Gi beskjed til partner når man ikke kommer hjem

[AnonymBruker]

Mannen ga beskjed i går om at han måtte innom en slektning i dag som sliter litt for tiden. Vi hadde ingen planer i dag annet enn å slappe av siste fridag, og lage en enkel middag. Han stakk avgårde kl tolv.
 

I tretiden forsøkte jeg å ring for å høre om han skulle spise middag med meg og ungene. Prøvde å ringe han et par ganger til i løpet av de neste timene, og sendte han en melding om det samme tema. Han ringte tilbake i 17-tiden, og skulle snart hjem, lyden hadde vært av på mobilen. Han var hjemme 18.30.
 

Jeg ymtet frampå om at jeg synes han kunne ha gitt beskjed om at han ble så lenge (jeg klarte ikke lavære, men var hyggelig), og som forventet hisset han seg opp og fortalte meg at dette er livet. Slektningen trengte han, og han hadde ikke dårlig samvittighet. Jeg prøvde å si at det handler ikke om at han var borte hele dagen, det går selvfølgelig bra, men han kunne ha gitt beskjed, bl.a for hvor mye middag jeg skulle lage. Mannen svarte med å si han håpet at jeg snart hadde noen som slet i mitt liv🙄
 

Er det jeg som er helt teit her? Er det ikke normal folkeskikk å ringe hjem til kone og barn og si at dette tok visst tid, faktisk hele dagen, jeg skal ikke ha middag (ps jeg lever)? Det er ikke første gang tilsvarende skjer. Han mener at fordi han gir meg «frie tøyler» på feltet, så er det uproblematisk. Jeg var forresten ikke sur da han kom hjem, bare så det er sagt.

Anonymkode: f29a2...0c4

[AnonymBruker]

Det er normal folkeskikk å gi beskjed ja. 
Er du sikker på at han var hos denne slektningen?

Anonymkode: 2e3bb...d98

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det jeg som er helt teit her?

Ja.

Anonymkode: b945d...bdc

[AnonymBruker]

Nei det synes jeg ikke at du er. En liten SMS eller en kjapp telefon kan man ta seg tid til. Det handler om gjensidig respekt og en så liten ting kan man bare gjøre. 

Anonymkode: c2e3a...c76

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er normal folkeskikk å gi beskjed ja. 
Er du sikker på at han var hos denne slektningen?

Anonymkode: 2e3bb...d98

Hehe, visste at dette spørsmålet kom😉 Ja, så sikker som man kan bli

Anonymkode: f29a2...0c4

[AnonymBruker]

En som bruker sin siste fridag på å hjelpe folk i en vanskelig situasjon, skal ikke plages med sånne bagateller. At du ikke er i stand til å se det, tyder på dårlig dømmekraft.

Anonymkode: b945d...bdc

[AnonymBruker]

Ja, det er du som er teit her. Han var og hjalp en slektning som sliter litt for tiden, og du fikk beskjed om det en dag på forhånd. Telefonen var på lydløs, enten ved et uhell eller ikke, og han ringte deg tilbake så fort han oppdaget at du hadde prøvd å få tak i han, med hvertfall tre anrop og en melding på bare et par timer. Du visste hvor han var, og hva han gjorde der, og ikke minst hvorfor.

Hva om han og den slektningene var midt inni en veldig god samtale som kunne hjulpet slektningen veldig, at det var akkurat det som var utrolig viktig for slektningen da. Selvfølgelig prioriterer mannen din slektningen da, det var jo tilogmed avtalt med deg på forhånd. Ikke var han borte hele dagen heller. 

Så når du da Ikke klarer å la være å gi han et stikk om det, så tyder det på at du kanskje ikke har spveldig empati for denne slektningen, eller mannen din for den saks skyld. Skjønner godt at han ble irritert av det, hvertfall om det ikke er første gang du kommer med sånne stikk. Ikke klag på at andre ikke har folkeskikk når du mangler det selv, og han faktisk hadde det i den settingen her

Anonymkode: 5978c...4ee

[AnonymBruker]

Ja, han kunne gitt beskjed, men tenker at det holder å si ifra en gang til han. Og bare si at du bare ville si ifra slik at du vet neste gang. Litt unødvendig av han å reagere sånn da, men ville nok bare lagt den død.

