Lykkelig barndom

[Albafrau]

Ofte hører man folk si, jeg hadde en fantastisk barndom.

det jeg lurer på er; hvordan var din barndom, og dersom du med hånden på hjertet kan si at din barndom var fantastisk, hva var det som gjorde at den ble fantastisk? 

[AnonymBruker]

Barndommen min var både og. Vokste opp hos alenemor, far døde da jeg var barn. Fikk stefar og 2 nye søsken etterhvert. Mor og stefar ble etterhvert skilt, og vi var 3 barn hos alenemor. Hadde ikke veldig god økonomi, men det gikk rundt. Jeg personlig har alltid hatt liten familie og lite nettverk. Min far kom fra et annet nordisk land, så hans familie bor der. Har ikke hatt mye kontakt med fars familie som voksen.

Har opplevd mye fint i barndommen, men også følt meg mye utenfor og har manglet tilhørighet, og lite venner jo eldre jeg ble. Min mor er enebarn og har ingen familie som lever utenom en kusine. 

Anonymkode: d755f...e72

[Albafrau]

Takk for svar! Har du noen tanker om hva som skulle vært annerledes for at du kunne sagt med en gang at barndommen din var fantastisk?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Albafrau skrev:

Takk for svar! Har du noen tanker om hva som skulle vært annerledes for at du kunne sagt med en gang at barndommen din var fantastisk?

Hvis fatter’n hadde levd og jeg hadde hatt flere venner og bedre økonomi, da hadde barndommen sikkert vært fantastisk. Det med nettverk og venner er alfa omega. Det former og legger grunnlaget for voksenlivet ditt. 

Anonymkode: d755f...e72

[AnonymBruker]

Jeg vil si jeg hadde en fantastisk barndom utenfor husets fire vegger. Jeg hadde gode venner, bodde på et veldig trygt sted og drev med mange forskjellige aktiviteter. Jeg fikk tidlig interesse for gutter og hadde mye uskyldig moro med flørting. Jeg hadde også hund og katt, som var veldig viktige for meg på flere måter.

Innenfor husets fire vegger var dessverre barndommen preget av mye utrygghet og vold. 

Anonymkode: 69863...fc1

[Albafrau]

Takk for svar! Har selv ikke hatt en barndom jeg på langt nær kan kalle fantastisk. Etter jeg selv fikk barn ble jeg helt satt ut av minner og tanker om ting i barndommen som faktisk ikke er noe allright og har hatt mange samtaler med foreldrene mine om dette. Derfor er jeg nå på jakt etter hva som skal til for å kunne si at man hadde en fantastisk barndom. Som du over her skriver, utenfor hjemmet var den fantastisk, men ikke hjemme. Det er i likhet med noe noen andre også har sagt til meg om sin barndom. Jeg ser jo for meg at det å dele inn i barndommen i to, hjemme og ute er litt rart, at det på en måte er enten eller. Men etter litt ettertanke her for meg selv så kanskje ikke det er så rart allikevel, det er vel egentlig bare kjempefint. Det hadde jo vært utrolig trist om det heller ikke var noe fint utenfor hjemmet ditt, da hadde alt vært dumt. Men nå kan du se tilbake på tiden utenfor hjemmet som fantastisk. 

[Zienna]

Min barndom var trygg og sikker. I løpet av hele min oppvekst hørte jeg aldri at foreldrene mine kranglet. Vi hadde verken dårligere eller bedre råd enn de fleste andre.  Hadde det jeg trengte.  Foreldrene mine var ordentlige på alle måter. 

Jeg og søsknene mine var ofte hos besteforeldrene våre i helger og ferier.  De bodde ved sjøen og hadde brygge og båt.  Der var mange unger å leke sammen med, og jeg følte meg alltid akseptert. 
Var nok barnslig lengre enn mine klassevenninner.  Da de begynte å sminke seg, var jeg mer interessert i å vinne i kortspill..  Ergo var jeg ikke av de mest populære i jenteflokken i 8.klasse.   

