Han har kommet ut av skapet

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har tatt meg vann over hodet, og trenger virkelig råd. 

En gutt jeg føler omsorg for, har kommet ut av skapet til familien sin. De har tatt nyheten veldig dårlig, og gutten vil ikke være hjemme mer, så han er for øyeblikket hos meg. Det er en situasjon som ikke er holdbar i lengden, jeg har ikke plass eller overskudd til å ta vare på et annet menneske i lang tid. Jeg synes vel kanskje ikke det var rette tidspunktet å ta opp legningen sin, han går fortsatt på videregående, men er myndig, har ikke noen jobb, ikke noe annet sted å bo etc. 

Er det feil av meg å tenke slik? Mange mennesker må bite tennene sammen og leve med sånt de ikke synes er så flott, fordi man ikke har noe valg der og da. Han kan bo hjemme, gjøre seg ferdig med videregående, og etter det kan han leve som han vil. Jeg vet ikke om jeg er kald og kynisk, når jeg tenker sånn? Han sier at han helt har akseptert legningen sin, så det ligger ikke noe selvhat eller noe negativt mot seg selv i det. Alternativet er å gå på NAV og håpe de kan fikse leilighet, men det er ikke gjort på et blunk. 

Jeg vet rett og slett ikke hva slags råd jeg skal gi han. Jeg har selvfølgelig ikke lyst til å sende han tilbake til en dårlig situasjon, men samtidig så kan han ikke være her i all evighet. 

Anonymkode: b3bd6...295

[AnonymBruker]

Han kan vel få stipend for å fullføre vgs. Ville nok tatt en tur til nav og en tlf til lånekassen. 
Han visste vel ikke at han skulle bli kastet ut pga dette? Synes du burde tenke litt på hva han føler i denne situasjonen som har mistet familien sin.

Anonymkode: ff2d4...1fa

[Rotemor]

Han vet nok selv ar han må finne mer varige løsninger. Han trenger sikkert litt tid.

Det er en tung prosess å få det bekreftet at foreldrene dine er fordomsfulle drittsekker, men forhåpentlig så kommer vel de til fornuft når de har vent seg mer til dette.

Dette kan vel ligge til over helgen. Han kan ta kontakt med sosiallærer på skolen og få hjelp videre derfra.

[AnonymBruker]

Han er myndig og må klare seg selv. Så her må du være hard og kaste han ut. Men du kan hjelpe han til å komme seg i stand. Foreldrene er uansett pliktig til å betale en viss sum i mnd når han går på videregående. Det pluss støtte fra nav vil gjøre det mulig for han å bo alene. 

Anonymkode: 7d1c5...956

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han kan vel få stipend for å fullføre vgs. Ville nok tatt en tur til nav og en tlf til lånekassen. 
Han visste vel ikke at han skulle bli kastet ut pga dette? Synes du burde tenke litt på hva han føler i denne situasjonen som har mistet familien sin.

Anonymkode: ff2d4...1fa

Han har ikke blitt kastet ut, han valgte selv å dra. De var temmelig klare på at de mente at homofili kan behandles. Jeg tenker på hva han føler, det er derfor jeg spør dere. Hvor mye skal jeg pushe han til å dra tilbake, og bite tennene sammen den tiden han har igjen på vgs. Hvis han lar saken ligge hjemme, så kommer det ikke til å bli noe mer styr om det for øyeblikket, men har får ikke vært seg selv.

Anonymkode: b3bd6...295

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rotemor skrev:

Han vet nok selv ar han må finne mer varige løsninger. Han trenger sikkert litt tid.

Det er en tung prosess å få det bekreftet at foreldrene dine er fordomsfulle drittsekker, men forhåpentlig så kommer vel de til fornuft når de har vent seg mer til dette.

Dette kan vel ligge til over helgen. Han kan ta kontakt med sosiallærer på skolen og få hjelp videre derfra.

Så du synes det er uholdbart at han drar hjem igjen for en periode? Jeg har også sagt til han at de helt sikkert bare må få tenkt seg litt om, men det sitter nok langt inne hos dem og godta noe sånt. Det har med kultur og religion å gjøre. Men veldig fine mennesker ellers.

Anonymkode: b3bd6...295

[AnonymBruker]

Han har ikke akkurat blitt kasta ut hjemmefra, så det er jo bare for han å dra tilbake selv om det er ubehagelig. Av og til kan det ta tid for foreldre å akspetere legning. Skjønner det er kjipt å måtte leve i det, men det er ikke ditt ansvar heller da. Uansett fint at dere gir han støtte. Kunne du f.eks ha snakka med foreldrene hans om dette? Å fått de til å forstå bedre eventuelt? 

 

 

Anonymkode: 52b7a...7b9

[Rotemor]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så du synes det er uholdbart at han drar hjem igjen for en periode? Jeg har også sagt til han at de helt sikkert bare må få tenkt seg litt om, men det sitter nok langt inne hos dem og godta noe sånt. Det har med kultur og religion å gjøre. Men veldig fine mennesker ellers.

