Venninnes vekt - et ikke-tema?

[AnonymBruker]

Jeg var hos ei venninne nå for noen dager siden, og vi skulle ordne oss for å gå ut. For første gang på lenge så jeg henne lettkledd, og selv om hun alltid har vært overvektig, så var hun mildt sagt diger nå. Så hun merket nok at jeg stirret litt, for hun spurte senere om jeg kunne gjette hvor mye hun veide nå. Jeg aner jo ikke slik, men basert på at hun er høyere enn meg så tippet jeg, litt usikkert, at hun var rundt dobbelt så tung, dvs 120kg. Da lo hun og kunne si at hun var over 150kg! Og jeg var da minst 30kg unna. 

Så jeg sa ikke mer på det der og da, synes det ble pinlig (selv om hun ikke virket flau da). Men når jeg tenker på det så er det jo bekymringsverdig, at hun er såpass ung, og veier så mye. Er det rart man kan bomme så mye på gjettingen, hvordan er det mulig at hun veier 90kg mer enn meg, liksom? Og hvor farlig er det å være så tung? Hvordan ville du reagert? 

Anonymkode: 91c30...435

[AnonymBruker]

Ikke si noe, det gjør bare vondt verre. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: f0c2f...a69

[AnonymBruker]

Lurer på en måte hvorfor hun tok det opp? betyr det at hun vil snakke med deg om det? Eller kanskje hun ønsker å bli akseptert? Jeg synes på en måte at man burde kunne hjelpe venner litt i sånne situasjoner, men det er nok lett å trå feil med hva man sier. Så klart er ikke dette sunt. 

Anonymkode: 6b1d7...330

[SPOCA]

Med mindre hun snakker om det selv: jeg ville ikke sagt noe. Hun vet meget godt selv hvordan hun ser ut. Snakker hun om det selv så er det selvfølgelig greit nok.

Jeg har selv veid 166 kg, og man er ikke dum selv om man veier mye. Man har øyne og vet selvfølgelig hvor tung man er selv. For meg hadde det ikke hjulpet om noen skulle snakket til meg om det, det hadde bare vært sårende og følt til at jeg skammet meg ennå mer enn jeg allerede gjorde.

Jeg har gått ned over 80 kg, men det er min egen fortjeneste, ikke fordi noen fant ut at de skulle si noe. Det eneste slike kommentarer gjorde med meg, var at jeg fikk lyst til å grave meg ned i et stort hull i bakken og egentlig søke trøst, f.eks gjennom mat. Så det kan fort gjøre vondt verre.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var hos ei venninne nå for noen dager siden, og vi skulle ordne oss for å gå ut. For første gang på lenge så jeg henne lettkledd, og selv om hun alltid har vært overvektig, så var hun mildt sagt diger nå. Så hun merket nok at jeg stirret litt, for hun spurte senere om jeg kunne gjette hvor mye hun veide nå. Jeg aner jo ikke slik, men basert på at hun er høyere enn meg så tippet jeg, litt usikkert, at hun var rundt dobbelt så tung, dvs 120kg. Da lo hun og kunne si at hun var over 150kg! Og jeg var da minst 30kg unna. 

Så jeg sa ikke mer på det der og da, synes det ble pinlig (selv om hun ikke virket flau da). Men når jeg tenker på det så er det jo bekymringsverdig, at hun er såpass ung, og veier så mye. Er det rart man kan bomme så mye på gjettingen, hvordan er det mulig at hun veier 90kg mer enn meg, liksom? Og hvor farlig er det å være så tung? Hvordan ville du reagert? 

Anonymkode: 91c30...435

Jeg ville reagert med å bli fryktelig flau over meg selv for at jeg hadde stirret så åpenlyst at hun ba meg gjette vekten.

Anonymkode: edb41...3d6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke si noe, det gjør bare vondt verre. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: f0c2f...a69

Dette! 

Er overvektig selv, og ingen vet bedre enn meg hvordan ståa er. Jeg har i tillegg en tilstand som gjør det vanskelig å gå ned i vekt. Dette har jeg ingen behov for å forklare detaljert til «hjelpsomme» forståsegpåere.. 

