Når barnevernet ikke stiller opp

[AnonymBruker]

Leser til stadighet her inne hvordan barnevernet kommer inn og "stjeler" unger eller ødelegger familier pga innblandinga deres.. Har selv vokst opp med bv inn og ut av bildet hele barndommen min, og har overhode ikke samme opplevelse som mesteparten her virker å ha. 

Vet det ved flere anledninger ble sendt inn bekymringsmelding på meg i barndommen, men BV gjorde egentlig Ingen ting..Foreldrene mine var alkoholikere, og er ganske sikker på at moren min i tillegg har en hjerneskade eller er psykisk  utviklingshemmet. De klarte seg uten alkohol i perioder, men når de først sprakk gikk jobb, barn og alt annet ut av vinduet. Og alkoholen var alt som betød noe.. Dette kunne Pågå i flere uker og broren min og jeg ble vitner til dette.. Disse periodene endte noen ganger med at barnevernet ble tilkalt (sikkert av en nabo). Vi ble så sendt bort til en slektning en ukes tid, og så hjem igjen til mamma og pappa som da hadde "tatt seg sammen". Så var det bare å vente på neste sprekk.. Om det tok to uker, to måneder eller to år visste jeg aldri.. Sånn fortsatte det fram til jeg flyttet ut som 17-åring. 

Fikk vite i sommer av en slektning at BV hadde vært involvert siden jeg gikk i BHG,noe jeg ikke var klar over da jeg kun har minner om disse periodene fra 9-10års alderen..Har alltid sittet med en følelse av at BV sviktet meg, følt at jeg ikke var "verdt" å redde.. Noe som fulgte meg lenge inn i voksenlivet.. 

I løpet av alle disse årene kan jeg kun huske en gang disse bv ansatte tok seg en prat med meg, det var et møte satt opp på skolen og læreren min var med. Ikke en eneste gang spurte de meg hvordan jeg hadde det, hva jeg syntes om situasjonen eller hva som egentlig foregikk hjemme. 

Lurer ofte på hvorfor vi barna aldri ble tatt ut av hjemmet, hvorfor foreldrene mine fikk sjans på sjans og ingen ordentlige tiltak ble satt inn. 

Er det andre som har lignende opplevelse av bv som meg? 

Anonymkode: 81b2d...34a

[AnonymBruker]

Virker som du har fortrengt mye. Hvis du ønsker svar på hva bv gjorde under oppveksten din og grunnlaget for deres vurdering så kan du kontakte dem og be om å få journalen de har på deg. 

Anonymkode: 8d289...c23

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker som du har fortrengt mye. Hvis du ønsker svar på hva bv gjorde under oppveksten din og grunnlaget for deres vurdering så kan du kontakte dem og be om å få journalen de har på deg. 

Anonymkode: 8d289...c23

Enig i denne.

Leit du føler det slik. Heldigvis er kravene til brukermedvirkning generelt blitt styrket i alle deler av hjelpeapparatet fra slik det var før, herunder krav til å snakke med barnet (barn som er store nok til det)

Anonymkode: 4f90d...75a

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker som du har fortrengt mye. Hvis du ønsker svar på hva bv gjorde under oppveksten din og grunnlaget for deres vurdering så kan du kontakte dem og be om å få journalen de har på deg. 

Anonymkode: 8d289...c23

Denne støtter jeg. Be om innsyn (det har du rett på), da kan du få svar på noen spørsmål, vil jeg tro. Hva de har gjort/ikke gjort, vurdert osv. Mulig det er gjort «mer» enn du har fått med deg som barn, men åpenbart for din del føler du at det ikke har vært nok..

Om du tenker det vil være fornuftig for din del å få vite mer, hadde jeg bedt om innsyn!

Anonymkode: a5386...16d

[AnonymBruker]

Du er dessverre ikke alene. Be om innsyn, så vet du hva som er blitt gjort og ikke. Venninnen min går til sak mot BV nå, moren var alkoholiker og de foretok seg ingen ting. Jeg har sett flere av henleggelsene fra BV og det hårreisende lesning. BV skriver f.eks at barna har det vondt når mor drikker, mor har ikke vært ruset når BV har vært der, men det er stor sannsynlighet for at hun vil drikke igjen. Konklusjon: henleggelse. 

Og disse henleggelsene var det mange av.

Liv er blitt ødelagt. 

Anonymkode: 9637a...43f

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg fikk også erstatning fra kommunen etter et liv med en alkoholisert mor der ingen stilte opp for henne. Hun sliter massivt i dag og har gjort det i mange, mange år. 