Anonymkode: e5652...c55

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er du som er teit her. Han var og hjalp en slektning som sliter litt for tiden, og du fikk beskjed om det en dag på forhånd. Telefonen var på lydløs, enten ved et uhell eller ikke, og han ringte deg tilbake så fort han oppdaget at du hadde prøvd å få tak i han, med hvertfall tre anrop og en melding på bare et par timer. Du visste hvor han var, og hva han gjorde der, og ikke minst hvorfor.

Hva om han og den slektningene var midt inni en veldig god samtale som kunne hjulpet slektningen veldig, at det var akkurat det som var utrolig viktig for slektningen da. Selvfølgelig prioriterer mannen din slektningen da, det var jo tilogmed avtalt med deg på forhånd. Ikke var han borte hele dagen heller. 

Så når du da Ikke klarer å la være å gi han et stikk om det, så tyder det på at du kanskje ikke har spveldig empati for denne slektningen, eller mannen din for den saks skyld. Skjønner godt at han ble irritert av det, hvertfall om det ikke er første gang du kommer med sånne stikk. Ikke klag på at andre ikke har folkeskikk når du mangler det selv, og han faktisk hadde det i den settingen her

Anonymkode: 5978c...4ee

Jo, han var borte hele dagen, jeg hadde begynt leggingen av barn da han kom hjem. Avtalen var en tur innom, ikke seks og en halv time. Og om du ikke leste for å trolle, så var ikke problemet at han brukte timene på å trøste en slektning, men at den lille titten ble en hel dag uten beskjed. Pluss at dette skjer jevnlig. Så fint for deg da, at du synes det er greit å plutselig være alene med ungene en hel søndag, ofte, uten at det var planlagt, eller at du får beskjed om at det blir sånn. Hva var stikket? At jeg ber han gi beskjed når han bare uteblir? Hva med respekten for min tid? Det er tilfeldig at det denne gangen var noen som faktisk hadde behov for at han ble der. Som regel er det ingen som trenger han når han bare uteblir. Om venninnen min med barn plutselig blir her fem timer lengre enn planlagt skjønner jeg det jo om hun gir en lyd til mannen sin om det, selv om vi har en dyp og emosjonell samtale🙄 

Spørsmålet er ikke om mannen var berettiget denne gangen, men om det ikke vanligvis er normal folkeskikk å si i fra til partneren sin at man ikke kommer hjem. 

Anonymkode: f29a2...0c4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er du som er teit her. Han var og hjalp en slektning som sliter litt for tiden, og du fikk beskjed om det en dag på forhånd. Telefonen var på lydløs, enten ved et uhell eller ikke, og han ringte deg tilbake så fort han oppdaget at du hadde prøvd å få tak i han, med hvertfall tre anrop og en melding på bare et par timer. Du visste hvor han var, og hva han gjorde der, og ikke minst hvorfor.

Hva om han og den slektningene var midt inni en veldig god samtale som kunne hjulpet slektningen veldig, at det var akkurat det som var utrolig viktig for slektningen da. Selvfølgelig prioriterer mannen din slektningen da, det var jo tilogmed avtalt med deg på forhånd. Ikke var han borte hele dagen heller. 

Så når du da Ikke klarer å la være å gi han et stikk om det, så tyder det på at du kanskje ikke har spveldig empati for denne slektningen, eller mannen din for den saks skyld. Skjønner godt at han ble irritert av det, hvertfall om det ikke er første gang du kommer med sånne stikk. Ikke klag på at andre ikke har folkeskikk når du mangler det selv, og han faktisk hadde det i den settingen her

Anonymkode: 5978c...4ee

Å gi beskjed klarer en alltid. Hadler om respekt.

