Er vi mennesker fæle flokkdyr?

[Hr. Aktiv]

Vi trives vel i flokk enkelte av oss mens andre trives best alene. Er det noe feil å være litt anderledes enn det de fleste er? Det er visst det i dagens verden der man jobber aktivt for å bli akseptert i alle kretser.
Jeg var en som stakk meg litt ut i samffunnet med min sterke personlighet. Ble mye mobbet i oppveksten der det ble poengtert at jeg ikke var verdt en dritt, alltid var en taper, den stygge andungen og et missfoster og ofte gikk de også fysisk på meg da de visste at jeg ikke hadde kapasitet til å ta igjen.
Min sterke personlighet stammer fra mitt dype sinn og det har vært redningen min. De fikk ikke knekket meg psykisk. Jeg begynnte å trene i skjul og ble stadig større og sterkere. Jeg hadde også fått en guds gave nemlig talent så det ble raskt progresjon på treningen. Etter års trening så hadde denne harseleringen av meg som nå var blitt voksen bare fortsatt. I en alder av 22 så fikk jeg nyss i at de 5 værste gutta og noen av jentene hadde fest i kjellerstua til han som var sjefen i den gruppa.
Jeg husker ennda den kvelden som det skulle ha vært i går. Jeg var målbevisst og hadde ingen tanker om å snu i døra. Jeg fikset meg opp hjemme med treningsklær og joggesko. Ikke T-skjorte, men singlett på overkroppen og en lett treningsjakke bare utenpå selv om det var blitt kaldt og mørkt på høsten. Ja for de var blitt høst. Husker jeg tittet i speilet hjemme før jeg dro. Tittet inn der og så meg selv, studerte meg selv mens jeg sa dette er siste gang så aldri mere før jeg satte meg i bilen og kjørte opp i gårdsplassen der festen holdt sted. Jeg låste bildøra og gikk med bestemte skritt opp trappa og åpnet ytterdøren. Låste døra bak meg mens jeg hørte de i kjelleren rope og hoie på festen. Jeg gikk med stille, men bestemte skritt ned trappa til kjellerstua. Jeg møtte ei av damene der, men bare gav henne beskjed om at hun skulle snu å gå tilbake igjen. Hun gjorde slik jeg hadde fortalt og jeg gikk etter helt ned for så gå inn til kjellerstua. Festen ble raskt spakere da de oppdaget meg i døråpningen. Jeg fikk beskjed om at missfoster ikke skulle være der. Jeg sa ingen ting. Tittet bare på dem. Etter noen sekunder så ble tonen ennda stillere og jeg rettet mitt syn mot et åpent kjellervindu på siden av rommet. Jeg ruslet bort og lukket det. Det var bare to stykker nå som begynte å argumentere mot meg og min handling. Etter jeg hadde lukket vinduet gikk jeg tilbake nærmere trappoppgangen igjen. Fremdeles hadde ikke jeg åpnet munnen, men bare tittet på hver enkelt av de gutta som var der. Studert dem nøye. De var 5 stykker og 4 jenter. 4 av guttene hadde nå reist seg på andre siden av bordet og 3 av dem hadde blitt ganske tøff i ordbruken. Fremdeles hadde jeg ikke sagt et ord, men jeg registrerte at to av jentene følte et sterkt ubehag nå. De visste at jeg var veldig godt trent. De visste at jeg nå hadde brukt år på å tilegne meg en kraft og en kapasitet som hverdagsmannen ikke har. De visste dette ville ende stygt veldig stygt hvis det fikk utarte seg. Disse tøffe gutta prøvde å flåse det bort, men hun ene jenta sa, bare se han lukket vinduet, han studerer dere og han har fremdeles ikke sagt et ord. Tror du jeg er dum eller, han er her for å drepe dere etter alt det stygge dere har gjort mot ham i hele oppveksten. Bare se blikket hans. Han ser helt sinnsyk ut skrek hun med en redselfull stemme. Disse guttene ble roligere nå. De var tydelig usikkre på situasjonen. En prøvde å stikke av, men jeg tok et bestemt skritt mot ham og tok tak i arma hans og slengte ham tilbake.
