Studere i England etter Brexit?

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden om studier i England:

Er det en dårlig ide å studere i England etter Brexit? Er det mulig at selve utdanningen blir "mindre verdt"?

Anonymkode: 3923e...0fb

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Inspirert av tråden om studier i England:

Er det en dårlig ide å studere i England etter Brexit? Er det mulig at selve utdanningen blir "mindre verdt"?

Anonymkode: 3923e...0fb

Ja, det er en dårlig ide. Jeg tror at dette har vært diskutert i ganske stort omfang de siste månedene / året i flere tråder. Etter valget i England for 16 dager siden, så bør man være enda mer obs, for nå blir det den harde utgaven av Brexit. Arbeidsgivere i Norge setter uansett lite pris på utenlandske utdanninger. Det er derfor vi har rundt 300.000 studenter i Norge og rundt 276.000 av dem studerer kun i Norge, mens bare 15.000 studerer i utlandet på heltid og rundt 8.500 er på utveksling / deltid. Det koster også helt sykt mye og helt unødvendig med tanke på alle andre billigere, men like gode alternativer.

Anonymkode: 6d1db...b64

[AnonymBruker]

Personlig tror jeg ikke utdanningen blir «mindre verdt», men om det vil være verdt den enormt store utgiften det i de fleste tilfeller blir, er en annen sak. 

Anonymkode: 399f4...6f2

[AnonymBruker]

For eliten vil det såklart være verdt det. Men ikke for almuen.

Anonymkode: 67edf...84b

[Neutral90]

Man betaler allerede for non-EU fees i England, så sånn sett blir det ikke endret noe rent praktisk for studier i England. 

Edit jeg ville følt meg trygg om jeg hadde søkt og fått innvilget student visa. 

 

Endret 28. desember 2019 av Neutral90

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Neutral90 skrev:

Man betaler allerede for non-EU fees i England, så sånn sett blir det ikke endret noe rent praktisk for studier i England. 

Edit jeg ville følt meg trygg om jeg hadde søkt og fått innvilget student visa. 

 

Non-EU fees som bare blir høyere og høyere, i et land som har begynt å hate "innflyttere" og innvandrere. Det er ganske vanlig å kreve over 20.000 Pund per år (235.000 kroner) for de billigste og "dårligste" linjene til og med.   Økonomisk selvmord, da de aller fleste utdanningssystemer her i verden er konstruert slik at dets egne innbyggere får mest nytte av det. Ergo er det nok best for engelskmenn å studere i England, men det er også best for nordmenn å studere i Norge - på absolutt alle tenkelige måter. 

 

 

Anonymkode: 6d1db...b64

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Non-EU fees som bare blir høyere og høyere, i et land som har begynt å hate "innflyttere" og innvandrere. Det er ganske vanlig å kreve over 20.000 Pund per år (235.000 kroner) for de billigste og "dårligste" linjene til og med.   Økonomisk selvmord, da de aller fleste utdanningssystemer her i verden er konstruert slik at dets egne innbyggere får mest nytte av det. Ergo er det nok best for engelskmenn å studere i England, men det er også best for nordmenn å studere i Norge - på absolutt alle tenkelige måter. 

 

 

Anonymkode: 6d1db...b64

Det var ikke poenget. Poenget var at nordmenn allerede betaler non-EU fees = de høyeste. Konsekvensen for EU-studenter blir langt større.

Anonymkode: 399f4...6f2

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke poenget. Poenget var at nordmenn allerede betaler non-EU fees = de høyeste. Konsekvensen for EU-studenter blir langt større.

Anonymkode: 399f4...6f2

Og mitt poeng (blant flere ting) er at England er nå blitt en plass der man ikke kan føle seg velkommen, ergo strupes alle rettigheter vi hadde som EØS-borgere. Nå kommer vi til å bli behandlet på lik linje med indere, malaysiere og kinesere. Søke studentvisum, og alt det der. Helt latterlig. 

Man må betale noe slikt som 425.000 - 450.000 kroner mer for en 3-årig bachelor i England sammenlignet med Norge. Man får ikke noe tilbake igjen for det av norske arbeidsgivere. 