Så han satt opptatt i denne samtalen 6.5 time? Sorry men en beskjed klarer en å gi. 

Anonymkode: c3bb6...d20

[Faria]

Wow. Du sier han dro klokka tolv, da har halve dagen gått allerede, dermed kan han ikke ha vært borte hele dagen. Avtalte dere hvor lenge han fikk lov til å være borte? En tur innom en person som sliter kan fort ta litt tid, og det ligger det i den biten med å dra innom en som sliter. Så om dere ikke avtalte sammen hvor lang tid det er snakk om, eventuelt at du glemte å fortelle han hvor lenge han hadde lov til å være avgårde, så hjelper det ikke hvor mye du klager. Dere avtalte at han skulle dra innom en slektning som sliter. Det er dine egne ord. 

Du fortalte/klagde i ditt innlegg om denne spesifikke episoden, noe som gjør at jeg forholder meg til denne spesifikke episoden. Det at du egentlig er sur på han for noe annet enn du skriver om her er ikke lett for andre å lese og forstå, vi er ikke klarsynte. Og gjør meg heller ikke til et troll, noe som forsåvidt er ganske tragisk av deg å antyde. 

Javisst, for meg så hadde det ikke vært noe problem å tilbringe noen timer alene med ungene våre mens samboeren var å gjorde noe annet, jeg ser på det som en veldig naturlig ting, det går andre veien og. Jeg forventer heller ikke at ting skal ta fem minutter, spesielt ikke om han er hos noen som sliter litt om dagen, eller bare noen det er lenge siden han har møtt. Noen ganger prater vi på forhånd om ca når den andre er hjemme igjen, andre ganger tar vi det som det kommer. Lager mat til bare oss som er hjemme, eller lager nok mat til den andre så får den spise når den kommer hjem. Vi lager ikke et stort problem ut av ingenting. Vi har nemlig respekt både for hverandre, for vår familie, og andre vi har relasjoner til. 

Du skriver selv at du bare klarte ikke å la være å kommentere det, da blir det et stikk. Spesielt etter du ringte minst tre ganger og sendte en melding på to timer. Det hadde vært nok og ringe en gang, og da siden han ikke svarte skrevet en melding om hvorfor du ringte og fortsatt med dagen. Det å ringe og sende meldinger om en ting flere fanger, så fortsette å kommentere det når Han hadde kommet hjem, etter å ha prata med han i telefonen, da blir det et stikk. Du hadde klart å la være. 

Mannen din kom hjem. Så du kan ikke begynne å klage på det. Det er normal folkeskikk å si fra om man ikke kommer hjem ja, og forklare hvorfor, og avtalte rundt det, diskutere om det kan løses på andre måter. Mannen din både ringte deg, og kom hjem. Du kan ikke klage på at han ikke har folkeskikk da.

Det er tydelig at du ble veldig truffet av innlegget, så kanskje du skal sette deg ned, tenke litt rundt det, hva du ble truffet av. Sette deg inn i mannen din sine sko, i slektningen sine sko, og begynne å reflektere litt, om hvordan du er, han er, hvordan du vil være og hvordan du ønsker at forholdet deres skal være. Også bør dere to sette dere ned og prate sammen. 

[Katten.2.0]

Hvorfor i allverden er det kjipt å bli alene med barna dine i seks timer når mannen din hjelper en som har det tungt? 

[Brunello]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å gi beskjed klarer en alltid. Hadler om respekt.

Så han satt opptatt i denne samtalen 6.5 time? Sorry men en beskjed klarer en å gi. 

Anonymkode: c3bb6...d20

Hva er galt med å være borte i 6,5 timer midt på dagen? Det er ikke så lenge. At maset om når han skulle hjem startet allerede 15.00 er imidlertid ikke bra.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Brunello skrev:

Hva er galt med å være borte i 6,5 timer midt på dagen? Det er ikke så lenge. At maset om når han skulle hjem startet allerede 15.00 er imidlertid ikke bra.

