Barnefordeling

[AnonymBruker]

Står nå ovenfor et samlivsbrudd. Han ønsker barna 50%. Jeg ønsker også at han skal ha samvær men ikke på langt nær så mye i begynnelsen. Grunnen? Han har til dags dato ikke stått opp med barna en eneste morgen for å få de til skole/barnehage. Han aner ikke hvordan han skal sjekke ukeplaner. Han har aldri gitt de et bad. Han har aldri skiftet bleie. Han har aldri laget middag til dem. Han har aldri lagt dem for natten osv osv. Kort sagt vært totalt fraværende i deres hverdag.(Og ja, jeg har prøvd å få han til å ta del, og gi han ansvar uten hell) hvordan skal han kunne ha de halvt? Hvordan kan jeg argumentere for at et samvær må begynne i det små, for så å øke gradvis til 50% når både barna og han blir tryggere? Vil familievernkontoret høre på mine argumenter ang dette?

Anonymkode: abd37...914

[AnonymBruker]

Stå fast på vanlig samvær. At han ikke har deltatt tidligere er ikke god nok grunn til at han ikke stepper opp gamet nå som du ikke er der. Men hold fast på vanlig samvær og avtal møte neste år når dere har hatt avtalen og kan se at den fungerer. 

Anonymkode: 8db15...de6

[Svigermor]

Kan han ikke lære det? 

[AnonymBruker]

Fvk kan si hva de vil, men det har ingen betydning i det store og hele. Hold deg for god til usaklige argumenter og drittslenging. Mannen skal du samarbeide med de neste 10 årene minst så hold fokus på at dette ikke skal gå utover barna, hvis dere blir uvenner 

Anonymkode: 8db15...de6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stå fast på vanlig samvær. At han ikke har deltatt tidligere er ikke god nok grunn til at han ikke stepper opp gamet nå som du ikke er der. Men hold fast på vanlig samvær og avtal møte neste år når dere har hatt avtalen og kan se at den fungerer. 

Anonymkode: 8db15...de6

Enig. Og husk at det er du som må stå fast. Familievernkontoret bestemmer ingenting og det betyr ikke noe hva de mener. Skaff deg advokat.

Anonymkode: 60e35...333

[AnonymBruker]

Hva sier han selv når du nevner dette for han?

Anonymkode: 7ceda...f0b

[AnonymBruker]

Jeg har barn med en... For en vims... Og når jeg ser kaoset i huset så må jeg bare fortrenge det. Jeg henter verdens mest fornøyde gutt som elsker sin far. 

Jeg kan irritere meg grønn på ting, jeg har noen ganger lyst å kvele han. Han meg også sikkert. Ikke bokstavelig talt. 

Han er pappa, jeg er mamma. Vi er forskjellige. Barnet lider ikke, men vi har vanlig samværsavtale. Og der stopper det. Barnet kan være så mye den vil med far selv om barnet er hos meg, men hovedansvaret gir jeg meg ikke på fordi det er mye som spiller inn, og nå er barnet snart 10 og har egne meninger og behov. 

Far har hovedansvar for 2 andre barn, som han har fått i ettertid hvor moren bare stakk og faren klarer seg godt. Barna hans er innimellom hos oss og de er flotte. 

Anonymkode: 8db15...de6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Svigermor skrev:

Kan han ikke lære det? 

Jo det er klart han kan, og det jeg ønsker. Men det er derfor jeg mener at han må begynne i det små, og øke samværet gradvis dersom vi begge ser at det funker og at barna har en trygg omsorgsperson i far også.

Anonymkode: abd37...914

[AnonymBruker]

Det som holder mitt mot oppe er at selv om far gjør ting annerledes så betyr ikke dette at han gjør tingene feil.

Jeg har måtte roe ned mitt kontrollbehov, senke krav, velge kamper, svelge kameler, legge ting bak meg, ikke ta opp gammelt dritt som ikke er relevant og se fremover. 

De første årene var tøffe, men vi har begge hatt ett felles mål om fred og ro, men det ble mye grums i starten. Så veldig takknemlig for farens personlighet i kaoset sitt. Og glad jeg har klart og holde meg i tøylene og pushet han i ett hjørne. 