Da først åpnet jeg munnen min. Fortalte veldig rolig at nå var det jeg som bestemte. Nå var det min tur og at dette ville gjøre vondt. Så fortalte jeg detaljert hvordan hver enkelt skulle få gjennomgå min vrede og hvordan jeg skulle påføre dem den smerten og hjelpesløsheten de hadde påført meg over mange år. Forskjellen var vare at de var fem mot en noe jeg aldri fikk oppleve. Nå var det helt stille i rommet. Bare tre av jentene som hikstet og gråt. De var åpenbart livredde for det som nå skulle skje. Jeg tok 3 skritt nærmere. Nå var jeg helt oppi dem med bare en armlengdes avstand fra den nærmeste. Lederen han som var den værste og største. Han jeg startet med når jeg fortalte hvordan dette skulle gå. Han er egentlig null stress. Fordi han står stille når det smeller. Likedan med nummer 2. Nummer tre er litt værre da han har fått summet seg litt og kommet seg i bevegelse. Når man er en mann mot flere kan man bare slå en gang pr. mann. Man har ikke tid til å slå flere ganger. Det er ikke slik man ser på film der de slår mange ganger uten at det biter på. Nei det er en dask og de ligger der. De rører seg ikke en gang. Slik er virkeligheten. Slosskamper er ferdig på sekunder hvis du treffer riktig. Som sagt nr. 3 er i bevegelse og han kan du risikere å bomme på eller ikke treffe hardt nok slik at du må gi et slag til. De to siste vil alltid bli redde og løpe.
Vi stod der og jeg må gjøre anslag først. Jeg har ikke tid til å la de slå først for da er det jeg som taper. Tittet litt på hver enkelt. Ingen rørte seg igjen turte en gang å puste. Jeg ventet bare på den minste bevegelse fra en av dem. Det var vingmannen til venstre for meg og høyre for lederen. Han beveget seg først. Han beveget armen sin opp mot en slags guard. Da gikk jeg til angrep. Dette hadde de ikke forventet. Et raskt skritt frem så et velretett spark i skittet før jeg tok et skritt til høyre og slo lederen under kjeven med venstre arm. På ett sekund lå nå to stykker i gulver. De rørte seg ikke. Jeg fortalte at tredjemann ville være i bevegelse noen han også ble. Normalt vil de prøve å slå meg, men han prøvde å ta tak i meg. Perfekt det fordi da hooket jeg ham rundt guarden hans samtidig som jeg tok tak i skjorta hans og slengte ham rundt slik at jeg fikk en skikkelig treff med ham på nr. 4. Nr. 4 fikk et kutt over øyet samtidig som jeg i tillegg sparket ham i skrittet. Så gav jeg ham jeg holdt i hendene en skikkelig springskalle før jeg bare slapp han som en saccosekk ned på gulvet. Så gikk jeg tilbake til de to første der jeg tåsparket dem begge i ribbeina. Han siste som jeg ikke hadde rørt ennda tittet jeg på mens jeg tok et bestemt skritt forover. Han hadde bare fulgt med disse andre fire og egentlig aldri gjort noe, men han hadde heller ikke prøvd å unngå noe. Men jeg bestemte meg for å være snill og spare ham.
Ei av jentene hadde tilsynelatende besvimt på gulvet slik at henne la jeg i stabilt sideleie sammen med tre av guttene. Slik hadde de frie luftveier når de etter hvert ville komme til seg selv. Så forlot jeg festen.
Har ikke en dag angret på min handling der og da selv om jeg i voksen alder hadde løst dette på en annen måte. Men må tillegge at det ble en litt spesiell atmosfære rundt meg en stund etterpå. Noen virkelig elsket det jeg hadde gjort mens andre hatet det. Tror mye mobbing bunner opp i at folk ikke vet eller bare tror og skal prøve å hevde seg over alle andre ved å trykke de svakeste ned i gjørma istedet for å fremheve seg selv på en positiv måte.

