

Anonymkode: 051eb...fad

Det er et helt normalt fenomen. 

Ja, noen av dem innbiller seg nok selv at dette handler om at de tror du skal "ta" typen deres (en kan ikke stjele mennesker, så ideen er selvsagt fiktiv), men de fleste kvinner gjør dette fordi moren deres lærte dem at kvinner oppfører seg slik. Så enkelt - så vanskelig. Det er kultur. (og da er det viktig å huske at kultur er et fint ord for uvaner gjentatt av store grupper mennesker over tid)

Poenget (eller greia) er å etablere seg et hakk høyere på kvinne-hakkeordenen. Og denne hakkeordenen må du ta på alvor. Og du må lære deg å slå den. Ellers blir voksenlivet motbakke. Kvinner er opplært til å tro at det finnes et "kvinne hierarki" og at de må hakke seg oppover det. Tenk på dem som høns i en hønsegård - det er akkurat samme prinsippet.

Det er heldigvis ikke et spesielt intelligent system (høns er jo utrolig dumme dyr), så det er lett å lære seg å slå det. 

Regel nr 1: ikke svar, gi tilsvar eller responder. Får du en fiendtlig e-post, sms, messenger, snap, etc - så later du som om du ikke har fått den. Kan du lese den uten å åpne den? Gjør det. Og så sletter du den, slik at den står som "uåpnet". Spør folk direkte om du fikk den, svar at "den kan jeg ikke huske å ha sett" Følger de opp med beskrivelse av innhold, svar "jeg kunne aldri tenkt meg at du var en sånn som sendte stygge meldinger til folk" og så ser du storøyd på dem. Om de spør videre - gå.

Vaghet driver folk fra konseptet - det er nemlig umulig å imøtegå.

Regel nr 2: ikke vær redd for å markere revir. Er en kvinne markant fiendtlig og tenderer til å ta æren for ditt arbeid? Sett noen på kopi på alle e-poster til henne. Ikke konfronter eller irettesett henne, men vær heller ikke redd for å være diskret spydig når du svarer på nesevise spørsmål. Om du klarer å provosere henne til å bli psyko-bitch i plenum? Go for it. Da er hun og de andre redd deg noen år og livet blir rolig.

Den dårlige nyheten er dette: i valget mellom psyko-bitch som han får sex hos og deg vil 99,9% av dine mannlige venner velge sex. Så de vennene er det bare å glemme. Husk også at dette er kompisen din sitt valg, ikke dama hans sin feil.

Og, du? Husk å ikke bli med på hakkingen. Havner du inne i et sånt hakkesystem så er løpet kjørt for deg som oppegående menneske. Distanser deg fra de du må omgåes på jobb/skole etc og dropp omgang med venninner som hakker. 

Anonymkode: 54890...999

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Opplever med jevne mellomrom et fenomen jeg ikke vet helt hva jeg skal kalle, så døpte det Mean Girls-tendens i farten.

Det handler om å oppleve at andre jenter/kvinner oppfører seg tilnærmet fiendtlig mot en (meg = kvinne i slutten av tyveårene), uten at jeg helt klarer å se hva som er den bakenforliggende årsaken.

Eksempler: 

1) Jeg har en del nære venner av det andre kjønn. Når jeg henger med dem og møter kjærestene deres, blir det nesten uten unntak dårlig stemning, enten underliggende eller helt direkte. Indirekte kan være at de nærmest nekter meg å treffe kjæresten deres (altså folk som kan være min beste venn gjennom flere år), i hvert fall alene. Direkte kan være at jeg får meldinger, telefoner, eller direkte konfrontasjoner med beskjed om å holde meg unna og masse spørsmål om hva slags hensikter jeg har med å henge med vennen min (jeg blir helt satt ut, det kan være snakk om gutter og menn jeg har kjent i åresvis og har veldig nære og gode vennskap til). 

