Treåring som ikke hører på meg lenger

[AnonymBruker]

Hei 

Vi har ei jente på snart 3 år som plutselig nesten over natta ikke hører på oss lengre. Hun unnlater å svare oss, gjør motsatt av det vi sier, plutselig begynner å kle av seg, og noen ganger blir kjempesint når hun virkelig ikke får viljen sin. 

Mener vi har vært ganske greie hittil, hun får noen ganger bestemme, andre ganger ikke, og det har fungert helt supert. Hun har godt språk, smart og omtenksom, utrolig sterk vilje... Og nå denne "ulydigheten" med et rampete smil. 

Jeg er konsekvent, men jeg merker at noen ganger må jeg brukte fysisk makt for å hindre henne i å gjøre ting som er skadelig eller uheldig for henne. Noen ganger blir jeg sint, og kjefter hvis hun ikke hører.. 

Men hva kan jeg ellers gjøre om hun har bestemt seg for å ikke høre etter? 

Eks scenario med siste dorullen og bare nok ruter til en dotur igjen. (ikke at det er så farlig, dette er bare et eksempel, sett inn andre situasjoner som å klatre opp på benken, kle seg naken, ikke vaske hendene etter dotur...) 

"ikke riv opp papiret, vi trenger det til siste dotur", jeg sier det på en rolig og grei måte, eller noe slikt som "river du papir nå, det vet jeg du synes er gøy, men da har vi ikke mer papir igjen, kom nå kan vi heller finne på noe annet sammen" 

Jenta fortsetter å rive, jeg går bort til henne og forsikrer meg om at hun hører meg, men jeg ser hun gliser 

"jeg vil ikke at du river i stykker papiret, vi trenger det til etterpå" 

Hun får det mest rampete gliset. 

"hvis du ikke setter den tilbake så må jeg ta den ifra deg" 

Hun fortsetter med rivingen og jeg  tar den ifra henne. Hun blir kjempesint og begynner å skrike som om jeg torturerer henne. 

Det må være veldig vanskelig for henne og kanskje kjipt når hun stadig ser at jeg blir streng😢 og jeg tenker jeg må velge mine kamper for at dagene skal bli mer trivelige for henne, men det er noen ting som absolutt ikke er greit. Det er mye hun får lov til, men så er det mye (særlig av det jeg nevner her) som ikke er helt innafor hjemme.

Hva gjør jeg feil? Hva burde jeg gjøre som er best for datteren min? 

Anonymkode: 2a226...3f5

[AnonymBruker]

Oi, trassalderen 😱. Du bør i allefall være streng og konsekvent, og alltid følge opp det du sier. Samtidig må du selvfølgelig vise at du er glad i henne. De fleste unger merker at sånn oppførsel bare gjør at alt blir utrivelig, og slutter. Især når de skjønner at de aldri kommer noen vei. Det beste er om du klarer å få dette til å gå fort over, før det blir et inngrodd mønster. Mange har god erfaring med å inndra goder. Lykke til 🙂

Anonymkode: 5951f...562

[AnonymBruker]

Dette er fullstendig normalt og et sunnhetstegn. Barn trenger å teste grenser, og det er vanlig med trassalder i denne alderen. Det eneste riktige er å fortsette å være konsekvent. Du trenger ikke nødvendigvis å ta alle kampene, men om du har begynt, må du fullføre. Hvis ikke vil denne perioden vare mye lengre. Det er ikke krise om det er noen måneder med en del krangling. Dere vil få det hyggelig igjen senere om du klarer å være konsekvent. Fortsett med å gi begrunnelser som hun kan forstå og vis kjærlighet for den hun er selv om hun ikke alltid fortjener det for det hun gjør. For noen varer denne perioden lengre enn for andre, og det kan være skikkelig slitsomt, men et barn som står opp for seg selv, finner ut hva det kan få til og vet hva det vil kan ha store fordeler av dette som ung og voksen. Foreldre som er kjærlige på en bestemt måte vil få gildere unger enn dem som ikke orker å ta kampen eller dem som alltid vil være venn med barna og dermed gi dem det de vil. Siden målet til barnet er å finne hvor grensen går, lønner det seg å ikke sette denne grensa så høyt at det ikke blir bra for noen. 

Anonymkode: 70251...49c

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er fullstendig normalt og et sunnhetstegn. Barn trenger å teste grenser, og det er vanlig med trassalder i denne alderen. Det eneste riktige er å fortsette å være konsekvent. Du trenger ikke nødvendigvis å ta alle kampene, men om du har begynt, må du fullføre. Hvis ikke vil denne perioden vare mye lengre. Det er ikke krise om det er noen måneder med en del krangling. Dere vil få det hyggelig igjen senere om du klarer å være konsekvent. Fortsett med å gi begrunnelser som hun kan forstå og vis kjærlighet for den hun er selv om hun ikke alltid fortjener det for det hun gjør. For noen varer denne perioden lengre enn for andre, og det kan være skikkelig slitsomt, men et barn som står opp for seg selv, finner ut hva det kan få til og vet hva det vil kan ha store fordeler av dette som ung og voksen. Foreldre som er kjærlige på en bestemt måte vil få gildere unger enn dem som ikke orker å ta kampen eller dem som alltid vil være venn med barna og dermed gi dem det de vil. Siden målet til barnet er å finne hvor grensen går, lønner det seg å ikke sette denne grensa så høyt at det ikke blir bra for noen. 