Anonymkode: b3bd6...295

Jeg påstår ikke noe som helst. Men han må takle dette selv.  Jeg forstår ikke fra ditt ståsted hvorfor det haster så voldsomt?

Kan han ikke få noen dager på seg? Juleferien er en sårbar tid.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Rotemor skrev:

Jeg påstår ikke noe som helst. Men han må takle dette selv.  Jeg forstår ikke fra ditt ståsted hvorfor det haster så voldsomt?

Kan han ikke få noen dager på seg? Juleferien er en sårbar tid.

Jeg sier ikke det negativt, bare lurer på om du tenker at det er uholdbart for han å dra hjem, og det virker som du tenker det. Joda, han får noen dager på seg, jeg er bare så redd for at han skal bli boende her. Og det er vel det som er problemet. Hvis jeg merker at han begynner å legge klærne inn i skapet, kan jeg da be han om å dra? Hva hvis han ikke har noe annet sted å dra, enn hjem? Det føles så fælt og hjerteløst. Jeg vet det er kjipt, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne tilby han å bo her. Han har ikke hatt det så greit i oppveksten, så han trenger den omsorgen han kan få. 

Anonymkode: b3bd6...295

[AnonymBruker]

Men du snakker om kultur og religion. Husk at folk har forskjellige oppdragelse i forskjellige kulturer. Blir han sendt tilbake til foreldrene er det mulig han blir srtaffa med mer enn bare norsk husarrest, for å si det sånn. Kanskje du burde snakke med han ang sånne ting, så du veit hva han drar til om han drar hjem? 

Anonymkode: 52b7a...7b9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har ikke akkurat blitt kasta ut hjemmefra, så det er jo bare for han å dra tilbake selv om det er ubehagelig. Av og til kan det ta tid for foreldre å akspetere legning. Skjønner det er kjipt å måtte leve i det, men det er ikke ditt ansvar heller da. Uansett fint at dere gir han støtte. Kunne du f.eks ha snakka med foreldrene hans om dette? Å fått de til å forstå bedre eventuelt? 

 

 

Anonymkode: 52b7a...7b9

Jeg har tenkt på det, men vet ikke hvordan det vil bli oppfattet av dem. Jeg kjenner dem ikke i det hele tatt. Føler det er så mye jeg ikke forstår, og så mange bedd å tråkke i. 

Anonymkode: b3bd6...295

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du snakker om kultur og religion. Husk at folk har forskjellige oppdragelse i forskjellige kulturer. Blir han sendt tilbake til foreldrene er det mulig han blir srtaffa med mer enn bare norsk husarrest, for å si det sånn. Kanskje du burde snakke med han ang sånne ting, så du veit hva han drar til om han drar hjem? 

Anonymkode: 52b7a...7b9

Jeg har spurt om det, og han sier at det ikke er noen fare for liv og helse. 

Anonymkode: b3bd6...295

[AnonymBruker]

Du må for all del ikke sende denne stakkars gutten tilbake om det er snakk om Islam. Der er ikke mennesker verdt noe for familien om man er homo, med mindre dette er en familie som ikke har lest boken. Menneskeverdet er utlignet om man sier eller gjør noe feil.

Anonymkode: cdd6e...d40

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du må for all del ikke sende denne stakkars gutten tilbake om det er snakk om Islam. Der er ikke mennesker verdt noe for familien om man er homo, med mindre dette er en familie som ikke har lest boken. Menneskeverdet er utlignet om man sier eller gjør noe feil.

Anonymkode: cdd6e...d40

Hvor mange muslimere kjenner du egentlig? De aller ferreste lever 100% etter boka. De fleste jeg kjenner drikker, og har sex før ekteskap 🤷‍♀️ lei av at nordmenn tror folk lever ordrett fra en bok. De er mennesker med følelser som alle andre. 

Anonymkode: 52b7a...7b9

[AnonymBruker]

Du virker ærlig talt nest opptatt av konsekvensene for deg selv, og fremstår litt usympatisk i denne tråden selv om det er flott at du har tatt ham inn. Ville tatt en prat med ham om at ikke kan bo hos deg mer enn en kort periode og laget en plan sammen for hva som skjer etter det. 

Dersom foreldrene mener at homofili kan kureres er det ikke et sted å bo. De godtar ikke en helt sentral del av hans personlighet, og jeg ser ingen grunn til at han skal bite tennene sammen (har han 6 mnd eller 1.5 år igjen på VGs?). Jeg ville hjulpet han med å finne er sted å bo (privat eller studentbolig) og finansiere det

Han har krav på økonomisk støtte fra foreldrene til han er ferdig på vgs uavhengig av om han bor hjemme eller ikke. Så om han finner seg en hybel kan han kreve bidrag fra foreldrene, han har også rett på lån/stipend fra Lånekassen. 