2) I sosiale situasjoner både på jobb og på fritid, i samlinger med andre kvinner. Ofte gjerne pene jenter/kvinner her sender nedlatende blikk, litt nedlatende kommentarer, eller forsøker å fryse meg ut på mer eller mindre disket vis. Får følelsen av at jeg irriterer de voldsomt, eller at de i hvert fall misliker meg av en eller annen grunn. 

 

Jeg synes dette er kjipt, da jeg som regel er oppriktig interessert i å bli bedre kjent med de dette gjelder. Og lurer veldig på hva det er ved meg som fremkaller den type oppførsel og reaksjoner. Jeg ser på meg selv som en ganske gjennomsnittlig og alminnelig person - gjennomsnittlig høy og normalt slank, har en ganske tradisjonell utdannelse og grei jobb, kler meg helt klassisk og enkelt og bruker ikke spesielt mye sminke eller er spesielt jålete (eller motsatt, spesielt uflidd). Tror jeg regnes som helt vanlig søt og pen (altså hverken smellvakker eller skrekkelig stygg). Ikke spesielt brautende som person, men heller ikke helt stille, grå mus. Altså en ganske alminnelig person..

Eneste jeg kan tenke meg skaper litt ubehag kan være at jeg er ganske introvert og ikke nødvendigvis er overivrig på tørrprat og kanskje er en mer lytter enn person som tar initiativ til og styrer samtaler, men jeg skaper ikke masse øyeblikk med pinlig stillhet akkurat heller.

 

Så hva er greia? Har forsøkt å lufte dette med noen venner, men de mener bare at det er sjalusi fordi "du er pen og skal ta kjæresten deres" eller noe, men dette kan ikke være greia (jeg mener helt oppriktig at jeg er en helt gjennomsnittlig person utseendemessig), og forklarer dessuten ikke hvorfor andre fremmede eller perifere jenter og kvinner også tidvis er fiendtlige mot meg. 

Noen andre som har kjent på det samme fenomenet?

Anonymkode: 051eb...fad

Veldig vanskelig å si. Kan det være at du er litt irriterende? Har noen irriterende karaktertrekk? Kan f eks være at du har et ansiktsuttrykk som utstråler kjedsomhet selv om du ikke kjeder deg, at smil/latter virker litt påtatt selv om det ikke er det. At du står litt hardt på meninger eller at du jatter for mye med folk.

Anonymkode: bd52b...394

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Veldig vanskelig å si. Kan det være at du er litt irriterende? Har noen irriterende karaktertrekk? Kan f eks være at du har et ansiktsuttrykk som utstråler kjedsomhet selv om du ikke kjeder deg, at smil/latter virker litt påtatt selv om det ikke er det. At du står litt hardt på meninger eller at du jatter for mye med folk.

Anonymkode: bd52b...394

TS her - og ja, det er vesentlige spørsmål du kommer med og som jeg har tenkt på. Men det glemte jeg kanskje å få frem tydelig i trådstart: jeg opplever aldri dette fra gutter/menn. Kun kvinner. Ville tro at irriterende personlighet slår ut på begge kjønn (merker i hvert fall jeg lar meg irritere av irriterende folk uavhengig av kjønn 😄 ) 

Er for øvrig åpen for at jeg har personlighetstrekk som trigger visse personer, sånn er det jo ofte med mange, men synes dette skjer litt for ofte til at det handler om at man bare møter på "folk man ikke matcher med". 

 

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Regel nr 1: ikke svar, gi tilsvar eller responder. Får du en fiendtlig e-post, sms, messenger, snap, etc - så later du som om du ikke har fått den. Kan du lese den uten å åpne den? Gjør det. Og så sletter du den, slik at den står som "uåpnet". Spør folk direkte om du fikk den, svar at "den kan jeg ikke huske å ha sett" Følger de opp med beskrivelse av innhold, svar "jeg kunne aldri tenkt meg at du var en sånn som sendte stygge meldinger til folk" og så ser du storøyd på dem. Om de spør videre - gå.

Vaghet driver folk fra konseptet - det er nemlig umulig å imøtegå.