6,5 timer borte på en søndag og overlater alt ansvar til kona? Ja det er galt i mine øyne. Er det avtalt på forhånd, fint, men er det snakk om en liten besøk hos en slektning er 6,5 timer langt over det som jeg anser som normalt. Folk flest bruker ikke så mye tid til å besøke sin egen mor!

Så selvfølgelig hadde jeg forventet å bli informert. Har man barn sammen kan man ikke disponere tid etter eget velbefinnende, man må avtale med partner.

Er sikkert på at fyren ville vært rasende dersom kona reiser et sted og bare er borte hele dagen.

Anonymkode: 768bc...fb3

[Bamseklemmer]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen svarte med å si han håpet at jeg snart hadde noen som slet i mitt liv🙄

Det var faktisk denne jeg reagerte mest på...Hvilken oppførsel er dette da?

[AnonymBruker]

7 timer siden, Faria skrev:

Wow. Du sier han dro klokka tolv, da har halve dagen gått allerede, dermed kan han ikke ha vært borte hele dagen. Avtalte dere hvor lenge han fikk lov til å være borte? En tur innom en person som sliter kan fort ta litt tid, og det ligger det i den biten med å dra innom en som sliter. Så om dere ikke avtalte sammen hvor lang tid det er snakk om, eventuelt at du glemte å fortelle han hvor lenge han hadde lov til å være avgårde, så hjelper det ikke hvor mye du klager. Dere avtalte at han skulle dra innom en slektning som sliter. Det er dine egne ord. 

Du fortalte/klagde i ditt innlegg om denne spesifikke episoden, noe som gjør at jeg forholder meg til denne spesifikke episoden. Det at du egentlig er sur på han for noe annet enn du skriver om her er ikke lett for andre å lese og forstå, vi er ikke klarsynte. Og gjør meg heller ikke til et troll, noe som forsåvidt er ganske tragisk av deg å antyde. 

Javisst, for meg så hadde det ikke vært noe problem å tilbringe noen timer alene med ungene våre mens samboeren var å gjorde noe annet, jeg ser på det som en veldig naturlig ting, det går andre veien og. Jeg forventer heller ikke at ting skal ta fem minutter, spesielt ikke om han er hos noen som sliter litt om dagen, eller bare noen det er lenge siden han har møtt. Noen ganger prater vi på forhånd om ca når den andre er hjemme igjen, andre ganger tar vi det som det kommer. Lager mat til bare oss som er hjemme, eller lager nok mat til den andre så får den spise når den kommer hjem. Vi lager ikke et stort problem ut av ingenting. Vi har nemlig respekt både for hverandre, for vår familie, og andre vi har relasjoner til. 

Du skriver selv at du bare klarte ikke å la være å kommentere det, da blir det et stikk. Spesielt etter du ringte minst tre ganger og sendte en melding på to timer. Det hadde vært nok og ringe en gang, og da siden han ikke svarte skrevet en melding om hvorfor du ringte og fortsatt med dagen. Det å ringe og sende meldinger om en ting flere fanger, så fortsette å kommentere det når Han hadde kommet hjem, etter å ha prata med han i telefonen, da blir det et stikk. Du hadde klart å la være. 

Mannen din kom hjem. Så du kan ikke begynne å klage på det. Det er normal folkeskikk å si fra om man ikke kommer hjem ja, og forklare hvorfor, og avtalte rundt det, diskutere om det kan løses på andre måter. Mannen din både ringte deg, og kom hjem. Du kan ikke klage på at han ikke har folkeskikk da.

Det er tydelig at du ble veldig truffet av innlegget, så kanskje du skal sette deg ned, tenke litt rundt det, hva du ble truffet av. Sette deg inn i mannen din sine sko, i slektningen sine sko, og begynne å reflektere litt, om hvordan du er, han er, hvordan du vil være og hvordan du ønsker at forholdet deres skal være. Også bør dere to sette dere ned og prate sammen. 