[AnonymBruker]

Avsnitt plz

Anonymkode: 8e651...84d

[AnonymBruker]

Slitsomt å lese uten avsnitt.

Hvis du tror at dett å hevne seg på noen med vold er aktverdig eller tøft så tar du skammelig feil, hele denne historien hvis den i det hele tatt er sann minner meg om historiene til sånne wannabe-tøffinger som stapper i seg bol og tar en linje med noe hvitt før de skal ut på byen.

Du fremstår ikke som tøff eller sanker noe sympati med dette tullet, det er bare patetisk.

Anonymkode: de7da...126

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Ble selv mobbet i hele barndommen, men fikk aldri tatt igjen. Jeg er hunkjønn og kunne ikke slåss. Min lille hevn er å bare se kaldt på de som mobbet meg og ikke hilse. Hvorfor skal jeg hilse på de nå?

Anonymkode: 548c8...ed2

[Hr. Aktiv]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slitsomt å lese uten avsnitt.

Hvis du tror at dett å hevne seg på noen med vold er aktverdig eller tøft så tar du skammelig feil, hele denne historien hvis den i det hele tatt er sann minner meg om historiene til sånne wannabe-tøffinger som stapper i seg bol og tar en linje med noe hvitt før de skal ut på byen.

Du fremstår ikke som tøff eller sanker noe sympati med dette tullet, det er bare patetisk.

Anonymkode: de7da...126

Ja det er like patetisk som å være den som mobber i flere 10 år, den som ikke griper inn når man ser hva som skjer med andre folk som blir mobbet. Men selvsagt er det den som blir mobbet som må flytte, ikke kan forsvare seg og den som må gi slipp på sine drømmer og ikke motsatt. 

Kunne selvsagt bare ha latt de holde på ennda litt lenger slik at du hadde blitt fornøyd. 

[AnonymBruker]

Orker ikke lese all teksten din pga den er uten avsnitt.

Men nordmenn er nok veldig ille på flokk/gruppementalitet. Man må høre til en gruppe/flokk, ikke skal man skille seg ut eller gjøre noe annet enn det som er godtatt innad i flokken. Da kan man bli utstøtt.

Vi utsettes også for grov sosial kontroll, der andre bestemmer hva vi skal gjøre. Det ser vi bare i arbeidslivet, vi ska tvinges sammen på fritiden. Såkalt tvangssosialisering.

Uansett, gå dine egne veier i livet. Ikke vær avhengig av andre, ikke hør til en flokk.

Anonymkode: e6f3d...db3

[AnonymBruker]

Du ble ikke anmeldt da?

Skjønner veldig godt at du tok igjen da.

Anonymkode: 1a201...cb4

[Hr. Aktiv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du ble ikke anmeldt da?

Skjønner veldig godt at du tok igjen da.

Anonymkode: 1a201...cb4

Hvem skal annmelde og på hvilket grunnlag?

Sjansen er der den, men sjansen for at dette går i glemmeboken er nok større enn for en annmeldelse mot meg foreligger.

Hadde de sittet i avhør og sagt, du skjønner vi har utøvd psykisk og fysisk vold mot ham i 15 år, men kan ikke se det er den utløsende grunnen til at vi fikk bank den kvelden?

[Gjest theTitanic]

Så nå har du fått din hevn. Du har vist din makt. Du har hatt glede av å skade andre slik de skadet deg, og med dette krysset en linje for hva som er mentalt sunt. Onskapens frø er sådd i hodet ditt og neste gang du opplever urettferdighet så er veien enda kortere til å skade andre. Du forstår at dette bærer galt avsted og at linjene for det akseptable viskes mer og mer ut? Å tenke på å hevn etter mobbing er naturlig, men ikke å gjøre slik som dette. Hvordan skal det nå gå med deg? 

[Gjest TheCatLady]

Jeg ble også mobbet i oppveksten og selv om jeg kan forstå tanken om hevn så klarer jeg ikke å respektere slik voldsbruk. 

Det jeg gjorde var å gå videre og leve mitt liv slik jeg ønsker å leve det. Jeg har ikke noe behov for å hevne meg eller bruke tid på å hevde meg overfor slike mennesker. 

Men ja, mennesker er nok i stor grad flokkdyr. Spesielt i ung alder, men samtidig så skal man være unik. Den unikheten baserer seg stort sett på å passe inn i visse rammer, så hvor unik man egentlig er når man egentlig må passe inn da også kan man jo lure på.

Når folk forteller om hvor annerledes de er så tviler jeg alltid på det siden folk har en tendens til å innbille seg at de er mer unike enn de egentlig er. 

[Heisenberg]

Psykiatrien i Norge trenger et løft...

[Hr. Aktiv]

9 timer siden, theTitanic skrev:

Så nå har du fått din hevn. Du har vist din makt. Du har hatt glede av å skade andre slik de skadet deg, og med dette krysset en linje for hva som er mentalt sunt. Onskapens frø er sådd i hodet ditt og neste gang du opplever urettferdighet så er veien enda kortere til å skade andre. Du forstår at dette bærer galt avsted og at linjene for det akseptable viskes mer og mer ut? Å tenke på å hevn etter mobbing er naturlig, men ikke å gjøre slik som dette. Hvordan skal det nå gå med deg? 