Når det gjelder konsekvensen du snakker om angående EU-studenter. Du er ikke oppdatert helt på dette. Det som svir for EU-studentene (og dette visste du nok ikke) er at EU-studenter kommer til å miste tilgangen til UK sin "Lånekasse". For det er faktisk slik at folk fra Romania har hatt rett til å låne penger til tuition fees i England. Igjen, dette har vært et irritasjonsmoment for de som støtter Brexit. Man kunne lese utallig mange historier før 2016 der rumenere stakk av fra landet etter at de benyttet seg av UK sin "Lånekasse" på bachelornivå. Så det er dette som svir mest for EU-studenter fremover, og ikke det at de nå vil måtte betale International Fees de også om de noen gang vurderer å studere i England. Men det som svir mest er at de mister finansieringstilgangen til UK. Du sitter vel ikke og tror at Romania / Hellas / Bulgaria ++ sin Lånekassen støtter studenter i flere år og dekker alle britiske tuition fees vel?

https://www.gov.uk/student-finance/eu-students

Den britiske Lånekassen er helt annerledes enn den norske Lånekassen og har helt andre regler for tilbakebetaling. Så fakta er at det lønner seg ikke på noe som helst måte for en nordmann å måtte låne penger i den norske Lånekassen, for å studere i England, så måtte flytte igjen til Norge rett etterpå. 

Anonymkode: 6d1db...b64

[AnonymBruker]

10 timer siden, Neutral90 skrev:

Man betaler allerede for non-EU fees i England, så sånn sett blir det ikke endret noe rent praktisk for studier i England. 

Edit jeg ville følt meg trygg om jeg hadde søkt og fått innvilget student visa. 

 

Takk til dere som har svart. Nå ble dette en diskusjon om økonomi og det var egentlig ikke det jeg lurte på (jeg mener ikke at jeg er rik/har rike foreldre). 

Jeg bare lurer på om utdannelsen blir mindre attraktiv og verdifull for norske arbeidsgivere? Eller arbeidsgivere i andre land?

Jeg har ikke søkt studentvisum ennå, venter og ser om jeg får plass først.

Anonymkode: 3923e...0fb

[Neutral90]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk til dere som har svart. Nå ble dette en diskusjon om økonomi og det var egentlig ikke det jeg lurte på (jeg mener ikke at jeg er rik/har rike foreldre). 

Jeg bare lurer på om utdannelsen blir mindre attraktiv og verdifull for norske arbeidsgivere? Eller arbeidsgivere i andre land?

Jeg har ikke søkt studentvisum ennå, venter og ser om jeg får plass først.

Anonymkode: 3923e...0fb

Jeg tenker det kommer helt an på hva du vil studere (og på hvilket nivå.) 

Det er ikke slik at bare fordi graden er fra England er den attraktiv. BA Engelsk litteratur er et eksempel på en grad som har verdi å ta i England, mens.... Tja, sosionom ikke vil være verdi i. 

Det er også en forskjell om du tar for eksempel biologi eller kjemi på UCL eller King's College, i forhold til university og Hertfordshire,eller noe annet likestilt UNI. 

Det er også verdt å merke seg at ikke alle mastergrader blir likestilt med norske MA, fordi det er færre studiepoeng i UK. 

 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner de som studerte i UK før Norge gikk inn i EØS. Blir nok ikke de store endringer. 

Det er heller ikke slik at de ikke liker europeere, det var EU de ville ut av, ikke Europa. 

Anonymkode: a819a...513

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg bare lurer på om utdannelsen blir mindre attraktiv og verdifull for norske arbeidsgivere? Eller arbeidsgivere i andre land?

 

Anonymkode: 3923e...0fb

Det er selvsagt også sentralt, og dette har jeg nevnt ovenfor deg - de aller fleste norske arbeidsgivere (85% - 90% av dem) belønner deg IKKE for å studere i utlandet, nei. 

De gir lang blaffen i utenlands erfaring.

https://karrierestart.no/arbeidsmarkedet/1645-norske-ledere-gir-blaffen-i-utenlandserfaring

Folk som vurderer å studere i utlandet bør realitetsorienteres, fordi det er nesten en slags svindel når visse politikere babler hele tiden om at vi må ha "mye utveksling eller få flere til å studere i utlandet", når fakta er at når man skal få jobb, så er det helt motsatt - nemlig at de aller fleste norske arbeidsgivere liker ikke at man har studert i utlandet. 

Så det foregår en slags svindel fra politikere sin side der de driver og prøver å overtale potensielle studenter i sårbar økonomisk posisjon til å ta på seg mye mer gjeld enn det som trengs for den samme utdanningen de kan få gratis i enten Norge, Sverige eller Danmark. 

