Time hos fastlege når man er sykepleier/student, forventet at man skal stille diagnose og bruke fagbegreper?

[AnonymBruker]

Dere som er sykepleiere eller studenter, hvordan er timen deres hos fastlegen? Forventer legen at dere skal nærmest stille diagnose selv, bruke fagbegreper og komme med flere forslag til hva det kan være og hvorfor du har symptomene? 

Går 1. året og var til ny fastlege rett før jul og fikk inntrykk at hun mente jeg skulle bruke fagbegreper og hun spurte etter forslag til mulige diagnoser. Prøvde å forklare at vi ikke har hatt sykdomslære ennå og at jeg ikke kan så veldig mye, og at jeg ikke visste hva det kunne være. Er ikke så sikker på faget ennå at jeg føler at jeg klarer å beskrive symptomer med fagspråk osv, og selv om jeg  f.eks mener smertene sitter i ene lungen kan det jo være helt feil da jeg egentlig bare må "gjette meg frem" i og med at jeg aldri har hatt disse plagene tidligere og ikke har noe erfaring verken fra studiet eller annet.

Hun fortsatte likevel å spørre og mente jeg nok hadde hatt om dette i undervisning og lest om det i pensum... Skjønner jo at man som helsepersonell forventer at studenter har en del kunnskap, men er det ikke greit å bare "være seg selv" og si ting som man selv ønsker når man er hos en lege som privatperson? 

Anonymkode: 464d9...b85

[Silva Pluvialis]

Hæ? Jo, det hørtes rart ut. Du kommer jo som privatperson, ikke som helsepersonell. Man kan vel ha en mistanke om hva som feiler én, men det er alltid legens oppgave å stille diagnosen.

[AnonymBruker]

Som pasient kommer du som privatperson, og det er legen som skal stille diagnosen! 

Anonymkode: 61a8b...d19

[AnonymBruker]

Nei, det hørtes veldig rart ut. Kan jo hende hun prøvde å «connecte» og være hyggelig og interessert.

Anonymkode: 8b99a...499

[AnonymBruker]

Legen din er på styr. Jeg er selv spl men jeg kan være skikkelig dum(!) når jeg er pasient hos min fastlege. Og det forventer jeg (og får jeg) forståelse for. Jeg stiller spørsmål som jeg egentlig vet svaret på hele tiden.

På samme måte har jeg ingen andre forventninger til mine pasienter med helsefaglig utdannelse. Når de kommer til meg er de pasient, ikke på jobb. Jeg er sikker på at de fleste gjør en knakende god jobb når de jobber, men hos meg er de syke og har fri.

Anonymkode: c20a4...e69

[AnonymBruker]

Min lege ber meg ikke om verken å stille diagnoser eller brukte faguttrykk. Da jeg en gang spurte om det kan være slik eller sånn fikk jeg klar beskjed om at min jobb hos han er å være pasient. Ikke en kollega og det er ikke en eksamen. Det har jeg tatt til meg og gjør det samme med mine pasienter. 

Anonymkode: 94c48...333

[AnonymBruker]

Du kan fint være deg selv, du trenger heller ikke bruke faguttrykk. Jeg er spesialsykepleier og jobber til daglig et sted der vi bruker mye latin, så for meg er det naturlig å bruke når jeg er hos legen også. Jeg syns det er mer presist, og jeg bruker færre ord for å beskrive det som er problemet. Fastlegen min er vant til det, men er jeg på legevakt eller hos vikar blir det ofte litt satt ut fordi de ikke er vant til å snakke slik med en pasient. Det er ikke forventet at du skal stille diagnose selv om du er helsepersonell, men jeg syns det er greit at legen spør f.eks "hva tror du?" i tilfelle du har gjort deg opp en formening, eller "er det noe du syns vi har glemt?" i tilfelle det er noe du brenner inne med. Det betyr ikke at du skal stille diagnosen, det åpner bare opp for å komme med evt synspunkter. 

Anonymkode: eddf0...295

[AnonymBruker]

Oisan. Skal jeg stille diagnosen min selv nå plutselig? Trodde det var legens jobb.

Anonymkode: 44da7...38d

[Hedda79]

Sikker på at du ikke legger mer i dette en det som er legens intensjon? Jeg har også blitt spurt om hva jeg selv tror det kan være, og jeg er ikke helsepersonell eller under utdanning til å bli det. 

[AnonymBruker]

Høres ut som du feiltolker noe her. 

Anonymkode: d6979...20d

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og er kronisk syk, så får ganske mye oppfølging av fastlegen og spesialisthelsetjenesten. Jeg merker at de snakker med meg på et annet vis enn de gjerne gjør med pasienter som ikke er helsepersonell. 

