Oppkast etter mat :(

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 17 år som trener veldig mye på fritiden og går idrettsfag. Jeg har aldri vært stor men heller aldri tynn. Jeg har gått fra og være 65kg til 55-56 kg noe jeg er svært glad for og er fornøyd med kroppen min nå og vil ikke endre noe mer. Dermed skulle man trodd at jeg skulle være glad for at jeg nådde målet mitt, og at det bare er å spise normalt for å opprette kroppsvekten min, men dette er ikke så enkelt. Jeg gikk ikke ned i vekt på en sunn måte, og kaster opp etter store måltider eller snacks. Jeg vet det ikke er bra, men jeg sliter med at jeg overspiser. Jeg vil stoppe helt opp med dette og bare ha et normalt kosthold... men det er ikke lett når jeg alltid må overspise (kan spise opptil 4000 kalorier i løpet av en dag), noe som resulterer i at jeg kaster opp (noe som iværtfall ikke er bra).

den siste tiden har jeg kastet opp til 2 ganger daglig, og har drevet med dette i cirka 4 måneder . Nå har jeg merket at når jeg jogger får jeg vondt under ribbeinet, noe som sikkert er en effekt av denne oppkastet . Jeg har sakt til meg selv at jeg skal slutte og prøver onkelig nå For å skjerpe meg, men tror det kan være lurt med hjelp.. men jeg er veldig glad i trening osv og er ganske sikker på om at viss jeg forteller dette til mine foreldre vil de sperre treningssenteret jeg trener på og ikke lar meg dra på fotballtrening. Og om man hadde gått til lege med dette, ville kontaktlæreren min fått vite dette? Dette syns jeg blir flaut spesielt siden han har med i idrettsfag! Kan de nekte meg å trene i skoletiden eller fritiden? Og er det noen som har tips til å bli frisk på egenhånd? Siden jeg har gjort dette i bare 4 mnd går det Ann å avvenne seg dette raskt?

Anonymkode: f7e0c...319

[AnonymBruker]

Hei! 

Ja, dette er det mulighet til å komme seg ut av. Du virker veldig reflektert og motivert for å få et sunnere syn på spising- dette kommer du til å klare.

Kontakt fastlegen din hvis du synes han/hun er noen å stole på, eller helsesykepleier på skolen. De har alle taushetsplikt, og vil ikke si noe til kontaktlæreren din. Men kontaktlæreren din eller andre lærere på skolen din har nok vært borti dette før, og kan også hjelpe deg hvis du stoler på dem.

Og kan det være en idé å få hjelp av foreldrene dine?

Jeg holdt på med noe lignende på akkurat samme alder. Jeg fikk hjelp av helsesøster på skolen, har ikke slitt med noe lignende siden. 

Ta tak før du blir syk.

Anonymkode: 3e2dd...39c

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er en jente på 17 år som trener veldig mye på fritiden og går idrettsfag. Jeg har aldri vært stor men heller aldri tynn. Jeg har gått fra og være 65kg til 55-56 kg noe jeg er svært glad for og er fornøyd med kroppen min nå og vil ikke endre noe mer. Dermed skulle man trodd at jeg skulle være glad for at jeg nådde målet mitt, og at det bare er å spise normalt for å opprette kroppsvekten min, men dette er ikke så enkelt. Jeg gikk ikke ned i vekt på en sunn måte, og kaster opp etter store måltider eller snacks. Jeg vet det ikke er bra, men jeg sliter med at jeg overspiser. Jeg vil stoppe helt opp med dette og bare ha et normalt kosthold... men det er ikke lett når jeg alltid må overspise (kan spise opptil 4000 kalorier i løpet av en dag), noe som resulterer i at jeg kaster opp (noe som iværtfall ikke er bra).

den siste tiden har jeg kastet opp til 2 ganger daglig, og har drevet med dette i cirka 4 måneder . Nå har jeg merket at når jeg jogger får jeg vondt under ribbeinet, noe som sikkert er en effekt av denne oppkastet . Jeg har sakt til meg selv at jeg skal slutte og prøver onkelig nå For å skjerpe meg, men tror det kan være lurt med hjelp.. men jeg er veldig glad i trening osv og er ganske sikker på om at viss jeg forteller dette til mine foreldre vil de sperre treningssenteret jeg trener på og ikke lar meg dra på fotballtrening. Og om man hadde gått til lege med dette, ville kontaktlæreren min fått vite dette? Dette syns jeg blir flaut spesielt siden han har med i idrettsfag! Kan de nekte meg å trene i skoletiden eller fritiden? Og er det noen som har tips til å bli frisk på egenhånd? Siden jeg har gjort dette i bare 4 mnd går det Ann å avvenne seg dette raskt?

Anonymkode: f7e0c...319

Så godt å se at du er reflektert og tar taket i dette tidlig! Du vet selv at dette ikke er bra, og kan føre til unødig dårlig livskvalitet livet ut om du ikke avvenner deg dette raskt. Snakk med legen din! Og de aller aller fleste foreldre vil også kunne være en god støtte selv om du er redd de blir sinte. 
 

Masse lykke til 😊😊❤️

Anonymkode: d026e...cd4

[Gjest justloseit]

Hei ts. Denne tråden kommer nok til å bli stengt av moderatorene dessverre.. Men jeg vil uansett berømme deg for å skrive noe om det, fordi jeg vet at det er tøft. Har selv slitt med det du går gjennom nå, og kommet ut av det. Du kommer til å få råd om å kontakte noen i livet ditt - enten noen nære du stoler på, fastlegen din, helsesøster, eller lignende. Jeg håper du kan være like tøff og ta opp problemstillingen med noen av disse. Det er ikke greit å ha det slik du har det nå, men det kan og vil bli bedre, skal du se. Men du kan trenge hjelp, og det er helt ok. Husk på at fastlegen din eller helsesøsteren din har møtt flere som sliter med dette tidligere. Helsepersonell har så klart taushetsplikt, så du skal ikke være redd for å fortelle dem om dette.

Det er kjempefint at du reagerer selv, og innser såpass tidlig at dette er noe du vil slutte med. Det tror jeg kommer deg til gode. Masse lykke til. Dette klarer du. 

[Kragebein]

Kjære trådstarter, 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Med vennlig hilsen,

Kragebein, adm