Nettverk er svært viktig å ha i Norge, og studerer du i utlandet, så er du automatisk ikke i Norge lenger. 

Når det gjelder arb.givere i andre land (spørs hvilke land?) så varierer det. Men nå ser du iallfall at de fleste norske arb.givere kunne ikke brydd seg om verken utdanning fra utlandet eller lærestedet du studerte ved. Sånt er mer viktig i andre land, men ikke her i Norge.

 

Anonymkode: 6d1db...b64

[AnonymBruker]

7 timer siden, Neutral90 skrev:

...e fordi graden er fra England er den attraktiv. BA Engelsk litteratur er et eksempel på en grad som har verdi å ta i England, mens.... Tja, sosionom ikke vil være verdi i. 

Det er også en forskjell om du tar for eksempel biologi eller kjemi på UCL eller King's College, i forhold til university og Hertfordshire,eller noe annet likestilt UNI. 

Det er også verdt å merke seg at ikke alle mastergrader blir likestilt med norske MA, fordi det er færre studiepoeng i UK. 

 

Det hagler ikke akkurat rundt med stillinger i BA English Literature heller, så verken litteratur eller sosionom henger "høyt" i Norge. Men generelt sett (se linken over) liker ikke norske arb.givere en utdanning fra utlandet, uansett hvilket studium eller lærested det er snakk om. 

Vi hadde en / ei hen som kom på forelesning for en stund siden og hen hadde bachelor fra Oxford i sosialantropologi tror jeg det var, og hen tapte flere runder i ansettelsesprosesser i Norge. Hen var høy på pæra og trodde at bachelor fra Oxford skulle gi hen "overtaket" i Norge, men så fortalte hen at hen selv ble utkonkurrert av folk med en "ren" norsk mastergrad fra helt tilfeldige skoler som Tromsø, Stavanger og Bergen. Så det førte til at hen selv måtte ta en helt tilfeldig mastergrad i Norge for å kunne begynne å konkurrere på et helt likt nivå med andre norske kandidater. Hen sa at hen søkte nesten jobber i to år før det ble napp. Så det var litt "forfriskende" eller mer ærlig presentasjon at hens erfaringer enn det man skulle forvente at de skulle si. Temaet var hvor "viktig" mastergrad er og hvor mange som planlegger å gå på det etter bachelor. 

Helt klart, for deg og meg som vet at UCL og King's College London (KCL) er veldig gode universiteter, så er det lett for deg og meg å forstå med en gang at UCL og KCL holder høy kvalitet. Men det er ikke du og jeg som er norske arb.givere, og de vet ikke dette eller gidder rett og slett ikke bry seg om det heller. Problemet som mange ikke ser ut til å forstå er at disse såkalte "sjefene" liker som regel å ansette kandidater fra de samme institusjonene som de har studert ved selv, og da har ikke UCL og KCL noe stor sjanse mot UiO, UiB, NTNU, BI, NHH, UiT, UiA, UiT, UiS-kandidater der mange ellers har bygd opp norske nettverk.

På samme måte som en med UiT-diplom har svært dårlig sjanse mot UCL og KCL-kandidater i England som ellers har engelske nettverk fordi mye av det profesjonelle nettverket til UCL og KCL ligger i UK og ikke i Norge og i UK fokuserer de også mer på lærested, mens i Norge gjør man altså ikke det.

Stemmer det at NOKUT mener at 1-årig mastergrad fra UK ikke har nok ECTS for å kunne likestilles med en norsk 2-årig mastergrad. Men det er ikke det aller viktigste likevel - det viktigste er at arb.givere ikke ser ut til å sette pris på utdanning fra utlandet, for det er hos disse arb.givere man skal søke jobb og ikke hos NOKUT. 

Det forsterker bare det jeg påpeker, nemlig at det norske samfunnet ikke er konstruert slik at det skal lønne seg å studere i utlandet til tross for at politikere hele tiden oppfordrer flere til å studere i utlandet, så er det et stort gap her mellom hva som er en realitet og hva virkelighetsfjerne politikere med millionlønninger prøver å formidle.

Nye tall viser at antallet heltidsstudenter i utlandet går ned, for fjerde året på rad. Nå har det også stoppet opp for utvekslingsstudenter:

https://forskning.no/ntb-skole-og-utdanning/faerre-studenter-drar-ut-i-verden/1562576

UK sine tall fortsetter å falle aller mest. Nå er det kun rett over 4.000 norske heltidsstudenter i UK. Etter valget nå nylig i UK og Hard Brexit på vei, så er det så godt som garantert at antallet studenter vil fortsette å falle nedover.

