AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #1 Skrevet 2. januar 2020 Har vært alene og ensom i lang tid. Vært alene hele julen,utenom et besøk av familie i en time. Føler jeg holder på å bli gal/kokko. Det er ikke godt,er ikke laget for å være alene konstant og har en grusom tomhetsfølelse... Er dette normalt? Anonymkode: 65b12...f70
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #2 Skrevet 2. januar 2020 Skjønner godt at det kan føles sånn! Men nå er det snart over, og hverdagen kommer tilbake 😊 Anonymkode: 5baf4...13f 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #3 Skrevet 2. januar 2020 Kan du ringe et familiemedlem eller en venn og skravle litt? Ta en tur på butikken for å se folk. Pass på og spise og drikke nok. Hør på podcast eller se TV:) Anonymkode: eb49b...13f 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #4 Skrevet 2. januar 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Kan du ringe et familiemedlem eller en venn og skravle litt? Ta en tur på butikken for å se folk. Pass på og spise og drikke nok. Hør på podcast eller se TV:) Anonymkode: eb49b...13f Gjør det hele tiden,går mye turer alene. Poenget er at jeg trenger fellesskap, være del av noe,kunne være en ressurs etc. Har vært alene i lang nok tid. Ønsker å være inkludert, bli anerkjent/bli sett og som nevnt være i fellesskap. Valgte å være alene denne julen pga dårlig stemning med et søsken. Ts Anonymkode: 65b12...f70
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #5 Skrevet 2. januar 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Gjør det hele tiden,går mye turer alene. Poenget er at jeg trenger fellesskap, være del av noe,kunne være en ressurs etc. Har vært alene i lang nok tid. Ønsker å være inkludert, bli anerkjent/bli sett og som nevnt være i fellesskap. Valgte å være alene denne julen pga dårlig stemning med et søsken. Ts Anonymkode: 65b12...f70 Har du undersøkt muligheten for å bli besøksvenn? Da er det flere som blir gladere 😊 https://www.rodekors.no/tilbudene/besoksvenn/ Anonymkode: ff26f...551
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #6 Skrevet 2. januar 2020 Er ganske leit å lese hvordan du har det. Jeg har selv kjent på det å ta litt mer avstand fra familie, da jeg kjenner på noe av det samme som deg. Men, er det ingen som ringer det? Spør hvordan du har det etc? Anonymkode: 26ee8...91c
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #7 Skrevet 2. januar 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Gjør det hele tiden,går mye turer alene. Poenget er at jeg trenger fellesskap, være del av noe,kunne være en ressurs etc. Har vært alene i lang nok tid. Ønsker å være inkludert, bli anerkjent/bli sett og som nevnt være i fellesskap. Valgte å være alene denne julen pga dårlig stemning med et søsken. Ts Anonymkode: 65b12...f70 Ikke grav deg ned, bra du går turer eller gjør ting. Vurdert styrketrening? Dette reddet meg, det mentale utbyttet jeg får fra det er så stort. Løfte tungt, bruke kroppen. Når du går tur i naturen så unngå musikk på øret, da dette drar vekk oppmerksomheten. Har du vurdert et kjæledyr? En hund er bestevennen du kan få deg, uansett. Du bør også lære deg å trives i eget selskap, for det må man i dagens ego-samfunn. Nært vennskap er ikke lett å få i dag, spesielt ikke i voksen alder. Da har de fleste nok med sitt og sine nære fra før. Jobb tar også mye tid, så er vi avhengig og låst til skjermene være, den forpulte telefonen. Så felleskap i ting du har interesse av, meld deg på noe der du kan møte det. Ingen kommer hjem til deg å banker på døra, du må prøve selv. Anonymkode: 2e630...6c7 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #8 Skrevet 2. januar 2020 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Gjør det hele tiden,går mye turer alene. Poenget er at jeg trenger fellesskap, være del av noe,kunne være en ressurs etc. Har vært alene i lang nok tid. Ønsker å være inkludert, bli anerkjent/bli sett og som nevnt være i fellesskap. Valgte å være alene denne julen pga dårlig stemning med et søsken. Ts Anonymkode: 65b12...f70 Er du i arbeid? Har du en hobby? Begge disse tingene kan skape et samhold, tilhørighet, og at man føler at man bidrar med noe jeg sliter med smerte grunnet sykdom, så jeg jobber bare 20%. Men det gjør at jeg har noe å gå til, og jeg treffer kollegaer, å føler at jeg bidrar med noe. Anonymkode: 7304b...bcb