Regel nr 2: ikke vær redd for å markere revir. Er en kvinne markant fiendtlig og tenderer til å ta æren for ditt arbeid? Sett noen på kopi på alle e-poster til henne. Ikke konfronter eller irettesett henne, men vær heller ikke redd for å være diskret spydig når du svarer på nesevise spørsmål. Om du klarer å provosere henne til å bli psyko-bitch i plenum? Go for it. Da er hun og de andre redd deg noen år og livet blir rolig.

Den dårlige nyheten er dette: i valget mellom psyko-bitch som han får sex hos og deg vil 99,9% av dine mannlige venner velge sex. Så de vennene er det bare å glemme. Husk også at dette er kompisen din sitt valg, ikke dama hans sin feil.

Og, du? Husk å ikke bli med på hakkingen. Havner du inne i et sånt hakkesystem så er løpet kjørt for deg som oppegående menneske. Distanser deg fra de du må omgåes på jobb/skole etc og dropp omgang med venninner som hakker. 

Anonymkode: 54890...999

Takk, fint å se at det ikke bare er noe jeg innbiller meg, i hvert fall. 

Ser jeg fremstår som litt spak i åpningsinnlegget - kan godt legge til at jeg ikke backer eller viker unna når disse direkte konfrontasjonene kommer, jeg velger å stå i det, samtidig som jeg prøver å avvæpne litt da det jo er folk som jeg ønsker å ha en, om ikke GOD, så i det minste en OK eller normal relasjon til, siden de er sammen med folk som står meg nært.

Men godt poeng, veldig sjelden nevnte kompiser tør å bli med konfrontasjonen med kjæresten til stede. I steden må jeg høre på sutring om kjipe og kontrollerende kjærester på tomannshånd etterpå. Hvorfor gidder folk, lurer nå jeg..

I settinger med kollegaer/venninner av venner og lignende synes jeg derimot det er litt mer tricky, litt på grunn av det du skriver om hakkesystemet - jeg ønsker ikke å joine bitch-gjengen og hakke tilbake med små stikk og mikroaggresjon. Men føler det liksom står mellom det eller å unngå situasjonene totalt, med mindre man skal bukke helt under og bare godta oppførselen.

Anonymkode: 051eb...fad

[AnonymBruker]

Velkommen til min verden! Vi er mange som har det slik. Det finnes noen alternativer: dersom du vil henge med guttene kan du prøve å bli en mindre trussel. For eksempel bli forlovet eller bli lesbisk. 😉 Eventuelt må du bli kjempegod venninne med den nye kjæresten, det kommer til å ta tid... Eller leve med at guttekompisene dine forsvinner hver gang de får seg dame, og dukker opp når de blir single. Snapchat er forresten fint for å holde kontakt i mellomtiden. 

Dersom du ikke gidder å bli med på de sprø reglene jentegjenger holder på med, er det best å finne andre likesinnede damer. Disse finner du ofte i litt utradisjonelle miljøer. Da unngår man baksnakking, drama og hakking.

De som du MÅ omgås med: Hev deg over det! Ikke synk ned på deres nivå. Du kommer ikke til å bli godtatt i gjengen, men etter en stund bruker man å bli tolerert som hun rare. Kan ta en stund... 

Anonymkode: ae967...c1a

[AnonymBruker]

Velkommen til min verden. Jeg mistet nesten alle barndomsvenninnene mine etter de fikk type, og jeg ser de holder sammen med andre venner. Personlig fikk jeg høre av en av eksene til en venninne at hun var sykt sjalu når jeg var på samme sted som han. Så tenker det må være noe i den retningen. De er rett og slett sjalu. 

Det er også vanskeligere for meg å knytte vennskap til kvinner, spesielt om de er i forhold. Jeg merker uansett at jeg ofte får kalde blikk og blir ikke like inkludert som andre , dersom f.eks flere kvinner på arbeidsplassen er sammen men med menn går det helt fint. 

