Dårlig kommunikasjon. Kan det forbedres?

[AnonymBruker]

Jeg, som mange kvinner, har behov for å sette ord på følelser og meninger, og å snakke om hverdagslige ting, så partneren min skal føle seg informert og betydningsfull.

Mannen min, som mange andre menn, har ikke behov for å snakke så mye rundt ting, og blir ofte irritert når jeg tar opp ting, akkurat som 90% av det jeg sier, er unødvendig snakk.

Jeg er ikke en sånn dame som må sitte å snakke om følelser hver kveld, og jeg tar kun opp ting når det er noe jeg føler at må snakkes om. Men i en annen tråd så jeg en dame skrive at hun og partneren hadde "ulikt kjærlighetsspråk", og det fikk meg til å tenke litt. For vi alle har vel det, og kvinner og menn kan være så forskjellig når det kommer til hva de har behov for å dele. Men jeg merker at det begynner å tære på forholdet å være så ulike. Hvis ikke jeg får luftet ting, og må holde det inni meg / eller tar det opp og ikke blir møtt med forståelse, går det utover humøret mitt, sexlyst, generell glede. Jeg trenger å bli hørt og forstått, for at jeg skal kunne gi noe tilbake til han. Men det forstår han ikke..

Han derimot kan glemme å fortelle helt vesentlige ting. Jeg føler ikke at han inkluderer meg nok i livet sitt og han har aldri noe å klage på når det gjelder meg, med mindre jeg tar opp noe ang. han først.. Så da blir det jo automatisk til at jeg alltid er den som tar opp ting og "klager" og "diskuterer", selv om det aldri egentlig er intensjonen min. Noen ganger kan han glemme å si noe vesentlig, som gjør meg sur hele dagen, også får jeg fullversjonen på kvelden. Kunne han ikke bare sagt det som det var, så jeg slapp å sitte å irritere meg i timesvis?

Jeg synes generelt kommunikasjonen vår er dårlig. Små ting er vanskelig å snakke om, fordi han alltid sitter forberedt på å forsvare seg og ta alt som en diskusjon, istedet for en samtale. Hvordan kan man bli bedre på dette? Har vært sammen i fem år, men de siste mnd'ene merker jeg at det påvirker all lyst og glede, over at helt enkle ting skal være så vanskelig.

Anonymkode: 6e805...c54

[Roci]

Hva tror du er årsaken til at han sitter klar i forsvarsmodus? Har du forsøkt/klarer du å ta utgangspunkt i dine behov når du forsøker å forklare ham hva du trenger fra ham, uten å fordele skyld eller påpeke feil? Kommunikasjon i et forhold er vanskelig når behovet er så ulikt som det du beskriver her, så jeg ville nok kanskje forsøke familierådgivning/parterapi. Av og til kan det være nødvendig å få satt ting i perspektiv av en nøytral tredjeperson .

[AnonymBruker]

Dette er veldig klassisk for forhold mellom menn og kvinner. Problemet slik jeg ser det er manglende kunnskap om kjønnsforskjellene. Det er ikke korrekt å annerkjenne kjønnsforskjeller i dag, men de er der enten vi vil eller ikke.

Han må forstå at du vil prate om ting uten at det betyr at han trenger gjøre noe. Du må forstå at han ikke er så bevisst på følelser, og det faller han ikke naturlig å fortelle om alt som foregår. Aksepter at dere er litt ulike, og ha forståelse for at det du synes er enkelt og naturlig ikke nødvendigvis er det for partneren.

Anonymkode: 203ff...0fc

[AnonymBruker]

Har det helt likt! Kommer ikke noen vei med mannen min dessverre. Han er født taus virker det som... Jeg teller på knappene om jeg orker et liv med en som ikke er i stand til å kommunisere. 

Anonymkode: 10a37...626

[AnonymBruker]

jeg har det likt. Det er håpløst og jeg blir så utrolig såret. Hører aldri etter og går i forsvarmodus med å hakke mot meg.

Forstår ikke hvorfor det er lagt opp til at vi skal dele livet med en som snakker ett helt annet språk. Det er så bitte små ting jeg krever som er så utrolig vanskelig for han.

Jeg holder forsatt på å finne løsning på dette om hvordan jeg skal få frem det jeg vil si.

Tenker at man må gi en enkel beskjed til disse mannfolkene. Ett ønske om gangen.

Jeg har fortalt han jeg ønsker ikke at han skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, eller forsvare seg, men at jeg ønsker å bare høre: Jeg forstår at det var kjipt for deg.

Mannfolk sier aldri det at de forstår. De vil finne løsning eller påstå at dette er enten rett eller galt.

Vi må faktisk be om å høre: Jeg forstår deg.

For det er kun det jeg trenger som oftest å høre for å bli glad. En klem og jeg forstår...

Men jeg må be om det...