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #9 Skrevet 2. januar 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Er ganske leit å lese hvordan du har det. Jeg har selv kjent på det å ta litt mer avstand fra familie, da jeg kjenner på noe av det samme som deg. Men, er det ingen som ringer det? Spør hvordan du har det etc? Anonymkode: 26ee8...91c Foreldra ringer og besøker fra tid til annen. Takknemlig for det,men man trenger venner utenom det også. Men de fleste er etablerte med 2-3 unger og har sjelden tid. Er dessverre uetablert, men ønsker veldig min egen familie veldig snart, da man ikke er så ung lengre.. Ts Anonymkode: 65b12...f70
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #10 Skrevet 2. januar 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Er du i arbeid? Har du en hobby? Begge disse tingene kan skape et samhold, tilhørighet, og at man føler at man bidrar med noe jeg sliter med smerte grunnet sykdom, så jeg jobber bare 20%. Men det gjør at jeg har noe å gå til, og jeg treffer kollegaer, å føler at jeg bidrar med noe. Anonymkode: 7304b...bcb Er dessverre utenfor arbeidslivet og har vært en stund, dessverre. Håpe å komme delvis i jobb igjen snart. Hobby har jeg dessverre ikke. Ts Anonymkode: 65b12...f70
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #11 Skrevet 2. januar 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ikke grav deg ned, bra du går turer eller gjør ting. Vurdert styrketrening? Dette reddet meg, det mentale utbyttet jeg får fra det er så stort. Løfte tungt, bruke kroppen. Når du går tur i naturen så unngå musikk på øret, da dette drar vekk oppmerksomheten. Har du vurdert et kjæledyr? En hund er bestevennen du kan få deg, uansett. Du bør også lære deg å trives i eget selskap, for det må man i dagens ego-samfunn. Nært vennskap er ikke lett å få i dag, spesielt ikke i voksen alder. Da har de fleste nok med sitt og sine nære fra før. Jobb tar også mye tid, så er vi avhengig og låst til skjermene være, den forpulte telefonen. Så felleskap i ting du har interesse av, meld deg på noe der du kan møte det. Ingen kommer hjem til deg å banker på døra, du må prøve selv. Anonymkode: 2e630...6c7 Har tenkt å starte å trene på treningssenter snart. Har vurdert å skaffe en katt,ja. Trur det kan gi litt selskap og glede Hund hadde vært best men det blir for dyrt for tiden... Trives i eget selskap men når det blir hele tiden blir man sprø. Vil slippe å ha den ensomhets/tomhetsfølelsen jeg får når jeg legger meg og eller på natta. Ts Anonymkode: 65b12...f70
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #12 Skrevet 2. januar 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er dessverre utenfor arbeidslivet og har vært en stund, dessverre. Håpe å komme delvis i jobb igjen snart. Hobby har jeg dessverre ikke. Ts Anonymkode: 65b12...f70 Kunne det vært et alternativ å starte opp med en hobby da? Gjerne noe som gjør at du treffer andre, å må ut av boligen? kan du melde deg på noe frivillig? Ofte at man møter andre i frivillig arbeid, feks et dyrehjem, noe med eldre, barn eller fattige, kanskje besøksvenn? Anonymkode: 7304b...bcb
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #13 Skrevet 2. januar 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har tenkt å starte å trene på treningssenter snart. Har vurdert å skaffe en katt,ja. Trur det kan gi litt selskap og glede Hund hadde vært best men det blir for dyrt for tiden... Trives i eget selskap men når det blir hele tiden blir man sprø. Vil slippe å ha den ensomhets/tomhetsfølelsen jeg får når jeg legger meg og eller på natta. Ts Anonymkode: 65b12...f70 Kunne det vært et alternativ å date, se om du treffer en livspartner? Eller føler du at du har for mye du gjerne vil jobbe med på egenhånd først? Og da mener jeg ikke at man bør få seg kjæreste for å døyve ensomhet, men mange trives jo godt i forhold med noen Anonymkode: 7304b...bcb