Anonymkode: 70251...49c

Tusen takk for svar ❤️ det er godt å vite at det nødvendigvis ikke er jeg som gjør noe galt, men at det er normalt.. Det er typisk at en klandrer seg sjøl for uønsket oppførsel hos barna, men samtidig er det jo fint at hun tør å si ifra når det er noehun ikke vil  💓 

Anonymkode: 2a226...3f5

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, trassalderen 😱. Du bør i allefall være streng og konsekvent, og alltid følge opp det du sier. Samtidig må du selvfølgelig vise at du er glad i henne. De fleste unger merker at sånn oppførsel bare gjør at alt blir utrivelig, og slutter. Især når de skjønner at de aldri kommer noen vei. Det beste er om du klarer å få dette til å gå fort over, før det blir et inngrodd mønster. Mange har god erfaring med å inndra goder. Lykke til 🙂

Anonymkode: 5951f...562

Tusen takk for svar ❤️ inndra goder? Jeg pleier å fjerne tusjen til dagen etter om hun fortsetter å tusje på møblene, og noen ganger få hjelp til å vaske det vekk. Relevant konsekvens liksom.. 

Anonymkode: 2a226...3f5

[AnonymBruker]

Du drar det ut for lenge. Ikke gi flere sjanser enn 1 når du vet hun har hørt det. I eksempelet med dopapiret, hadde jeg tatt den rullen fra henne lenge før. Dere må være helt tydelige og konsekvente, ungene må lære at dere mener det dere sier. De kan allikevel teste grenser og det er ikke noe unormalt feil med det. 

Anonymkode: 5adb7...33b

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du drar det ut for lenge. Ikke gi flere sjanser enn 1 når du vet hun har hørt det. I eksempelet med dopapiret, hadde jeg tatt den rullen fra henne lenge før. Dere må være helt tydelige og konsekvente, ungene må lære at dere mener det dere sier. De kan allikevel teste grenser og det er ikke noe unormalt feil med det. 

Anonymkode: 5adb7...33b

Har tenkt tanken selv, om jeg fortere må få i gang, men jeg får for meg at hun skal få sjansen til å finne ut av det sjøl først.. For det har hendt flere ganger da at hun har hørt og satt tilbake tingene eller stoppet med det hun har holdt på med. 

Kan kanskje likevel være lurt

Anonymkode: 2a226...3f5

[Ulrikke]

En advarsel, så handling. Ikke nødvendigvis veldig strengt eller sint, men bare gjennomfør veldig rolig og bestemt.

Si EN gang (på innpust når hun hyler, ellers hører hun neppe) at du tok dorullen fordi hun rev den istykker (i dette tilfellet da), og så lar du det ligge. Ikke dill, ikke mas. Si at det er helt ok at hun er sint, men at du ikke vil ha henne oppå deg når hun hyler (for eksempel) og at du derfor går litt unna. Ikke lag masse styr av det, bare gi beskjed og gjennomfør. Ikke si "nei" hver gang hun nærmer seg, fortsett med ditt, gi samme beskjed i samme tonefall. Når hun roer seg litt kan du si at hun gjerne kan få en klem/sitte på fanget hva som nå funker når hun er klar for det. Sannsynligvis øker hylingen umiddelbart etter at du sier det, men da vet hun det ihvertfall. Når hun er rolig og mottakelig kan du snakke kort og rolig om hva som skjedde, og så er dere ferdige.

Gjenta hundreogørten ganger  

Lykke til, det går over! Men vær rolig og bestemt, tilgjengelig men uten at hun får styre deg, samt gå kort gjennom hva som faktisk skjedde etterpå når hun er rolig - og så lar dere saken ligge. Ikke si neste gang "husker du forrige gang da du rev i dorullen? Ikke gjør det nå en gang til!!". Gjenta med samme konsekvens som sist, så vet hun hva som skjer HVER gang. Tegner hun med tusj på steder som ikke er lov, fjerner man selvfølgelig tusjen. Gjerne lenger enn til dagen etter så hun faktisk merker det.... Men like rolig, og på samme måte hver gang.

Igjen - det går over! Pust med magen mens det står på!

[Hactar]

Jeg tenker også at du med fordel kan stoppe henne før, og med færre ord. Du trenger ikke være streng, men bare ta henne bort/stoppe henne. Forklaringen kan du eventuelt ta etter hun har stoppet/etter raserianfallet.
 

