Har eksmannen lurt meg...? Føler meg fanget!

[AnonymBruker]

Vi fikk bo i hans foreldres kjellerleilighet til å spare opp til bolig. På tiden der fikk vi to barn, og han var tydeligvis utro i hemmelighet. Foreldrene passet barn og han dro ut til elskerinnen...

Pengene «vi» har spart er jo kun hans nå når jeg tenker meg om. Han sitter med alt, men han har flyttet ut. Jeg bor her fortsatt, i hans foreldres kjellerleilighet.

Han overbeviste meg om at om jeg fikk bo her gratis så kunne han droppe bidrag. I kaoset som rådde når jeg oppdaget utroskapen lot jeg hans foreldre og han styre hva som hendte. Det var vel vårt beste de tenkte på? Jeg sparer penger og barna får bo et trygt og godt sted. Besteforeldrene kunne jo også trå støttende til med barnevakt. Alt virket jo å være til mitt og barnas beste?

Nå bor jeg her, med foreldrene hans som stirrer og passer på meg. Han lever sitt nye liv borte herfra. Fest og venner, ny kjæreste og «vi» litt glemt i det nye livet...

Samvær har han når han tar barna opp i andre etasje her, og jeg er aldri langt unna og føler jeg må stå klar i tilfelle han blir lei barna. Men jeg mistenker at alt pass skrives på hans side som samvær, for å styrke hans sak om jeg ikke «oppfører» meg.

Jeg føler meg egentlig lurt trill rundt! Han var utro, men han høster bare godene. Jeg føler meg kontrollert og bedømt av foreldrene hans og skal bare være mor, og pengene han sparer i barnebidrag er jo egentlig hans foreldre som dekker ved at jeg bor gratis. Som far er han bare innom når det passer han, og jeg som lever her må bare tilpasse meg han, og foreldrene...

I starten var foreldrene veldig støttende, nære og gode. Det var mye  sympati, men nå opplever jeg at det er jeg som har blitt syndebukken for bruddet i deres øyer. Kanskje ikke rart, den egentlige grunnen ser de knapt...Merker at de synes jeg er vanskelig om jeg ber om hjelpen og støtten, som de lovet. Samtaler blir korte og raskt avsluttet. Blikkene deres kalde og dømmende. Jeg føler at jeg og barna har blitt «problemet i kjelleren».

Føler ikke at jeg kan leve som han. Kan ikke ta meg en fest, invitere på besøk eller Gud forby gå på en date! Jeg skal bare være mamma, holde munn og holde meg ute av syn og sinn.

Han har frihet, jeg er fengslet. Jeg får jo bo gratis, jeg må bukke og skrape og være takknemlig. Ovenfor dem, og han. Andre rundt meg også forteller meg hvor «heldig» jeg er som får bo gratis, med barnas besteforeldre støttende og tett på. Jeg må jo bare være takknemlig sier alle til meg. De kjenner ikke blikkene og den lett oppgitte tonen i stemmen. 

Jeg vurderer å flytte, men jeg har ikke råd til å flytte kort. Da må jeg flytte langt ut av kommunen, og da må vel han si ja til det? på mange måter føler jeg meg fanget her til jeg kan spare nok til at jeg kommer meg vekk...

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre det kommende året, er det noen som kan gi noen gode råd som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: 4b6ea...42d

[AnonymBruker]

Dette er en destruktiv situasjon. Du må selvfølgelig komme deg unna. Som hans foreldre vil de alltid støtte hans og ta hans side, det er helt naturlig å mentalt, for seg selv, unnskylde hans svik. Særlig når tiden går. Barna har ikke godt av en mor som går i kjelleren psykisk. 

Du må rett og slett flytte. Få opp en samværsplan. Kreve bidrag. Du trenger ikke hans godkjennelse på å flytte i samme kommune. Du bør dokumentere hans samvær, og eventuelle utspill og ufine kommentarer fra hans side. 

Har du noen som kan hjelpe deg i dette? Praktisk, psykisk og juridisk? 

Anonymkode: 07db5...475

[Vegglampe]

Har du vurdert Husbanken? 

Du bør ikke bo i det destruktive miljøet. Det gjør deg ikke godt.

[AnonymBruker]

Du må selvfølgelig flytte, dette er jo en helt uholdbar situasjon for deg. Du må melde fra til barnefar om flytting 3 måneder i forveien, og så må dere gå til mekling, såvidt jeg har forstått.

Du kan jo foreslå at han bor i kjelleren med barna og du flytter for deg selv og har samvær med barna hos hans foreldre og se hva han sier til det. Klart han har fått alle godene her. Inkludert at han kan se barna når han vil, uten reelt ansvar.

Anonymkode: 8549f...ab5

[AnonymBruker]

Her må du bare komme deg unna. Krev bidrag gjennom nav så han ikke kan snike seg unna (igjen). Sjekk om du kan få bostøtte og om det er andre stønader du går glipp av. 
så finner du deg en leilighet, for en liten stund trenger ikke barna eget soverom, de kan dele, det senker leieprisen. 
her har du lagt til rette for at han skal fly rundt fri som en fugl. 

Anonymkode: 276dc...1e0

[Gjest MadameDeRosa]

De holder deg jo som en fugl i bur! Nei flytt og krev bidrag gjennom nav. 

[AnonymBruker]

Du trenger ikke godkjennelse for å flytte så lenge det er innen Norge. Han må bare varsles i god tid, tror det er tre måneder før.