Anonymkode: 3aa06...4e1

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke svare disse damene at det er leit at de oppfatter situasjonen slik, og at du heller ønsker å bli bedre kjent med dem. Fordi din kompis, deres kjæreste har valgt seg en dame som du tror er en skikkelig bra dame. Vis at du er en venn, og vil være venn med fin kompis sin kjæreste. 

Og, viktig: be guttekompisene dine ta seg en prat med dama si. Mange gutter lar være å inkludere dama si når det kommer til jentevenner. Det er dette som fører til sjalusi! Om gutten ønsker at kjæresten skal bli med for å treffe en god venn, ufarliggjør det hele situasjonen.

Anonymkode: 728de...a0b

[AnonymBruker]

Tillegg: det hele handler egentlig om at jentene ikke stoler på kjæresten sin. Det har ikke noe med deg å gjøre.

Anonymkode: 728de...a0b

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Velkommen til min verden! Vi er mange som har det slik. Det finnes noen alternativer: dersom du vil henge med guttene kan du prøve å bli en mindre trussel. For eksempel bli forlovet eller bli lesbisk. 😉 Eventuelt må du bli kjempegod venninne med den nye kjæresten, det kommer til å ta tid... Eller leve med at guttekompisene dine forsvinner hver gang de får seg dame, og dukker opp når de blir single. Snapchat er forresten fint for å holde kontakt i mellomtiden. 

Dersom du ikke gidder å bli med på de sprø reglene jentegjenger holder på med, er det best å finne andre likesinnede damer. Disse finner du ofte i litt utradisjonelle miljøer. Da unngår man baksnakking, drama og hakking.

De som du MÅ omgås med: Hev deg over det! Ikke synk ned på deres nivå. Du kommer ikke til å bli godtatt i gjengen, men etter en stund bruker man å bli tolerert som hun rare. Kan ta en stund... 

Anonymkode: ae967...c1a

TS her - og godt å høre man er flere (eller, godt og godt.. jaja). 

Har forsøkt å gjøre meg så ufarlig og omgjengelig som bare mulig, har til og med i perioder selv hatt kjæreste (som har vært langt kjekkere enn aktuell kompis). Nesten som om noen ikke klarer å se for seg at jenter og gutter kan være gode og nære venner uten at det må være en seksuell undertone eller overhengende fare for at noe mer skal skje hele tiden.

Når det er sagt - jeg har gode og nære venninner som på ingen måte er slik. Så problemet er vel slike jenterelasjoner jeg selv ikke velger direkte selv (jenter som kommer inn i livet som kjærester til kompiser, venninner av venninner, kvinnelige kollegaer, etc.) men må forholde meg til jevnlig.

Er helt greit å være den rare, forstår bare ikke aggressiviteten og fiendtligheten 😬

Anonymkode: 051eb...fad

[AnonymBruker]

TS igjen - en annen tanke. 

Noen ganger har dette vært jenter som jeg (kaaaaanskje) objektivt sett er litt penere, slankere og/eller yngre enn (synes dette er dumt og umulig å si noe om, da folk kan være utrolig flotte på mange ulike måter og av mange ulike grunner), kan kanskje forstå at det har trigget en liten usikkerhet i noen tilfeller -

MEN ofte har det også vært jenter som uten tvil objektivt sett er langt flottere enn meg (typ modell-vakre, som alle snur seg etter). Og det er kanskje disse som er mest uforståelige - hvorfor fiendtligheten? Jeg kan da umulig fremstå som noen trussel..

Uansett prøver jeg generelt å være hyggelig mot de fleste, jeg har ikke noe enormt behov for å markere meg eller hevde meg. Men merker jo at jeg tvinges litt til å markere i disse situasjonene. Har alltid hatet påstanden om at kvinner er kvinner verst, men noen ganger..

Anonymkode: 051eb...fad

[AnonymBruker]

Kvinner ser jo ofte på andre kvinner som en fiende.

Kvinner er kvinner verst!

Anonymkode: 349fa...b76