Anonymkode: 6d1db...b64

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er selvsagt også sentralt, og dette har jeg nevnt ovenfor deg - de aller fleste norske arbeidsgivere (85% - 90% av dem) belønner deg IKKE for å studere i utlandet, nei. 

De gir lang blaffen i utenlands erfaring.

https://karrierestart.no/arbeidsmarkedet/1645-norske-ledere-gir-blaffen-i-utenlandserfaring

Folk som vurderer å studere i utlandet bør realitetsorienteres, fordi det er nesten en slags svindel når visse politikere babler hele tiden om at vi må ha "mye utveksling eller få flere til å studere i utlandet", når fakta er at når man skal få jobb, så er det helt motsatt - nemlig at de aller fleste norske arbeidsgivere liker ikke at man har studert i utlandet. 

Så det foregår en slags svindel fra politikere sin side der de driver og prøver å overtale potensielle studenter i sårbar økonomisk posisjon til å ta på seg mye mer gjeld enn det som trengs for den samme utdanningen de kan få gratis i enten Norge, Sverige eller Danmark. 

Nettverk er svært viktig å ha i Norge, og studerer du i utlandet, så er du automatisk ikke i Norge lenger. 

Når det gjelder arb.givere i andre land (spørs hvilke land?) så varierer det. Men nå ser du iallfall at de fleste norske arb.givere kunne ikke brydd seg om verken utdanning fra utlandet eller lærestedet du studerte ved. Sånt er mer viktig i andre land, men ikke her i Norge.

 

Anonymkode: 6d1db...b64

Men det er ikke dette TS spør om! TS spør om utdanningen vil bli mindre verdt i Norge og andre land etter Brexit *enn den var før*. 

Anonymkode: 399f4...6f2

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det hagler ikke akkurat rundt med stillinger i BA English Literature heller, så verken litteratur eller sosionom henger "høyt" i Norge. Men generelt sett (se linken over) liker ikke norske arb.givere en utdanning fra utlandet, uansett hvilket studium eller lærested det er snakk om. 

Vi hadde en / ei hen som kom på forelesning for en stund siden og hen hadde bachelor fra Oxford i sosialantropologi tror jeg det var, og hen tapte flere runder i ansettelsesprosesser i Norge. Hen var høy på pæra og trodde at bachelor fra Oxford skulle gi hen "overtaket" i Norge, men så fortalte hen at hen selv ble utkonkurrert av folk med en "ren" norsk mastergrad fra helt tilfeldige skoler som Tromsø, Stavanger og Bergen. Så det førte til at hen selv måtte ta en helt tilfeldig mastergrad i Norge for å kunne begynne å konkurrere på et helt likt nivå med andre norske kandidater. Hen sa at hen søkte nesten jobber i to år før det ble napp. Så det var litt "forfriskende" eller mer ærlig presentasjon at hens erfaringer enn det man skulle forvente at de skulle si. Temaet var hvor "viktig" mastergrad er og hvor mange som planlegger å gå på det etter bachelor. 

Helt klart, for deg og meg som vet at UCL og King's College London (KCL) er veldig gode universiteter, så er det lett for deg og meg å forstå med en gang at UCL og KCL holder høy kvalitet. Men det er ikke du og jeg som er norske arb.givere, og de vet ikke dette eller gidder rett og slett ikke bry seg om det heller. Problemet som mange ikke ser ut til å forstå er at disse såkalte "sjefene" liker som regel å ansette kandidater fra de samme institusjonene som de har studert ved selv, og da har ikke UCL og KCL noe stor sjanse mot UiO, UiB, NTNU, BI, NHH, UiT, UiA, UiT, UiS-kandidater der mange ellers har bygd opp norske nettverk.

På samme måte som en med UiT-diplom har svært dårlig sjanse mot UCL og KCL-kandidater i England som ellers har engelske nettverk fordi mye av det profesjonelle nettverket til UCL og KCL ligger i UK og ikke i Norge og i UK fokuserer de også mer på lærested, mens i Norge gjør man altså ikke det.