Du bør kanskje tenke over hva respekt er? Det er normal folkeskikk å gi beskjed til partner. Du er helt på bærtur, men kanskje vant til å bli behandlet uten respekt? 

Anonymkode: 2e3bb...d98

[Trikken]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen ga beskjed i går om at han måtte innom en slektning i dag som sliter litt for tiden. Vi hadde ingen planer i dag annet enn å slappe av siste fridag, og lage en enkel middag. Han stakk avgårde kl tolv.
 

I tretiden forsøkte jeg å ring for å høre om han skulle spise middag med meg og ungene. Prøvde å ringe han et par ganger til i løpet av de neste timene, og sendte han en melding om det samme tema. Han ringte tilbake i 17-tiden, og skulle snart hjem, lyden hadde vært av på mobilen. Han var hjemme 18.30.
 

Jeg ymtet frampå om at jeg synes han kunne ha gitt beskjed om at han ble så lenge (jeg klarte ikke lavære, men var hyggelig), og som forventet hisset han seg opp og fortalte meg at dette er livet. Slektningen trengte han, og han hadde ikke dårlig samvittighet. Jeg prøvde å si at det handler ikke om at han var borte hele dagen, det går selvfølgelig bra, men han kunne ha gitt beskjed, bl.a for hvor mye middag jeg skulle lage. Mannen svarte med å si han håpet at jeg snart hadde noen som slet i mitt liv🙄
 

Er det jeg som er helt teit her? Er det ikke normal folkeskikk å ringe hjem til kone og barn og si at dette tok visst tid, faktisk hele dagen, jeg skal ikke ha middag (ps jeg lever)? Det er ikke første gang tilsvarende skjer. Han mener at fordi han gir meg «frie tøyler» på feltet, så er det uproblematisk. Jeg var forresten ikke sur da han kom hjem, bare så det er sagt.

Anonymkode: f29a2...0c4

Jeg hadde ikke syns det var greit at partner var borte hele 1 januar. Selv om hun hadde sagt ifra.  At man stiller opp for de nært som sliter er da en ting, men det kan ikke gå ut over vårt famileliv.

[AnonymBruker]

Nå må dere lese da! Problemet er ikke at han var borte i seks timer denne ene dagen for å besøke slektningen sin.

Problemet er at han ikke ga beskjed når han forsto at besøket ville bli langvarig og gå over middagstid, samt at slike "forsvinnger" uten varsel har skjedd mange ganger før.

Ts lurer på om hun forventer for mye når hun ber ham si fra hvis han blir borte lenger enn forventet.

Anonymkode: 5a334...bb5

[AnonymBruker]

Jeg tolker det som at intensjonen var å bli en kort stund, men at mannen blei dratt inn i noe. Dermed blei kona uplanlagt sittende aleine med barna, siste dagen av ferien. 

Tror de bør ha en ordentlig prat på om han har kapasitet til å hjelpe denne slektninga samtidig som han ivaretar eget familieliv. Eller om de skal ha en stående avtale om at når det gjelder denne personen, tar ting så lang tid som de tar. 

Anonymkode: 98d73...1df

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tolker det som at intensjonen var å bli en kort stund, men at mannen blei dratt inn i noe. Dermed blei kona uplanlagt sittende aleine med barna, siste dagen av ferien. 

Tror de bør ha en ordentlig prat på om han har kapasitet til å hjelpe denne slektninga samtidig som han ivaretar eget familieliv. Eller om de skal ha en stående avtale om at når det gjelder denne personen, tar ting så lang tid som de tar. 

Anonymkode: 98d73...1df

Les mitt forklarende innlegg over. Og gjerne ts sine innlegg også. Hun sier da ikke at han IKKE får lov å hjelpe og setter heller ikke tidsbegrensning på det. Hun mener bare at han bør gi beskjed om det viser seg at han blir lenge borte.

Anonymkode: 5a334...bb5