"Jeg vil at du skal si at du forstår at det har vært tungt for meg"

 

Anonymkode: 47b86...1a7

[AnonymBruker]

Har det likt. Vi bor ikke sammen og det har vært slutt allerede engang pga dette! Sist gang valgte han å ignorere meg med silent treatment, fordi han antok at jeg hadde funnet noen andre, hvilket ikke var sant. Har vært sammen i to år, og spørsmålet om å flytte sammen er nå der. Jeg tror ikke det blir tilfellet.. 

Jeg er nå ekstremt betatt av en annen mann. Kommer ikke til å gjøre noe, men tror det er et symptom på alt dette... 

Anonymkode: 14a33...b87

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg har det likt. Det er håpløst og jeg blir så utrolig såret. Hører aldri etter og går i forsvarmodus med å hakke mot meg.

Forstår ikke hvorfor det er lagt opp til at vi skal dele livet med en som snakker ett helt annet språk. Det er så bitte små ting jeg krever som er så utrolig vanskelig for han.

Jeg holder forsatt på å finne løsning på dette om hvordan jeg skal få frem det jeg vil si.

Tenker at man må gi en enkel beskjed til disse mannfolkene. Ett ønske om gangen.

Jeg har fortalt han jeg ønsker ikke at han skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, eller forsvare seg, men at jeg ønsker å bare høre: Jeg forstår at det var kjipt for deg.

Mannfolk sier aldri det at de forstår. De vil finne løsning eller påstå at dette er enten rett eller galt.

Vi må faktisk be om å høre: Jeg forstår deg.

For det er kun det jeg trenger som oftest å høre for å bli glad. En klem og jeg forstår...

Men jeg må be om det...

"Jeg vil at du skal si at du forstår at det har vært tungt for meg"

 

Anonymkode: 47b86...1a7

AKKURAT sånn! Føler jeg snakker til ett barn😂🤦‍♀️

TS

Anonymkode: 6e805...c54

[AnonymBruker]

Min partner er også sånn. Noen som har råd?

Anonymkode: 99bab...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2019 den 14.13):

Jeg, som mange kvinner, har behov for å sette ord på følelser og meninger, og å snakke om hverdagslige ting, så partneren min skal føle seg informert og betydningsfull.

Mannen min, som mange andre menn, har ikke behov for å snakke så mye rundt ting, og blir ofte irritert når jeg tar opp ting, akkurat som 90% av det jeg sier, er unødvendig snakk.

Jeg er ikke en sånn dame som må sitte å snakke om følelser hver kveld, og jeg tar kun opp ting når det er noe jeg føler at må snakkes om. Men i en annen tråd så jeg en dame skrive at hun og partneren hadde "ulikt kjærlighetsspråk", og det fikk meg til å tenke litt. For vi alle har vel det, og kvinner og menn kan være så forskjellig når det kommer til hva de har behov for å dele. Men jeg merker at det begynner å tære på forholdet å være så ulike. Hvis ikke jeg får luftet ting, og må holde det inni meg / eller tar det opp og ikke blir møtt med forståelse, går det utover humøret mitt, sexlyst, generell glede. Jeg trenger å bli hørt og forstått, for at jeg skal kunne gi noe tilbake til han. Men det forstår han ikke..

Han derimot kan glemme å fortelle helt vesentlige ting. Jeg føler ikke at han inkluderer meg nok i livet sitt og han har aldri noe å klage på når det gjelder meg, med mindre jeg tar opp noe ang. han først.. Så da blir det jo automatisk til at jeg alltid er den som tar opp ting og "klager" og "diskuterer", selv om det aldri egentlig er intensjonen min. Noen ganger kan han glemme å si noe vesentlig, som gjør meg sur hele dagen, også får jeg fullversjonen på kvelden. Kunne han ikke bare sagt det som det var, så jeg slapp å sitte å irritere meg i timesvis?

Jeg synes generelt kommunikasjonen vår er dårlig. Små ting er vanskelig å snakke om, fordi han alltid sitter forberedt på å forsvare seg og ta alt som en diskusjon, istedet for en samtale. Hvordan kan man bli bedre på dette? Har vært sammen i fem år, men de siste mnd'ene merker jeg at det påvirker all lyst og glede, over at helt enkle ting skal være så vanskelig.

Anonymkode: 6e805...c54

Vi har også stikk motsatte måter å kommunisere på. Men har lært å kunne akseptere hverandre mer og mer. Men det har vært en veldig krevende og hard reise, og den er aldri over. Men han har virkelig blitt bedre, tror det har kostet han mye mental styrke å klare det. Jeg har også jobbet masse med å bli snillere i kommunikasjonen slik at han forstår at det aldri er noen tvil om at mine følelser er mine følelser og aldri noen klandring eller beskyldninger. Men begge må jo ville det, da.

Anonymkode: aec67...5c7

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2019 den 14.13):

Jeg, som mange kvinner, har behov for å sette ord på følelser og meninger, og å snakke om hverdagslige ting, så partneren min skal føle seg informert og betydningsfull.

Mannen min, som mange andre menn, har ikke behov for å snakke så mye rundt ting, og blir ofte irritert når jeg tar opp ting, akkurat som 90% av det jeg sier, er unødvendig snakk.

