Mor som ikke orker eller vil ha ungen sin.

[AnonymBruker]

Søstra til mannen her har en unge på 7 år, en snill og grei unge. Ikke noe ekstra som skulle tilsi at barnet krever noe som helst mere en andre.

 

I ca 1 og et halvt år har mora til barnet delt omsorgen med mormor til barnet. Altså mora til min samboer har hatt ungen ca halve tiden. Mora sier bare at har migrene og krever at mormor kommer å henter ungen. Synes dette er merkelig da mora gjerne kan komme hit å herje med våre barn 2 timer etterpå. Samtidig kan hun invitere folk på besøk for å spise middag etc, mens ungen er hos mormor. Hvis mormor sier nei, blir hun fly forbanna og gir en kjeftsalve.

 

 

Mormora har til og med delt bekymring med helsestasjonen fordi mora til tider koker over mot ungen og stengt barnet på trappa. Uten at det skjedde noe som vi fikk høre om. Mannen min har også fortalt henne at han er bekymret for ungen pg av sinnet hennes, barnet hadde bla annet sagt at hun tror mora sier ting til henne så hun skal bli lei seg. Da ble vi utestengt i et halvt år.

 

Men hva skal en gjøre her? Mora sier ingen verdens ting om hva som feiler henne og hvorfor hun gir vekk barnet sitt 4 av 7 dager i uken. Skylder bare på migrene. Mormora som også jobber 100% sliter seg ut og vi kan ikke passe så alt for ofte, da vi har 3 småunger selv. Mora blir fly forbanna om noen nevner bistand fra bv. 

Anonymkode: e8384...6b3

[AnonymBruker]

Er jo tydelig at hun trenger hjelp, både til seg selv og barnet.

Hvis hun ikke engang takler at dere prater med henne om dette så må dere jo bare sende en bekymringsmelding, 

Men jeg ville nå først forsøkt en dialog med henne om at ting må endres. Har hun helseproblemer så må dette håndteres og avklares og hun må få hjelp og veiledning når det gjelder foreldrerollen.

Har dere ingen mulighet for å hjelpe til for en periode?

Selv har jeg hjulpet en bekjent med det samme over et halvt år inntil hun kom seg på beina. Hun hadde og migrene og etter hun startet med botox behandling så har hun ikke hatt så mange anfall som før. 

 

Anonymkode: ee8b2...fff

[AnonymBruker]

Hørest ut som det er psykisk kansje? Stakkars unge.

Anonymkode: 1b92e...2f9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jo tydelig at hun trenger hjelp, både til seg selv og barnet.

Hvis hun ikke engang takler at dere prater med henne om dette så må dere jo bare sende en bekymringsmelding, 

Men jeg ville nå først forsøkt en dialog med henne om at ting må endres. Har hun helseproblemer så må dette håndteres og avklares og hun må få hjelp og veiledning når det gjelder foreldrerollen.

Har dere ingen mulighet for å hjelpe til for en periode?

Selv har jeg hjulpet en bekjent med det samme over et halvt år inntil hun kom seg på beina. Hun hadde og migrene og etter hun startet med botox behandling så har hun ikke hatt så mange anfall som før. 

 

Anonymkode: ee8b2...fff

Ja, men hun blir bare sint om noen forsøker å ta dette opp med henne, for det er ikke noe som feiler henne i følge seg selv, annet en migrene. Men jeg har min tro om det. For hvem leverer i fra seg ungen i regi av migrene for så å hærje med andre sine barn eller holde middagselsskap.

 

Mormora tror det handler om at hun har andre helseplager som gjør at hun blir utkjørt og lar frustrasjonen gå utover ungen sin. Mora i dette tilfellet evner etter mitt syn ikke å slappe av og skal alltid hit og dit for å gjøre ting når hun er i form. Er litt sånn enten eller.

Anonymkode: e8384...6b3

[AnonymBruker]

Hvor er far til barnet? Og hvis mormoren ikke orker, så må vel barnevernet involveres, hva om å søke om besøkshjem. Kjenner en enslig mor, som ikke hadde far til sitt barn, da fikk barnet besøkshjem annenhver helg. Det vil vel kanskje lette mormoren litt og da.

Anonymkode: 4210e...926

[AnonymBruker]

Utrolig gjenkjennbart hi, ts! Håper du har endret opplysninger fra virkeligheten ellers burde du gjøre drt!

Anonymkode: e2bd1...9f6

[Neket]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig gjenkjennbart hi, ts! Håper du har endret opplysninger fra virkeligheten ellers burde du gjøre drt!

Anonymkode: e2bd1...9f6

Eneste som kan kjenne seg igjen her er vel de det gjelder, og denne moren fortjener å høre det. 

Hun skulle vel aldri fått barn!

[AnonymBruker]

7 timer siden, Neket skrev:

Eneste som kan kjenne seg igjen her er vel de det gjelder, og denne moren fortjener å høre det. 

Hun skulle vel aldri fått barn!