 

Anonymkode: 8db15...de6

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier han selv når du nevner dette for han?

Anonymkode: 7ceda...f0b

Det skal du ikke bry deg om, er svaret jeg får når jeg spør ham. Så tenker videre å ta det opp på fvk så han får muligheten til å svare litt mer voksent...

Anonymkode: abd37...914

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som holder mitt mot oppe er at selv om far gjør ting annerledes så betyr ikke dette at han gjør tingene feil.

Jeg har måtte roe ned mitt kontrollbehov, senke krav, velge kamper, svelge kameler, legge ting bak meg, ikke ta opp gammelt dritt som ikke er relevant og se fremover. 

De første årene var tøffe, men vi har begge hatt ett felles mål om fred og ro, men det ble mye grums i starten. Så veldig takknemlig for farens personlighet i kaoset sitt. Og glad jeg har klart og holde meg i tøylene og pushet han i ett hjørne. 

 

Anonymkode: 8db15...de6

Ikke pushet han i ett hjørne skulle det stå. 

Anonymkode: 8db15...de6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det som holder mitt mot oppe er at selv om far gjør ting annerledes så betyr ikke dette at han gjør tingene feil.

Jeg har måtte roe ned mitt kontrollbehov, senke krav, velge kamper, svelge kameler, legge ting bak meg, ikke ta opp gammelt dritt som ikke er relevant og se fremover. 

De første årene var tøffe, men vi har begge hatt ett felles mål om fred og ro, men det ble mye grums i starten. Så veldig takknemlig for farens personlighet i kaoset sitt. Og glad jeg har klart og holde meg i tøylene og pushet han i ett hjørne. 

 

Anonymkode: 8db15...de6

Om han gjør ting annerledes enn meg betyr ingenting så lenge han er trygg som far, barna får stell,mat og kos og blir fulgt opp mtp bhg og skole. Men når han til nå ikke har brydd seg en døyt, tror jeg det blir en hard og vond overgang både for barna og han om han skal gå rett på 50/50.... Men tror du har mye rett i det du skriver om å senke krav og velge kamper. Det tar jeg med videre🙂

Anonymkode: abd37...914

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skal du ikke bry deg om, er svaret jeg får når jeg spør ham. Så tenker videre å ta det opp på fvk så han får muligheten til å svare litt mer voksent...

Anonymkode: abd37...914

Farens posisjon er veldig sår, men hvis du tilbyr vanlig samvær så er det ikke urimelig. Du kan også gjøre ting bedre med å gi beksjeder og info ang barna slik at han føler seg mer inkludert når barna er hos deg. 

Det er ikke for alle dette fungerer fordi det kommer an på hvor langt faren velger å strekke strikken, men om det er en family happening på min dag så får barnet bli med sin far. Hvis besteforeldre spør om barnet vil komme eller være med på noe så får barnet det. Når jeg ikke får kabalen til å gå opp kan jeg spørre om faren kan følge, hente, evt. Noen i familien. Men hadde de utnyttet dette så hadde det ikke gått. 

Barnet har også vært hos far på alle sine bursdager fra den var 3 år, da klarte jeg å gi slipp på mitt behov og de har skapt sin egen bursdagstradisjon. 

Far var de første årene ikke flink til å møte opp på ting, men han hadde sine grunnen som veide opp mot at han lot være, men jeg skrev hver gang at hvis det passet så skulle barnet det og det. Grunnet til jeg brukte ordet passet var for å ikke sette krav eller at det skulle oppleves som pes hvis han ikke møtte.

I dag er det jo vanlig med vigilo og beskjeder på Facebook så han får jo med seg ting, men jeg skriver likevel til han som før. Da har vi kommunikasjonen flytende og det enklere å ta opp andre ting ang. Barnet. 

Anonymkode: 8db15...de6

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Farens posisjon er veldig sår, men hvis du tilbyr vanlig samvær så er det ikke urimelig. Du kan også gjøre ting bedre med å gi beksjeder og info ang barna slik at han føler seg mer inkludert når barna er hos deg. 