Ikke at penger gjør at man sliter mindre.

Be om innsyn som alle de andre over her også sier, så ser du hva de gjorde og hva de burde gjort. Og så tar du det derifra. 

Anonymkode: 591b9...de8

[AnonymBruker]

Bv i dag kan ikke sammenlignes med det som var for flere år tilbake. Jeg har også vært under bv og har motsatt erfaring, hos oss gjorde de mer skade enn de fikset.

Anonymkode: 1b14c...cc6

[AnonymBruker]

Alle jeg kjenner som har blitt flyttet av barnevernet fra foreldrene sine, er frustrerte over at dette ikke skjedde før, og jeg er 23, så dette er ikke snakk om for lege siden. Flere av dem har også mødre som sitter på antibarnevernsgrupper på facebook, og lirer av seg usannheter om hvor urettferdig barnevernet har opptrådt. grunnen til at jeg kjenner så mange, er at jeg er med i en organisasjon for tidligere barnevernsbarn. 

Det er mye man kan kritisere barnevernet for, men det blir borte i all den usaklige kritikken

Anonymkode: a0885...dc5

[AnonymBruker]

Jeg er BV barn, og min erfaring er at de bruker alt for lang tid på å få barn ut fra hjemmet. Jeg ble voldtatt, fikk juling og levde med psykisk terror, og det tok barnevernet 3 år å få meg ut.

Dette er også min erfaring i dag, har meldt i 2 saker, hvor barna helt klart må bli tatt fra foreldrene, i begge tilfeller tok det 3 år før barnevernet hentet ut barna. Her var det snakk om grov vold og alkoholisme.

Og jeg kjenner andre som og sliter med at barnevernet bruker alt for lang tid.

Anonymkode: 988f0...978

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er BV barn, og min erfaring er at de bruker alt for lang tid på å få barn ut fra hjemmet. Jeg ble voldtatt, fikk juling og levde med psykisk terror, og det tok barnevernet 3 år å få meg ut.

Dette er også min erfaring i dag, har meldt i 2 saker, hvor barna helt klart må bli tatt fra foreldrene, i begge tilfeller tok det 3 år før barnevernet hentet ut barna. Her var det snakk om grov vold og alkoholisme.

Og jeg kjenner andre som og sliter med at barnevernet bruker alt for lang tid.

Anonymkode: 988f0...978

Bv kan ikke bare hente ut unger uten håndfaste bevis, så uansett hvor lang eller kort tid de bruker så vil noen alltid være misfornøyd. Du må heller ikke glemme tilfeller der bv har hentet ut barn for tidlig ergo uten grunn til det.

Anonymkode: 1b14c...cc6

[AnonymBruker]

Barnevernet er ikke ufeilbart. Så lenge de ikke kan være flue på veggen i hjemmene til folk, uten at familiene vet om det, må de handle utifra det lille de vet. Det kommer jo også veldig an på de menneskene som jobber i de ulike kommunene. Noen steder er de raskere ute med å ta ut barn andre steder treigere. 

Jeg kjenner mennesker som har opplevd begge deler. Lillesøsknene til en venninne ble tatt på akuttvedtak fra skolen og plassert i beredskapshjem en mnd. For så å tilbakeføres til foreldre. BV har aldri vært i bildet før og ikke etter. Ungene er dypt traumatisert av dette. En venninne jeg ble kjent med på vgs. ble missbrukt av sin far og hadde en mor som tok skylapper på. BV ble kontaktet mange ganger pga. bekymringsmeldinger men misbruket ble ikke oppdaget. 

Anonymkode: cb954...13e

[AnonymBruker]

Jeg er i 30-årene nå, og lurer på det samme som deg: Hvor var bv når jeg var barn? Idag kommer de løpende på flekken, men for 20 år siden, måtte det virkelig være alvor for at de skulle se på en sak, tydeligvis.. Min mor var ufør, glad i alkohol, og vi flyttet rundt. Vi har også bodd på camping i perioder. Som 9-10-åring var jeg med på pub, mens de voksne drakk seg fulle, og jeg var til og med og hentet henne fra pub midt på natta, når jeg hadde våknet alene. Jeg har selv jobbet i utelivet, og hvis en 10-åring hadde stått på døra kl. 3 på natta å spurt etter moren sin, skal jeg love at jeg hadde gjort noe med det!

