Er det så stas med barn?

[Gjest GjestIII]

Jeg synes innlegget ditt er interessant!

Først vil jeg si at du "bare" er 28 år, du kan godt vente i minst 4-5 år før du får barn. Trolig er det rett for deg å vente, ettersom du ikke vet om dette er noe du vil. Selv var jeg 32 da datteren vår ble født, jeg hadde studert lenge, jobbet i 5 år, reist, hadde mann og leilighet. Og så hadde jeg "ventet" noen år på å bli gravid, både pga min mann og det at det tok litt tid å bli gravid.

Å få barn hvis en ønsker det er fantastisk for mange av oss! De gjør meg lykkelig og ikke minst: Det å mestre dette føles svært godt: NÅ vet jeg at ingeting i verden kan gjøre meg mer lykkelig enn å omgås min datter.

Jeg får så mye mer enn det jeg gir.

Men slik er det ikke for alle.

Og har man ikke barn så vet man ikke hvordan livet ville vært med barn. Man kan være lykkende uvitende om hvor fantastisk det er.

Jeg tror de færreste av oss forandrer oss så mye når vi blir foreldre, men jeg tror det forsterker visse sider ved oss. Og det er viktig å ikke bare innta morsrollen.

Men hvis man ønsker seg barn så tror jeg ikke man føler at man "taper" noe ved å få de.

Lykke til, og husk: Dette er ikke noe du må bestemme deg for idag!

[MiniMjau]

Herregud, noen måtte vell kommentere det jeg skrev. For å si det sånn. ........

Dette er et FORUM, så det er jo kommentarer som holder forumet i gang.

[Gjest Lompa]

Joda, men det er MÅTEN man kommenterer på,da...:-)

[Klips]

Jeg må bare si litt til: jeg går heller ikke så ofte på kafe som før, fordi jeg jobber hele dagen, og på ettermiddagene har jeg ofte lyst til å være sammen med datteren min.

Reise, derimot, er en ting jeg ikke føler at jeg måtte være ferdig med fordi jeg fikk barn, dersom man virkelig liker å reise for å oppleve ting, får dette bare en ny dimensjon når man har med seg barn.

(Dersom man med "reise" mener "ligge pal ved bassengkanten i syden og snorke fordi man festet sent natten før" da faller det kanskje bort med barn, ja ).

[Gjest Gjest]

At Jens sier hun evner å opprettholde et sosialt liv selv etter at hun har fått barn synes jeg er flott! At hun da skal få beskjed om at hun nok ikke er helt klar for morsrollen synes jeg er helt hårreisende!

Jeg har startet noen kontroversielle tråder i min tid, blant annet den om man MÅ amme. Da ble jeg nærmest drept, katet til ulvene og drept igjen fordi jeg våget å si noe ikke fullt så helsestasjonaktig...

At Jens beviser at det går an å leve et fullverdig liv etter fødselen er jo flott! Det er de menneskene som ofte, ihvertfall for meg, synes mer hele. Lever du livet ditt blant bleier, smokker, og babyglass - hva har du igjen da?

Alle individer trenger å bli tatt vare på, barna såvel som foreldrene.

[Amanja]

Jeg har egentlig aldri hatt lyst på barn, nå har jeg en gutt på 8 måneder, JA-det er utfordrende og krevende og jeg er ofte sliten, men jeg er så glad i den ungen som jeg aldri hadde trodd var mulig. Ble gravid igjen 4 mnd etter fødselen og bare gleder meg.. Når barna er små så må man nødvendigvis sette dem i første rekke hele tiden, men de trenger jo ikke å bli matet og vasket og passet på hele livet heller, det er jo bare mens de er små..

Og jeg mener absolutt det er verdt det, så mye glede som en sånn liten tass kan spre rundt seg.

[Gjest StoreSky]

Hva skal jeg si?

Jeg har en datter på 6,5 år, er selv bare 29 år.

Jeg går på konserter, går på byen, drikker alkohol, er på cafè med eller uten barn, drar på festivaler utenlands.

Har barnevakt innimellom, eller har med ungen på besøk til andre. Fest går jeg ikke på med ungen, men har feiret nyttårsaften/17.mai med barn "på slep". Men måtehold er da et stikkord.

Jeg kunne sikkert vært litt midre streng med meg selv da vår datter ble født, men var ekstremt opptatt av å gjøre "alt riktig". Om det var riktig er en annen sak - er skilt og har barn annen hver uke nå...

DU bestemmer selv hvordan din mammarolle skal være. Ikke la andres synspunkter bestemme hvordan ditt liv skal leves - med eller uten barn!

[amarq]

Frysepulver skrev:

At Jens beviser at det går an å leve et fullverdig liv etter fødselen er jo flott! Det er de menneskene som ofte, ihvertfall for meg, synes mer hele. Lever du livet ditt blant bleier, smokker, og babyglass - hva har du igjen da?

Perioden da man lever mellom bleier, smokker og babyglass er kort. JEG synes jeg har mye igjen for den tiden. JEG velger å være hjemme, og føler meg ikke delt av den grunn.

[Gjest Leola]

Det er heldigvis ingen som er nødt til å få barn - vil du ikke ha barn, så trenger du heller ikke få noen.

Jeg kunne aldri tenkt meg å prøve å overtale tvilere til å få barn - et barn er ikke baby lenge - selvom det kan virke slik på enkelte innlegg her. For min del så kan jeg nesten ikke huske hvordan det var å ha baby i huset - mine barn er nå blitt 14 og 19. Å si at livet mitt ikke er påvirket av at jeg har to tenåringer er ihvertfall en sterk overdrivelse jeg lover

[amarq]

Det er ikke alle som velger å få barn.

Å ta seg en tur ut når man har ei barnevakt man stoler på er bare sunt, tror jeg. Ei glad mor, er bedre en ei mor som har følelsen av å sitte i fengsel og mistrives.

Men det som kanskje kan bli litt skremmende er hvis barna kun blir en byrde. Det ville være trist. Barn er jo veldig avhengig av mor den første tiden, det går ikke ann å stikke under en stol. Det vil også prege deg resten av ditt liv. Hvis man bruker tid med barnet vil man sitte igjen med et trygt barn/ voksen som vet at det var ønsket.

Venninna til trådstarter føler kanskje ikke selv at hun sitter i fengsel. Det kan hende at det å få barn er så stort for henne at hun ikke føler trang til å være sosial med venner. Spesiellt ikke venner som forventer at hun skal være som før. Når man får barn blir jo tilværelsen snudd på hodet. Ammetåka gjør at de fleste blir oppslukt av barnet sitt. Kjempefint vil jeg si!