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #14 Skrevet 2. januar 2020 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kunne det vært et alternativ å date, se om du treffer en livspartner? Eller føler du at du har for mye du gjerne vil jobbe med på egenhånd først? Og da mener jeg ikke at man bør få seg kjæreste for å døyve ensomhet, men mange trives jo godt i forhold med noen Anonymkode: 7304b...bcb Ikke for å være negativ, men ikke baser livet på en partner. Det er ikke noe løsning, bruddet kan bli veldig styggt. Før man går i forhold bør man ha det bra med seg selv. Anonymkode: 2e630...6c7 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #15 Skrevet 2. januar 2020 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har tenkt å starte å trene på treningssenter snart. Har vurdert å skaffe en katt,ja. Trur det kan gi litt selskap og glede Hund hadde vært best men det blir for dyrt for tiden... Trives i eget selskap men når det blir hele tiden blir man sprø. Vil slippe å ha den ensomhets/tomhetsfølelsen jeg får når jeg legger meg og eller på natta. Ts Anonymkode: 65b12...f70 Det er jo bra, da har du en "Hobby" der. Trening er en fin hobby, du kan også møte andre der. Katt er enklere ja 🙂 Nå gjør du jo fremskritt allerede, ikke krev for mye av deg selv. Ikke tenk/snakk deg ned, er det som er vanlig. Man kommer i en ond sirkel man ikke klarer å bryte ut av. Gjør en ting hver dag som du liker, trenger ikke være mye. Men noe du ser frem til, enten det en gåtur. Lese bok, lage noe ny mat. Mulightene er mange, fokuser på muligheter. Ikke tenk at alt er galt, livet er ikke verdt noe. Typisk greie. Anonymkode: 2e630...6c7
Gjest Middelmådig Skrevet 2. januar 2020 #16 Skrevet 2. januar 2020 Jeg foreslår at du begynner i kor. Det er veldig kjekt å synge sammen med andre. Det finnes kor for alle nivåer om du bor et sted med stort nok befolkningsgrunnlag. Alternativt, joine onlineforum for andre som også er ensomme. evt strikkeklubb, frivillighetsarbeid.
Gjest Middelmådig Skrevet 2. januar 2020 #17 Skrevet 2. januar 2020 Skjønner deg godt for øvrig. Hadde blitt helt fullstendig tullerusk og deprimert uten folk rundt meg.
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #18 Skrevet 2. januar 2020 Jeg tror jeg forstår hva du mener. Blir jeg for lenge alene går jeg på en måte inn i en isolasjonsboble hvor jeg føler jeg sitter fast inne i mitt eget hode. Er nesten så jeg begynner å lure på om verden utenfor meg egentlig eksisterer. Er vanskelig å forklare den følelsen. Jeg har dyr som jeg kan "snakke" med, og det hjelper litt, men det erstatter jo ikke kontakt med andre mennesker. Anonymkode: 200d4...36e 1
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #19 Skrevet 2. januar 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Kunne det vært et alternativ å date, se om du treffer en livspartner? Eller føler du at du har for mye du gjerne vil jobbe med på egenhånd først? Og da mener jeg ikke at man bør få seg kjæreste for å døyve ensomhet, men mange trives jo godt i forhold med noen Anonymkode: 7304b...bcb Har prøvd lenge, tiltrekt mye dritt tidligere. Folk som ikke vil møtes, som "string you along",tidsfordriv etc. Har hatt litt pause men skal starte igjen. Vil på en date veldig snart,men er kresen også. Ønsker veldig å ha en fast partner, men det er sant at man ikke må belage seg på at partneren er alt. Ts Anonymkode: 65b12...f70
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2020 #20 Skrevet 2. januar 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror jeg forstår hva du mener. Blir jeg for lenge alene går jeg på en måte inn i en isolasjonsboble hvor jeg føler jeg sitter fast inne i mitt eget hode. Er nesten så jeg begynner å lure på om verden utenfor meg egentlig eksisterer. Er vanskelig å forklare den følelsen. Jeg har dyr som jeg kan "snakke" med, og det hjelper litt, men det erstatter jo ikke kontakt med andre mennesker. Anonymkode: 200d4...36e Ja,det er lite kjekt. Satse på å finne meg en omplasseringskatt snart. Blir nok hyggelig å ha noen andre å fokusere på og snakke med Ts Anonymkode: 65b12...f70
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå