Mennesker uten ambisjoner i livet.

[AnonymBruker]

Altså jeg spør fordi jeg oppriktig lurer. Hvordan kan noen bare være tilfreds med et "middelmålig" liv? Feks, å være godt voksen (nærmere 30) uten utdanning eller ambisjoner om å ta en heller, lav lønn, uten muligheter for å eie noe som helst i livet, eller mål om å oppnå noe? Snakker om butikkarbeid, assistenter i helsevesen/bhg/sfo feks. Da snakker jeg ikke om psykisk eller fysisk syke mennesker som ikke KAN. Snakker mest om de som kan, men som ikke gidder.  Blir litt forfjamset når jeg møter damer/menn i 40 årene uten partner, sertifikat, barn, jobber i en assistentjobb og er bosatt i sokkelleilighet hos familien.. Så er jeg litt imponert at noen kan være tilfreds med et såpass "begrenset" liv og lurer på hva oppskrifta er. Kjenner noen slike. 

Anonymkode: d5a4d...0c6

[Gjest Forumhei]

Å her sitter du på kg på nyttårsaften som oss andre sosiale taperne😆 

vær lykkelig med det du har!, eller gjør noe med det. Ikke tenk på hva sidemannen gjør.

[kjøkkenkar]

Du svarer på ditt eget spørsmål. Du sier at de rett og slett ikke gidder, så der har du svaret ditt da. Glem det at det kan være utallige grunner til at de ikke er like ambisiøse som andre, de gidder jo ikke. Det er jo det du sier. Du gidder vel du da, og de gidder ikke. Er ikke verre.

[AnonymBruker]

Kanskje de rett og slett er fornøyde 

Anonymkode: e207f...3b4

[AnonymBruker]

Noen av oss er fornøyd med lite.

Anonymkode: 9732b...ff6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Forumhei skrev:

Å her sitter du på kg på nyttårsaften som oss andre sosiale taperne😆 

vær lykkelig med det du har!, eller gjør noe med det. Ikke tenk på hva sidemannen gjør.

Tja, jeg er jo greit fornøyd med det jeg har. Men å strebe etter noe mer i livet, er i mine øyne en del av egen selvutvikling😊 trenger vel ikke være en sosial taper bare fordi man sitter på KG vel😂 

Anonymkode: d5a4d...0c6

[Dalmatian]

Jeg vil, men greier ikke. Et samfunn består av mer enn ett individ. Problemer oppstår. Ligger uløst i årevis og man er fastlåst i forvirring. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Dalmatian skrev:

Jeg vil, men greier ikke. Et samfunn består av mer enn ett individ. Problemer oppstår. Ligger uløst i årevis og man er fastlåst i forvirring. 

Hva vil du oppnå da, og hva hindrer deg? 

Anonymkode: d5a4d...0c6

[AnonymBruker]

Det sies at om ikke begjærer noe er en fri.

Anonymkode: 87c2b...f99

[AnonymBruker]

Hvorfor anstrenge seg med ambisjoner? Vi vil om kort tid ikke leve lenger uansett. 

Anonymkode: c8a8d...977

[AnonymBruker]

Hvorfor bryr du deg om hva alle andre gjør, fortell meg hva slags liv du har med alle dine ambisjoner og store drømmer som er gjennomført, siden du kommer med et sånt innlegg?

Vi alle kan ikke bli rike, leger, advokater, artister, kunstnere, rockestjerner eller ha bachelor i alt. Det er ikke alle som drømmer om å starte et eget firma, eller å reise i alle verdens land. 

Det handler ikke alltid om å ikke gidde, det handler om å ikke ha psyken, ikke være på et lykkeig sted, eller det å være for lykkelig med hva de har og hva de gjør akkurat nå, det handler om at ikke alle har lappen, ikke alle kommer fra en kjernefamilie med sterke ressurser, ikke alle vil bli noe stort her i verden, ikke alle er som deg. La folk gjøre akkurat det de vil, det trenger ikke handle om latskap. Det handler om at man er fornøyd med sitt eget liv. 

Anonymkode: 6ba99...126

[anonymLala]

Kanskje deres ambisjoner ikke defineres av jobb, lønn, sertifikat (mitt valg her er aktivt, av hensyn til både miljø, helse og lommebok) men andre ting....kultur? Bøker? Gode opplevelser/minner/samtaler? Mye vil ha mer om en hele tiden skal jage etter en bedre lønn, større hus osv....en kan  fort bli låst i ansvar som en aldri ksn ta ‘’fri’’ fra, og en enkel jobb gir gjerne mer frihet utenfor jobb en en med mye sndvar hvor forventningene til deg er høyere?

[AnonymBruker]

Lett: Et liv uten ansvar for noe som er prakket på en. Et liv der en kan bruke all den tid og energi en vil på seg selv og sine interesser.

Et liv det alt styres etter eget forgodtbefinnende og en er ikke avhengig av noen, ei heller motsatt.

Paradis:-)

Anonymkode: ef7d6...a91

[Gjest theTitanic]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg spør fordi jeg oppriktig lurer. Hvordan kan noen bare være tilfreds med et "middelmålig" liv? Feks, å være godt voksen (nærmere 30) uten utdanning eller ambisjoner om å ta en heller, lav lønn, uten muligheter for å eie noe som helst i livet, eller mål om å oppnå noe? Snakker om butikkarbeid, assistenter i helsevesen/bhg/sfo feks. Da snakker jeg ikke om psykisk eller fysisk syke mennesker som ikke KAN. Snakker mest om de som kan, men som ikke gidder.  Blir litt forfjamset når jeg møter damer/menn i 40 årene uten partner, sertifikat, barn, jobber i en assistentjobb og er bosatt i sokkelleilighet hos familien.. Så er jeg litt imponert at noen kan være tilfreds med et såpass "begrenset" liv og lurer på hva oppskrifta er. Kjenner noen slike. 