Anonymkode: 6e677...a81

[AnonymBruker]

På 2.1.2020 den 13.57, Hedda79 skrev:

Sikker på at du ikke legger mer i dette en det som er legens intensjon? Jeg har også blitt spurt om hva jeg selv tror det kan være, og jeg er ikke helsepersonell eller under utdanning til å bli det. 

Fastlegen min spør også om hva jeg tror det kan være. Jeg har ikke helsefaglig bakgrunn, så det er ikke derfor. Tror det er mer fordi det jo er jeg som kjenner kroppen min og vet hvordan ulike ting kjennes ut:) 

Anonymkode: 1c2a6...d36

[AnonymBruker]

Når jeg bruker fagbegrep blir legen bare kranglete og tror jeg er bedreviter som googler for å

setre hun fast. Hun vet jeg er sykepleier. Føles bare så rart å ikke bruke medisinske ord og utrykk når det er det jeg kan

Anonymkode: 223d5...bb1

[AnonymBruker]

Etter min erfaring er det sterkt varierende hvordan pasienter som selv er helsepersonell formulerer seg under konsultasjon, men har merket meg at mange leger som ellers er fremragende dyktige ofte blir hjelpeløse, forvirrede og i villrede når de opplever egen sykdom. Og jeg er for så vidt enig. Det er veldig vanskelig å vurdere egne symptomer på en nogenlunde objektiv måte. Imidlertid kan man nok ofte henfalle til en god del fagterminologi, men det er heller fordi dette gjør det mulig å uttrykke seg mer effektivt og presist.

Det er ikke alltid like lurt å "gi seg til kjenne" heller. En venn av meg, som er anestesilege, var for to år siden innlagt på medisinsk avdeling, og alle sykepleierne visste godt hva han jobbet med. Det medført at alle fikk en ekstrem prestasjonsangst når de skulle sette venflon på ham, og han endte opp som en blålilla kjøttkake hver eneste gang.

En annen av mine bekjente pleier å si "alle veit at man aldri skal behandle sæ sjæl - men alle gjør'e!"

I ts' tilfelle, tror jeg egentlig denne legen bare ville gi litt faglig oppmuntring, og stimulere til litt klinisk tenkning, og at vedkommende lege ikke klarte å oppfatte at pasienten ikke fant det hverken nyttig eller betryggende.

 

Anonymkode: 5987f...8ec

[AnonymBruker]

Jeg er lege. Når jeg er til legen er jeg pasient, men samtidig bruker jeg faguttrykk når det blir mer presist. Sier jo heller laterale malleol enn kulen ved ankelen. Samtalen blir jo såklart litt annerledes når vi begge kan bruke presise faguttrykk og jeg presenterer en sykehistorie på "legevis", men grunnen til at jeg er der er jo at jeg trenger en annen lege sin vurdering! Hvis plagene jeg har dreier seg om fagfelt jeg ikke kan noe om i det hele tatt (det er jo stort sett derfor jeg er der), så spør jeg heller hvis legen bruker uttrykk jeg ikke forstår. Alltid alltid spørre om presiseringer hvis noe er uklart. 

På jobb så spør jeg ofte om personen foran meg har noen tanker om hva det kan være, om de har googlet noe, osv. Det er ikke fordi jeg vil at de skal stille sin egen diagnose, men fordi jeg vil vite om de har bekymringer eller forventninger som ikke har kommet frem. Hvilke forslag som kommer kan også hjelpe meg til å forstå sykdomsbildet bedre. Det er vanskelig å være pasient og skulle svare på alle de rare spørsmålene som kommer haglende, og hvis de har googlet seg frem til noe helt annet enn det jeg tenker må vi jo oppklare litt om hvorfor det. Er det noe som ikke har kommet frem skikkelig i samtalen? Hvis personen er helt overbevist om at dette er ABC, og forventer en utredning mtp det, så  blir det jo ikke bra hvis jeg utreder/tenker at dette er ÆØÅ. Så det må jo tas tak i på en eller annen måte.

Anonymkode: ec33d...b39

[Pipaluk]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lege. Når jeg er til legen er jeg pasient, men samtidig bruker jeg faguttrykk når det blir mer presist. Sier jo heller laterale malleol enn kulen ved ankelen. Samtalen blir jo såklart litt annerledes når vi begge kan bruke presise faguttrykk og jeg presenterer en sykehistorie på "legevis", men grunnen til at jeg er der er jo at jeg trenger en annen lege sin vurdering! Hvis plagene jeg har dreier seg om fagfelt jeg ikke kan noe om i det hele tatt (det er jo stort sett derfor jeg er der), så spør jeg heller hvis legen bruker uttrykk jeg ikke forstår. Alltid alltid spørre om presiseringer hvis noe er uklart. 