Stemmer det at NOKUT mener at 1-årig mastergrad fra UK ikke har nok ECTS for å kunne likestilles med en norsk 2-årig mastergrad. Men det er ikke det aller viktigste likevel - det viktigste er at arb.givere ikke ser ut til å sette pris på utdanning fra utlandet, for det er hos disse arb.givere man skal søke jobb og ikke hos NOKUT. 

Det forsterker bare det jeg påpeker, nemlig at det norske samfunnet ikke er konstruert slik at det skal lønne seg å studere i utlandet til tross for at politikere hele tiden oppfordrer flere til å studere i utlandet, så er det et stort gap her mellom hva som er en realitet og hva virkelighetsfjerne politikere med millionlønninger prøver å formidle.

Nye tall viser at antallet heltidsstudenter i utlandet går ned, for fjerde året på rad. Nå har det også stoppet opp for utvekslingsstudenter:

https://forskning.no/ntb-skole-og-utdanning/faerre-studenter-drar-ut-i-verden/1562576

UK sine tall fortsetter å falle aller mest. Nå er det kun rett over 4.000 norske heltidsstudenter i UK. Etter valget nå nylig i UK og Hard Brexit på vei, så er det så godt som garantert at antallet studenter vil fortsette å falle nedover.

Anonymkode: 6d1db...b64

En svært svak krone er nok en viktig årsak til at antallet studenter i utlandet går ned. Det har enormt stor betydning for økonomien. 
 

Eksempelet ditt viser vel mer at det er vanskelig å få jobb med en bachelor i sosialantropologi. De vil tape mot folk med master i kampen om jobber, uansett hvor de har studert - «bachelor i sosialantropologi» er det som teller på vitnemålet for arbeidsgiver, ikke «Oxford». Nesten rart at vedkommende brukte to år på å innse at man ikke kommer langt med en bachelor i sosialantropologi. Hvis vedkommende hadde hatt en master fra Oxford, hadde det nok blitt mye enklere å få jobb (men ikke nødvendigvis enklere enn hvis masteren hadde vært fra Norge). 
 

Enig i at det er viktig å være obs på at en master ikke innebærer det samme overalt. Det gjelder i Norge også, hvor erfaringsbaserte mastere er på 90 studiepoeng.
 

Jeg jobber i akademia. Folk med master eller (spesielt) doktorgrad fra prestisjetunge universiteter som Oxford og Harvard blir absolutt lagt merke til. Men hvor bacheloren er tatt er som regel ikke noe tema. Men i akademia er det kanskje større fokus på og kunnskap om disse eliteuniversitetene enn det er i andre bransjer - så her kan en (høyere) grad fra et toppuniversitet faktisk kunne gi et konkurransefortrinn. Men i akademia holder det ikke med en master på 60-90 studiepoeng. 

Anonymkode: 399f4...6f2

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er ikke dette TS spør om! TS spør om utdanningen vil bli mindre verdt i Norge og andre land etter Brexit *enn den var før*. 

Anonymkode: 399f4...6f2

Den er blitt mindre "verdt" uansett. Se linken min over. Det er ikke noe å diskutere når man må betale 1) Flere hundre tusener av kroner for en grad som er gratis i Norge samtidig som 2) Arb.givere kunne ikke gitt mer blaffen i om man studerer i utlandet eller ikke. Summa summarum, denne kombinasjonen gjør at utdanningen er "mindre verdt", ja. Blir som å betale for en Skoda CitiGo 500.000 kroner i UK, når du kan få en fin en til 100.000 i Norge. 

Anonymkode: 6d1db...b64

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

En svært svak krone er nok en viktig årsak til at antallet studenter i utlandet går ned. Det har enormt stor betydning for økonomien. 
 

Hvis vedkommende hadde hatt en master fra Oxford, hadde det nok blitt mye enklere å få jobb (men ikke nødvendigvis enklere enn hvis masteren hadde vært fra Norge). 
 

Enig i at det er viktig å være obs på at en master ikke innebærer det samme overalt. Det gjelder i Norge også, hvor erfaringsbaserte mastere er på 90 studiepoeng.
 

Jeg jobber i akademia. Folk med master eller (spesielt) doktorgrad fra prestisjetunge universiteter som Oxford og Harvard blir absolutt lagt merke til. i akademia er det kanskje større fokus på og kunnskap om disse eliteuniversitetene enn det er i andre bransjer - så her kan en (høyere) grad fra et toppuniversitet faktisk kunne gi et konkurransefortrinn.