Har ikke hatt noen glede av å ta igjen. Dette gjorde jeg for å få slutt på mobbingen. Det var ikke min feil at jeg aldri fikk være i fred. De måtte bare kaste meg veggis hver eneste gang de så meg. De kunne latt vær så hadde de sluppet denne vonde opplevelsen.

Vanlige mannen i gata sier de er uenig i mobbing skjer, men hva gjør de for å unngå at det skjer? Absolutt ingenting. De snur seg bort når noe ubehagelig skjer med andre. Norge er fullt av feige dobbeltmoralister.

Det er ikke noen ondskap i hodet mitt. Jeg vil bare få gå i fred noe jeg stort sett får nå. Jeg gjør heller ingenting ulovlig og forholder meg til gjeldende lovverk. Men jeg ytrer min mening hvis det er nødvendig istedet for å tie. Ikke har jeg utøvd mere vold i tide og utide heller fordi jeg klarer å se forskjellen på selvforsvar og blind vold. 

I denne saken så hadde det blitt tatt opp mange ganger med alle parter hvilke tiltak som skulle gjøres. For noe vas. Ingenting skjedde. Det gikk mange mange år, men fortsatt ingenting skjedde. Dog var det snakk om å flytte meg til et annet sted i landet. Hvorfor kunne ikke de flytte mobberne istedet?

Moldbonorge slå til igjen. 

[Gjest TheCatLady]

1 time siden, Hr. Aktiv skrev:

Har ikke hatt noen glede av å ta igjen. Dette gjorde jeg for å få slutt på mobbingen. Det var ikke min feil at jeg aldri fikk være i fred. De måtte bare kaste meg veggis hver eneste gang de så meg. De kunne latt vær så hadde de sluppet denne vonde opplevelsen.

Vanlige mannen i gata sier de er uenig i mobbing skjer, men hva gjør de for å unngå at det skjer? Absolutt ingenting. De snur seg bort når noe ubehagelig skjer med andre. Norge er fullt av feige dobbeltmoralister.

Det er ikke noen ondskap i hodet mitt. Jeg vil bare få gå i fred noe jeg stort sett får nå. Jeg gjør heller ingenting ulovlig og forholder meg til gjeldende lovverk. Men jeg ytrer min mening hvis det er nødvendig istedet for å tie. Ikke har jeg utøvd mere vold i tide og utide heller fordi jeg klarer å se forskjellen på selvforsvar og blind vold. 

I denne saken så hadde det blitt tatt opp mange ganger med alle parter hvilke tiltak som skulle gjøres. For noe vas. Ingenting skjedde. Det gikk mange mange år, men fortsatt ingenting skjedde. Dog var det snakk om å flytte meg til et annet sted i landet. Hvorfor kunne ikke de flytte mobberne istedet?

Moldbonorge slå til igjen. 

Det virker egentlig som du trenger å bearbeide dette. Jeg tror jeg har lest at du er relativt voksen nå i en annen tråd og det virker ikke som du er ferdig med dette. 

Noen som er normalt. Mange mobbeoffer sliter lenge i ettertid, og jeg tror ikke at den voldelige episoden hjalp med akkurat den biten selv om det ble slutt på mobbingen der og da. 

[Hr. Aktiv]

14 minutter siden, TheCatLady skrev:

Det virker egentlig som du trenger å bearbeide dette. Jeg tror jeg har lest at du er relativt voksen nå i en annen tråd og det virker ikke som du er ferdig med dette. 

Noen som er normalt. Mange mobbeoffer sliter lenge i ettertid, og jeg tror ikke at den voldelige episoden hjalp med akkurat den biten selv om det ble slutt på mobbingen der og da. 

Jeg har bearbeidet dette, men det som har skjedd går aldri over for det har satt dype spor. Det viser bare hvor falskt dette systemet er. Det er mange der ute som ikke har den kapasiteten som jeg har og lider. Vet av mobbeoffre som har vært i flere rettsaker og vunnet igjennom der, men mobberne og mobbingen bare fortsetter fordi folk ikke tar avstand fra slike ting.

I min sak kan jeg si de har gjemt seg og ikke tørr å vise ansikt. Jeg synes det er bedre de lider enn at en person som aldri har gjort noe galt lider selv om systemet er lagt opp til det motsatte.