  

 

[Sunnys]

Jeg kan vel si at jeg hadde en god barndom. Med det mener jeg at jeg hadde stødige foreldre og familie som gav meg omsorg og tok godt vare på meg. Jeg hadde venner og jeg har klart meg på skole og tatt utdanning. Jeg fikk grenser, men også nok frihet til å prøve og feile, og kjenne på livets nedturer. Jeg har hatt gode barndomsminner, men også lært at livet ikke er rosenrødt. Jeg har opplevd at foreldrene mine skilte seg, kjent på sorg der, samtidig erfart at vi klarte oss godt. 

En god barndom gir deg verktøy og små drypp til å takle livets utfordringer som en møter på i voksenlivet. 

Men god barndom handler ikke om å få alt e peker på, men få det en trenger og lære seg å sette pris på det en får, lære seg å spare til det man ønsker seg. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fantastisk barndom. Såklart var det vonde ting også men det som sitter igjen er tryggheten og den tiden jeg var sammen med foreldrene mine. Lek ute i det fri og rom til å lære. 

Anonymkode: a6ef6...b9b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en fantastisk barndom. Såklart var det vonde ting også men det som sitter igjen er tryggheten og den tiden jeg var sammen med foreldrene mine. Lek ute i det fri og rom til å lære. 

Anonymkode: a6ef6...b9b

Det er det som er en god barndom. Å lære å takle vanskelige ting i trygge rammer gir barn viktige verktøy som hjelper en senere i livet. Barn som blir skjermet for alt kan få vanskelig med å takle nedturer som voksne hvis de aldri har kjent på de følelsene 

Anonymkode: f48be...a1b

[AnonymBruker]

Fikk alt jeg trengte og vel så det av materielle ting, flotte reiser osv. Men hadde en utrygg barndom. Mor som var følelsesmessig distansert og far som drakk og var mye utro. Mye krangling og tomme trusler om skilsmisse fra min mors side. Hadde hun tatt oss med seg og skilt seg tror jeg barndommen vår hadde vært mye bedre. Selvom levestandarden hadde sunket betraktelig: Men fasaden betydde/betyr alt. 
 

Jeg ble altfor tidlig voksen og var alltid utrygg. Sliter mye pga det ennå i voksen alder. Vi barna ble alltid fortalt av vår far at vi var så heldige som fikk så mye, reiste verden rundt og hadde flott hus og hytte. Men feks på disse feriene var han drita fra flyet lettet til vi kom hjem. Selv når han reiste alene med oss... Har vært mye sint på min mor som ikke beskyttet oss. 

Anonymkode: ab651...1a9

[AnonymBruker]

Vokste opp med en syk forelder. Fra jeg gikk i 8. Klasse var jeg vant med å gjøre det meste av husarbeid frivillig fram til jeg flyttet ut. Syke foreldrern var ofte sur og kjeftet om h&n så noe ikke var gjort...jeg prøvde mitt beste men var mange dager med gråting og trøsting av andre foreldren. Gjorde det vi kunne og klarte. På gode dager var jeg verdens mest lykkeligste unge/ungdom og familien var de beste. Dårlige dager ville jeg vekk og miste all kontakt....

Anonymkode: 10d9a...994

[Sliten&kjørt52]

Jeg hadde en fantastisk barndom, IMHO. -Seff. ikke så kult når mamma forsvant ett lite halvår eller så

Edit: i slengen, så ting ikke barn burde se, etc. -og att pappa var borte hver annen uke, eller mer.

Men vi visste vi var elsket, -vi hadde, for oss verdens beste Mamma og Pappa, som vi stolte på, og elsket... 

Vet att ikke alle er så heldige. THX. M&P. -Verdens, -for oss, beste foreldre... 

a.

Endret 5. januar 2020 av Sliten&kjørt52
Tyop. Og fakta.

[AnonymBruker]

Har svært få minner fra barndommen, og det er da ikke gode minner. 

