Er livet egentlig særlig bra for noen som helst?

[AnonymBruker]

Alle har jo sine kamper. Ikke alle får for mye, og lever et relativt enkelt liv. Men de også klager og har det vondt. 

Så serien Sanditon, og i en gravferd der hadde presten en sånn tale der han så et eller annet om at "livet er fullt av tap og lidelse, man spirer som en blomst og blir plukket brått". Og da tenkte jeg på det, om livet er mest lidelse for alle, selv de som ikke er syke. 

Er det noen av dere, eller noen dere kjenner, som synes livet er godt og har det godt? 

Selv synes jeg livet er en blanding av lidelse (mye sykdom, både psykisk og fysisk, relasjonsproblemer osv.) og kjedsomhet. Jeg er bedre nå og gjør ting som "gleder meg". Men hvilken glede? Du har livlige samtaler, ler rundt et spill, nyter natur eller god mat, blir elsker av en god mann, har deilig sex ... Men hva for? Det er likevel kjedelig. Har jeg gjennomskuet livet, er det så kjedelig eller strevsomt for alle? 

Anonymkode: 0ff0b...d5d

[AnonymBruker]

Hva for?

For helt ekstreme fantastisk orgasme.

For helt fantastisk vidunderlig mat.

For å oppleve alle de vidunderlige ufattelige elektronikkutviklingene som skjer i verden.

For å oppleve ... alt for å

leve, og så dør vi. Det er livets gang, men det er så mye her i livet å oppleve. 

Anonymkode: ee783...482

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva for?

For helt ekstreme fantastisk orgasme.

For helt fantastisk vidunderlig mat.

For å oppleve alle de vidunderlige ufattelige elektronikkutviklingene som skjer i verden.

For å oppleve ... alt for å

leve, og så dør vi. Det er livets gang, men det er så mye her i livet å oppleve. 

Anonymkode: ee783...482

Ja, så er den orgasmen helt intens når den står på, og maten vidunderlig til å stønne mmm av når den spises, men så er det over og alltid tenker jeg at ... Det var bra, kanskje helt topp til og med, men det går helt fint å la være å gjøre det igjen. Jeg har aldri lyst på god mat, eller sex. Om du skjønner? Tenker aldri "åh den pizzaen var så god skal vi lage den til helgen?!", eller "åh, har så lyst på deg, orgasmen er så deilig". 

Det er spennende å se verden, givende å jobbe med mennesker, diskutere med venner, men det er også bare så ... kjedelig. Føler noen helt oppriktig at disse tingene er godt, tvers igjennom? Eller er det bare ekko? Skygger? 

Hvorfor skal jeg oppleve alt? For så å bare forsvinne inn i telefonen min etterpå f.eks. Ikke ligge med en ettertanke. Ikke ligge i sengen etter sex og se drømmende på kjæresten. Ikke stoppe opp i naturen og bare tenke. Alltid haste videre for å oppleve. Skygger. 

TS

Anonymkode: 0ff0b...d5d

[AnonymBruker]

Ja synes livet er kjempebra. Har ingen store problemer, har oppnådd det jeg ville. Har flere hobbier som jeg er lidenskapelig opptatt av og vil oppleve mest mulig før jeg dør.

Anonymkode: 8169d...af4

[Isambard]

Jeg synes livet er bra. Det trenger ikke skje så voldsomt mye for at det skal være bra heller. Kaffe, bok, bra program på TV, knekkebrød til frokost etc kan være nok. 

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har det bra, kanskje du burde gjøre noen forandringer? Livet er herlig synes nå jeg!

Anonymkode: 7c37d...ade

[AnonymBruker]

Ja, synes livet er godt, og gøy. 

Jeg synes ofte folk lar det lille som er vondt få alt for mye plass. De traumene jeg har opplevd har jeg bearbeidet, de er en del av den jeg er, men ikke den jeg er. Alt annet i livet mitt er jo så vanvittig godt, karrieren, mannen, omgangskretsen, økonomien... Hvorfor skal jeg da la denne tingen kjøre meg i grøfta, og ødelegge alt det gode? 