Jeg er ikke en sånn dame som må sitte å snakke om følelser hver kveld, og jeg tar kun opp ting når det er noe jeg føler at må snakkes om. Men i en annen tråd så jeg en dame skrive at hun og partneren hadde "ulikt kjærlighetsspråk", og det fikk meg til å tenke litt. For vi alle har vel det, og kvinner og menn kan være så forskjellig når det kommer til hva de har behov for å dele. Men jeg merker at det begynner å tære på forholdet å være så ulike. Hvis ikke jeg får luftet ting, og må holde det inni meg / eller tar det opp og ikke blir møtt med forståelse, går det utover humøret mitt, sexlyst, generell glede. Jeg trenger å bli hørt og forstått, for at jeg skal kunne gi noe tilbake til han. Men det forstår han ikke..

Han derimot kan glemme å fortelle helt vesentlige ting. Jeg føler ikke at han inkluderer meg nok i livet sitt og han har aldri noe å klage på når det gjelder meg, med mindre jeg tar opp noe ang. han først.. Så da blir det jo automatisk til at jeg alltid er den som tar opp ting og "klager" og "diskuterer", selv om det aldri egentlig er intensjonen min. Noen ganger kan han glemme å si noe vesentlig, som gjør meg sur hele dagen, også får jeg fullversjonen på kvelden. Kunne han ikke bare sagt det som det var, så jeg slapp å sitte å irritere meg i timesvis?

Jeg synes generelt kommunikasjonen vår er dårlig. Små ting er vanskelig å snakke om, fordi han alltid sitter forberedt på å forsvare seg og ta alt som en diskusjon, istedet for en samtale. Hvordan kan man bli bedre på dette? Har vært sammen i fem år, men de siste mnd'ene merker jeg at det påvirker all lyst og glede, over at helt enkle ting skal være så vanskelig.

Anonymkode: 6e805...c54

Når du tar opp ting med han...

Passer du på at du kommuniserer i jeg form?

At du kommuniserer dine behov og ønsker?

Bruker du ofte du form? 

Forskjellen her er at den ene får ofte fram forsvarsmekanismene våre (du), mens den andre (jeg) uttrykker ønsker.

Andre ord man bør unngå er aldri/alltid.

For det stemmer ikke. Da er det følelsene som "snakker".

Sjeldent/ofte virker ikke så angripende og anklagende.

Nå vet ikke jeg hvordan dere kommuniserer siden jeg ikke er synsk eller tankeleser. 

Så du kan gjerne komme noen eksempler slik at det kan være lettere å gi deg råd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2019 den 14.13):

Jeg, som mange kvinner, har behov for å sette ord på følelser og meninger, og å snakke om hverdagslige ting, så partneren min skal føle seg informert og betydningsfull.

Mannen min, som mange andre menn, har ikke behov for å snakke så mye rundt ting, og blir ofte irritert når jeg tar opp ting, akkurat som 90% av det jeg sier, er unødvendig snakk.

Jeg er ikke en sånn dame som må sitte å snakke om følelser hver kveld, og jeg tar kun opp ting når det er noe jeg føler at må snakkes om. Men i en annen tråd så jeg en dame skrive at hun og partneren hadde "ulikt kjærlighetsspråk", og det fikk meg til å tenke litt. For vi alle har vel det, og kvinner og menn kan være så forskjellig når det kommer til hva de har behov for å dele. Men jeg merker at det begynner å tære på forholdet å være så ulike. Hvis ikke jeg får luftet ting, og må holde det inni meg / eller tar det opp og ikke blir møtt med forståelse, går det utover humøret mitt, sexlyst, generell glede. Jeg trenger å bli hørt og forstått, for at jeg skal kunne gi noe tilbake til han. Men det forstår han ikke..

Han derimot kan glemme å fortelle helt vesentlige ting. Jeg føler ikke at han inkluderer meg nok i livet sitt og han har aldri noe å klage på når det gjelder meg, med mindre jeg tar opp noe ang. han først.. Så da blir det jo automatisk til at jeg alltid er den som tar opp ting og "klager" og "diskuterer", selv om det aldri egentlig er intensjonen min. Noen ganger kan han glemme å si noe vesentlig, som gjør meg sur hele dagen, også får jeg fullversjonen på kvelden. Kunne han ikke bare sagt det som det var, så jeg slapp å sitte å irritere meg i timesvis?

Jeg synes generelt kommunikasjonen vår er dårlig. Små ting er vanskelig å snakke om, fordi han alltid sitter forberedt på å forsvare seg og ta alt som en diskusjon, istedet for en samtale. Hvordan kan man bli bedre på dette? Har vært sammen i fem år, men de siste mnd'ene merker jeg at det påvirker all lyst og glede, over at helt enkle ting skal være så vanskelig.

Anonymkode: 6e805...c54

Uff, som å lese om mitt eget forhold😔 sammen i 4,5 år

Anonymkode: 1eb7b...df4