Det er ikke for alle dette fungerer fordi det kommer an på hvor langt faren velger å strekke strikken, men om det er en family happening på min dag så får barnet bli med sin far. Hvis besteforeldre spør om barnet vil komme eller være med på noe så får barnet det. Når jeg ikke får kabalen til å gå opp kan jeg spørre om faren kan følge, hente, evt. Noen i familien. Men hadde de utnyttet dette så hadde det ikke gått. 

Barnet har også vært hos far på alle sine bursdager fra den var 3 år, da klarte jeg å gi slipp på mitt behov og de har skapt sin egen bursdagstradisjon. 

Far var de første årene ikke flink til å møte opp på ting, men han hadde sine grunnen som veide opp mot at han lot være, men jeg skrev hver gang at hvis det passet så skulle barnet det og det. Grunnet til jeg brukte ordet passet var for å ikke sette krav eller at det skulle oppleves som pes hvis han ikke møtte.

I dag er det jo vanlig med vigilo og beskjeder på Facebook så han får jo med seg ting, men jeg skriver likevel til han som før. Da har vi kommunikasjonen flytende og det enklere å ta opp andre ting ang. Barnet. 

Anonymkode: 8db15...de6

Det er dit jeg ønsker å jobbe meg mot, og da mener jeg med å la han få mer og mer ansvar om det funker for alle parter.

Han jobber en del ukurant, jeg er av forskjellige grunner uten jobb og tenker at her er det mitt ansvar å være raus ifht når han kan ha dem. Kommer ikke til å bli nazi på mine/ dine dager men oppmuntre til samvær når han kan. Og å bruke ordet "passer" er nok en lur ting, så er det ikke noe press. Det jeg er mer bekymret for er om han kommer til å huske rent praktiske ting som må gjøres ifht skole først og fremst, samt vennegrupper/bursdager/fritidsaktiviteter. Han har rett og slett null kontroll på hva som skal skje og når. Vet ikke når eldste er ferdig på skolen engang. En annen ting jeg uroer meg for er at han aldri har lagt noen av dem. Jeg forsøkte lenge å få han til å bidra der så de små ikke bare er avhengig av meg men han orket aldri og syntes det var kjedelig. Eldste klarer seg selv nen minste er bare snaut 3 og blitt veldig avhengig av meg under legging. Er det forsvarlig av meg å sende han "alene" til far når tryggheten før natta er borte? Far unngår det spørsmålet med at ungen sover når han er trøtt🙈 

Anonymkode: abd37...914

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dit jeg ønsker å jobbe meg mot, og da mener jeg med å la han få mer og mer ansvar om det funker for alle parter.

Han jobber en del ukurant, jeg er av forskjellige grunner uten jobb og tenker at her er det mitt ansvar å være raus ifht når han kan ha dem. Kommer ikke til å bli nazi på mine/ dine dager men oppmuntre til samvær når han kan. Og å bruke ordet "passer" er nok en lur ting, så er det ikke noe press. Det jeg er mer bekymret for er om han kommer til å huske rent praktiske ting som må gjøres ifht skole først og fremst, samt vennegrupper/bursdager/fritidsaktiviteter. Han har rett og slett null kontroll på hva som skal skje og når. Vet ikke når eldste er ferdig på skolen engang. En annen ting jeg uroer meg for er at han aldri har lagt noen av dem. Jeg forsøkte lenge å få han til å bidra der så de små ikke bare er avhengig av meg men han orket aldri og syntes det var kjedelig. Eldste klarer seg selv nen minste er bare snaut 3 og blitt veldig avhengig av meg under legging. Er det forsvarlig av meg å sende han "alene" til far når tryggheten før natta er borte? Far unngår det spørsmålet med at ungen sover når han er trøtt🙈 

Anonymkode: abd37...914

Du kan legge avtalen frem som en prøveordning. For situasjonen er ny. Pr. I dag er det ingen som vet hva som vil fungere for barna. 

Jeg vet flere som deler opp samvær etter alder, at den eldste er en natt ekstra og så er det mange som ikke vil splitte søsken. 

Jeg kjenner meg igjen at dette med mammahjetet blør og om det er best for barnet å komme hjem til deg etter samvær og legge seg der eller at far tar seg av legging hos seg, er ikke godt å si hva som hadde vært best. 