Nå drar du det litt langt. Så lenge hun passer på at behovene til barnet er oppfylt, er alt greit. Og det er helt ok at det er andre som passer på også. For å si det sånn så er det lov å ansette en barnetpike som kan passe på barnet og foreldre ikke blir fratatt omsorgen pga det. Hun får hjelp av moren sin istedenfor. Hva er egentlig problemet her? 

Anonymkode: dc852...ff9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå drar du det litt langt. Så lenge hun passer på at behovene til barnet er oppfylt, er alt greit. Og det er helt ok at det er andre som passer på også. For å si det sånn så er det lov å ansette en barnetpike som kan passe på barnet og foreldre ikke blir fratatt omsorgen pga det. Hun får hjelp av moren sin istedenfor. Hva er egentlig problemet her? 

Anonymkode: dc852...ff9

Jeg tror problemet er at hun mangler tilknytning til barnet. Og det må være en grunn til det. Denne damen trenger hjelp, men det er umulig hvis hun ikke vil høre snakk om det.

Anonymkode: 30bbc...341

[AnonymBruker]

Det er åpenbart ting her du ikke vet om. Det kan godt være at hun lider av migrene og derfor trenger mye fred, men at når hun "to timer senere herjer hos deg med dine barn" gjør det fordi hun føler seg forpliktet og presset til det når hun først er der å henter sitt. Når man er usynlig syk vil man ikke bli sett på som syk, og for alt du vet kan det hende hun reiser rett hjem å legger seg med forverret hodepine etterpå men bare prøver å skape godt inntrykk av seg selv utad siden hun føler seg utilstrekkelig som mor innad. 

Jeg er usynlig syk og kan være kjempe dårlig, kanskje jeg er heldig og får karret meg på butikken etter et døgn i senga. Møter jeg da en kjent så smiler jeg, strammer opp ryggen, kanskje til og med blir med på spontant cafebesøk for å fremstå så normal som mulig. Det går for en time eller to, men på bekostning av at jeg istedet for å bli bedre enn utgangspunktet dagen etter, bare blir værre og ikke bedre igjen før etter flere dager. 

Jeg syns ikke det er noe pent av deg å dømme mennesker du egentlig ikke vet årsaken til. 

Anonymkode: 7a68b...8c6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå drar du det litt langt. Så lenge hun passer på at behovene til barnet er oppfylt, er alt greit. Og det er helt ok at det er andre som passer på også. For å si det sånn så er det lov å ansette en barnetpike som kan passe på barnet og foreldre ikke blir fratatt omsorgen pga det. Hun får hjelp av moren sin istedenfor. Hva er egentlig problemet her? 

Anonymkode: dc852...ff9

TS sier jo at mor blir sint på barnet og stenger henne ute. Det er for mye for mormor. Og et barn som en forelder ikke orker merker det veldig godt. Vil nå si det er flere problemer og bekymringer her! 
Ta en alvorsprat med mor, TS, sammen med mormor. Koble inn fastlegen slik at mor får hjelp til det hun sliter med. Hvis det ikke hjelper må dere snakke med barnevernet. 

Anonymkode: f379a...dcd

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er åpenbart ting her du ikke vet om. Det kan godt være at hun lider av migrene og derfor trenger mye fred, men at når hun "to timer senere herjer hos deg med dine barn" gjør det fordi hun føler seg forpliktet og presset til det når hun først er der å henter sitt. 

Anonymkode: 7a68b...8c6

Det står ikke et eneste ord om at hun er hos ts for å hente sitt eget barn, eller at hennes barn er der. 

Anonymkode: 9e157...b96

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror problemet er at hun mangler tilknytning til barnet. Og det må være en grunn til det. Denne damen trenger hjelp, men det er umulig hvis hun ikke vil høre snakk om det.

Anonymkode: 30bbc...341

Og hvordan kan du bestemme at hun mangler tilknytning til barnet? 

Anonymkode: dc852...ff9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvordan kan du bestemme at hun mangler tilknytning til barnet? 

Anonymkode: dc852...ff9

Bestemme? Hun skriver tror... Ut i fra det TS skriver er det da ikke rart at man tenker det! 

Anonymkode: f379a...dcd

[AnonymBruker]

Her synes jeg dere svikter som voksne. Det er tydelig at mor trenger veiledning og støtte, og jeg vil faktisk gå så langt som å kalle det omsorgssvikt av både mor og DERE. Kontakt barnevernet anonymt og drøft saken NÅ. Stakkars lille jente.. 

Anonymkode: 31012...a34

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå drar du det litt langt. Så lenge hun passer på at behovene til barnet er oppfylt, er alt greit. Og det er helt ok at det er andre som passer på også. For å si det sånn så er det lov å ansette en barnetpike som kan passe på barnet og foreldre ikke blir fratatt omsorgen pga det. Hun får hjelp av moren sin istedenfor. Hva er egentlig problemet her? 

Anonymkode: dc852...ff9

Å stenge en 7-åring ute på trappa som straff er helt innafor i din verden? Og å med vilje si ting bare for å gjøre barnet lei seg, dette er å ivareta barnets behov i din verden? Bare wow.