Min beste venninne, som vi bodde med en periode, hadde en narkoman mor. Hun brukte tunge stoffer og venninna mi måtte være mamma for sin lillebror mesteparten av oppveksten. Der kom bv til slutt, å tok broren i fosterhjem, men ikke venninna mi. Vi begge klandrer egentlig lærerne våre en del, for de visste mye av hvordan vi hadde det hjemme, men gjorde ingenting.. Vi hadde en skoledagbok, som lærerne kunne lese, som vi selv har lest igjen nå for litt siden, hvor både jeg og min venninne har skrevet ganske mye som er bekymringsverdig..

Anonymkode: 9ca74...37d

[AnonymBruker]

Så vondt å lese om barndommen din, TS! Slik skal ikke barn ha det. 

Det kan virke som at barneverntjenesten ikke forsto hvordan du hadde det. Det kan være riktig. Men husk også: Foreldres rettigheter står ganske sterkt. I mange tilfeller ønsker saksbehandler å plassere barn, men har ikke nok «bevis» på at omsorgssvikten er tilstrekkelig alvorlig til å få det igjennom i rettsvesenet. Kanskje ville det hjulpet med hjelpetiltak i hjemmet, men disse er det frivillig å motta (etter en lovendring for få år siden kan noen hjelpetiltak pålegges, men slik var det ikke da du vokste opp). 

Sender deg en stor klem og jobber hver dag med  å få barn ut av tilsvarende oppvekstsituasjoner. 

Anonymkode: a7cee...b0d

[jabx]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leser til stadighet her inne hvordan barnevernet kommer inn og "stjeler" unger eller ødelegger familier pga innblandinga deres.. Har selv vokst opp med bv inn og ut av bildet hele barndommen min, og har overhode ikke samme opplevelse som mesteparten her virker å ha. 

Vet det ved flere anledninger ble sendt inn bekymringsmelding på meg i barndommen, men BV gjorde egentlig Ingen ting..Foreldrene mine var alkoholikere, og er ganske sikker på at moren min i tillegg har en hjerneskade eller er psykisk  utviklingshemmet. De klarte seg uten alkohol i perioder, men når de først sprakk gikk jobb, barn og alt annet ut av vinduet. Og alkoholen var alt som betød noe.. Dette kunne Pågå i flere uker og broren min og jeg ble vitner til dette.. Disse periodene endte noen ganger med at barnevernet ble tilkalt (sikkert av en nabo). Vi ble så sendt bort til en slektning en ukes tid, og så hjem igjen til mamma og pappa som da hadde "tatt seg sammen". Så var det bare å vente på neste sprekk.. Om det tok to uker, to måneder eller to år visste jeg aldri.. Sånn fortsatte det fram til jeg flyttet ut som 17-åring. 

Fikk vite i sommer av en slektning at BV hadde vært involvert siden jeg gikk i BHG,noe jeg ikke var klar over da jeg kun har minner om disse periodene fra 9-10års alderen..Har alltid sittet med en følelse av at BV sviktet meg, følt at jeg ikke var "verdt" å redde.. Noe som fulgte meg lenge inn i voksenlivet.. 

I løpet av alle disse årene kan jeg kun huske en gang disse bv ansatte tok seg en prat med meg, det var et møte satt opp på skolen og læreren min var med. Ikke en eneste gang spurte de meg hvordan jeg hadde det, hva jeg syntes om situasjonen eller hva som egentlig foregikk hjemme. 

Lurer ofte på hvorfor vi barna aldri ble tatt ut av hjemmet, hvorfor foreldrene mine fikk sjans på sjans og ingen ordentlige tiltak ble satt inn. 

Er det andre som har lignende opplevelse av bv som meg? 

Anonymkode: 81b2d...34a

Her peker du på området der man faktisk kan rette berettiget kritikk mot barnevernet. Dette med at de overtar omsorgen for altfor mange barn er bare tull. Faktum er at de gjør for lite og er for passive. Altfor mange barn får ikke hjelpen de skulle hatt. Dersom barnevernet hadde vært i stand til å gjøre det de skulle, ville det vært langt flere omsorgsovertakelser.

Så det du peker på her er det reelle problemet. Så får man se på hva man kan gjøre med det.

Nå vet jeg ikke hvor lenge det du skriver om er siden, så det kan jo godt være at det har blitt bedre. Men det er fortsatt langt å gå før barn får hjelpen de har krav på.

BV-motstandere er med på å ødelegge for barn i din situasjon fordi de retter fokusen mot den falske påstanden om for mange omsorgsovertakelser. Derfor bør BV-motstandere straffes hardt og uten nåde. Lovverket bør oppdateres slik at BV-hatere kan settes ut av spill av myndighetene.