Selv om dette er mange år siden driver mobberne her og bytter side på veien de går hvis de møter meg. 

Denne erfaringen har nok formet som den personen jeg er. Som kunkurransemann så er jeg en pest og en plage for konkurrenter.

I mitt sivile kjærlighetsliv er jeg veldig sårbar og den dama som som får komme innpå meg får en veldig trofast mann som trenger mye nærhet og kos. Det liker ikke damer så det blir desverre krasj. 

[Gjest theTitanic]

1 time siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg har bearbeidet dette, men det som har skjedd går aldri over for det har satt dype spor. Det viser bare hvor falskt dette systemet er. Det er mange der ute som ikke har den kapasiteten som jeg har og lider. Vet av mobbeoffre som har vært i flere rettsaker og vunnet igjennom der, men mobberne og mobbingen bare fortsetter fordi folk ikke tar avstand fra slike ting.

I min sak kan jeg si de har gjemt seg og ikke tørr å vise ansikt. Jeg synes det er bedre de lider enn at en person som aldri har gjort noe galt lider selv om systemet er lagt opp til det motsatte.

Selv om dette er mange år siden driver mobberne her og bytter side på veien de går hvis de møter meg. 

Denne erfaringen har nok formet som den personen jeg er. Som kunkurransemann så er jeg en pest og en plage for konkurrenter.

I mitt sivile kjærlighetsliv er jeg veldig sårbar og den dama som som får komme innpå meg får en veldig trofast mann som trenger mye nærhet og kos. Det liker ikke damer så det blir desverre krasj. 

Det burde selvsagt vært slik at mobberne burde flyttet, men slik er det desverre ikke. Og siden det ikke er sånn så burde du flyttet for å få et bedre liv. Du vil kanskje tenke at dette blir at de vinner, men det er viktigere at du får et fullverdig liv fremfor å ri denne kjepphesten. For det gnager deg jo, og du blir minnet på dette hver gang du ser en av dem. Tenker du nok kanskje titter deg over skulderen tilfelle de ville finne på å hevne julingen de fikk. Kan du bo der med senkede skuldre og føle at du har en god egenverdi? Mobbing over tid setter seg i sjelen og det beste er å fjerne seg fra alt som minner om den tiden. Du er bitter og det er jo forståelig, men bitterhet vil ødelegge livskvaliteten din og fjerne fokus fra de viktige spørsmålene: hva kan du gjøre for å få det så godt som mulig med deg selv? Hva bringer selvutvikling? 

Det å være en plage for dine konkurrenter i en konkurranse burde du legge vekk. Du konkurrerer for å tøye dine egne grenser og ta prestasjonene til et høyere nivå, ikke for å hovere. Dine konkurrenter har en felles interesse som deg og de burde blitt dine venner for gjensidige erfaringsutvekslinger og for at dere sammen tar sportsgrenen til nye høyder og gir et godt bilde av den til de unge som vil starte opp. 

Det er heller ingen krasj for et forhold at du ønsker nærhet og kos, det er vel heller en forsvarsposisjon som er hinderet her. 

[Gjest TheCatLady]

2 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg har bearbeidet dette, men det som har skjedd går aldri over for det har satt dype spor. Det viser bare hvor falskt dette systemet er. Det er mange der ute som ikke har den kapasiteten som jeg har og lider. Vet av mobbeoffre som har vært i flere rettsaker og vunnet igjennom der, men mobberne og mobbingen bare fortsetter fordi folk ikke tar avstand fra slike ting.

I min sak kan jeg si de har gjemt seg og ikke tørr å vise ansikt. Jeg synes det er bedre de lider enn at en person som aldri har gjort noe galt lider selv om systemet er lagt opp til det motsatte.

Selv om dette er mange år siden driver mobberne her og bytter side på veien de går hvis de møter meg. 

Denne erfaringen har nok formet som den personen jeg er. Som kunkurransemann så er jeg en pest og en plage for konkurrenter.

I mitt sivile kjærlighetsliv er jeg veldig sårbar og den dama som som får komme innpå meg får en veldig trofast mann som trenger mye nærhet og kos. Det liker ikke damer så det blir desverre krasj. 

Ja, det setter dype spor, og går nok aldri helt bort. 

Trist at du skylder på damene forresten, for det er ikke slik at damer ikke liker det. Det kan være noe med de damene du går etter, og man har selv skyld i de partnerene man velger. Har man bare dårlige erfaringer med kvinner eller menn for den saks skyld, så betyr det ikke at alle er slik. 