Jeg har også en usynlig sykdom. Kan forsikre om at jeg aldri har stengt barnet ute eller inne noe sted, aldri med vilje sagt noe for å såre, og aldri har presset andre til å være barnevakt for så å holde middagsselskap eller heller omgås andre mennesker sitt barn.

Jeg tror også dette må være psykisk og kanskje noe feil med tilknytningen. For det virker jo ikke som om det er vanlig egoisme og å bare ikke være så glad i barn, siden hun gjerne kommer og leker med ts sine barn. Håper hun vil ta i mot hjelp, både for hennes, barnets og barnets mormor sin skyld.

Anonymkode: aa21a...3cb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er åpenbart ting her du ikke vet om. Det kan godt være at hun lider av migrene og derfor trenger mye fred, men at når hun "to timer senere herjer hos deg med dine barn" gjør det fordi hun føler seg forpliktet og presset til det når hun først er der å henter sitt. Når man er usynlig syk vil man ikke bli sett på som syk, og for alt du vet kan det hende hun reiser rett hjem å legger seg med forverret hodepine etterpå men bare prøver å skape godt inntrykk av seg selv utad siden hun føler seg utilstrekkelig som mor innad. 

Jeg er usynlig syk og kan være kjempe dårlig, kanskje jeg er heldig og får karret meg på butikken etter et døgn i senga. Møter jeg da en kjent så smiler jeg, strammer opp ryggen, kanskje til og med blir med på spontant cafebesøk for å fremstå så normal som mulig. Det går for en time eller to, men på bekostning av at jeg istedet for å bli bedre enn utgangspunktet dagen etter, bare blir værre og ikke bedre igjen før etter flere dager. 

Jeg syns ikke det er noe pent av deg å dømme mennesker du egentlig ikke vet årsaken til. 

Anonymkode: 7a68b...8c6

Og da er det ok å nedprioritere barnet sitt ift andres barn og spontane cafébesøk med bekjente? Ville du gjort det? Synes du virkelig det er noe å forsvare? 

Anonymkode: 14897...b4d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå drar du det litt langt. Så lenge hun passer på at behovene til barnet er oppfylt, er alt greit. Og det er helt ok at det er andre som passer på også. For å si det sånn så er det lov å ansette en barnetpike som kan passe på barnet og foreldre ikke blir fratatt omsorgen pga det. Hun får hjelp av moren sin istedenfor. Hva er egentlig problemet her? 

Anonymkode: dc852...ff9

Problemet er vel at mora stenger 7-åringen ute på trappa og tar ellers frustrasjon ut på barnet. Er det å ta vare på og møte barnets behov? 

Anonymkode: 14897...b4d

[AnonymBruker]

Jeg ville varslet til barnevernet, så kanskje moren får hjelp under tvang. At hun blir sint kan jo tyde på at hun vet at hun ikke duger, men velger å fornekte det fordi noe annet blir for vanskelig. Blir hun tvunget til å innse hvordan hun holder på, så kanskje hun får til å jobbe med "sine demoner". Hun er et voksent menneske, og kan ikke slenge ansvaret sitt i fanget på sin godt voksne mor, og så bli sint som en trassig tenåring når hun ikke får viljen sin. Hun har ansvar for seg selv og sine følelser. 

Anonymkode: 1efb0...035

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å stenge en 7-åring ute på trappa som straff er helt innafor i din verden? Og å med vilje si ting bare for å gjøre barnet lei seg, dette er å ivareta barnets behov i din verden? Bare wow.

Jeg har også en usynlig sykdom. Kan forsikre om at jeg aldri har stengt barnet ute eller inne noe sted, aldri med vilje sagt noe for å såre, og aldri har presset andre til å være barnevakt for så å holde middagsselskap eller heller omgås andre mennesker sitt barn.

Jeg tror også dette må være psykisk og kanskje noe feil med tilknytningen. For det virker jo ikke som om det er vanlig egoisme og å bare ikke være så glad i barn, siden hun gjerne kommer og leker med ts sine barn. Håper hun vil ta i mot hjelp, både for hennes, barnets og barnets mormor sin skyld.

Anonymkode: aa21a...3cb

Rolig nå. Ingen har sagt at hun stenger barnet ute på trappa til vanlig. Kan godt hende at det skjedde uten at hun mente det. F eks når hun skulle hente varer fra bilen eller noe. Det er ikke bra men ting skjer. Og om hun siet ting som gjør barnet lei seg bare for å gjøre barnet lei seg er et spørsmål også. Hva sier hun og hvorfor. Barn pleier å være leie seg når de ikke får viljen sin. Og det at barnet er høflig, rolig og en grei unge er nok avhengig også at mor regulerer litt også. 

For meg virker som det er en utrolig stort ønske å melde moren til barnevernet med litt grumsete grunnlag... Men vil man, så gjør man jo dette. I og med at mirmir har luftet bekymringer til helsestasjon og ingenting skjedde, regner jeg med at alt er i orden. Bare stakkars moren som blir hånet. Og å holde sekskap uten barn tilstede er helt innanfor. Samt å dra på besøk eller gå på en kafé besøk. 

Anonymkode: dc852...ff9