Anonymkode: f0db3...77b

[Gjest Anonymus Notarius]

Du må selvfølgelig flytte. Og søk NAV om bidragsforskudd. Det fungerer grovt sett slik at NAV gir deg penger og sender "regninga" til ham, slik at du er sikra å få penger, og han opparbeider seg gjeld til NAV dersom han ikke betaler.

Penger dere har spart sammen mens dere har bodd sammen har du krav på halvparten av.

[AnonymBruker]

Hvis han er uenig i flyttingen, kreves det mekling. Da er det du som skal begjære det gjennom familievernkontoret.

Anonymkode: 8549f...ab5

[AnonymBruker]

Han behandlere dere som leker i bur. Som han kan komme å være med når han gidder og er lei av de andre lekene sine. 

Et dødsdårlig farsemne. Og utrolig sleipt å lure deg til å bli boende stuck der så han både får slippe barnebidrag og kan skryte av "samvær". 

Finn deg en egen leilighet, hybel eller lite hus på landet. Snakk med Nav om bostøtte. 

Barnefar må betale barnebidrag, dette kan Nav ta med han. 

Frigjør deg fra svigers sin kjeller. 

Helt sikkert noen ungdommer eller pensjonister i nytt strøk som kan avlaste deg med barnevakt. Når barnet begynner på skole allier deg med andre foreldre, om vennesamvær på rundgang hos forskjellige av foreldrene sånn at de andre foreldrene får fri på rundgang. 

Han må ikke godkjenne hvor du flytter til. Han kan velge å frivillig tilby deg ekstra penger for at du skal finne noe å leie nærmere. Kjellerhybelen til hans foreldre er ikke holdbart, det skjønner alle. 

Ordne deg et møte på Familievernkontoret alene og forklar situasjonen og få råd. 

Anonymkode: 00608...ec6

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du at pengene dere har spart tilhører ham?

Anonymkode: 1ef97...727

[AnonymBruker]

Har du egen inntekt? 

Anonymkode: dbb9c...c17

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sier du at pengene dere har spart tilhører ham?

Anonymkode: 1ef97...727

Sikkert fordi de står på hans konto uten bevis på at de tilhører ts også 

Anonymkode: 276dc...1e0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert fordi de står på hans konto uten bevis på at de tilhører ts også 

Anonymkode: 276dc...1e0

Men om de har vært gift så går vel det inn i felleseie?

Anonymkode: 1ef97...727

[AnonymBruker]

Du må flytte. Søk overgansstønad, utvidet barnetrygd og bidrag fra far, denne situasjonene gjør det intet godt i det lange løp. 

Anonymkode: 4e1c3...49d

[Gjest Anonymus Notarius]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert fordi de står på hans konto uten bevis på at de tilhører ts også 

Anonymkode: 276dc...1e0

Dersom hun har overført penger til hans konto, kan det spores, og da har det ingenting å si at pengene står på hans konto.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en destruktiv situasjon. Du må selvfølgelig komme deg unna. Som hans foreldre vil de alltid støtte hans og ta hans side, det er helt naturlig å mentalt, for seg selv, unnskylde hans svik. Særlig når tiden går. Barna har ikke godt av en mor som går i kjelleren psykisk. 

Du må rett og slett flytte. Få opp en samværsplan. Kreve bidrag. Du trenger ikke hans godkjennelse på å flytte i samme kommune. Du bør dokumentere hans samvær, og eventuelle utspill og ufine kommentarer fra hans side. 

Har du noen som kan hjelpe deg i dette? Praktisk, psykisk og juridisk? 

Anonymkode: 07db5...475

Jeg har min mor, men ikke så mange flere. Det har vært hans foreldre som har vært mine hjelpere... De er svært ressurssterke...

ts

Anonymkode: 4b6ea...42d

[AnonymBruker]

1 time siden, Vegglampe skrev:

Har du vurdert Husbanken? 

Du bør ikke bo i det destruktive miljøet. Det gjør deg ikke godt.

Hvordan kan husbanken hjelpe meg...?

ts

Anonymkode: 4b6ea...42d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må selvfølgelig flytte, dette er jo en helt uholdbar situasjon for deg. Du må melde fra til barnefar om flytting 3 måneder i forveien, og så må dere gå til mekling, såvidt jeg har forstått.

Om jeg melder ifra 3 måneder før vil han og foreldrene ha all mulighet til å gjøre alt vanskelig for meg i 3 måneder. Kanskje også kjempe for at det ikke blir som jeg ønsker...

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo foreslå at han bor i kjelleren med barna og du flytter for deg selv og har samvær med barna hos hans foreldre og se hva han sier til det. Klart han har fått alle godene her. Inkludert at han kan se barna når han vil, uten reelt ansvar.

Anonymkode: 8549f...ab5

Opplever også at han har bare fått det helt topp. Han bærer egentlig alt ansvar her, men det er jeg som har fått alt opp i hendene og må ordne alt...

ts

Anonymkode: 4b6ea...42d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her må du bare komme deg unna. Krev bidrag gjennom nav så han ikke kan snike seg unna (igjen). Sjekk om du kan få bostøtte og om det er andre stønader du går glipp av. 
så finner du deg en leilighet, for en liten stund trenger ikke barna eget soverom, de kan dele, det senker leieprisen. 
her har du lagt til rette for at han skal fly rundt fri som en fugl. 

Anonymkode: 276dc...1e0

Men kan jeg kreve dette om vi har alt inngått avtaler...? Kan jeg endre dem...?

Jeg vil ikke at barna skal bo trangt, og de er jo glade i besteforeldrene. Føler jeg blir skurken i deres øyner også om jeg skal dra dem med meg til en trang og ukjent leilighet.... 

ts

Anonymkode: 4b6ea...42d