Gå til innhold

Jeg bare skyver alle unna, men ingen liker meg jo egentlig uansett


Anbefalte innlegg

Skrevet

Først:ja, jeg får hjelp. Og jeg har flere diagnoser 

 

Jeg har veldig få venner. Er vel mest "nettvenner" om man kan si det slik. Det hender seg at jeg plutselig blir kjent med noen i mitt virkelige liv, men de blir ikke værende så lenge. Jeg kan være negativ og mistenksom. Har blitt brennt ved noen tilfeller tidligere hvor jeg faktisk har begynt å tro på at noen vil ha et vennskap med meg fordi de faktisk liker meg, hvor det likevel ikke var tilfelle. Heller at de drar fordeler ved det. Og når jeg ikke lenger trengs så glemmer de meg å forsvinner. Mistet en forelder dette året og mottok ikke noen kondolanser fra de jeg trodde kanskje kom til å gjøre det (lite bygdesamfunn, alle kjenner alle)... 

Tingen er at jeg har blitt kjent med en som har vært utrolig gavmild, støttende å rett og slett god venn. Jeg leter hele tiden etter feil og har mistenkt han for å kun være venn med meg av egoistiske årsaker. Nå er vennskapet i ferd med å slukne tror jeg, fordi jeg ikke tror på det han sier og han er nok lei av å kjempe for å overbevise meg. Men jeg er redd for å legge sjela mi i noe som blir borte for meg uansett. Høres denne personen ut som en god venn i deres øyne? Burde jeg ta meg sammen og forsøke å redde dette vennskapet? Jeg er redd.. Når jeg først knytter meg til noen betyr de alt for meg, og det er så smertefullt når de forsvinner ut av livet mitt. Spesielt siden jeg ikke har noe særlig folk rundt meg jeg kan snakke med.... 😢

 

Anonymkode: b550b...74d

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Først vil jeg uttrykke min medfølelse, - utrolig vanskelig å miste en forelder. ♥️ 

Jeg tenker du først og fremst må begynne å like deg selv litt bedre, og tenke at du er like mye verdt som alle andre!

Du må begynne å tro på at folk vil være venner med deg, fordi det vil de! Det er det faktum at du hele tiden tviler på det at de går unna. De tror ikke at du vil være venner med de. 

Jeg ble mobbet i ungdommen, og mistet helt tro på at noen ville være venner med meg eller ha meg som kjæreste. Etterhvert fikk jeg bedre selvtillit og ble åpen for at det faktisk gikk an, og da endret det seg helt. 

Anonymkode: 1c0f4...3e7

Skrevet

Takk for det ❤️ jeg tror også at grunnen til at de forsvinner er fordi jeg tviler også blir jeg avvisende å negativ fordi jeg tror på disse tankene om at de vil være vennen min pga baktanker. Men det er så sykt vanskelig!! Jeg blir så lei meg og ender jo opp ensom gang på gang. Om jeg bare kunne legge fra meg det tankesettet. Ts

Anonymkode: b550b...74d

Skrevet

Helt ærlig: om du er kvinne og vennen din er mann så vill jeg stress-testet "vennskapet" med å nevne i forbifarten at jeg ALDRI kunne ligget med han, bare sånn for å se om han fortsatt ville være bestis etter det var klarlagt..

Anonymkode: 8c61e...726

Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt ærlig: om du er kvinne og vennen din er mann så vill jeg stress-testet "vennskapet" med å nevne i forbifarten at jeg ALDRI kunne ligget med han, bare sånn for å se om han fortsatt ville være bestis etter det var klarlagt..

Anonymkode: 8c61e...726

Det har jeg gjort, det var greit for han og vi har fortsatt som venner. Men ja.....jeg har tenkt tanken selv.. At han kun er venn fordi han har et håp om at det kan føre til sex. Har opplevd lignende tidligere. Så jeg har trøsta meg litt med det når jeg har vært lei meg de siste dagene fordi han er i ferd med å gi meg opp, at han sikkert bare var ute etter sex uansett og ikke mitt vennskap. Det triste er hvis det ikke er sånn, å at han faktisk bare vil være en god venn for meg. Ts.. 

