Kan ikkje foredra klikksamlinger i sosiale felleskaper

[Gjest Anonym Bruker]

Rett som det er opplever eg "klikksamlinger " i sosiale festlige anledninger    Går ein på eit sosialt arangemang så har folk flest lett for å "samles blandt sine egne".    Blir ein innvitert til eit Julebord , juleselskap o.l   ser det ut som dei fleste ønsker bevist å plassere seg mellom noen de kjenner godt, eller blandt venner de omgås med i kvardagen ellers.   Er det slik at folk flest har såkalt sosialangst, eller føler seg overlegne til å ta kontakt med andre en de som de omgås til daglig. ? 

Folk reiser på ferie , og bør helst plassere bobilen, campingvogna ved siden av naboen de har hjemme.  Skjønner meg ikkje på folk som vegrer seg for å ta kontakt med andre personer, og kan vise litt sosiale omtanke også for andre.  

Kanskje ikkje utan grunn Ensomhet er vår tids største folkesykdom, og  en av de største utfordringer norsk helsevesen står overfor.    Har mange hyggelege naboer, men de fleste er bare på hils.    De fleste er så opptatt av seg og sitt , og " dyrke sine fritidsintrs." at de har knapt tid å hilse.      Går ein på eit eller annet sosialt arangemang så sitter de fleste blandt husstander / nær familie etc. 

 

 

 

Endret 28. desember 2019 av Anonym Bruker

[Gjest YtreYtterst]

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg er ikke så sosial av meg, og ikke kjempeinteressert i å bli kjent med nye mennesker. Spesielt ikke på "tvangs"-arrangementer som julebord og julelunsj. Det handler ikke om at jeg er overlegen, selv om jeg vet jeg oppfattes slik av flere, det er bare ikke naturlig for meg å være utadvendt. Tvert i mot kan det være veldig slitsomt, og som oftest er det heller ikke verdt innsatsen. 

[Gjest Anonym Bruker]

11 minutter siden, YtreYtterst skrev:

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg er ikke så sosial av meg, og ikke kjempeinteressert i å bli kjent med nye mennesker. Spesielt ikke på "tvangs"-arrangementer som julebord og julelunsj. Det handler ikke om at jeg er overlegen, selv om jeg vet jeg oppfattes slik av flere, det er bare ikke naturlig for meg å være utadvendt. Tvert i mot kan det være veldig slitsomt, og som oftest er det heller ikke verdt innsatsen. 

Noe trivest best i sitt eget selskap, og ønsker helst å leve i sin egen "boble".      En person valgte å flytte fra Karl Johans gate i Oslo til å bygge seg en hytte på vidda på Svalbard.     "Å føle seg ensom blandt  Isbjørnen  var bedre en å føle seg ensom i mengden blandt folk".    Mange har gått på sosiale arangemang og følt seg oversett som en følge av "klikksamlinger".   

Folk flest må selvsagt få  lov å velge sin egen livsstil, men ingen tvil om at folk flest er blitt langt mer reservert , og mindre soslalt fellesskap.     Mange lag ot organisasjoner ser slikt på oppsluttningen på dugnadsånden.     Det finnes heldigvis fortsatt noen "ildsjeler " igjenn i dei fleste bygder som er engasjerte. 

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg var flinkere på dette, men jeg blir alltid lettet når jeg ser noen jeg kjenner i større selskaper. Jeg har ikke direkte sosial angst, men syns det er en skikkelig utfordring å gå bort og starte en samtale med noen jeg ikke kjenner. 

Mingling er noe av det mest slitsomme jeg kan tenke meg på sammenkomster. Jeg trives best med å snakke med noen over litt tid, uten å hele tiden bevege meg videre til neste person. Men den/de jeg snakker med kan gjerne være noen jeg ikke kjente fra før. Og jeg syns også det er trist med klikkdannelser som ikke virker åpne for å slippe andre inn. Jeg har sikkert vært med i sånne selv, uten at det er meningen. 

Anonymkode: 747d4...d72