Anonymkode: 242cd...9a1

[AnonymBruker]

Jeg synes du og han skal kontakte helsesykepleier på videregående. Foreldrene hans behøver å høre fra en myndig fagperson. 

Det er ordentlig overilt å flytte inn på en hybel nå.

Anonymkode: 7a2ac...339

[Minlillesky]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg har tatt meg vann over hodet, og trenger virkelig råd. 

En gutt jeg føler omsorg for, har kommet ut av skapet til familien sin. De har tatt nyheten veldig dårlig, og gutten vil ikke være hjemme mer, så han er for øyeblikket hos meg. Det er en situasjon som ikke er holdbar i lengden, jeg har ikke plass eller overskudd til å ta vare på et annet menneske i lang tid. Jeg synes vel kanskje ikke det var rette tidspunktet å ta opp legningen sin, han går fortsatt på videregående, men er myndig, har ikke noen jobb, ikke noe annet sted å bo etc. 

Er det feil av meg å tenke slik? Mange mennesker må bite tennene sammen og leve med sånt de ikke synes er så flott, fordi man ikke har noe valg der og da. Han kan bo hjemme, gjøre seg ferdig med videregående, og etter det kan han leve som han vil. Jeg vet ikke om jeg er kald og kynisk, når jeg tenker sånn? Han sier at han helt har akseptert legningen sin, så det ligger ikke noe selvhat eller noe negativt mot seg selv i det. Alternativet er å gå på NAV og håpe de kan fikse leilighet, men det er ikke gjort på et blunk. 

Jeg vet rett og slett ikke hva slags råd jeg skal gi han. Jeg har selvfølgelig ikke lyst til å sende han tilbake til en dårlig situasjon, men samtidig så kan han ikke være her i all evighet. 

Anonymkode: b3bd6...295

Du kan hjelpe han i gang med å finne løsninger. For eksempel, stipend/lån fra lånekassen, en deltidsjobb ved siden av studier, og en hybel. Hjelp han i gang. Han stoler på deg, ikke kast han ut. Gi han tid, men sett krav. Mange butikker/steder som trenger ekstrahjelp/vikar etc

[AnonymBruker]

Hjelp han med nav, bolig og emosjonell støtte. Denne diskrimineringen og undertrykkelsen av homofile skulle vært ulovlig i dag! Det er forferdelig det ham har blitt utsatt for, og enda værre av egen familie! Du er nødt til å hjelpe han igjennom dette, for dette er tilfeller som presser homofile til selvmord. De fleste menn i norge som tar selvmord er homofile, og gjør det pga fordommer og homofobi som dette. 

Anonymkode: 4add0...2da

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du virker ærlig talt nest opptatt av konsekvensene for deg selv, og fremstår litt usympatisk i denne tråden selv om det er flott at du har tatt ham inn. Ville tatt en prat med ham om at ikke kan bo hos deg mer enn en kort periode og laget en plan sammen for hva som skjer etter det. 

Dersom foreldrene mener at homofili kan kureres er det ikke et sted å bo. De godtar ikke en helt sentral del av hans personlighet, og jeg ser ingen grunn til at han skal bite tennene sammen (har han 6 mnd eller 1.5 år igjen på VGs?). Jeg ville hjulpet han med å finne er sted å bo (privat eller studentbolig) og finansiere det

Han har krav på økonomisk støtte fra foreldrene til han er ferdig på vgs uavhengig av om han bor hjemme eller ikke. Så om han finner seg en hybel kan han kreve bidrag fra foreldrene, han har også rett på lån/stipend fra Lånekassen. 

Anonymkode: 242cd...9a1

Takk for ærlig tilbakemelding. Du har rett. Jeg skal samle alle krefter jeg har, og gjøre det jeg kan for ham.

Anonymkode: b3bd6...295

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hvor mange muslimere kjenner du egentlig? De aller ferreste lever 100% etter boka. De fleste jeg kjenner drikker, og har sex før ekteskap 🤷‍♀️ lei av at nordmenn tror folk lever ordrett fra en bok. De er mennesker med følelser som alle andre. 

Anonymkode: 52b7a...7b9

Ikke 100% etter boka, men nok til at man finner tvangsekteskap, kvinneundertrykkelse i måten å gjemme seg under et teppe/hodeplagg eller at menn og kvinner blir delt opp, æren som viktigst i livet (kvinner får ikke lov å være kjæreste med ikke muslimer, mens menn er liksom helt greit). Dette er bare en liten del av hva man ser hele tiden i virkeligheten. Klart det finnes unntak, men de er mer "kose muslimer" som bare er det fordi de tror det er en uskyldig kos. Men de aller fleste muslimer har svært diskutable måter å behandle andre mennesker på. Jeg forstår at det kunne fungert på tidlig 1500 tallet, men nå er vi faktisk kommet til 2020.

Anonymkode: cdd6e...d40