Vokste opp med alenemor og lillebror. Far var ikke involvert, eller.. jeg hadde samvær noen ganger, ble aldri spurt. Fikk beskjed en dag eller to i forveien at jeg skulle til han. Måtte også bo hos han og hans familie i noen måneder. Han var da svært lite der pga jobb på sjøen, stemor og dems barn var da der... 

 

Flytta mye, lærte tidlig at å knytte bånd var bare dumt. Gikk på 7 forskjellige barneskoler. 
 

Mitt barn har fått et fast hjem og skal gå på samme skole så lenge hun gjør det så bra og opplever å bli tatt på alvor og ikke opplevdes mobbing el. Har kjøpt meg bolig og skal gi henne en stabil barndom. 

Anonymkode: 92213...a17

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fantastisk barndom. Det som gjorde den så bra var

1) summen av alle gode ting: god familie med mye kjærlighet, foreldre som gode rollemodeller, alt jeg trengte, stor frihet innenfor trygge rammer, venner og stor slekt, passe dose opplevelser og erfaringer hjemme og ute, lærte det jeg trengte, musikk, bøker, idrett osv. Mye kos og hygge.

2) Fravær av negative ting. Ingen problemer. Ikke sykdom. Ikke dødsfall for noen under 85. Ikke vold, sinne, mobbing, annerledeshet, redsel, utrygghet overhodet. 
 

Denne barndommen gjorde meg litt naiv, «barnslig» og lite streetwise, jeg taklet dårlig en kjærlighetssorg tidlig i tyveårene for eksempel, for det var rett og slett det aller verste som hadde skjedd meg noensinne. Men det er bare en fordel her i livet tror jeg. Ingen grunn til å være ferdig voksen når man er 16, hvis man har det bra som barn. 

Anonymkode: 1ddae...c8b

[Albafrau]

Tusen takk for alle svar, jeg setter stor pris på alt! 😊

[AnonymBruker]

Heg er blandt dem som hadde en forferdelig barndom. Men thats life. 

Anonymkode: fd67c...fbf

[AnonymBruker]

Hadde en flott barndom. Vokste opp som enebarn på småbruk, moren min er sykepleier og faren min er lærer. Vi var ikke rike, men vi hadde alt vi trengte, pluss litt til. Hadde en håndfull gode venner på skolen, og enda en håndfull venner på fritidsaktivitetene jeg drev med. og jeg trivdes både på skolen og i bygda jeg bodde i. 

Anonymkode: 47e5c...181

[AnonymBruker]

Hadde en dårlig barndom. Først omsorgssvikt i egen familie, også en fosterfamilie som virker bra, sett utenfra, men hvor fosterfamilien og jeg rett og slett ikke passa sammen. Jeg er vel litt introvert og drømmende, de er veldig praktisk og materielt orientert. Veldig ekstroverte og lite følsomme. Har møtt mange som sliter etter en sånn oppvekst hvor de rett og slett ikke passer inn i familien sin. Er sjeleglad ungen er nokså lik både pappaen sin og meg.

Anonymkode: 5c675...4ac

[AnonymBruker]

Jeg hadde fantastisk barndom. Svært mye frihet, men jeg hadde hele tiden en visshet om at friheten ville bli innskrenket ved behov. Dette gjorde at friheten føltes trygg. Mine foreldre var der liksom hele tiden, og var alltid tilgjengelige ved behov. 

Min søster, som hadde samme barndom som meg, husker den helt annerledes. Hun husker friheten som at våre foreldre ikke brydde seg, og hun husker innskrenkingen av friheten som urimelig strenge foreldre. 

 

Så om barndommen er rosenrød eller traumatisk er også øynene som ser. Jeg har alltid husket ting fordelaktig, mens min søster alltid har tolket ting på verst mulig måte. Det er det dessverre ikke noe å gjøre noe med. Hvem av oss som har rett får vi jo aldri vite, sannsynligvis hadde vi en helt normal barndom. 😊

Anonymkode: 67b2c...ef5