Lykkelig barndom

[Daria]

Jeg hadde en veldig fin og trygg barndom, med foreldre som hadde oss barna i sentrum, ga frihet under ansvar og lærte oss å bli selvstendige, samtidig som vi fikk (og fortsatt får) det vi trengte av hjelp og støtte. Søskenkranglingen var ikke verre enn vanlig, vi har et godt forhold som voksne, hadde nær kontakt med storfamilien, og jeg fikk beholde tre av beste foreldrene mine til voksen alder. Foreldrene mine skilte seg da jeg var ti, men de kranglet aldri foran oss eller gjorde oss til del i konflikten, og har alltid samarbeidet godt om store og små ting (en av foreldrene i klassen til lillebroren min oppdaget til sin store overraskelse på siste skoleavslutning i barneskolen at de var skilt - det hadde de vært hele hans skolegang. -Men dere sitter jo alltid sammen på avslutninger og sånne ting...). Alt var jo ikke en dans på roser alltid, men det er sånn livet er - i den store sammenheng var barndommen min en lykkelig idyll.

[Gjest Warrior]

Jeg hadde en god barndom. Hadde det gøy, og fant på mye tull/rampestreker. Savner den tiden. Ingen problemer. Ingen bekymringer. Men jeg er glad jeg fikk være barn den gangen. Det var en fin tid. Ville aldri vært barn nå i denne tiden! 

[AnonymBruker]

Vi hadde god økonomi, gode foreldre og masse gode venner. Jeg har alltid følt meg elsket både av familien og venner. Er selv veldig empatisk og snill, sikkert fordi jeg har  hatt slike folk rundt meg hele oppveksten❤️

Anonymkode: b03df...138

[AnonymBruker]

On 1/6/2020 at 9:55 AM, AnonymBruker said:

Jeg hadde fantastisk barndom. Svært mye frihet, men jeg hadde hele tiden en visshet om at friheten ville bli innskrenket ved behov. Dette gjorde at friheten føltes trygg. Mine foreldre var der liksom hele tiden, og var alltid tilgjengelige ved behov. 

Min søster, som hadde samme barndom som meg, husker den helt annerledes. Hun husker friheten som at våre foreldre ikke brydde seg, og hun husker innskrenkingen av friheten som urimelig strenge foreldre. 

 

Så om barndommen er rosenrød eller traumatisk er også øynene som ser. Jeg har alltid husket ting fordelaktig, mens min søster alltid har tolket ting på verst mulig måte. Det er det dessverre ikke noe å gjøre noe med. Hvem av oss som har rett får vi jo aldri vite, sannsynligvis hadde vi en helt normal barndom. 😊

Anonymkode: 67b2c...ef5

Er du sikker på at dere har samme utgangspunkt da? Selv om dere er vokst opp sammen så er det mange som opplever forskjellsbehandling. Og om det er noen år mellom dere så kan det godt hende det er mye du ikke har fått med deg, den ene flytter -den andre blir igjen, osv.

 

Anonymkode: 03971...2d9