Anonymkode: ec33d...b39

Er du i pasientrollen når du oppsøker en annen lege eller blir det mer kollegahjelp?, som å spørre om veiledning fra en annen lege?

Tør du å spørre om reseptbelagte ting eller er du redd for at det kan slå tilbake på seg selv om du feks fikk sovemedisiner eller angstberoligende medisin? 
 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Pipaluk skrev:

Er du i pasientrollen når du oppsøker en annen lege eller blir det mer kollegahjelp?, som å spørre om veiledning fra en annen lege?

Tør du å spørre om reseptbelagte ting eller er du redd for at det kan slå tilbake på seg selv om du feks fikk sovemedisiner eller angstberoligende medisin? 
 

 

Avhenger litt av hva problemstillingen er og hvor mye jeg kan om temaet. Når vi fikk gjennom ivf var jeg definitivt pasient, samme når jeg skulle operere øynene (fertilitetssiden av gynekologen og øye kan jeg veldig lite om), hvis jeg har kvaler rundt jobb og jobbsituasjon blir det jo naturlig nok en form for kollegastøtte. 

Ikke så lenge siden jeg gikk til legen med nervøsitets/nedstemthetsplager, hadde legen min foreslått reseptbelagte medisiner hadde jo han gjort det av en grunn. Legen min har taushetsplikt, så hvordan det kan slå tilbake på meg ser jeg ikke. Hvis jeg hadde utviklet et avhengighetsproblem/overforbruk og legen min visste at jeg fremdeles kjørte bil/gikk på jobb i påvirket tilstand er jo legen forpliktet til å ta det opp, og det er jo helt åpenbart at han må. Dette er det reguleringer for. Vi har heller ingen felles bekjente eller felles fagmiljø på noen som helst måte. (Det er fint med å jobbe på et litt større sted og være i ulik alder). 

Anonymkode: ec33d...b39

[Pipaluk]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avhenger litt av hva problemstillingen er og hvor mye jeg kan om temaet. Når vi fikk gjennom ivf var jeg definitivt pasient, samme når jeg skulle operere øynene (fertilitetssiden av gynekologen og øye kan jeg veldig lite om), hvis jeg har kvaler rundt jobb og jobbsituasjon blir det jo naturlig nok en form for kollegastøtte. 

Ikke så lenge siden jeg gikk til legen med nervøsitets/nedstemthetsplager, hadde legen min foreslått reseptbelagte medisiner hadde jo han gjort det av en grunn. Legen min har taushetsplikt, så hvordan det kan slå tilbake på meg ser jeg ikke. Hvis jeg hadde utviklet et avhengighetsproblem/overforbruk og legen min visste at jeg fremdeles kjørte bil/gikk på jobb i påvirket tilstand er jo legen forpliktet til å ta det opp, og det er jo helt åpenbart at han må. Dette er det reguleringer for. Vi har heller ingen felles bekjente eller felles fagmiljø på noen som helst måte. (Det er fint med å jobbe på et litt større sted og være i ulik alder). 

Anonymkode: ec33d...b39

Det er jo interessant denne rolleblandingen. Det jeg lurer på er om en lege for en lege ser på pasienten på samme måte som en «ufaglært»? Vil terskelen være høyere for å tilby ssri eller valium? Vil han bevisst eller ubevisst ha andre forventninger til pasienten?

Om du jobbet og bodde i en liten bygd kunne det nok blitt mer innviklet hvis din lege også var legen som alle andre brukte. Og hvis du hentet medisiner på det eneste apoteket som finnes i bygda.  Blir folkesnakk av det. 

 Jeg har hørt om leger som nesten ikke tør å oppsøke andre leger, spesielt hvis det feiler de noe psykisk. Det kan ha sammenheng med at de bare har midlertidige stillinger og er redd for å bli vraket om «svakhet» blir lekket ut 

 

 

[AnonymBruker]

På 2.1.2020 den 13.42, AnonymBruker skrev:

Hun fortsatte likevel å spørre og mente jeg nok hadde hatt om dette i undervisning og lest om det i pensum...

Kanske hun trodde du bare innbilte deg plagene fordi hun trodde du akkurat hadde hatt om dette i undervisningen og ble påvirket av det.

Anonymkode: fb83b...b74