[jabx]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle jeg kjenner som har blitt flyttet av barnevernet fra foreldrene sine, er frustrerte over at dette ikke skjedde før, og jeg er 23, så dette er ikke snakk om for lege siden. Flere av dem har også mødre som sitter på antibarnevernsgrupper på facebook, og lirer av seg usannheter om hvor urettferdig barnevernet har opptrådt. grunnen til at jeg kjenner så mange, er at jeg er med i en organisasjon for tidligere barnevernsbarn. 

Det er mye man kan kritisere barnevernet for, men det blir borte i all den usaklige kritikken

Anonymkode: a0885...dc5

Organisasjonen har mange interessante publikasjoner, og er en øyeåpner for enhver som tror at det foretas for mange omsorgsovertakelser i Norge. Som påpekt, så er problemet snarere det motsatte. For lite hjelp, og for passivt barnevern i mange saker (selv om de naturligvis gjør veldig mye bra også).

Det er merkelig at BV-hatere som påstår at de vil hjelpe familien, ignorerer det barnevernsbarna selv sier (for eksempel via denne organisasjonen).

Endret 29. desember 2019 av jabx

[jabx]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bv kan ikke bare hente ut unger uten håndfaste bevis, så uansett hvor lang eller kort tid de bruker så vil noen alltid være misfornøyd. Du må heller ikke glemme tilfeller der bv har hentet ut barn for tidlig ergo uten grunn til det.

Anonymkode: 1b14c...cc6

Barnevernet er for passive og tilbakeholdne også i saker med håndfaste bevis, for eksempel saker der også politiet er involvert.

Det at de henter ut barn for tidlig er ikke et reelt problem.

Endret 29. desember 2019 av jabx

[AnonymBruker]

Min mor jobbet i bv samtidig som hun drakk seg sanseløs i fritiden når jeg var til stede. Bv fikk bekymringsmeldinger fra naboer og familie, men det skjedde ikke så mye mer enn planlagte hjemmebesøk der min mor hadde vasket og ryddet leiligheten på forhånd, og alt var tipp topp. Jeg gikk i barnehagen på denne tiden og kan huske at bv snakket med meg, og at jeg fortalte at min mor drakk seg full både når vi var ute i det offentlige rom og  hjemme. Det gikk 5 år før jeg ble tatt fra henne, og dette er ikke mer enn 10 år siden. Jeg tror bv tenkte at siden hun jobbet i barnevernet så hadde hun ingen problemer og alt var på stell. 

Anonymkode: f32e6...208

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Bv i dag kan ikke sammenlignes med det som var for flere år tilbake. Jeg har også vært under bv og har motsatt erfaring, hos oss gjorde de mer skade enn de fikset.

Anonymkode: 1b14c...cc6

De er ofte for sene med å gripe inn i dag også dessverre. Jeg kjenner ei jente på 9 som nettopp har flyttet i forsterhjem. Frem til nå har hun vokst opp hos en narkoman mor og psykotisk far. Barnevernet har vært involvert og visst om dette siden fødsel. Jenta sliter dessverre veldig.

Anonymkode: f68c5...ccf

[AnonymBruker]

8 timer siden, jabx skrev:

Barnevernet er for passive og tilbakeholdne også i saker med håndfaste bevis, for eksempel saker der også politiet er involvert.

Det at de henter ut barn for tidlig er ikke et reelt problem.

Jo det er et reelt problem for de av oss barna som ble traumatisert av det.

Anonymkode: 1b14c...cc6

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mor jobbet i bv samtidig som hun drakk seg sanseløs i fritiden når jeg var til stede. Bv fikk bekymringsmeldinger fra naboer og familie, men det skjedde ikke så mye mer enn planlagte hjemmebesøk der min mor hadde vasket og ryddet leiligheten på forhånd, og alt var tipp topp. Jeg gikk i barnehagen på denne tiden og kan huske at bv snakket med meg, og at jeg fortalte at min mor drakk seg full både når vi var ute i det offentlige rom og  hjemme. Det gikk 5 år før jeg ble tatt fra henne, og dette er ikke mer enn 10 år siden. Jeg tror bv tenkte at siden hun jobbet i barnevernet så hadde hun ingen problemer og alt var på stell. 

Anonymkode: f32e6...208

Det er dessverre nok det de gjør flere steder i landet. Folk som jobber i barnevernet er nesten beskytta mot å få barnevernet på seg selv, selv drikker seg sanseløse eller banker livshiten ut av barna sine.

Anonymkode: 1b14c...cc6