Barn og venner

[Gjest unnilill]

Har to barn på 6 og 8 år. Småbarnstiden er over og nå kommer nye utfordringer.

Og de går ut på barnas venner. Vi bor i ei bygd hvor ungene må ringe og kjøres dersom de skal besøke hverandre. Må innrømme at jeg synes mange av foreldrene stresser dette med besøk ganske mye. Jeg har prøvd å ta dette litt rolig, ettersom jeg føler ungene har litt godt av å være hjemme å "kjede" seg kanskje en dag i uka. Selvfølgelig får de ha besøk innimellom (en dag i uka e.l.) De går i barnehage og skole og er med på fritidsaktiviteter utenom.

Men jeg sitter likevel ofte og må trøste ungene pga. at de andre sover ofte hos hverandre, de går på besøk etter barnehagen osv. Da føler jeg meg nesten som en fæl mor... Uansett, jeg ser jo at de som har det veldig travelt på dette viset, blir litt stressa unger. Jeg har fått veldig skryt fra barnehage og skole om at ungene våre er veldig harmoniske og avbalanserte. Likevel er det litt vondt når ungene er triste og lurer på om ikke de kan ha like mye besøk "som alle andre"...

Kan jo ta med at de leker veldig godt i lag hjemme, og de er sånn middels populære på skolen og barnehagen.

Jeg synes det er deilig når de går hjemme på gården her og kjeder seg litt. Etterhvert finner de på den ene leken etter den andre og roer seg veldig ned.

Er det noen andre som har tanker og erfaringer på dette området? Gjør jeg noe galt når jeg velger å ha dem litt hjemme når de er såpass små. Risikerer de å "miste" venner pga. dette?

[Gjest Violetta]

Hvorfor koser du deg når ungene kjeder seg? Og hva er egentlig begrunnelsen for å holde barna hjemme? Er det fordi du ikke vil være som alle andre, eller er det fordi du faktisk ser at barna har godt av det?

Jeg synes vi skal strekke oss langt for at barna våre skal ha det bra. For å ha det bra må de ha venner, og det skal ikke mye til før barn faller utenfor. Er det først utenfor, er det veldig vanskelig å komme "innenfor" igjen...

De trenger ikke ha besøk hver dag, men jeg synes en dag i uken høres litt lite ut, hvis dette inkluderer helgen.

[Gjest unnilill]

Jeg gjør det fordi jeg føler ungene rett og slett har godt av det. Jeg prøvde en stund å være med på dette kjøret, men ungene ble stressa, sure og kravstore! Jeg følte det ble for mye for dem, og at de aldri fikk alenetid til å roe seg ned på. Men kanhende jeg tar helt feil, derfor spør jeg dere! Takk for svar, forresten!

[Gjest Mayamor]

Har det litt slik selv:

Vi bor 5 km fra bussforbindelse/venner.

Min 8 åring er for liten foreløpig til å sykle til nærmeste kamerat.

Gutten min har skoleskyss og en til to dager i uken har han med seg en klassekamerat hjem fra skolen.

Dessuten er han med kamerater hjem fra skolen.

I tillegg har vi fotballtrening en dag i uken, fotballkamp en dag i uken (+ turneringer i helger), gokart trening en dag i uken (+ noen lørdager og konkuranser i helgene).

Så er det svømming vi prøver å få tid til. Kinobesøk. Teater. Venner på overnatting (har ved to anledninger hatt 11 barn her hos oss).

Så skal han til pappan en ettermiddag i uken og annenhver helg. Dessuten er det jo familiebesøk til fars familie.

Så skal vi besøke mormor og morfar, oldemor, tanter/onkler x 4, gamle klassekamerater, mine venners barn...

Kjede seg?

Burde være fremmed for min sønn.

Men mener han selv at han gjør det: Ja.

Barn i dag er bortskjemte (les mitt barn).

Og det er vår feil (les min feil).

Vi er tilgjengelig som aldri før med våre mobiltelefoner som tom minstemann på 5 år snart innehar... :-?

Mayamor

[Gjest Violetta]

Har det litt slik selv:

Vi bor 5 km fra bussforbindelse/venner.

Min 8 åring er for liten foreløpig til å sykle til nærmeste kamerat.

Gutten min har skoleskyss og en til to dager i uken har han med seg en klassekamerat hjem fra skolen.

Dessuten er han med kamerater hjem fra skolen.

I tillegg har vi fotballtrening en dag i uken, fotballkamp en dag i uken (+ turneringer i helger), gokart trening en dag i uken (+ noen lørdager og konkuranser i helgene).