Anonymkode: 399f4...6f2

Nå snakket jeg om nedgangen i UK, der nedgangen har vært størst de siste 3 - 4 årene, så har den absolutt ingenting med svært svak krone å gjøre. 

Det britiske pundet var sterkere FØR Brexit enn etter Brexit avstemningen. (juni 2016).

Faktatallene kan du se her, fra Norges Bank. Klikk på månedtabellen og se tilbake til våren 2016, så ser du at den britiske kronen var sterkere FØR Brexit enn det som er tilfellet etter.

https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Valutakurser/?tab=currency&id=GBP

Faktisk hadde du lengre perioder i 2017 og 2018 der 1 GBP var godt nede på 10-tallet. Likevel fortsatt antallet studenter å gå ned etter Brexitavstemningen som skjedde i juni 2016. 

Så Brexit spiller absolutt en stor rolle for nedgangen, mange folk føler seg kvalme rett og slett og ser hva landet er blitt, til tross for at Pundet svekket seg mot kronen etter juni 2016 sammenlignet med et som var tilfellet før juni 2016.

Når det gjelder eksempelet mitt med bachelor, så var det bare et eksempel. Det finnes mange flere eksempler, og verken master eller PhD fra Oxford og bla bla kommer ikke til å gi noe stort "overtak" i de aller, aller fleste tilfellene. 

PhD lønner seg generelt sett ikke å ta for nordmenn. Det er 10 ganger flere utlendinger som kommer til Norge for å ta PhD, enn det som er tilfellet med nordmenn som skal ta en PhD i utlandet.

https://www.universitetsavisa.no/forskning/2019/09/02/10-ganger-flere-utlendinger-tar-PhD-i-Norge-enn-hva-norske-tar-i-utlandet-19817740.ece

Smak altså på det tallet - hele 10 ganger flere utlendinger i Norge på PhD-nivå enn det som er tilfellet med nordmenn i utlandet (PhD-nivå). Så det lønner seg stort sett ikke for nordmenn å ta PhD i utlandet, med noen svært få unntak. Det må være snakk om da skikkelig hardcore science / Robotics / informatikk eller noen andre tunge kvantitative områder.

Men det er uansett en massiv overproduksjon av PhDs i Norge, så "jo høyere grad man har", garanterer overhodet ikke bedre jobbmuligheter. Det er mange folk som går rundt og tror dette - at PhD gir "the best possibilites ever", men det kunne ikke ha vært lenger unna sannheten. I mange land - ja, til og med i Norge, så har du PhD kandidater som jobber midlertidig i årevis for småpenger.

Her er eksplosjonen i antallet kandidater med PhD i Norge:

https://www.minervanett.no/antall-med-doktorgrad-naer-doblet-pa-fem-ar/168630

I og med at du nevner at du jobber i akademia, så er det egentlig en veldig liten sektor av den norske økonomien, så jeg snakker nå om mulighetene i privat og offentlig sektor der et 7-sifret antall mennesker er ansatt, og du får ikke noe "Woww" for å ha master eller noe annet fra Oxford. I de aller, aller fleste tilfellene bryr ikke norske arb.givere seg om dette. Det er bare slik vi er "konstruert" som land. 

Så kan man alltid ta debatten: burde de utenlandske gradene telle mer og overkjøre i større grad de norske? Det er isåfall en annen debatt. Men når man skal ut og konkurrere om jobb i det private eller i det offentlige og sjefen er en eller ei som studerte ved Høyskolen i Volda, så kan man i de fleste tilfellene ikke forvente at du man bli "wow-et" av den sjefen. Heller motsatt, at sjefen blir (indirekte sur) fordi her kommer en arbeidssøker som muligens er en "trussel" mot hans / hennes egen posisjon. Du skulle bare visst hvor mange tenker sånn her til lands.

Helt enig med deg (og det er bra at du påpeker dette), nemlig at det ikke nødvendigvis er enklere å få jobb i Norge med master fra Oxford, sammenlignet med norsk mastergrad - og det er dette som er det sentrale, nemlig at man får ingen "premium" ut av å studere ved disse universitetene for å så søke jobb i Norge. 

Hvis du også leser på slutten av denne linken som jeg skal nå legge ut, så les det som står under "Lærested betyr lite". Dette bekrefter nok en gang at "prestisjefylte universiteter" teller ikke noe særlig i Norge. Som sagt, det er bare sånn vi er her til lands.