Anonymkode: 29083...9b4

[AnonymBruker]

Spør henne om nyttårsfortsetter? Dersom hun nevner at hun vil ned i vekt, kan du jo kanskej prøve å være støttende og eventuelt hjelpe ved å være aktiv med henne og spise sunne måltider og sånne ting..

Anonymkode: 6b1d7...330

[AnonymBruker]

Helt enig med de over. Har veid 145 kg på det meste, og det var meg selv som satt i gang nedgangen da jeg var klar. Ikke legg deg oppi det.

Anonymkode: 117ae...f2e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette! 

Er overvektig selv, og ingen vet bedre enn meg hvordan ståa er. Jeg har i tillegg en tilstand som gjør det vanskelig å gå ned i vekt. Dette har jeg ingen behov for å forklare detaljert til «hjelpsomme» forståsegpåere.. 

Anonymkode: 29083...9b4

Men betyr dette at du ikke vil at de rundt deg skal hjelpe deg? Hva om det kunne gjort livet ditt lettere? 

Anonymkode: 6b1d7...330

[Gjest theTitanic]

Syntes det går ann å si noe, men på en pen måte, som at du er bekymret for helsen hennes. Mest sannsynlig så vil hun ikke snakke om det (og fortsatt leve i selvbedrag om at det ikke er helsefarlig å være så tung), og da lar du være å ta det opp igjen. Selv om dere ikke snakker mer om det så ligger tanken der som et frø som kan spire på et senere tidspunkt. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Lurer på en måte hvorfor hun tok det opp? betyr det at hun vil snakke med deg om det? Eller kanskje hun ønsker å bli akseptert? Jeg synes på en måte at man burde kunne hjelpe venner litt i sånne situasjoner, men det er nok lett å trå feil med hva man sier. Så klart er ikke dette sunt. 

Anonymkode: 6b1d7...330

Som sagt, jeg tror hun så at jeg "stirret" litt da jeg så henne lettkledd. Men hun ler det ofte bort når vekt er tema eller mat. For hun tullet ofte med at hun var så glad i potetgull og slikt også. 

For å være ærlig så var det nok mer ubehagelig for min del, men jeg har tenkt mye på det siden da. Men hvordan tar man opp noe slikt liksom? Hun er jo sykelig fet.

Anonymkode: 91c30...435

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men betyr dette at du ikke vil at de rundt deg skal hjelpe deg? Hva om det kunne gjort livet ditt lettere? 

Anonymkode: 6b1d7...330

Hvordan skulle det gjort livet hennes lettere? Hvordan tror du at du kan hjelpe en som TS venninne egentlig? Hun trenger profesjonell hjelp. Men, viktigst av alt: hun må selv ville det og ha motivasjonen til det.

Anonymkode: 9b2dd...f47

[Bianconera]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men betyr dette at du ikke vil at de rundt deg skal hjelpe deg? Hva om det kunne gjort livet ditt lettere? 

Anonymkode: 6b1d7...330

Hvordan tenker du at andre kan gjøre det lettere?

[AnonymBruker]

Synes du skal bemerke at slik fedme er helseskadelig. Har hun barn? Da er hun automatisk dårlig mor også siden hun ikke kan delta på barnets aktiviteter. 

Skjønner ikke hvorfor dette temaet hele tiden skal ties. 

Anonymkode: c4beb...2e7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, theTitanic skrev:

Syntes det går ann å si noe, men på en pen måte, som at du er bekymret for helsen hennes. Mest sannsynlig så vil hun ikke snakke om det (og fortsatt leve i selvbedrag om at det ikke er helsefarlig å være så tung), og da lar du være å ta det opp igjen. Selv om dere ikke snakker mer om det så ligger tanken der som et frø som kan spire på et senere tidspunkt. 

Ingen vet bedre hvor helsefarlig det er å være for tung som de som er det. Sjelden noen lever i selvbedrag om det, for å si det sånn. At andre kommer trekkende med selvfølgeligheter som at det er helsefarlig påfører bare mer skam. 

Anonymkode: 1e7b5...924

[AnonymBruker]

5 minutter siden, SPOCA skrev:

Med mindre hun snakker om det selv: jeg ville ikke sagt noe. Hun vet meget godt selv hvordan hun ser ut. Snakker hun om det selv så er det selvfølgelig greit nok.