Blir hun sinna, kan du gjerne trøste om hun er villig. Ellers kan du bare være i nærheten og vise at du er tilgjengelig. Prat gjerne om hva som skjer inni henne, om at «jeg ser du ble sint fordi jeg tok bort dorullen. Jeg skjønner at du ble sint når du hadde det så gøy.» eller lignende. Da lærer du henne at det er trygt å bli sinna, og at du forstår frustrasjonen selv om du ikke gir henne lov til å fortsette. 

[Gjest WhisperingWind]

Du gjør ingenting feil. Det kalles trassalderen for en grunn. De innser at de kan påvirke omgivelsene og at de har en egen viije. De tester grenser. 

Men de er også usikre og ikke moden nok til det emosjonelle så ved tilsnakk vil de ofte smile fordi de blir usikre(mange voksne gjør faktisk det samme). 

Å kjefte pleier sjeldent å føre noe godt med seg. Vær streng og konsekvenset. Her får han 2 advarsler så gjennomfører jeg konsekvens. Han må gjerne ule og det er greit, men han får ikke viljen sin. 

Trenger han trøst og kos får han det, men ellers trekker jeg meg litt unna og lar han regulere seg selv ned. 

Når er han 5 og gidder sjeldent å ule mer enn noen sekunder etter grensetesting. 

Endret 2. januar 2020 av WhisperingWind

[våren14]

Ingenting feil, helt normalt!   Er sånn det skal være det vel, mi på 21 mnd er allerede godt igang med det der. 2 års alderen med storesøster var akkurat sånn heeeeele året. Hun er snart 4 og ble veldig greit sånn fra rundt 3. Mine er tidlig ute med å finne ut av ting kanskje. Men hun lille som snart blir to..hahahaha, hun er AKKURAT sånn! 
 

tips: ikke si hva de ikke skal gjøre. Aldri - på en god stund. Si alltid hva du vil de skal gjøre. Er det noe som er viktig sørget du for at de ikke får tilgang til det. Eks det siste dopapiret om du virkelig mener at et barn ikke skal rive i dopapir... da må du redde det unna. Ikke si «ikke klatre opp på benken», de hører ikke «ikke» (skulle man iaf tro...), si «vis meg hvor flink du er å gå ned fra benken» eller «du, hvordan var det med den benken igjen?» og la de bli stolte over å både huske og vise deg at de vet og kan. Blir mye hyggeligere, og mine har latt seg lure av det der hele veien. Hun på smart 4 har vel nettopp sluttet å høre på slikt, men hun trenger det heller ikke egentlig. Hun oppfører seg fint nå. 
 

boka hvordan snakke så små barn lytter er HELT GENIAL!! 

[AnonymBruker]

2 timer siden, våren14 skrev:

Ingenting feil, helt normalt!   Er sånn det skal være det vel, mi på 21 mnd er allerede godt igang med det der. 2 års alderen med storesøster var akkurat sånn heeeeele året. Hun er snart 4 og ble veldig greit sånn fra rundt 3. Mine er tidlig ute med å finne ut av ting kanskje. Men hun lille som snart blir to..hahahaha, hun er AKKURAT sånn! 
 

tips: ikke si hva de ikke skal gjøre. Aldri - på en god stund. Si alltid hva du vil de skal gjøre. Er det noe som er viktig sørget du for at de ikke får tilgang til det. Eks det siste dopapiret om du virkelig mener at et barn ikke skal rive i dopapir... da må du redde det unna. Ikke si «ikke klatre opp på benken», de hører ikke «ikke» (skulle man iaf tro...), si «vis meg hvor flink du er å gå ned fra benken» eller «du, hvordan var det med den benken igjen?» og la de bli stolte over å både huske og vise deg at de vet og kan. Blir mye hyggeligere, og mine har latt seg lure av det der hele veien. Hun på smart 4 har vel nettopp sluttet å høre på slikt, men hun trenger det heller ikke egentlig. Hun oppfører seg fint nå. 
 

boka hvordan snakke så små barn lytter er HELT GENIAL!! 

Helt enig i dette, lurt å alltid si det som er ønskelig at skal gjøres 😃 pluss at jeg har erfart at det er lurt å avverge en situasjon før den oppstår- som eks med dorullen kunne jeg foreksempel bedt med lys og munter stemme om å få dorullen (det går stort sett min sta treåring med på) så forklart i øyeblikket jeg fikk den at den trenger vi til neste dobesøk. 

Ellers er konkurranse svært nyttig her, første mann på badet, først til å kle på seg osv. 

Annet som funker er å gjøre ting gøy og tulle eller å si ting motsatt, om din treårig forstår det. Eks "jeg tror ikke du klarer å henge tilbake den dorullen". " nå henter jeg tannbørsten, det er veldig viktig at du ikke henger den dorullen på plass i mens".

Og husk det går over 😅🤗

Anonymkode: 98c63...a8f