Sitat:

Lærested betyr lite

Rapporten viser også at arbeidsgivere landet over ikke er spesielt opptatte av hvilket lærested du kommer fra.

Betydningen av dette er trolig større i ansettelsesprosessen i mange andre land (som for eksempel USA og Storbritannia) enn den er i Norge.

https://talentmedia.no/internasjonal-kompetanse-er-ikke-sa-viktig-hos-norske-arbeidsgivere/

 

Anonymkode: 6d1db...b64

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg jobber i akademia. Folk med master eller (spesielt) doktorgrad fra prestisjetunge universiteter som Oxford og Harvard blir absolutt lagt merke til. Men hvor bacheloren er tatt er som regel ikke noe tema. Men i akademia er det kanskje større fokus på og kunnskap om disse eliteuniversitetene enn det er i andre bransjer - så her kan en (høyere) grad fra et toppuniversitet faktisk kunne gi et konkurransefortrinn. Men i akademia holder det ikke med en master på 60-90 studiepoeng. 

Anonymkode: 399f4...6f2

Tja, min erfaring er at det varierer veldig mellom ulike fagfelt hvor høyt f.eks. en doktorgrad fra Harvard eller Oxford faktisk henger i praksis her på berget også når man søker på høyere akademiske stillinger. Blant HumSam-fagene er det fortsatt slik at lønnede skandinaviske stipendiater jobber langt mer selvstendig enn britiske og amerikanske PhD-studenter som betaler skolepenger for å få ta en doktorgrad og gjennomfører et løp som er mer midt imellom en norsk master og doktorgrad i blant annet omfang. Prestisjeuniversitetene har fortsatt litt «schwung» over seg, ja, men langt mindre i Norge enn i f.eks. Storbritannia, det er også en langt større bevissthet rundt hva de ulike løpene faktisk innebærer. Og, (lokale) nettverk er også veldig viktig. Godt mulig det er veldig annerledes blant de matematiske og naturvitenskapelige fagene.

Den «harde valutaen» er uansett blitt publiserte artikler, eksterne midler og (tverrfaglige) forskningsprosjekter. 

Ts: Nei, jeg tror ikke utdannelsen blir mindre verdt etter Brexit, men jeg tror heller ikke den er verdt det den koster deg hvis du uansett ser for deg å flytte hjem igjen etter endt utdannelse for å jobbe i Norge. Da er det mye mer økonomisk fornuftig å starte her og heller ta f.eks. to semestre med utveksling. Da får du i både pose og sekk, med nettverk begge steder uten at du setter deg selv i enorm gjeld.

Hvis du tenker at du skal bli værende i Storbritannia, flytte til USA eller jobbe andre steder i Europa så kan det lønne seg med en hel grad fra Storbritannia. Men husk at du kommer til å sitte igjen med et studielån på minst 500–600 000 kroner for en utdannelse du kunne fått gratis her hjemme (ingen må ta studielån i Norge, selv om de fleste velger å gjøre det for å kunne studere på heltid og jobbe minst mulig ved siden av studiene).

Anonymkode: 99aad...e18

[AnonymBruker]

Tar man for eksempel medisinstudiet eller en jordmorutdanning innenfor EU så får man så vidt jeg vet automatisk godkjenning i Norge. Det vil man ikke nødvendigvis få når man har utdannelse fra et land utenfor EU. For eksempel i England kan man ta bachelor i jordmor, noe som ikke tilsvarer noe i Norge fordi i Norge er man sykepleier i bunn, så det kan godt hende en slik utdannelse ikke blir godkjent etter brexit.

Anonymkode: 4ffd7...bdc

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den er blitt mindre "verdt" uansett. Se linken min over. Det er ikke noe å diskutere når man må betale 1) Flere hundre tusener av kroner for en grad som er gratis i Norge samtidig som 2) Arb.givere kunne ikke gitt mer blaffen i om man studerer i utlandet eller ikke. Summa summarum, denne kombinasjonen gjør at utdanningen er "mindre verdt", ja. Blir som å betale for en Skoda CitiGo 500.000 kroner i UK, når du kan få en fin en til 100.000 i Norge. 

Anonymkode: 6d1db...b64

Dette har du gjentatt mange ganger i tråden allerede, og du skriver det i enhver tråd som er så mye som i nærheten av å komme inn på utenlandsstudier. Men det er fremdeles ikke det TS spør om.

Anonymkode: 399f4...6f2