Vennskap arbeidsplass

[AnonymBruker]

Kort fortalt: 

Jeg begynte i ny jobb for 10 måneder siden. Hektisk arbeidsplass hvor hovedtyngden av kollegaer er kvinner fra 22-27 år. Jeg er en god del eldre. 

Mottagelsen min var mildt sagt lunken. Det ble vist tydelig at ingen stolte på at jeg kunne gjøre noe riktig. Et par av kollegaene gikk så og si etter meg for å detaljstyre. Fant de ikke feil, så lette de etter feil. De snakket bak ryggen min og svarte meg svært skarpt hver gang jeg spurte om noe. Skikkelig vanskelig start med andre ord. Dette har med mer erfaring og trygghet fra min side endret seg, og de oppfører seg mye bedre. Ei av de sa til og med unnskyld, fordi hun gikk over streken. 

 

Det jeg synes er litt kjipt nå er at disse jentene skal være så utrolig hyggelige og prøve å inkludere meg i deres fritidsaktiviteter, spør og graver om privatlivet mitt. Virker litt falskt? Jeg har ingen problemer å omgås dem på en kollegial måte, og synes de alle er dyktige i jobben. Men blir fortsatt litt uvel av dette venne-opplegget. Føler egentlig ikke for å være så god venn med noen av de. Liker å holde jobb og privatliv adskilt ved mindre det er noen jeg har mye til felles med.. 

Er det noen som har vært i samme situasjon? Hvordan løse dette uten å lage mer dårlig stemning? 

Anonymkode: cedba...264

[AnonymBruker]

Du må nok ta det med ro, ikke del mer enn du vil selv. En kollega har jo ikke noe med hva du gjør på fritiden, er viktig å verne om sitt privatliv. Ikke ta arbeidslivet for alvorlig, det er noe vi må igjennom dessverre for å tjene penger til livets opphold. Tenk på det slik, at du slår av jobben når du går ut av døra. Så må du evt føle deg frem på hvem du vil bruke mer tid på.

De som skal spille mest hyggelig er ofte det motsatte, skal gjøre godt inntrykk av seg selv. Å bli likt, dette er typisk kvinneri.

Din "beste" kollega kan bli din verste fiende i arbeidlivet, når de får fordeler så kan noen gjøre alt de kan for å skvise ut andre.

 

Anonymkode: c954b...267