Vårt barn reagerte da den kun hadde en natt med overnatting, da vi økte til 2 roet barnet seg mer. Det var ett sjansespill, men glad jeg ikke brukte uroligheten i mot far, da kunne jeg også prøvd at barnet ikke hadde overnatting i helgene, men målet var at barnet skulle ha vanlig samvær. Så her ble det ikke opptrapping som planlagt, men rett på vanlig sammenhengende netter kjapt. 

Hva som var riktig for barnet å gjøre egentlig vet vi ikke.

Det du kan fokusere på er f. Eks fordelen med rutiner og at barnet har mye av de samme hos begge. Som f. Eks leggetid for å skape trygghet. 

Jeg klarte ikke å få barnet til å slutte med bleie her... Da barnet var 1 uke hos far på ferie kom barnet hjem bleiefri... Så godt mulig barnet kan roe seg hos far, men ikke enkelt å vite hva som blir best. 

 

Anonymkode: 8db15...de6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan legge avtalen frem som en prøveordning. For situasjonen er ny. Pr. I dag er det ingen som vet hva som vil fungere for barna. 

Jeg vet flere som deler opp samvær etter alder, at den eldste er en natt ekstra og så er det mange som ikke vil splitte søsken. 

Jeg kjenner meg igjen at dette med mammahjetet blør og om det er best for barnet å komme hjem til deg etter samvær og legge seg der eller at far tar seg av legging hos seg, er ikke godt å si hva som hadde vært best. 

Vårt barn reagerte da den kun hadde en natt med overnatting, da vi økte til 2 roet barnet seg mer. Det var ett sjansespill, men glad jeg ikke brukte uroligheten i mot far, da kunne jeg også prøvd at barnet ikke hadde overnatting i helgene, men målet var at barnet skulle ha vanlig samvær. Så her ble det ikke opptrapping som planlagt, men rett på vanlig sammenhengende netter kjapt. 

Hva som var riktig for barnet å gjøre egentlig vet vi ikke.

Det du kan fokusere på er f. Eks fordelen med rutiner og at barnet har mye av de samme hos begge. Som f. Eks leggetid for å skape trygghet. 

Jeg klarte ikke å få barnet til å slutte med bleie her... Da barnet var 1 uke hos far på ferie kom barnet hjem bleiefri... Så godt mulig barnet kan roe seg hos far, men ikke enkelt å vite hva som blir best. 

 

Anonymkode: 8db15...de6

Takk for at du deler dette. Visste kvinneguiden hadde noen svar jeg kan reflektere litt over. Jeg er så opptatt av at barna skal ha sin far i livet sitt, og at han skal være en del av deres oppvekst. Håper egentlog at bruddet her virkelog kan få han til å åpne øynene over hvor mye hverdag han har gått glipp av, og samtodig vokse litt på å klare å stå i det. Men så har jeg dette gnagende i hodet at overgangen for barna blir så stor om de skal begynne rett på delt bosted, og at de vil trives bedre med en myk overgang, i tillegg til at far da sakte men sikkert kan jobbe seg opp rutiner som passer i deres hverdag. Tar med meg det du skriver så har jeg litt å reflektere over i kveld🙂

Anonymkode: abd37...914

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du deler dette. Visste kvinneguiden hadde noen svar jeg kan reflektere litt over. Jeg er så opptatt av at barna skal ha sin far i livet sitt, og at han skal være en del av deres oppvekst. Håper egentlog at bruddet her virkelog kan få han til å åpne øynene over hvor mye hverdag han har gått glipp av, og samtodig vokse litt på å klare å stå i det. Men så har jeg dette gnagende i hodet at overgangen for barna blir så stor om de skal begynne rett på delt bosted, og at de vil trives bedre med en myk overgang, i tillegg til at far da sakte men sikkert kan jobbe seg opp rutiner som passer i deres hverdag. Tar med meg det du skriver så har jeg litt å reflektere over i kveld🙂

Anonymkode: abd37...914

Med din innstilling så kommer dere nok langt. Om ikke nå, men med tiden. At forhåpentligvis faren ser dette når bruddet er fortiden. Lykke til. 

Anonymkode: 8db15...de6