Kan langdistanseforhold fungere?

[AnonymBruker]

Som tittelen sier.. kan det fungere over tid? Vi snakker  3 timers kjøring unna hverandre.

Anonymkode: a44c6...f7b

[AnonymBruker]

Hvis begge ønsker, så ja.🙂

Anonymkode: 8fc7d...dde

[C8H10N4O2]

Tre timer er ikke den største avstanden. En dagstur kan gå an, selv om det blir noen timer i bil.

Jeg har erfaring med avstand fra flere forhold. Da var det snakk om 7-8 timer med buss, eller en flytur. At tre av fire forhold gikk fyken hadde ikke noe med avstanden å gjøre, forholdene var på feil premisser, hvorav et var direkte giftig. To av forholdene var på to år, et på bare rundt tre måneder.

Det fjerde forholdet starta med 7-8 timer buss, og "eskalerte" til Norge-Asia for en periode på noen måneder. Men vi ble veldig fort sikker på hverandre, og vi var villig til å satse på forholdet i den grad at vi visste at avstanden var midlertidig. Det tok vel bare 7-8 måneder fra starten til vi flytta sammen. Dette er nå snart 12 år siden, og vi har vert gift i 10 av de. 

Min tanke er at et avstandsforhold kan funke om man er innstilt på at det er midlertidig. Og kanskje en viss idè om hvor lenge. Eventuelt kan en viss avstand funke om begge er innstilt på særbo.

 

Lykke til 😄

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det, og ville nok ikke hatt det igjen. Det fungerte fint, jeg likte alenetid og lange telefonsamtaler. Men det blir et relevant innhold av samliv som mangler og også en god dose sjalusi og usikkerhet. Tre timer unna med bil ville jeg ikke definert som langdistanse. Dere kan jo besøke hverandre hver helg eller fridag. 

Anonymkode: 750e5...1b1

[Ciri]

Jeg er i et nå. 3 timer med kjøring og ferge. Vi har vært sammen i 3 og 1/2 år og det funker helt utmerket for oss. Vi prater sammen hver dag flere ganger for dagen og er med hverandre 3-4 helger i måneden. Av og til «langhelger» der vi er med hverandre 4 dager. Så det kan absolutt fungere!❤️

[AnonymBruker]

Absolutt. Jeg har et slikt forhold med damen min, hun bor 3 timer unna inkl ferje. I tillegg har jeg en sønn 50%, altså annen hver uke. Men vi får det til å funke. Snakker typ hele dagen på facebook/sms/snapchat + facetime når begge har mulighet og vi sover "sammen" på facetime   Ser hverandre minst 2 langhelger i mnd og gjerne mer om vi får det til. Såklart skulle jeg ønske at vi bodde nærmere hverandre og så hverandre oftere - men dette er hun jeg ser for meg en fremtid med.  Vi er også begge innstilt på at det er midlertidig med denne avstanden - en gang kommer hun nok hit, og vi kjøper hus sammen - vi begge er inneforstått med at det må bli hun som flytter hit da jeg ikke kan flytte bort pga sønnen min og pappaen hans som bor her.   

Anonymkode: dd8b7...52b

[AnonymBruker]

Jeg har vært der, og det fungerte greit. Både 3 timer og 8 timer, som det senere ble. Vi så hverandre nesten hver helg. Og vi visste at det var for en begrenset periode på grunn av jobb. Men jeg savnet han ekstremt i hverdagen, vi var jo vant med å bo sammen, så en lengre periode hadde slitt veldig på meg. 

Anonymkode: 5b010...23c

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kan fungere i en periode så lenge det har en sluttdato. Enten det er 2 måneder eller 2 år.

Anonymkode: 15ee5...0b4

[Gjest MadameDeRosa]

Nei. Det fungerte ikke for meg. Og altfor slitsomt å alltid kommunisere via mobil enn å snakke med hverandre som når man er sammen. Mye sjalusi, usikkerhet og ja, han var utro med mange. 

[AnonymBruker]

Vi har også tre timer imellom oss. Har vært kjærester i to år. Fungerer bra. Kommuniserer hver dag og har det helt fantastisk sammen når vi treffes. 

Liker avstandsforhold. Man blir på en måte mer knyttet sammen når man ikke har kun hverdagen og rutiner sammen. Man tar ikke hverandre for gitt. 

Anonymkode: e20b1...c59

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har også tre timer imellom oss. Har vært kjærester i to år. Fungerer bra. Kommuniserer hver dag og har det helt fantastisk sammen når vi treffes. 

Liker avstandsforhold. Man blir på en måte mer knyttet sammen når man ikke har kun hverdagen og rutiner sammen. Man tar ikke hverandre for gitt. 

Anonymkode: e20b1...c59

Der er du inne på noe jeg glemte i mitt innlegg.

Overgangen tilbake var litt utfordrende. Vi hadde hatt et helt år der helgene kun handlet om oss, og om kos. Det var god mat og vin. Og vi ønsket å gjøre det beste ut av tiden. Og plutselig traff hverdagen, matlaging, skitne bad, overtid, og alt, igjen. 

Samtidig klarte vi å ta med oss det fine i dette videre i forholdet, og setter av datenights, spiser middag ved bordet, og prioriterer kvalitetstid sammen. 

Anonymkode: 5b010...23c

[AnonymBruker]

På 30.12.2019 den 17.28, AnonymBruker skrev:

eg har hatt det, og ville nok ikke hatt det igjen. Det fungerte fint, jeg likte alenetid og lange telefonsamtaler. Men det blir et relevant innhold av samliv som mangler og også en god dose sjalusi og usikkerhet. Tre timer unna med bil ville jeg ikke definert som langdistanse. Dere kan jo besøke hverandre hver helg eller fridag. 

Det er ikke så lett, helger kan man også vær opptatt om man har annen familie som man bare må prioritere! Det er veldig vanskelig å få et avstands forhold til å vare. Da må begge to være veldig på, like det å snakke sammen og da på telefon. Dette sms/snap greiene er bare helt håpløst i lengden. Så går alle dagene i mellom, hverdagene der man lengter etter hverandre og ikke kan påvirke det som skjer i den andres liv som faktisk kan dra dere fra hverandre. Kan fungere en periode om man takler all den tiden alene uten å få se den man er glad i. Men et skikkelig forhold har man bare ikke før man bor sammen, det er da man ser om man virkelig passer sammen.

Anonymkode: 33ea4...9fb

[AnonymBruker]

Ja. Hatt det i flere år. Var ikke avstanden som gjorde at det tok slutt. Det var andre ting.

Anonymkode: d2c93...c29

[AnonymBruker]

Tenker at det går om den ene kan flytte til den andre innen et års tid. 

Anonymkode: 0c667...952

[Sunnfjording]

Det kan helt fint fungere, men for de aller fleste ikke i så veldig lang tid, og ikke uten en plan for når det skal slutte å være et avstandsforhold

[Dalmatian]

13 timer siden, MadameDeRosa skrev:

Nei. Det fungerte ikke for meg. Og altfor slitsomt å alltid kommunisere via mobil enn å snakke med hverandre som når man er sammen. Mye sjalusi, usikkerhet og ja, han var utro med mange. 

Jeg ser det lignende. Fysisk kontakt er altfor viktig for meg. 

[Gjest Alterego666]

På 31.12.2019 den 12.23, MadameDeRosa skrev:

Nei. Det fungerte ikke for meg. Og altfor slitsomt å alltid kommunisere via mobil enn å snakke med hverandre som når man er sammen. Mye sjalusi, usikkerhet og ja, han var utro med mange. 

Dette var vel at større problem enn avstanden?

[Gjest Alterego666]

Fire til fem timer mellom oss. Vi treffes i gjennomsnitt annenhver helg.

Dette fungerer strålende på femte året, mye fordi vi ikke ser for oss et liv hvor vi ikke er kjærester.

Situasjonen vil vedvare i hvertfall 7-8 år til.

[HalldirV2]

På 30.12.2019 den 19.52, Ciri skrev:

Jeg er i et nå. 3 timer med kjøring og ferge. Vi har vært sammen i 3 og 1/2 år og det funker helt utmerket for oss. Vi prater sammen hver dag flere ganger for dagen og er med hverandre 3-4 helger i måneden. Av og til «langhelger» der vi er med hverandre 4 dager. Så det kan absolutt fungere!❤️

Toppen  

[AnonymBruker]

3 timer er ikke en langdistanseforhold i mine øyne. Jeg og mannen startet med 100 mil imellom oss, det var i studietiden og vi holdt på med det i 3 år. Vi så hverandre ca hver 3.uke. Det er snart 20 år siden, dvs før det fantes videotelefoni. Kommunikasjon daglig via telefon og meldinger, iblant faktisk brev.

Så flyttet vi sammen og bodde sammen i vel 10 år. Litt uvant i begynnelsen men vi var flinke å tilpasse. Vi fikk 3 barn sammen. Så fikk han tilbud om drømmejobben 4 timer unna. Planen var at vi flyttet etter ham etter men så dukket det opp ting som gjorde det vanskelig og vi holder fremdeles på med pendling. 6 år nå og ungene er snart tenåringer, jeg ser ikke for meg at de har lyst å flytte.

Mannen kommer hver helg, tar gjerne fredager fri eller har hjemmekontor. Det er helt avgjørende, jeg hadde ikke godtatt at han ikke reiser hjem. Hjemmet hans er med oss. Han må klippe plen og reise med gutten på cup som alle andre fedre, han får ingen feriebonus. Skulle bare mangle, jeg har aleneansvar resten av uka.

Hemmeligheten for å få det til å fungere er kommunikasjon og tillitt. Vi snakker hver kveld via video og sjeldent mindre enn en halvtime. Sammenlignet med venninner prater vi faktisk mer enn de fleste. Han hjelper til med ungenes lekser og er alltid tilgjenglig på mobilen. Er det virkelig krise setter han seg i bilen og kommer hjem.

Anonymkode: d3fad...053