Anonymkode: b550b...74d

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Først:ja, jeg får hjelp. Og jeg har flere diagnoser 

 

Jeg har veldig få venner. Er vel mest "nettvenner" om man kan si det slik. Det hender seg at jeg plutselig blir kjent med noen i mitt virkelige liv, men de blir ikke værende så lenge. Jeg kan være negativ og mistenksom. Har blitt brennt ved noen tilfeller tidligere hvor jeg faktisk har begynt å tro på at noen vil ha et vennskap med meg fordi de faktisk liker meg, hvor det likevel ikke var tilfelle. Heller at de drar fordeler ved det. Og når jeg ikke lenger trengs så glemmer de meg å forsvinner. Mistet en forelder dette året og mottok ikke noen kondolanser fra de jeg trodde kanskje kom til å gjøre det (lite bygdesamfunn, alle kjenner alle)... 

Tingen er at jeg har blitt kjent med en som har vært utrolig gavmild, støttende å rett og slett god venn. Jeg leter hele tiden etter feil og har mistenkt han for å kun være venn med meg av egoistiske årsaker. Nå er vennskapet i ferd med å slukne tror jeg, fordi jeg ikke tror på det han sier og han er nok lei av å kjempe for å overbevise meg. Men jeg er redd for å legge sjela mi i noe som blir borte for meg uansett. Høres denne personen ut som en god venn i deres øyne? Burde jeg ta meg sammen og forsøke å redde dette vennskapet? Jeg er redd.. Når jeg først knytter meg til noen betyr de alt for meg, og det er så smertefullt når de forsvinner ut av livet mitt. Spesielt siden jeg ikke har noe særlig folk rundt meg jeg kan snakke med.... 😢

 

Anonymkode: b550b...74d

Du har mistenkt han for å være venn med deg, kun av egoistiske årsaker...🤔. Hva har du å "tilby" siden du tror det? 

Anonymkode: 854bd...362

Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg gjort, det var greit for han og vi har fortsatt som venner. 

Anonymkode: b550b...74d

Der har du et bevis for at han bare vil være venn med deg, og ikke noe mer å lure på. 

Nå er jeg nok endel eldre enn deg, men kunne aldri hatt sex med en jeg ikke er kjæreste med. Gutter som ønsker det uansett, er ikke mye å samle på.

Jeg synes vennen din høres bra ut, og synes du absolutt skal satse på det! ♥️

 

 

Anonymkode: 1c0f4...3e7

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har mistenkt han for å være venn med deg, kun av egoistiske årsaker...🤔. Hva har du å "tilby" siden du tror det? 

Anonymkode: 854bd...362

Det er mye.. Men egentlig ingenting spesifikt. Men jeg tenker alltid det er en baktanke med alt. Jeg er snill med de jeg bryr meg om og ender opp med å tenke at folk bruker meg. At de trenger skyss, at de kommer på besøk fordi de skal noe på stedet her jeg bor og trenger et sted å overnatte, at når noen spørr om vi skal finne på noe så er det bare fordi de har spurt alle andre først som ikke har mulighet å at jeg er det sure sistevalget... Jeg tror ikke noe på at noen vil være med meg fordi de liker å bruke tid med meg da. Ts. 

Anonymkode: b550b...74d

  • Liker 1
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Der har du et bevis for at han bare vil være venn med deg, og ikke noe mer å lure på. 

Nå er jeg nok endel eldre enn deg, men kunne aldri hatt sex med en jeg ikke er kjæreste med. Gutter som ønsker det uansett, er ikke mye å samle på.

Jeg synes vennen din høres bra ut, og synes du absolutt skal satse på det! ♥️

 

 

Anonymkode: 1c0f4...3e7

Håper du har rett for jeg er veldig glad i han. Ts. 

Anonymkode: b550b...74d

Skrevet

Utrolig vanskelig 😔

Anonymkode: b550b...74d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...