Så er det svømming vi prøver å få tid til. Kinobesøk. Teater. Venner på overnatting (har ved to anledninger hatt 11 barn her hos oss).

Så skal han til pappan en ettermiddag i uken og annenhver helg. Dessuten er det jo familiebesøk til fars familie.

Så skal vi besøke mormor og morfar, oldemor, tanter/onkler x 4, gamle klassekamerater, mine venners barn...

Kjede seg?

Burde være fremmed for min sønn.

Men mener han selv at han gjør det: Ja.

Barn i dag er bortskjemte (les mitt barn).

Og det er vår feil (les min feil).

Vi er tilgjengelig som aldri før med våre mobiltelefoner som tom minstemann på 5 år snart innehar... :-?

Mayamor

Beklager om jeg misforstår, men med dette innlegget sitter jeg igjen med et inntrykk av at du mener du ikke selv sitter med ansvaret og makten til å gjøre noe med situasjonen. Femåring med mobiltelefon? Hva skal han med det?

Vi velger selv hvordan vi skal være foreldre og hvor grensene skal gå.

[Gjest Mayamor]

Har ingen 5 åring med mobiltelefon.

8 åringen min har heller ikke - enn så lenge.

Men det jeg mente er at ja vi er for opptatt av å være alle steder at barn ikke vet hva det er å gjøre ikke noe.

Jeg rekker ikke alt som stod på min "liste"...

Noen som rekker alt på sin...?

Mayamor

[Gjest Embla s]

Hvorfor ikke finne en mellomting? Hvorfor takke nei til invitasjoner hvis barna har lyst? Du kunne jo heller prøve å glede deg over at barna dine er sosiale og over at de har et sosialt liv! Det trenger jo ikke være hver dag selv om det er mer enn en dag i uken?

Det kan jo også være en idè å bli med på en fritidsaktivitet som vennene også er med på? (spesielt for den eldste kanskje?)

[Mrs. K]

Hvis barna er hjemme og kjeder seg en dag i uken og er på besøk en dag i uken, hva gjør de så de andre dager?

Som du beskriver det høres det ut som om barna kanskje har litt lite kontakt med venner. Venner er viktige!

Vi må også i perioder kjøre i det uendelige for vi har 4 barn med venner på bygda og det er ikke bestandig enkelt å samordne alle besøk og aktiviteter. Bevares, de går da også herhjemme og kjeder seg og det er bra på den måte at de lærer å omgås hverandre og finne på, men det skal ikke være det de gjør oftest.

Hilsen Trille

[Gjest LoisLane]

Vi er også i den situasjon av vi må kjøre ungene (4 stk.) til og fra treningsaktiviteter, venner o.l. Jeg gjør det stort sett med glede.

Mener det er viktig at unger i dag lærer seg til å aktivisere seg selv og ikke få alt opp i hendene til enhver tid. Men jeg er nok ikke så streng som unnilill. Vi drar på besøk til andre i treningsøkter o.l. - når vi likevel er på farten. De mellomste på 6 og 9 er av de ivrigste (og mest masete), og har eller er på besøk alt fra to til fem ganger i uka. I tillegg kommer fritidsaktiviteter, en til to ganger i uka.

Du kjenner ungene dine best. Vet du at de blir sure og stressa av besøkkjøret, er jo ikke det bra. Så lenge de leker fint i barnehage og på skole hadde jeg ikke vært bekymret. Dessuten har de jo hverandre. Er de med på fritidaktiviteter?

[Gjest unnilill]

Hei igjen og takk for svar. Etter å ha lest disse svarene føler jeg at jeg gjør det rette. Noen av dere har nok lest litt for fort gjennom det jeg skrev.

Altså: - ungene er med på fritidsaktiviteter, minst 1 gang i uka hver.

- Blir ungene invitert bort sier jeg ikke nei. Men mine unger får ikke ringe mer enn ca. 1 gang i uka. Ukene er fyllt med selskaper og div. uansett.

Konklusjonen her i huset er at vi prøver å få en "fridag" i uka + noen helger som ikke er opptatt av familiebesøk, fotballturneringer osv.

Det jeg synes blir for mye er når ungene skal besøke hverandre ETTER barnehagen osv. Da vil jeg heller ha en rolig middag samla med familien og høre hvordan barna har hatt det i løpet av dagen.

Mayamor beskriver det akkurat slik jeg føler de fleste her har det, og det synes jeg er stressende for ungene. Så derfor vil jeg styre unna så travle dager. Men jeg vil jo ikke at ungene skal miste vennene sine heller....