[Hr. Aktiv]

31 minutter siden, theTitanic skrev:

Det burde selvsagt vært slik at mobberne burde flyttet, men slik er det desverre ikke. Og siden det ikke er sånn så burde du flyttet for å få et bedre liv. Du vil kanskje tenke at dette blir at de vinner, men det er viktigere at du får et fullverdig liv fremfor å ri denne kjepphesten. For det gnager deg jo, og du blir minnet på dette hver gang du ser en av dem. Tenker du nok kanskje titter deg over skulderen tilfelle de ville finne på å hevne julingen de fikk. Kan du bo der med senkede skuldre og føle at du har en god egenverdi? Mobbing over tid setter seg i sjelen og det beste er å fjerne seg fra alt som minner om den tiden. Du er bitter og det er jo forståelig, men bitterhet vil ødelegge livskvaliteten din og fjerne fokus fra de viktige spørsmålene: hva kan du gjøre for å få det så godt som mulig med deg selv? Hva bringer selvutvikling? 

Det å være en plage for dine konkurrenter i en konkurranse burde du legge vekk. Du konkurrerer for å tøye dine egne grenser og ta prestasjonene til et høyere nivå, ikke for å hovere. Dine konkurrenter har en felles interesse som deg og de burde blitt dine venner for gjensidige erfaringsutvekslinger og for at dere sammen tar sportsgrenen til nye høyder og gir et godt bilde av den til de unge som vil starte opp. 

Det er heller ingen krasj for et forhold at du ønsker nærhet og kos, det er vel heller en forsvarsposisjon som er hinderet her. 

Er faktisk ikke redd for hevn. De var 5 stykker der den kvelden alt ble forandret. De hadde sin sjanse og var sjanseløse. De vet at ved en ny konfrontasjon så kan det bli mye styggere. Har fått høre i ettertid av mange at det var skikkelig nedverdigende for dem at en mann klarer det jeg gjorde og hva skal du da gjøre for å rettferdiggjøre mine handlinger? Samle ennda flere folk for å gi meg juling? Hvor stor status får du da. Mobberne er ute etter status. 

Jeg var jo barmhjertig også da jeg både sparte han ene og la de øvrige i stabilt sideleie slik at de fikk frie luftveier.

Man kan aldri fjerne seg fra det som har skjedd. Jeg er heldig som har litt selvtilit ennå. Tenker på de som sitter der og ikke har det. Folk som ikke klarer å reise seg etter det som har skjedd med dem og ingen hjelper fordi vi er så redd for å si fra og bry oss. 

Tror du missforstår meg i konkurransesammenheng. Jeg er en pest og plage for konkurrentene fordi jeg ofte er bedre ikke at jeg er en ufyselig person for det er jeg ikke. Jeg kan oppføre meg og prøver å være en god person. 

Det med damer er litt vanskelig da damer veldig ofte utgir seg for å være noe annet enn det de er. 

[Hr. Aktiv]

4 minutter siden, TheCatLady skrev:

Ja, det setter dype spor, og går nok aldri helt bort. 

Trist at du skylder på damene forresten, for det er ikke slik at damer ikke liker det. Det kan være noe med de damene du går etter, og man har selv skyld i de partnerene man velger. Har man bare dårlige erfaringer med kvinner eller menn for den saks skyld, så betyr det ikke at alle er slik. 

De damene jeg har hengt med har vært unnskyld uttrykket falske løgnere. De har vært så glade i meg, i kos, nærhet og hjelpsomme. Etter hvert så finner jeg ut at de ikke er sånn. De har løyet til meg. 

Jeg tåler å høre sannheten, men da går jeg videre istedet for å bruke tid på dem. 

[Trish]

Forstår deg godt og er glad på dine vegne at du gjorde dette. Bra at de fikk tilbake noe av det de hadde gjort mot et annet menneske.

[Gjest TheCatLady]

1 time siden, Hr. Aktiv skrev:

De damene jeg har hengt med har vært unnskyld uttrykket falske løgnere. De har vært så glade i meg, i kos, nærhet og hjelpsomme. Etter hvert så finner jeg ut at de ikke er sånn. De har løyet til meg. 

Jeg tåler å høre sannheten, men da går jeg videre istedet for å bruke tid på dem. 

Ja, det er trist at det er slike erfaringer du har hatt med kvinner, men alle er ikke slik.