Blir hverdagene for ensforminge melder jeg på et padlekurs. Lugger det litt i forholdet booker vi en romantisk weekend. Gleder jeg meg ikke til å gå på jobb får jeg endret arbeidsoppgavene, eller bytter jobb. Og er det ting jeg ikke kan gjøre noe med, da bearbeider jeg, gir det en plass bakerst i hjernen, og bruker ikke mer energi på det. 

Anonymkode: 2d5ba...bd6

[MortenMinstelønn]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen av dere, eller noen dere kjenner, som synes livet er godt og har det godt? 

Vi lever i den beste tiden mennesker noensinne har hatt og du spør om jeg kjenner noen som synes livet er godt? Livet er veldig godt. Jeg kan ha en skikkelig dårlig dag. En uke. Kanskje til og med ett år. Men livet, i sum, er fantastisk!  

Edit. Og det fine med det er at ingen vinner. Så da trenger ikke du eller jeg å stresse med det som om det er en konkurranse. For ingen kommer levende fra det.

Din tid er nå. En dag er din tid historie.

Endret 3. januar 2020 av MortenMinstelønn

[AnonymBruker]

Jeg syns livet for meg har vært sammenhengende elendighet og lidelse. Men jeg kjenner til mange som har gått igjennom livet uten de store prøvelsene og de er nok endel mer fornøyd med livet enn sånne som meg.

Anonymkode: fab03...ae5

[AnonymBruker]

Livet består i å gjøre ting man ikke vil. Jobbe for ei lønn man må ha for å ha råd til noen timer fri hvor man må gjøre andre ting man ikke vil. Lage middag. Husarbeid. Livet  er slit og ikke verdt det. Hverdager og trivialiteter.  Misunner de som syns livet er en fest. Jeg bare venter. 

Anonymkode: d3797...01c

[Trøndere1]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, synes livet er godt, og gøy. 

Jeg synes ofte folk lar det lille som er vondt få alt for mye plass. De traumene jeg har opplevd har jeg bearbeidet, de er en del av den jeg er, men ikke den jeg er. Alt annet i livet mitt er jo så vanvittig godt, karrieren, mannen, omgangskretsen, økonomien... Hvorfor skal jeg da la denne tingen kjøre meg i grøfta, og ødelegge alt det gode? 

Blir hverdagene for ensforminge melder jeg på et padlekurs. Lugger det litt i forholdet booker vi en romantisk weekend. Gleder jeg meg ikke til å gå på jobb får jeg endret arbeidsoppgavene, eller bytter jobb. Og er det ting jeg ikke kan gjøre noe med, da bearbeider jeg, gir det en plass bakerst i hjernen, og bruker ikke mer energi på det. 

Anonymkode: 2d5ba...bd6

Om livet er bra handler som alt annet om penger og økonomi. Nok penger så er livet bra. Overflod av penger så er det fantastisk. 

[Hoppetaujenta]

Ts: du er den eneste som kan gjøre noe med ditt liv. Her og nå, hele tiden, kan du velge å tenke positivt, gjøre noe positivt for deg selv eller bidra til at andre får det positivt ved din hjelp. Legg bort mobilen og pc`en, lev her i virkeligheten i stedenfor å tenke på alt du ikke har, alt du ikke gidder, alt som du ikke syns har noen verdi etc. DU er den som kan bestemme over deg i ditt liv. Du kan bestemme deg for å ha det så bra som du kan klare å få det og være fornøyd med det.

                                                                Å, jodda, det kan du hvis du vil.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Trøndere1 skrev:

Om livet er bra handler som alt annet om penger og økonomi. Nok penger så er livet bra. Overflod av penger så er det fantastisk. 

Var dønn lykkelig som student på lån og stipend også. 

Muligens til og med hakket mer lykkelig enn i dag. Eide ingenting = ingenting å bekymre seg for

Anonymkode: 2d5ba...bd6

[MollyJones]

Jeg brukte årene fra jeg var 16 til 28 å sloss mot depresjon. Bare tilfeldigheter som gjør at jeg ikke er en del av selvmordstallene iløpet av de årene. Da var livet kun lidelse. Nå, når jeg ikke er deprimert. Når jeg gjør de tingene jeg kjempet for. Har de barna jeg skulle hatt, og tar den utdannelsen jeg drømte om - nå er livet godt. Hele tiden. Også når det ikke er det. (for nedturene nå er puslete sammenlignet med å leve slik jeg gjorde i alle de tunge årene).  Men, jeg er nå forskånet for de store problemene. Jeg og alle rundt meg er friske og har det bra. Det hjelper på.