Anonymkode: d5a4d...0c6

Noen klarer å være fornøyd med det de har. Hvilken fantastisk egenskap. Det er faktisk disse som gjør best jobb. Tenk på det neste gang du møter et serviceinnstilt og glad menneske i servicebransjen. 

[Miklo Velka]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan kan noen bare være tilfreds med et "middelmålig" liv?  

Anonymkode: d5a4d...0c6

Hvem har definert hva som er et middelmådig liv? Er det det samme for meg, som det er for alle andre i verden? Nei, i og med at vi er forskjellige individer, og mennesker, så innebærer det blant annet at vi tenker selvstendig, og at vi blir formet og oppdratt i det miljøet vi befinner oss i. Det gjør igjen at vi har forskjellige verdier, og at vi ser ulikt på hva det "perfekte liv" er. Noen er mindre materialistiske enn andre, noen bryr seg mindre om karriere. For eksempel.

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Feks, å være godt voksen (nærmere 30) uten utdanning eller ambisjoner om å ta en heller, lav lønn, uten muligheter for å eie noe som helst i livet, eller mål om å oppnå noe? Snakker om butikkarbeid, assistenter i helsevesen/bhg/sfo feks. 

Anonymkode: d5a4d...0c6

Alle kan ikke bli toppledere, og ikke alle har nødvendigvis kvalifikasjoner, kvaliteter, livssituasjon, helse eller andre ting til å ta seg opp og frem i livet til å faktisk kunne bli toppleder. Jeg, for eksempel, hadde virkelig ikke egnet meg til å være det, men det sier faktisk ikke noe om min verdi som menneske av den grunn.  

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Snakker mest om de som kan, men som ikke gidder.   

Anonymkode: d5a4d...0c6

Hvordan ser du hvem som kan, men som bare ikke gidder? 

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Blir litt forfjamset når jeg møter damer/menn i 40 årene uten partner, sertifikat, barn, jobber i en assistentjobb og er bosatt i sokkelleilighet hos familien.. 

Anonymkode: d5a4d...0c6

Ikke alle ønsker å ha en partner. Ikke alle klarer å få seg en partner. Ikke alle finner en partner og holder sammen med den resten av livet.

Ikke alle ønsker eller behøver sertifikat. Ikke alle kan få sertifikat. Ikke alle har råd til sertifikat.

Ikke alle kan få barn. Ikke alle møter en partner de kan få, eller vil ha barn med, eller omvendt.

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Så er jeg litt imponert at noen kan være tilfreds med et såpass "begrenset" liv og lurer på hva oppskrifta er. 

Anonymkode: d5a4d...0c6

Hva er den offisielle definisjonen på et "såpass begrenset liv"? Er det du som definerer? Kongen? EU? Eller kan det være at forskjellige mennesker har forskjellige tanker og idéer om hva et lykkelig liv innebærer?

[eller]

Fornøyd er en fantastisk egenskap.

[AnonymBruker]

Det siste vi trenger er flere overambisiøse tullinger her i samfunnet, som henviser til sin egen CV som deres "beste venn". Ja takk til flere ekte mennesker, med oppturer og nedturer i livet. 

Anonymkode: bff40...2e7

[AlkoMann]

Slike gir deg sikkert bedre selvfølelse. Det er noe .

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Altså jeg spør fordi jeg oppriktig lurer. Hvordan kan noen bare være tilfreds med et "middelmålig" liv? Feks, å være godt voksen (nærmere 30) uten utdanning eller ambisjoner om å ta en heller, lav lønn, uten muligheter for å eie noe som helst i livet, eller mål om å oppnå noe? Snakker om butikkarbeid, assistenter i helsevesen/bhg/sfo feks. Da snakker jeg ikke om psykisk eller fysisk syke mennesker som ikke KAN. Snakker mest om de som kan, men som ikke gidder.  Blir litt forfjamset når jeg møter damer/menn i 40 årene uten partner, sertifikat, barn, jobber i en assistentjobb og er bosatt i sokkelleilighet hos familien.. Så er jeg litt imponert at noen kan være tilfreds med et såpass "begrenset" liv og lurer på hva oppskrifta er. Kjenner noen slike. 

Anonymkode: d5a4d...0c6

Har du sett det meme' om at det verden trenger er flere tenkere, kunstnere, følsomme sjeler etc fremfor flere overambisiøse konkurransemennesker. Hva skal dette samfunnet med flere konkurransemennesker?

Anonymkode: 351ad...483

[C8H10N4O2]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg spør fordi jeg oppriktig lurer. Hvordan kan noen bare være tilfreds med et "middelmålig" liv? Feks, å være godt voksen (nærmere 30) uten utdanning eller ambisjoner om å ta en heller, lav lønn, uten muligheter for å eie noe som helst i livet, eller mål om å oppnå noe? Snakker om butikkarbeid, assistenter i helsevesen/bhg/sfo feks. Da snakker jeg ikke om psykisk eller fysisk syke mennesker som ikke KAN. Snakker mest om de som kan, men som ikke gidder.  Blir litt forfjamset når jeg møter damer/menn i 40 årene uten partner, sertifikat, barn, jobber i en assistentjobb og er bosatt i sokkelleilighet hos familien.. Så er jeg litt imponert at noen kan være tilfreds med et såpass "begrenset" liv og lurer på hva oppskrifta er. Kjenner noen slike. 

Anonymkode: d5a4d...0c6

Hva tror du skjer med samfunnet om man plutselig tar vekk arbeidskrafta til alle som driver butikkarbeid, og assistenter i helsevesen, barnehage og SFO?