Jeg har selv veid 166 kg, og man er ikke dum selv om man veier mye. Man har øyne og vet selvfølgelig hvor tung man er selv. For meg hadde det ikke hjulpet om noen skulle snakket til meg om det, det hadde bare vært sårende og følt til at jeg skammet meg ennå mer enn jeg allerede gjorde.

Jeg har gått ned over 80 kg, men det er min egen fortjeneste, ikke fordi noen fant ut at de skulle si noe. Det eneste slike kommentarer gjorde med meg, var at jeg fikk lyst til å grave meg ned i et stort hull i bakken og egentlig søke trøst, f.eks gjennom mat. Så det kan fort gjøre vondt verre.

Var du og selvironisk om mat og vekt til venninner? Virket du selvsikker og trygg ute på byen og slik?

 

3 minutter siden, theTitanic skrev:

Syntes det går ann å si noe, men på en pen måte, som at du er bekymret for helsen hennes. Mest sannsynlig så vil hun ikke snakke om det (og fortsatt leve i selvbedrag om at det ikke er helsefarlig å være så tung), og da lar du være å ta det opp igjen. Selv om dere ikke snakker mer om det så ligger tanken der som et frø som kan spire på et senere tidspunkt. 

Men det er jo hvordan man skal ta det opp da. Særlig når hun virker å ha dobbelt så mye selvtillit og er så trygg som hun virker.

Anonymkode: 91c30...435

[SPOCA]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men betyr dette at du ikke vil at de rundt deg skal hjelpe deg? Hva om det kunne gjort livet ditt lettere? 

Anonymkode: 6b1d7...330

Hvordan mener du at det kunne gjort livet lettere?

Det som er frusterende for oss som har veid mye er jo at folk som selv ikke er i samme situasjon faktisk tror de kan hjelpe. Som regel ligger det noe annet bak enn bare maten. Man blir ikke 150, eller 166 kg som meg, uten at det er en grunn til det (altså, maten har selvfølgelig skylden i førstetrekke), men som regel handler det om noe mer enn som så. Altså, maten er ofte symptomet på hva som er galt.

Selv ble jeg mishandlet av eksen min. Maten trøstet meg i en helt forjævlig tid. Tror du virkelig jeg hadde blitt "takknemlig" hvis noen valgte å ta opp vekta mi? Virkelig?

Greia er det. Man vet ikke grunnen til at ting er som de er, og da bør man trå svært varsomt. For min del handlet det ikke om at jeg var en lat slabbedask som så filmer på tv hele dagen, men for å flykte fra en helt forjævlig virkelighet. Og maten var den eneste som ikke dømte meg. Det hadde da altså ikke hjupet stort om med "hjelpsomme" venninner som begynner å kommentere vekta.

[Silva Pluvialis]

Folk tar dette med vekt veldig forskjellig. Noen er ikke så opptatte av det, andre synes det er sårt å snakke om. Jeg tenker at det er greit å snakke om vekt hvis begge synes det er greit, men hvis det er et sårt tema så bør man la det ligge. Og da føler jeg man må kjenne personen godt for å vite om dette er et ok tema å ta opp eller ikke.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skulle det gjort livet hennes lettere? Hvordan tror du at du kan hjelpe en som TS venninne egentlig? Hun trenger profesjonell hjelp. Men, viktigst av alt: hun må selv ville det og ha motivasjonen til det.

Anonymkode: 9b2dd...f47

Synes på en måte det er slemt å la folk man er glad i bli alvorlig syke før man gjør noe for å gripe inn. Det er ingen garanti på at hun kommer til å ta tak i dette selv. Skal man bare late som at det ikke er et problem?

Anonymkode: 6b1d7...330

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville reagert med å bli fryktelig flau over meg selv for at jeg hadde stirret så åpenlyst at hun ba meg gjette vekten.

Anonymkode: edb41...3d6

Men jeg ble jo flau over det. Har trolig neppe sett noen som er så stor på nært hold i alle fall. Jeg blir i alle fall satt ut av så voldsom fedme.

Anonymkode: 91c30...435