[prt90]

Livet er fantastisk! Morsom jobb, mer penger enn jeg har interesse av å bruke, flotte venner, kan ikke huske sist jeg hadde en bekymring.

 

[Illuminatum]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle har jo sine kamper. Ikke alle får for mye, og lever et relativt enkelt liv. Men de også klager og har det vondt. 

Så serien Sanditon, og i en gravferd der hadde presten en sånn tale der han så et eller annet om at "livet er fullt av tap og lidelse, man spirer som en blomst og blir plukket brått". Og da tenkte jeg på det, om livet er mest lidelse for alle, selv de som ikke er syke. 

Er det noen av dere, eller noen dere kjenner, som synes livet er godt og har det godt? 

Selv synes jeg livet er en blanding av lidelse (mye sykdom, både psykisk og fysisk, relasjonsproblemer osv.) og kjedsomhet. Jeg er bedre nå og gjør ting som "gleder meg". Men hvilken glede? Du har livlige samtaler, ler rundt et spill, nyter natur eller god mat, blir elsker av en god mann, har deilig sex ... Men hva for? Det er likevel kjedelig. Har jeg gjennomskuet livet, er det så kjedelig eller strevsomt for alle? 

Anonymkode: 0ff0b...d5d

Jeg må innrømme at jeg synes livet er veldig bra. Jeg har en bra jobb, en kjempeherlig familie og mange venner. I tillegg bor vi veldig godt og har en flott hytte.

Det er imidlertid de små tingene i hverdagen som gjør ting bra som et godt bad, en herlig fisketur en varm sommerkveld eller et lite barn som smiler.

Det er klart at livet ikke er like bra alltid. Sykdom og lidelse rammer oss som alle andre, men ting snur seg som regel.

[Aragorn ll Elessar]

Om vi sammenligner oss med folk og hvordan de levde før i tiden så ja.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Hoppetaujenta skrev:

Ts: du er den eneste som kan gjøre noe med ditt liv. Her og nå, hele tiden, kan du velge å tenke positivt, gjøre noe positivt for deg selv eller bidra til at andre får det positivt ved din hjelp. Legg bort mobilen og pc`en, lev her i virkeligheten i stedenfor å tenke på alt du ikke har, alt du ikke gidder, alt som du ikke syns har noen verdi etc. DU er den som kan bestemme over deg i ditt liv. Du kan bestemme deg for å ha det så bra som du kan klare å få det og være fornøyd med det.

                                                                Å, jodda, det kan du hvis du vil.

Vet ikke om jeg misforstår deg nå: vil derfor spørre. Mener du at alle som er misfornøyd og deprimert og ikke klarer å se meningen med å leve, men som f.eks avslutter det fordi det er uutholde at de kan bare skylde seg selv? De skulle bare tatt seg sammen og tenkt positive tanker? 

Jeg føler helt ærlig at det ikke hjelper. Jeg er frivillig, det er givende og meningsfylt og jeg vet jeg gjør noe positivt for de rundt meg. Jeg er en god venn, stiller opp når de rundt har det vondt. Jeg tenker at man kan jobbe og gjøre noe med livet, at behandling KAN fungere. Men ... selv etter årevis med hard jobbing så er det mørkt, kjedelig og jeg skjønner ikke hvordan folk holder ut. Og så sier du at det alle de som tar livet sitt eller føler sånn som jeg føler skulle gjort bare var å tenke positive tanker. 

Ville du skrevet det du skriver her til den nylig avdøde forfatteren som tok sitt eget liv? 

Ts

Anonymkode: 0ff0b...d5d

[AnonymBruker]

Livet er dritt akkurat nå, men det er fordi jeg er sørpe forkjølt og har en hodepine som ikke vil gi seg. Sånn ellers har jeg det helt peachy, til tross for at også jeg har mine ting å bale med.

Anonymkode: 53eb6...7cf

[Silva Pluvialis]

.

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel