En kompis som sender "voldsomme ord". Noen tanker?

[AnonymBruker]

Jeg har en venn som jeg også jobber med. Vi har aldri noen sinne vært fysiske eller kjærlige mot hverandre selv om vi begge har vært singel. Vi var på en måte single sammen i hver vår ende av sofaen mens vi sveipet på tinder. 

 

Vi fikk etter hvert begge to kjærester. Vi hang ikke like mye da, men møttes på jobb hver dag. På et tidspunkt så hadde vi en ganske stor krangel som dessverre ødela en del av vennskapet for min del, da jeg i ettertid har slitt med å vite hvor jeg har han. I tillegg ble jeg langtidssykemeldt og gikk ut i fødselspermisjon, så vi kom liksom aldri tilbake til den gode tonen mellom oss, selv om vi hadde skværet opp. Vi hadde svært lite kontakt under denne perioden hvor jeg var borte (jeg var syk hele svangerskapet og hadde kontakt med svært få). 

 

Nå er jeg tilbake på jobb igjen og har vært det i noen måneder. Jeg synes det er helt supert å være med han igjen, men den tilliten jeg hadde før krangelen er svekket og jeg føler ikke vi er helt "der" lengre. Derfor ble jeg veldig veldig overrasket når han på en jobbfest tok meg til side og fortalte meg at han er så glad for at jeg er tilbake, at han skulle ønske han var en større del av livet mitt, at jeg er den eneste i verden som han kan være seg selv 100% rundt og at det ikke er noen andre som møter han på bullshit slik jeg gjør (antar at han refererte til krangelen da jeg da ganske klart ifra). Jeg spurte om ikke han hadde det sånn med dama si da dette var veldig store ord mtp at vi ikke hadde hatt noe særlig kontakt på 1,5 år, men nei, det var ikke sånn med henne.

 

Jeg ble jo selvfølgelig veldig rørt på en måte, men samtidig så føler jeg at det gjør meg enda mer usikker på hvor jeg egentlig har han. 

 

Nå på nyttårsaften så våknet jeg til en lang melding med godt nytt år og takk for at du er den du er og at jeg gjør verden til en bedre plass og at han hadde tatt dårligere valg i livet uten meg og mange store ord. 

 

Jeg føler meg så utrolig forvirret, for hvordan kan det stemme når vi nesten ikke har hatt kontakt. Jeg ser ikke så mye til dette uten alkohol i bildet heller. Jeg har ingen mistanke om at han har noen baktanker eller følelser ut over vennskap. 

 

Samtidig så skal jeg gifte meg i år og hadde i utgangspunktet ikke tenkt å invitere han og dama fordi vi ikke har hatt noe kontakt og jeg har aldri møtt henne. Likevel så ser jeg jo at han er kjempeinvestert i vennskapet og da er jeg redd for å legge et lokk på "oss". 

 

Hele situasjonen gjør meg utilpass og usikker, og selv om jeg veldig gjerne skulle ønske at vi var tilbake der vi var før så er det ikke sånn for meg akkurat nå, og det gjør meg ganske trist for han var virkelig en av mine bedre venner. 

 

Noen som har noen tanker? Beklager langt innlegg, men jeg har ingen å snakke med om det da jeg føler at alt han sier er veldig personlig og privat og at jeg ikke vil dele det med andre som vet hvem han er.. 

Anonymkode: 1bdfe...70b

[Meadow]

Tipper at han har følelser for deg. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Meadow skrev:

Tipper at han har følelser for deg. 

Jeg tror virkelig ikke det, vi har delt rom og seng på venneturer og jeg har sovet over der flere ganger (på sofaen) og vi har vært både dritings og fyllesyk og vi har aldri så mye som holdt en hånd eller klemt annet enn god jul eller sånne ting. Han virker oppriktig glad på mine vegne mtp baby og bryllup og møter samboeren min med et smil. Det er liksom ingen andre tegn annet enn disse voldsomme ordene som kommer av og til..

 

TS

Anonymkode: 1bdfe...70b

[Gran3]

Ser to alternativer. Enten er han forelsket og vil egentlig være med deg (stakkars dame), eller så er han en manipulator som bruker store ord for at du skal stole på han og han kan bruke deg slik han gjorde før. Altså, han liker måten han bruker deg i vennskapet og vil fortsette slik ting var før, så han lyver til deg for at du skal like han igjen. Uansett, så oppfører han seg uærlig, og det er ganske åpenbart at han er en slik som man kaller en "idiot". 

[AnonymBruker]

Du er langtidsbitter pga liten krangel og han har glemt det og ser på deg som en venn som før.. 

Anonymkode: fcf25...be5

[AnonymBruker]

Du har gitt slipp på fortiden, det har ikke han. 
Å gå tilbake til fortiden vil bare føre med seg rot, misforståelser og brutte forventninger. 

Anonymkode: 82551...70e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du er langtidsbitter pga liten krangel og han har glemt det og ser på deg som en venn som før.. 

Anonymkode: fcf25...be5

Uten å gå inn på det så var ikke krangelen liten, den fjernet tilliten jeg hadde i vennskapet. Ikke frivillig, men jeg har ikke klart å føle det på samme måte i ettertid. Jeg er ikke bitter, virkelig ikke. Jeg holder ikke noe mot han, men følelsen av trygghet er borte for meg. Kanskje det hadde vært annerledes om vi hadde bygget vennskapet opp igjen i tiden etterpå, men vi har så og si ikke hatt kontakt på 1,5 år. 

 

TS

 

 

Anonymkode: 1bdfe...70b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Gran3 skrev:

Ser to alternativer. Enten er han forelsket og vil egentlig være med deg (stakkars dame), eller så er han en manipulator som bruker store ord for at du skal stole på han og han kan bruke deg slik han gjorde før. Altså, han liker måten han bruker deg i vennskapet og vil fortsette slik ting var før, så han lyver til deg for at du skal like han igjen. Uansett, så oppfører han seg uærlig, og det er ganske åpenbart at han er en slik som man kaller en "idiot". 

Hm jeg har tenkt at han kanskje er ensom eller ikke har det så bra.. Har jo aldri snakket med noen om det, men det var tanken som slo meg da du skrev dette. At kanskje han ikke blir møtt som han trenger i forholdet og at han kanskje har mange hurra-venner men ikke så mange å snakke med.. Jeg er veldig sikker på at han ikke er en idot, ihvertfall ikke med vilje (sånn mtp dama si).

TS

 

Anonymkode: 1bdfe...70b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har gitt slipp på fortiden, det har ikke han. 
Å gå tilbake til fortiden vil bare føre med seg rot, misforståelser og brutte forventninger. 

Anonymkode: 82551...70e

Hvilke forventninger tenker du han har? 

 

TS

Anonymkode: 1bdfe...70b

[Gran3]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hm jeg har tenkt at han kanskje er ensom eller ikke har det så bra.. Har jo aldri snakket med noen om det, men det var tanken som slo meg da du skrev dette. At kanskje han ikke blir møtt som han trenger i forholdet og at han kanskje har mange hurra-venner men ikke så mange å snakke med.. Jeg er veldig sikker på at han ikke er en idot, ihvertfall ikke med vilje (sånn mtp dama si).

TS

 

Anonymkode: 1bdfe...70b

"Tror ikke han har det så bra" er en gjenganger når folk oppfører seg som dritt. Veldig mange mennesker tenker at folk som oppfører seg dårlig "ikke har det så bra" og fortsetter unnskylde oppførselen deres, selv om de merker at disse personene gjør dumme ting. Om han er så snill og grei, hva kranglet dere i det hele tatt om?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Gran3 skrev:

"Tror ikke han har det så bra" er en gjenganger når folk oppfører seg som dritt. Veldig mange mennesker tenker at folk som oppfører seg dårlig "ikke har det så bra" og fortsetter unnskylde oppførselen deres, selv om de merker at disse personene gjør dumme ting. Om han er så snill og grei, hva kranglet dere i det hele tatt om?

Hm.. Jeg har kranglet med mange mennesker i løpet av livet mitt jeg altså, uten at jeg mener at alle andre er dårlige mennesker fordet. Jeg tror at vi alle kan reagere og si ting og ha våre demoner, og at vi gjerne viser disse sidene ovenfor våre nærmeste av og til. Og selv om det har gjort meg usikker rundt han og vennskapet for min del i ettertid så ser jeg ikke på han som slem eller som en idiot. Det kan jo hende følelsen ligger hos meg og, jeg er jo ikke skinnhellig. Kanskje det hadde vært annerledes hvis jeg ikke hadde forsvunnet i 1,5 år også? 

 

Jeg setter pris på andre vinklinger, så takk for svar 😊 Kanskje jeg klarer å plassere dette inni meg, enten ved å avskrive teorier eller ved å få nye synspunkter. Alene så er saken bare kaos ihvertfall.

 

TS

Anonymkode: 1bdfe...70b

[Gran3]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hm.. Jeg har kranglet med mange mennesker i løpet av livet mitt jeg altså, uten at jeg mener at alle andre er dårlige mennesker fordet. Jeg tror at vi alle kan reagere og si ting og ha våre demoner, og at vi gjerne viser disse sidene ovenfor våre nærmeste av og til. Og selv om det har gjort meg usikker rundt han og vennskapet for min del i ettertid så ser jeg ikke på han som slem eller som en idiot. Det kan jo hende følelsen ligger hos meg og, jeg er jo ikke skinnhellig. Kanskje det hadde vært annerledes hvis jeg ikke hadde forsvunnet i 1,5 år også? 

 

Jeg setter pris på andre vinklinger, så takk for svar 😊 Kanskje jeg klarer å plassere dette inni meg, enten ved å avskrive teorier eller ved å få nye synspunkter. Alene så er saken bare kaos ihvertfall.

 

TS

Anonymkode: 1bdfe...70b

Jeg sier ikke at ALLE du krangler med er idioter, jeg snakker om denne ene personen spesifikt. Det virker som om det ligger langt inne for deg å innrømme at ja, han har noen dårlige sider som ikke er vanlige hos andre. Du skriver heller ikke hva krangelen gikk ut på, noe som får det til å virke som om han var veldig usaklig i den krangelen og du vil ikke stille han i negativt lys så du sier ingenting. Har du følelser for han?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Gran3 skrev:

Jeg sier ikke at ALLE du krangler med er idioter, jeg snakker om denne ene personen spesifikt. Det virker som om det ligger langt inne for deg å innrømme at ja, han har noen dårlige sider som ikke er vanlige hos andre. Du skriver heller ikke hva krangelen gikk ut på, noe som får det til å virke som om han var veldig usaklig i den krangelen og du vil ikke stille han i negativt lys så du sier ingenting. Har du følelser for han?

Ja du har kanskje rett. Jeg føler kanskje at jeg har et stort ansvar når han legger så voldsomme ord i relasjonen vår, også får jeg dårlig samvittighet. Men ja, du har rett. Akkurat under den krangelen så var han ikke spesielt grei. Han var ganske ufin mot meg når jeg prøvde å bry meg om han i en periode hvor han hadde det tøft, og jeg svelge nok et par kameler i starten fordi vi jobber sammen og vi må fungere rundt hverandre. Jeg sa ganske klart ifra til slutt at det ikke var ok, og da fikk jeg på en måte omtenksomheten min slengt tilbake i trynet med en del personlige og sårende tilbakemeldinger. Det var vanskelig for meg fordi jeg ikke fikk noen forklaring i forkant om at han slet med noe, jeg fikk bare merke at han var sur og gretten og ufin over en periode og plutselig en eksplosjon av reaksjoner som gikk så innpå meg at jeg begynte å gråte på jobb. Vi gikk fra å være bestevenner til dette helt uten forvarsel, og jeg har aldri opplevd noe sånt fra noen. 

 

Jeg har ingen romantiske følelser for han og har aldri hatt det, men jeg innser nå når jeg snakker om det at det er sårt for meg og vanskelig at jeg blir så usikker på vennskapet. Jeg er veldig leimeg for at jeg ikke klarer å slippe ned den veggen, og jeg tror også at jeg har forandret meg litt etter jeg fikk det siste barnet mitt også. For meg har tiden stått litt stille. Kanskje det bare er jeg som må "get over it"? Kaste meg ut i vennskapet igjen med åpne armer? 

Anonymkode: 1bdfe...70b

[AnonymBruker]

Du kan ha betydd mye for noen uten å vite det. Har lempet ut av meg sånne ting jeg også, og ikke ment noe press eller forventninger om hyppigere kontakt eller nærere vennskap igjen. Ville bare si en slags takk og oppmuntre videre til å være som man er fordi det kan redde andre mennesker som innerst inne ikke har det så godt. Det trenger verden mer av. Bare ta det som en klapp på skuldra og oppfør deg som før. Om du ikke vil invitere i bryllupet så fas ut kontakten, og sørg for åå aldri nevne noe med bryluppet eller mannen din for han. Hold kommunikasjonen strictly jobb

Anonymkode: ff4fd...92e

[Gran3]

Jeg forstår at det er vanskelig. Man blir ganske forvirret når noen man er god venn med nesten "snur på dagen" og oppfører seg ekkelt. Man forstår ikke hvor det kommer fra eller hva man gjorde som var så ille at han kan oppføre seg på den måten. Det må ligge noe under, eller?

Slik jeg leser det, så er ikke dette en stakkars type som bare har det litt vanskelig. For meg fremstår han som egoistisk og han ble sur på deg og mente han hadde krav på å behandle deg slik fordi du ikke gjorde det han mente du skulle, eller du gjorde noe han mente var feil. Han mener at du burde oppføre deg etter hans standard, etter hans verdier. Om du ikke gjør det, mener han at han har krav på å oppføre seg mot deg slik han gjorde. Personer som tenker sånn er ofte voldsomme i språket og oppførselen. Altså, voldsom i form av at de kan bli tverrsinte i krangler, for så å komme med store skryteord når krangelen er over. Det er som jekyll and hyde, eller to splittede personligheter der den ene er brutal og slem, mens den andre er verdens beste venn og støttespiller som alltid kommer med fine ord. 

Vær forsiktig rundt mennesker som han. Lovordene og støtten kan føles gull verdt, men de er ikke så oppriktige som det de later som, ofte har de veldig kyniske tanker om andre mennesker under, og denne holdningen kommer til overflaten når du gjør noe de mener er feil. Det han sa under kranglen er nok mer ærlig slik han tenker om deg, enn de lovordene han kommer med nå, dessverre. Han er en sleip slange, og selv om det er hardt å se nå siden dere hadde så mange fine stunder sammen, så tror jeg det er vitkig å ta lærdom av dette og gå videre i livet uten et menneske som han. 

Noe som også kjennetegner slike er at de ofte får deg til å føle på dårlig samvittighet, uten at du kanskje alltid vet hvorfor. Du har også kanskje en tendens til å tenke at de har det tøft eller sliter, at derfor må man akseptere dårlig oppførsel i dem. Men om du hadde sett andre du er glad i bli behandlet slik du blir behandlet, så hadde du reagert. Det er alt for lett å tenke at det er en selv som gjorde noe galt og at han "stakkars" bare ikke vet bedre. Denne følelsen og tanken bruker slanger som han til det fulle. De bruker din usikkerhet og tendens til å klandre deg selv til å manipulere seg inn igjen i livet ditt, der det bare er et spørsmål om tid før det skjer en ny krangel der beskyldningene og de sårende ordene igjen vil hagle.